The International Commission on Missing Persons (ICMP) legger ned et viktig arbeid for å avdekke og lokalisere mennesker som er forsvunnet under krise og konflikt. Norge har tidligere støttet ICMPs arbeid, slik som på Vest-Balkan. Innsatsen er viktig for å kunne bringe saker frem for internasjonale domstoler. ICMP har blitt invitert av Ukrainas riksadvokat og ukrainsk UD for å bistå i arbeidet med å lokalisere forsvunne mennesker og etterforske forsvinningene. Akter regjeringen å støtte ICMPs arbeid i Ukraina?

I UDs pressemelding 6. mai står det at regjeringen har gitt utvalget som skal utrede erfaringene fra EØS-avtalen, mandat til å utrede EØS-samarbeidet det siste tiåret og andre relevante avtaler Norge har med EU, og å gi råd om hvordan norske interesser best kan ivaretas i samarbeidet med EU. Hvis meningen er å få råd om hvordan norske interesser best kan ivaretas i samarbeidet med EU, hvorfor nekter regjeringen å utrede hvilke konsekvenser et norsk EU-medlemskap vil kunne ha for ivaretakelsen av norske interesser i samarbeidet med EU?

EØS-avtalen sikrer Norge deltakelse i EU-programmer for utdanning, forskning og innovasjon, deriblant verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont Europa. Internasjonalt samarbeid gir økt kvalitet i forskning, innovasjon, bedre offentlige tjenester og et konkurransedyktig næringsliv. Men for å lykkes trengs det langsiktig og forutsigbar satsing. Hvordan vil statsråden bidra til å sikre stor norsk deltakelse i EU-programmene?

I Hurdalsplattforma vil regjeringa styrke tilverking av fisk i Noreg. Tveiterås-utvalet meiner at: "[…]tollsatsene norsk sjømatindustri møter i eksportmarkedene jevnt over høyere desto høyere bearbeidingsgraden er. Det er rimelig å anta at en reduksjon av tollsatsene for bearbeidede produkter vil føre til en mindre andel av norsk fiskeråstoff vil bli eksportert ubearbeidet, til fordel for bearbeiding i Norge." Korleis meiner statsråden at regjeringas EØS-utgreiing vil kunne medverke til at tollsatsane for norsk sjømat kan bli reduserte?

I inneværende langtidsplan for forsvarssektoren vedtok Stortinget å utrede Haslemoen som supplement til Terningmoen. I statsbudsjettet for 2022 står det at det pågår flere parallelle utredninger i Forsvaret, og at regjeringen vil komme med et helhetlig forslag til hvordan dette bør ivaretas. Hva har siden blitt gjort for å utrede Haslemoen som supplement til Terningmoen, og vil statsråden sørge for at en utredning av Haslemoen er med i grunnlaget for vurderingene av hvilke investeringer som skal gjøres på Terningmoen?

Hvordan vurderer statsråden NATOs nye strategiske konsept, sett i lys av Russlands brutale og folkerettsstridige krigføring i Ukraina?

Som kjent har luftfarten vært igjennom noen tøffe år etter at koronapandemien førte til store endringer i folks reisevaner. Heldigvis har staten stilt opp gjennom disse årene med støtte til Avinor og flyplasser utenom Avinor-systemet. Selv om mye er blitt bedre, er det et stykke frem før en er tilbake til den aktiviteten som var før pandemien. Hvilke tiltak vil regjeringen gjøre i 2022 for å sikre et godt flytilbud fremover for både Avinor, Sandefjord lufthavn Torp og Haugesund lufthavn Karmøy?

Hurdalplattformen legger opp til å reversere lovendringen som fjerner plikten til å fratre ved oppnådd særaldersgrense. Det betyr at alle med særaldersgrense igjen skal bli tvunget til å gå av med pensjon enten man vil eller ikke. Det er politisk enighet i Norge om at arbeidslinja gjelder, og hele pensjonsreformen bygger på at flere må stå lenger i jobb for at vi skal ha råd til å utbetale anstendige pensjoner i fremtiden. Hvorfor vil regjeringen tvinge personer tidlig i 60-årene ut i pensjon i strid med arbeidslinja?

I revidert nasjonalbudsjett bevilger ikke regjeringen mer midler for å sikre fastlegeordningen. Det er ingen sammenheng mellom helseministerens løfter om fastlegeordningen, før og rett etter valget, og det hun nå prioriterer. Etter at Solberg-regjeringen la frem sitt budsjett høsten 2021, har utfordringene knyttet til fastlegeordningen forverret seg. Dette understrekes av Helsedirektoratets oppfølgingsrapport om handlingsplanen for allmennlegetjenesten i februar 2022. Hvordan vil statsråden sikre fastlegeordningen uten å styrke den ytterligere i 2022?

Eldreombudet skal fremme eldres interesser og være en pådriver i arbeidet med hvordan vi skal klare å skape et mer aldersvennlig samfunn som i større grad anerkjenner eldre som en verdifull bidragsyter i samfunnet. I forslaget til revidert nasjonalbudsjett vil regjeringen avvikle Eldreombudet slik at landets eldre mister sitt viktigste talerør og sin vaktbikkje. Mener statsråden avviklingen av Eldreombudet styrker eller svekker arbeidet med å skape et mer aldersvennlig samfunn og ivaretakelsen av eldre sine rettigheter?

I Smaalenenes Avis kan man lese at fastlegen i Mysen er forsvunnet. Det betyr at mange pasienter ikke får fornyet resepter eller får den legehjelpen de trenger. Heldigvis er det noen nylig pensjonerte leger som sier de kan jobbe som vikar på dagen for legekontoret til fastlegen er tilbake, men for å få betalt må man ha avtale med Helfo. Ventetiden er lang, og byråkratiet setter en stopper for å tilby rask legehjelp. Vil statsråden ta initiativ til å få på plass en «fast track»-ordning, slik at folk får den legehjelpen de har krav på?

Til tross for at vi stadig lever lenger, ser det ut til at regjeringen ikke har en plan for flere sykehjemsplasser. Dette er å rygge inn i fremtiden. Allerede nå ser vi at det er vanskelig å få sykehjemsplass, og statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt, har uttalt at det vil bli færre sykehjemsplasser per eldre fremover. Det virker som regjeringen er rådvill, mens Fremskrittspartiet i årevis har kjempet for en bedre hverdag for de eldre. Mener statsråden det er verdig at enda flere eldre kommer til å stå uten sykehjemsplass?

Ventetidene i helsetjenesten går feil vei. For barn og unge i psykisk helsevern har ventetidene i snitt økt med nesten en uke fra 2020 til 2021, og bare siden januar i år har gjennomsnittlig ventetid økt til 54 dager. Vi ser en særlig rask økning i spiseforstyrrelser hos barn og unge, som gjør at flere trenger behandling for å bli friske. Hva vil statsråden gjøre for å redusere ventetidene, og hva er forventet aktivitetsvekst for psykisk helsevern for barn og unge fremover?

Et mangfold i velferdstjenestene er viktig for velferdsstatens bærekraft, men like viktig for å kunne tilpasse tjenestene i størst mulig grad til den enkeltes ønske og behov. Regjeringen skal utrede utfasing av kommersiell drift i skattefinansierte velferdstjenester. Når presenteres mandatet, kan statsråden garantere at utvalget skal utrede hvilke konsekvenser omleggingen får for brukerne, pårørende, ansatte og lokalsamfunn, og vil det gjennomføres en helhetlig analyse av hvordan det vil påvirke tilgangen på velferdstjenester?

I april endret regjeringen akuttmedisinforskriften. Nå trenger ikke lenger ambulansebiler være bemannet med to personer med kompetansebevis for utrykningskjøring. Den som ikke er ambulansearbeider, må nå ha autorisasjon eller lisens som helsepersonell og nødvendig ambulansefaglig kompetanse. Men regjeringen har ikke definert hva de mener med begrepet "nødvendig kompetanse". Hvorfor svekker regjeringen kompetansekravet til ambulansearbeidere, og på hvilken måte skal regjeringen sørge for at dette ikke svekker pasientsikkerheten?

Samme uke som Europa markerte EØS-avtalens 30-årsdag, lanserte Støre-regjeringen sitt EØS-utvalg som skal utrede norsk utenforskap. Senterpartiets proteksjonistiske agenda om å frarøve norske eksportbedrifter deres viktigste marked har til en grad vunnet frem. Utvalget skal utrede Storbritannias erfaringer. Men den utredningen har vi allerede. Den kalles brexit. Og spør du britiske bedriftseiere, har brexit vært alt annet enn en suksesshistorie. Kan statsråden redegjøre for hvorfor det er en god idé å la seg inspirere av brexit?

Selv om rusreformen ble nedstemt i 2021, har det skjedd store endringer på feltet. Signaler fra Riksadvokaten og Høyesterett har ført til en usikkerhet i politiet og domstolene om hvordan mindre alvorlige narkotikasaker skal håndteres. I politiet er det usikkerhet om hvordan slike saker skal prioriteres, og i domstolene om hvor grensen mellom rusavhengige og andre brukere skal trekkes. Mener statsråden at rettstilstanden på området er klar nok, og hvis ikke, hvordan vil statsråden gjøre rettstilstanden klarere?

Etter grundig journalistisk arbeid fra VG har det kommet frem ulike forklaringer fra Justis- og beredeskapsdepartementet om når man fikk kjennskap til at nåværende PST-sjef Hans Sverre Sjøvold hadde vært i besittelse av ulovlige våpen. For å få klarhet i saken spør jeg statsråden: Opplyste Sjøvold om våpnene i ansettelsesintervjuet eller i autorisasjonssamtalen med departementet, og på hvilket tidspunkt fikk departementet kjennskap til at PST-sjefen hadde oppbevart ulovlige våpen?

Aftenbladet har avslørt at en politimester lot være å varsle Spesialenheten om mistanke om grovt bedrageri. Saken er ikke unik, og sammen med Sjøvold-saken og tidligere saker kan det se ut som det er en ukultur i politiet når det kommer til varsling. Det er positivt at politiet får et varslingsombud, men det er uholdbart at Politiets Fellesforbund advarer sine medlemmer mot å varsle. Et ombud vil ikke være nok til å bøte på en ukultur blant ledere i politietaten. Hvordan vil statsråden sørge for at det ryddes opp i varslingskulturen i politiet?

For å bidra til at arbeidsmarkedet i EU skal rekruttere relevant kompetanse også utenfra EU-området, utvikler EU nå en plattform som tredjelandsborgere med særskilt kompetanse enkelt kan bruke. Målet er blant annet å styrke mobiliteten i EU, skape mer effektive systemer og fremme integrering, samtidig som man skal forhindre utnyttelse av arbeidskraft. Hvordan er Norge inkludert i denne prosessen, og vil statsråden ta en aktiv rolle for å inkludere flere i arbeidsmarkedet?

Regjeringen uttrykker at de ønsker å dempe konfliktnivået i forbindelse med utbygging av kraft. En energikommisjon skal vurdere de viktigste konflikttemaene, og NVE har utredet hvordan natur og lokalsamfunn kan tas mer hensyn til. Denne uken er det rettssak mellom Øyfjellet Wind og Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Vindkraftverket vil stenge trekkleier og flyttveier mellom sommer- og vinterområder, områdene kalles uerstattelige. Staten har selv valgt å bli partshjelp i saken – mot reindriften. Synes statsråden at dette demper konfliktnivået?

"– Hvis folket vil det, og hvis vi får regjeringsmakt, skal Søgne kommune gjenoppstå", sa nåværende finansminister og partileder i Senterpartiet, ifølge Fædrelandsvennen, før stortingsvalget. Vil statsråden legge til rette for at Søgne kan gjenoppstå som en egen kommune?