Senterpartiet har tidlegare forsøkt å framstå som eit borgarleg parti, no framstår Senterpartiet direkte som eit sosialistisk parti som bygger ned privat verksemd i stor stil. Aldri før har meir midlar vorte flytta frå vanlege folk og privat næringsliv si lommebok over til staten. Å bruke "andres pengar" ser ut til å vere mottoet – kven som skapar desse midlane, betyr mindre, kan det sjå ut for med dagens regjering. Kva har statsråden tenkt å gjere når regjeringa har gått tom for andre sine pengar?

Når plan for bedre fastprisavtaler ble lansert i april skrev departementet at man jobber med tiltak som skal legge til rette for bedre avtaler til folk og bedrifter. I september ser det ut til at finansministeren har bestemt seg for at dette ikke skal treffe husholdninger, og begrense det til fast volum. Likevel har statsråden vist til hvor gunstig 70 øre kan være nylig. Industri peker på behov for avtaler rundt 1 krone. Vil statsråden enda sørge for tilstrekkelige grep for å gi både folk og industri fastprisavtaler nærmere 1 krone?

Det er nå ett år siden Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på samenes menneskerettigheter. Fortsatt brytes samenes menneskerettigheter på Fosen. Synes utenriksministeren dette bruddet står i stil med det internasjonale engasjementet Norge har for folks menneskerettigheter rundt om i verden?

Utdanning er en av de viktigste satsingene i utviklingspolitikken for fattigdomsbekjempelse, for varig vekst og for jenters frihet. For regjeringen Solberg var dette et av de viktigste satsingsområdene. På statsråd Tvinnereims vakt har dette området systematisk blitt nedprioritert, både i fremlegg til årets statsbudsjett og i budsjettforhandlinger med SV. I forslag til neste års budsjett foreslår regjeringen nok en gang å kutte i bevilgningen til utdanning, med hele 270 mill. kroner. Hvordan forsvarer statsråden dette?

Det er nå ett år siden Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på samenes menneskerettigheter. Hva tror statsråden er konsekvensene for samiske barn og unge av at staten kan bryte deres folks menneskerettigheter uten konsekvenser?

Regjeringen legger ikke opp til at det skal startes noen nye vei- og jernbaneprosjekter i 2023. Det settes heller ikke av penger til forberedende arbeid, og alle veiprosjekter skal vurderes nedskalert fram mot statsbudsjettet 2024. Statsråden har lovet en ny nasjonal transportplan i 2024. Skal ikke regjeringen nå starte opp noen nye prosjekter før denne NTP-en er ferdigbehandlet i Stortinget sommeren 2024?

Elbilforeininga har kalla dette budsjettet for tidenes dårlegaste elbilbudsjett. Er statsråden trygg på at vi med desse endringane framleis vil nå NTP-måla om at mellom anna alle nye bilar skal vera elbilar i 2025?

Det er bra at regjeringen viderefører tilskuddsordningen til mindre byområder som Solberg-regjeringen etablerte i Nasjonal transportplan 2022–2033. Fem byområder kvalifiserer til støtte fra ordningen, deriblant Vestfoldbyen. I budsjettforslaget står det imidlertid at det også i 2023 skal være en engangsutbetaling. Hvordan mener statsråden at engangsutbetalinger skal gi den forutsigbarheten disse byene trenger for å kunne etablere en bypakke og forplikte seg til nullvekstmålet?

Vestland fylke ynskjer å forsere utbygginga av Bybanen mot Åsane gjennom forskottering. Forskotteringa skal mellom anna gå til prosjektering og grunnerverv utan godkjente reguleringsplanar for prosjektet, utan handsaming i Stortinget. Prosjektet er tenkt fullfinansiert med bompengar og statlege løyvingar. I media er det vist til kommunikasjon frå Statens vegvesen som uttrykker at denne forskotteringa ikkje er heilt kurrant. Meiner statsråden at det er kurant med denne typen forskotteringar med forventning om at desse blir tilbakebetalt av staten?

Forhandlinger om en byvekstavtale for Tromsø er i gang. Regjeringen vil ikke si noe om sitt økonomiske bidrag til den, selv om regjeringen i høst sa at det ville være tema i forhandlingene. Det bidrar til usikkerhet i Tromsø. Om regjeringen senker ambisjonsnivået for Tromsø, må prosjekter kuttes eller folk bidra mer i bompenger. Hva er regjeringens ambisjonsnivået for en byvekstavtale for Tromsø, og hva mener statsråden om den usikkerheten som skapes i Tromsø når regjeringen ikke klarer å komme med tydelige avklaringer?

Statsråden har stoppet tre streiker med tvungen lønnsnemnd. Om lærerstreiken sa Utdanningsforbundets leder Steffen Handal at det ikke var noen vilje fra KS til å finne en vei ut av streiken, og at KS spekulerer i tvungen lønnsnemnd. Da streiken i private omsorgsbedrifter ble stoppet i fjor, sa Fagforbundets leder Mette Nord at NHOs strategi var å provosere frem tvungen lønnsnemnd, og at de setter hele streikeinstituttet i fare. Hvordan vil statsråden sørge for at KS og andre arbeidsgivere ikke spekulerer i tvungen lønnsnemnd?

Det er nå ett år siden Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på samenes menneskerettigheter. Det har det siste året vært flere oppslag knyttet til psykisk helse i reindrifta. Hva tror statsråden er konsekvensene for den psykiske helsen til samiske reindriftsutøvere av at staten kan bryte deres menneskerettigheter uten konsekvenser?

Fremskrittspartiet har lenge etterlyst strømstøtte for næringslivet, men må konstatere at forslaget fra regjeringen ikke er godt nok. I Finansavisen 30. september kan vi lese "Fra regjeringshold blir opposisjon, bedrifter og organisasjoner møtt med at det er konsensus om strømstøtteordningen. Det er svært langt fra sannheten, skriver lederne i alle Sør-Norges næringsforeninger". Hva tenker statsråden om at disse næringsforeningene har en helt annen vurdering av strømstøtten enn statsråden har, og vil statsråden ta initiativ til å forbedre ordningen?

Fosen-dommen slo fast at staten braut menneskerettane og reindriftssamar sin rett til å utøve næringa og kulturen sin då det vart gitt konsesjon til fleire store vindkraftverk i reinbeita på Fosen. Korleis vil statsråden vareta reindriftssamane sine rettar i samband med regjeringa sine industriplanar i viktige reinbeiteområde andre stader i landet?

Det er nå ett år siden Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på samenes menneskerettigheter. Reindrifta på Fosen har mistet sitt viktigste vinterbeite. Hva vil statsråden gjøre for å sikre reindrifta på Fosen sin tilgang til vinterbeite kommende vinter?

Det er nå ett år siden Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på samenes menneskerettigheter. Fortsatt står vindkraftverkene der og vi er vitne til et pågående menneskerettighetsbrudd. Hva tror statsråden den manglende oppfølgingen av en høyesterettsdom gjør med folks tillit til rettsapparatet?

Det er nå ett år siden Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på samenes menneskerettigheter. Fosen vind har store inntekter basert på en ugyldig konsesjon. Vil statsråden fryse inntektene fra driften mens saksbehandlingen pågår?

Det er nå ett år siden Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på samenes menneskerettigheter. Hvor lenge skal reindrifta på Fosen måtte vente før det kommer en avklaring som gjør at det pågående menneskerettighetsbruddet opphører?

Koronapandemien har fortsatt store konsekvenser for kommunenes helsetjenester. Høyt arbeidspress over tid, fortsatt mange som er borte fra jobb grunnet smittehensyn, og lavere immunitet mot influensasykdom er noen faktorer som gir høyt sykefravær i tjenestene. Etter april i år er det uavklart hvilken kompensasjon som skal gis til kommunene for å håndtere konsekvensene av pandemien. Mener statsråden at kommunene skal stå alene i å håndtere konsekvensene av pandemien, eller vil det komme nye tiltak rettet mot de kommunale helsetjenestene?

I Vågsøy-delen av nåværende Kinn kommune stemte hele 59,2 pst. av innbyggerne å splitte opp den nåværende sammenslåtte kommunen Vågsøy. 13 av 16 kommunestyrerepresentanter fra gamle Vågsøy i Kinn kommunestyre stemte også for en deling av den sammenslåtte kommunen. Mener statsråden fortsatt at det er riktig at et flertall av befolkninga i gamle Vågsøy kommune blir overkjørt i spørsmålet om å dele Kinn kommune?