Regjeringa planlegg ein omfattande grunnrenteskatt på oppdrett og havbruk, som har møtt svært stor motstand med store protestar frå heile kystbeltet frå Arendal til Trøndelag. Representantar frå regjeringspartia snakkar om at "rikingane" skal rammast, men realiteten er nok at eit hav av mellomstore og små bedrifter landet rundt blir råka knallhardt av dette forslaget, med fare for betydeleg tap av oppdrag og arbeidsplassar. Kan statsråden vise sine berekningar av tapte statlege og kommunale inntekter grunna dette forholdet?

I den ordinære spørretimen 4. mai 2022 svarte finansministeren bekreftende på mitt spørretimespørsmål om 23,68 kroner for bensin på Shell Sola var en høy pris, noe som altså var prisen 3. mai. "Jeg synes det er en høy pris", svarte statsråden. 19. oktober var prisen 22,69 kroner for bensin på Shell Sola. I regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til en økning av de totale drivstoffavgiftene, slik at pumpeprisen på bensin vil stige. Er det slik å forstå at statsråden mener at 22,69 kroner er en for lav pris?

Utdanning er en av de viktigste satsingene i utviklingspolitikken for fattigdomsbekjempelse, for varig vekst og for jenters frihet. For regjeringen Solberg var dette et av de viktigste satsingsområdene. På statsråd Anne Beathe Tvinnereims vakt har dette området systematisk blitt nedprioritert, både i framlegg til årets statsbudsjett og i budsjettforhandlinger med SV. I neste års budsjett foreslår regjeringen nok en gang å kutte i bevilgningen til utdanning, med hele 270 mill. kroner. Hvordan forsvarer statsråden dette?

Regjeringa har planlagt å stenge Lærdalstunnelen i eit heilt år. Dette vil skape store problem for heile Sogneregionen og for aust–vest-transport. Det finst ikkje omkjøyringsmoglegheiter. Har statsråden vurdert å bygge eit nytt løp og sett på samfunnsøkonomien ved eit slikt grep framfor heil- og nattestenging av denne viktige vegen?

Regjeringens beslutning om oppsplitting og utsettelse av E16 og Ringeriksbanen har skapt sjokkbølger – faktisk fra Oslo til Bergen. Kommuner som Hole og Ringerike har lagt alt til rette og sett frem til det store løftet dette prosjektet skulle gi. Kommunene i Hallingdal likeså. Nå frykter mange at det viktige samferdselsprosjektet vil avvikles. Arbeiderpartiordføreren i Ringerike sier regjeringens beslutning er uakseptabel og skuffende. Er statsråden enig med ordføreren i at beslutningen er uakseptabel og skuffende?

Regjeringens forslag til helsebudsjett for 2023 viser med all tydelighet at Senterpartiet og Arbeiderpartiet bruker de eldre som salderingspost. Til tross for at det blir flere eldre som trenger sykehjemsplass/omsorgsbolig, velger regjeringen å kutte i alt av statlige tilskudd til nye sykehjemsplasser. Trondheim kommune sier de må ta opp lån på 1 100 millioner kroner for å bygge sårt tiltrengte sykehjemsplasser som følge av fjerningen av tilskuddet. Mener statsråden det er bedre at Trondheim må betale hele summen av egen lomme, enn at staten er med og bidrar?

Regjeringen har allerede fjernet tilskuddsordningen for trygghetsboliger for eldre, og i forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å fjerne tilskuddsordningen for heis og sette investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger på vent. Alle ordningene er viktige for å ta hensyn til at det blir flere eldre. Mener statsråden at disse kuttene er politikk som setter kommunene i bedre eller dårligere stand til å gi eldre en trygg og god alderdom?

I forbindelse med at fødeavdelingen i Kristiansund er blitt stengt til tross for at det er gjort et stortingsvedtak om at den skal holdes åpen, har statsråden uttalt at stortingsvedtaket er å betrakte som en "ambisjon". Dette utsagnet har vekket en del oppsikt, da det gir uttrykk for at styrene i helseforetakene står fritt til å overprøve vedtak i det høyeste folkevalgte organet i landet. Mener statsråden at sykehusene bør ligge under de folkevalgtes kontroll, og mener hun i så fall dette blir ivaretatt i helseforetaksmodellen?

"Det var som å trå inn i en rosehage". Dette sa ME-syke Christine til TV2 om å få kreft. Som kreftsyk opplevde hun å bli møtt av et empatisk helsevesen som sto parat til å gi henne omsorg og all tilgjengelig behandling. Som ME-syk opplevde hun mistenkeliggjøring og mangel på rettigheter og hjelp da hun var totalt pleietrengende. En ny undersøkelse viser at Christines opplevelser ikke er unntaket, men regelen for ME-syke. Vil statsråden gjøre noe for at ME-syke skal få samme hjelp av velferdsstaten som andre alvorlig syke?

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 foreslås det å redusere 62 nye LIS1-stillinger til 31. En kartlegging utført av Allmennlegeforeningen viser at over 235 000 innbyggere per 1. september 2022 mangler fastlege. I dagens situasjon, med stor mangel på fastleger, mener statsråden at regjeringens halvering av antall LIS1-plasser vil bidra til å forbedre fastlegekrisen ved at flere leger kommer raskere i arbeid, eller mener hun at kuttet vil forverre fastlegekrisen fordi færre leger vil kunne komme ut i arbeid?

I Hurdalsplattforma står det: "Norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst." Likevel vil regjeringa innføre 5 pst. ekstra arbeidsgivaravgift på inntekter og ytingar over 750 000 kroner. Det slår særleg hardt ut for bedrifter som har ein stor del høgt utdanna tilsette, har stort eksport- og vekstpotensial og konkurrerer internasjonalt. Korleis meiner statsråden dette heng saman med ambisjonane om føreseielege og stabile rammevilkår for norske bedrifter?

Fremskrittspartiet registrerer at det er mye frustrasjon fra næringslivet over strømstøtten og tiltak overfor næringslivet. Vi hørte i høringene i forrige uke at næringslivet er bekymret, og hører også om bedrifter som står i fare for å måtte avvikle virksomheten. Hva mener statsråden om de tydelige meldingene fra næringslivet, og hvilke helt konkrete tiltak vil statsråden ta initiativ til for å sørge for at normalt bærekraftige bedrifter kommer seg gjennom denne vanskelige tiden?

Regjeringen følger ikke opp anmodningsvedtak fra Stortinget om dyrevelferd, spesielt for svin. I statsbudsjettet, under omtale av oppfølging av vedtak om bedre forhold for gris, vises det til arbeidet med en dyrevelferdsmelding, til tross for at dette eksplisitt er vedtatt utenom anmodningen om en dyrevelferdsmelding. Kravene til mykt underlag for gris, som var omhandlet i Stortingets vedtak, er tatt ut av utkastet til ny forskrift for kløvdyr. Hvorfor følger ikke statsråden opp vedtak fra Stortinget?

I energi- og miljøkomiteens høring om statsbudsjettet for 2023 kom kraftaktørene som deltok, med kraftig kritikk av de nye skatteregimene som planlegges å innføres snarlig, og med tilbakevirkende kraft, uten forutgående høringsrunder og konsekvensutredninger. Planlegger regjeringen fortsatt å innføre disse skatteregimene, uten en grundig forprosess og med de uante konsekvenser skatteregimet kan bety for kraftproduksjonen og nye kraftprosjekter, eller pauser man og gjennomfører grundig forarbeid før skatteendringene vedtas?