Regjeringen har i sine budsjettforslag gjort det til en tradisjon å kutte investeringer som vil sette oss som nasjon i stand til å utvikle oss innenfor det marine og maritime. I vår var det Ocean Space Centre regjeringen kuttet, deretter reagerte regjeringspartiene sine lokalpolitikere, og regjeringen snudde heldigvis. Nå er det havforskningen i Bergen som opplever regjeringen sitt kutt. Også her reagerer lokalpolitikere fra alle parti, også på regjeringen sin side. Vil regjeringen snu også her?

I regjeringens budsjettforslag for neste år kan vi lese at FNs utviklingsprogram UNDP utgjør “ryggraden i FNs virksomhet på landnivå”. Jeg deler denne beskrivelsen, spesielt i en tid som denne, hvor mange land står foran akutte kriser. Det er derfor bemerkelsesverdig at regjeringen i sitt budsjettforslag for neste år ønsker å redusere bevilgningen til kjernestøtten til både UNDP og UNICEF med 50 millioner kroner. Hvordan begrunner statsråden kuttene, og hvilke reaksjoner har kommet fra FN-organisasjonene?

Regjeringa har lagt fram framlegget sitt til statsbudsjett, der rammene til fylkeskommunane ikkje akkurat har auka i takt med kostnadane. Samferdselssektoren er betydeleg i fylka, der både buss, båt, ferjer og alle funksjonskontraktane for drifta av fylkesvegane blir ramma av skyhøge drivstoffprisar og kraftig prisvekst generelt. Kan statsråden forklare korleis fylkeskommunane skal klare å oppretthalde dagens drift innan transport og samferdsel i 2023?

Statsråden gjorde i spørretimen 26. oktober et forsøk på å svare på mine spørsmål knyttet til Ringeriksbanen. Det ble en del medieoppmerksomhet av det. Nå har avisen Hallingdølen fulgt opp saken og funnet ut at statsråden er gitt anbefalinger av Nye Veier i brev som departementet har unntatt offentlighet, som er stikk motsatte anbefalinger av de han selv tok til orde for i nevnte spørretime. Har statsråden fått anbefalinger fra Nye Veier om å bygge Ringeriksbanen og E16 hver for seg og ikke som et fellesprosjekt?

Det kan med bakgrunn i pressemeldingen av 6. oktober fra samferdselsministeren virke som regjeringen har oppfylt sine løfter om gratis ferje for samband med mindre enn 100 000 passasjerer. Ingen av de fire Kragerø-sambandene som går til øyer i skjærgården, er i regjeringens forslag til statsbudsjett omfattet av "gratis-løftet". Vestfold og Telemark fylkeskommune kan heller ikke se at statsbudsjettet gir grunnlag for å innføre gratis ferje i Kragerø. Anser statsråden regjeringens ferjeløfter for Kragerø-sambandene som oppfylt?

Samferdselsministeren har gjentatte ganger, deriblant i Stortingets spørretime, uttalt at det ikke er så mye å spare på å bygge Ringeriksbanen som et fellesprosjekt. I Hallingdølen 3. november kan man lese at avisen kjenner til innholdet i brevveksling mellom Samferdselsdepartementet og Nye Veier i perioden 6. april til 16. juni, som tyder på noe annet. Her fremkommer det at Nye Veier har identifisert store kostnadsreduksjoner i fellesprosjektet siden de overtok ansvaret. Kan statsråden bekrefte kostnadsreduksjonen på bortimot 6 milliarder kroner?

I 2020 fikk 4 005 pasienter i Oslo somatisk helsehjelp gjennom ordningen fritt behandlingsvalg. I 2021 var antallet 3 336 pasienter. Mange av disse pasientene har ventet lenge på behandling i sykehus på grunn av sprengt kapasitet i det offentlige. Når regjeringen fra 1. januar 2023 avvikler fritt behandlingsvalg, vil disse pasientene måtte vente enda lenger, dersom ikke sykehusene inngår avtaler om samme behandlingskapasitet hos de private leverandørene. Har det offentlige inngått slike avtaler?

I forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslås det en tilskuddsordning for opprydding og sanering av pelserier og fôrkjøkken, samt en erstatningsordning for spesialisert utstyr og spesialiserte maskiner. Rammen er på 30 millioner kroner, men uten at det er gjennomført en verdivurdering. Hvordan har statsråden kommet frem til rammen, og hvorfor er det ikke etablert en erstatningsordning basert på en vurdering og verdsetting av maskiner og utstyr som nå er verdiløse som følge av forbudet mot pelsdyrhold?

Nylig solgte Statnett Norges siste gjenværende reservekraftverk til Honduras. Ifølge Aftenposten fikk Statnett også tilbud fra USA, som angivelig planla å sende kraftverket til Ukraina. "Begge de to aktuelle budene ble ansett som gode", ifølge Statnett. Reservekraftverket som nå er solgt, ville ved full drift kunne forsynt om lag 80 000 gjennomsnittlige husstander med strøm. Har regjeringen godkjent at kraftverket ble solgt til Honduras fremfor å bli sendt til Ukraina, og hvis ikke, var regjeringen kjent med salget i forkant?