Fleire frå regjeringspartia hevdar grunnrenteskatten både på oppdrettsnæringa og for straumprodusentane berre rammar dei "rike". Rundt om i landet får vi dagleg høyre om lokale bedrifter i distrikta og distriktskommunar som fryktar betydelege negative konsekvensar av den greinlause grunnrenteskatten, med fare for betydelege tap av oppdrag og arbeidsplassar. Kan statsråden gjere greie for korleis det er mogleg at den foreslåtte grunnrenteskatten på oppdrett og straumproduksjon ikkje skal få desse negative konsekvensane?

I pressemeldingen til statsbudsjettet for neste år skrev regjeringen at den "prioriterer matsikkerhet". Det ville vært en riktig prioritering når krigen i Ukraina og inflasjon skaper dyrere mat og mer sult i verden. Samtidig ser vi at regjeringen bare plusser på 30 millioner kroner til Verdens matvareprogram. Hvordan kan statsråden kalle dette en prioritering?

Regjeringen ønsker å bruke 2,35 milliarder kroner på å overta Meraker Brug. Det er rimelig å forvente at et så stort kjøp utnyttes til å fremme regjeringens politikk på alle relevante områder. Vil statsråden ta initiativ til å pålegge Statskog eksplisitt å bruke eiendommen Meraker Brug til å utvikle driftsmetoder som skal bidra til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, og til å løfte den økologiske tilstanden i norsk skog fra dagens "knapt middels" til "god"?

Norsk Havvind AS har pekt på Vestfoldkysten som aktuell for utbygging av vindkraft. Dette er et trekkområde for nesten alle trekkfugler, og en utbygging vil være katastrofalt for fuglebestandene. Utbygging av vindkraft har vært konfliktfylt og kontroversielt. Mange steder har vindturbinene kommet i konflikt med natur og dyreliv. Med dette bakteppet spør jeg: Selv om dette er en tidlig fase, hva mener statsråden om at så viktige trekkområder foreslås som potensielle områder for storstilt havvindutbygging som er i så åpenbar konflikt med fuglelivet?

Jeg viser til statsrådens svar på mitt skriftlige spørsmål om fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16, der jeg etterlyste dokumentasjon på at de forventede fordelene ved fellesprosjektet skal være mindre enn først antatt. Statsråden ga ingen dokumentasjon i sitt svar. Samtidig har det kommet fram at Nye Veier har frarådet oppsplitting, fordi prosjektet da i sum vil bli dyrere, og en oppsplitting vil medføre "til dels store ulemper". Hvor er dokumentasjonen på at fellesprosjektet er blitt mindre fordelaktig?

I den gjeldande byvekstavtalen for bergensområdet står det at denne skal reforhandlast etter at Stortinget har vedteke ny Nasjonal transportplan (NTP) i 2021. I nemnde NTP gjekk Stortinget inn for bygging av bybanen til Åsane, med minimum 66 prosent statleg medfinansiering. Kvifor har ikkje regjeringa tatt initiativ til å reforhandle byvekstavtalen enno, når ønsker regjeringa oppstart av bybanen til Åsane, og kor stor andel av finansieringa vil staten ta ansvar for?

Regjeringen innfører som kjent et forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo og Viken. Dette har skapt mye uro i byggenæringen fordi det alltid er et behov for å leie inn arbeidskraft i perioder med mange og store byggeprosjekter. Regjeringen har varslet at forbudets virkninger skal vurderes og evalueres. Når vil den varslede evalueringen finne sted, og hva skal til for at regjeringen opphever forbudet mot innleie fra bemanningsselskaper?

For den norske befolkningen har vi et stort helseregister som hjelper helse- og sosialvesenet med å lage målrettede tilbud til befolkningen. Dette finnes ikke for den samiske befolkningen, fordi etnisitet ikke kan registreres i nasjonale registre. Selv om helseforskningen viser helseforskjeller mellom samer og ikke-samer, har ikke regjeringen planer for hvordan ny og oppdatert kunnskap skal skaffes. Hvordan skal Senter for samisk helseforskning svare på alle de omfattende oppdragene uten et oppdatert, representativt datagrunnlag?

Det er kommet frem at 20 kreftpasienter som har deltatt i Norwait-studien, fikk tilbakefall, og 8 fikk spredning. Det har også fremkommet at mer enn halvparten av pasientene ikke skulle vært med i studien i utgangspunktet. Dårlig kontroll og slurv har ført til at pasienter og pårørende er satt i en grusom situasjon. At slikt skjer i det offentlige helsevesenet, er helt uakseptabelt. Hvordan vil statsråden følge opp situasjonen, og hvilke tiltak vil hun gjøre for å sikre at slike episoder ikke gjentar seg?

Den 29. oktober i år demonstrerte en gruppe på 30–40 nazister fra Den nordiske motstandsbevegelsen utenfor Stortinget og marsjerte ned Karl Johans gate og videre mot Pilestredet før de ble stanset av politiet. Nazismen representerer den mest destruktive bevegelsen verden har sett. Hvordan arbeider statsråden og regjeringen for å hindre rekruttering til disse miljøene, har politiet tilstrekkelige ressurser til å stanse ulovlige markeringer, og hvordan arbeider man sammen med andre nordiske land mot trusselen fra organiserte høyreekstreme?

Regjeringens justispolitikk har ført til stor usikkerhet både hos politiet, domstolene og kriminalomsorgen. Samtidig som regjeringen har levert et forslag til budsjett som Domstoladministrasjonen mener "innebærer et tilpasningsbehov i 2023 i størrelsesorden 120 millioner kroner", fastholder statsråden at regjeringen vil reversere domstolsreformen. Hvordan ser statsråden for seg at domstolene skal gjennomføre en reversering med de økonomiske rammene regjeringen legger opp til?

VG avslørte 2. november at regjeringen vurderer kutt i politiets tilstedeværelse i byene. Etter kraftig kritikk fra kolleger i Arbeiderpartiet, Politiets Fellesforbund og ansatte i politietaten ga statsråden uttrykk for at hun trakk utredningen. En uke senere kunne samme avis avsløre at statsrådens snuoperasjon var et spill for galleriet, og at de likevel vurderer alternativer for å flytte politifolk ut av byene. Kan statsråden avkrefte at hun vil flytte politifolk ut i distriktene på bekostning av byene?