Meierier og melkeproduksjon står som hjørnesteinen i mange norske lokalsamfunn. Lokalproduksjon av mat er viktig for å bevare kulturlandskap, norske produkter og industri i hele landet. På Alvdal er Synnøve Finden bygdas største bedrift med sine 120 arbeidsplasser, og en nedleggelse vil ha store konsekvenser for lokalsamfunnet. Tilsvarende er det for uavhengiges over hele Norge. Utfasing av konkurransefremmende tiltak truer hundrevis av distriktsarbeidsplasser. Er dette regjeringens politikk?

Sjømatindustrien er avhengig av å leie inn arbeidskraft pga. sesongbetont arbeid. Vinterfisket varer fra januar til 30. april, og da er det ofte behov for mange flere arbeidere og ofte mangel på arbeidskraft over hele landet. Det var særlig tydelig under pandemien, da det ikke var arbeidskraft å oppdrive. I sitt høringssvar er sjømatbedriftene tydelige på at de går sterkt imot de foreslåtte endringene i regelverket for innleie, og mener de vil få store negative konsekvenser for sjømatindustrien. Hva vet statsråden om forslaget, som sjømatindustrien ikke har skjønt?

Den siste tiden har en rekke utfordringer i fregattvåpenet vært omtalt i mediene, blant annet at en av fregattene skal ha problemer med hovedgiret. Riksrevisjonen uttalte nylig at det er utfordringer innen reservedeler, våpen og personell. Den skjerpede sikkerhetssituasjonen stiller økte krav til Forsvaret. Fregattene er av avgjørende betydning. Hva vil statsråden foreta seg på kort sikt for å øke tilgjengeligheten til fregattene, slik at den operative evnen i marinen kan bli bedre i den alvorlige situasjonen vi nå står i?

Til behandling i kommunestyret i Stranda kommune kjem snarleg oppstart av reguleringsplan for nye riksveg 15 og armen til Geiranger. I handsaminga av Innst. 279 S (2021–2022), jf. Dokument 8:125 S (2021–2022), stemte Senterpartiet og Arbeidarpartiet ned forslaget frå Framstegspartiet om at nye riksveg 15 Strynefjellet med arm til Geiranger skulle gjennomførast med oppstart i den fyrste 6-årsperioden. Senterpartiet og Arbeidarpartiet støtta såleis Statens vegvesen sine prioriteringar, der dette prosjektet fyrst skal kunne kome i posisjon i perioden 2028–2033. Kan statsråden forklare når ein har tenkt oppstart og bygging av ny riksveg 15 Strynefjellet?

Statsråden har gjentatte ganger, deriblant i Stortingets spørretime, uttalt at det ikke er så mye å spare på å bygge Ringeriksbanen som et fellesprosjekt. I Hallingdølen 3. november kan man lese at avisen kjenner til innholdet i brevveksling mellom Samferdselsdepartementet og Nye Veier i perioden 6. april–16. juni, som tyder på noe annet. Her fremkommer det at Nye Veier har identifisert store kostnadsreduksjoner i fellesprosjektet siden de overtok ansvaret. Kan statsråden bekrefte kostnadsreduksjonen på bortimot 6 milliarder kroner?

10. mai uttalte Statens Vegvesen at et nytt løp i Oslofjordforbindelsen på E134 var den aller viktigste prioriteringen i Nasjonal transportplan. Prosjektet var planlagt med oppstart i 2023, men ble skrotet av regjeringen i statsbudsjettet. Kan statsråden forklare når regjeringen ser for seg oppstart av Oslofjordforbindelsen, og hvorfor hører han ikke på sine egne fagfolk i Statens Vegvesen?

Regjeringens forslag til samferdselsbudsjett er på 82,8 mrd. kroner. Ringeriksbanen er et prosjekt beregnet til 37 mrd. kroner, med en byggetid på 10 år – altså en årlig utgift på 4 mrd. kroner, eller cirka 5 prosent av samferdselsbudsjettet per år – med dagens bevilgning og priser. Det finner ikke regjeringen rom for, selv etter at Nye Veier har funnet innsparingspotensial på 5,8 mrd. kroner. Hvorfor vil ikke statsråden ta ut dette et innsparingspotensialet når han stanser fellesprosjektet FRE16 og tar baneprosjektet fra Nye Veier og gir det tilbake til Bane NOR?

I 2017 foreslo Arbeiderpartiet og Senterpartiet på Stortinget å «gå videre med arbeidet i ‘Fellesprosjektet Vossebanen og E16 Voss–Bergen’ uten opphold». Finansministeren uttalte at dette prosjektet prioriteres foran andre. Nå har regjeringen ikke bare kuttet vei og bane mellom Voss og Bergen, men også utbedringen av E16 mellom Voss og Vaksdal. Kan statsråden forklare når regjeringen ser for seg oppstart av prosjektene E16/Vossebanen Bergen–Voss samt E16 Voss–Vaksdal, og tar han avstand fra finansministerens tidligere uttalelser?

Fremskrittspartiet ser i motsetning til regjeringen på det å bygge gode og trafikksikre veier som en investering, ikke en vanlig utgift. E134 er hovedferdselsåren mellom Oslo og Rogaland, og er ekstremt viktig for hele landet, men også for å få tryggere og bedre veier i Vestfold og Telemark, samt Buskerud som prosjektet går gjennom. Regjeringen har nå kuttet prosjektet fra statsbudsjettet for 2023. Kan statsråden forklare når regjeringen ser for seg oppstart av prosjektet på E134 fra Kongsberg til Notodden?

I 2021, som var det siste budsjettet Fremskrittspartiet var med på å vedta, ble det brukt 995 mill. kroner på rassikring av riksveier. Regjeringen har for 2023 lagt opp til å benytte om lag 300 mill. kroner til større og mindre skredsikringstiltak på riksveier. Regjeringen har selv anslått at samlet kostnad ved å utbedre skredpunktene med middels og høy skredfaktor ble beregnet til om lag 39 mrd. kroner, mens den i 2017 ble vurdert til 18,8 mrd. kroner. Hvorfor velger regjeringen å bevilge mindre til rassikring, samtidig som behovet øker?

Bemanningsbedriftene ansetter folk med variert utdanning og kompetanse og hull i CV-en. 40 prosent kommer fra arbeidsledighet og 20 prosent kommer fra skolebenken. Bemanningsbransjen matcher folk som trenger jobb med bedrifter som trenger folk. Dersom deres arbeid begrenses, er det stor fare for at en stor andel av inkluderingen stopper opp. Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sikre at personer med hull i CV-en får en fot innenfor arbeidslivet, når de varslede innstrammingene i innleieregelverket trer i kraft?

Arbeidstilsynet har et så lavt gebyrtak, at store kriminelle aktører kan trosse reglene og påbudene de får, og - på tross av gebyrene – sitte igjen med store gevinster. I mellomtiden bruker regjeringen kreftene på å heller gå etter innleie og stramme inn for hele næringslivet. Hvorfor er regjeringen mer opptatt av generelle innstramminger som rammer de seriøse, enn å faktisk heve gebyrtaket og sklitakle de useriøse?

Regjeringen foreslår en kraftig innstramming i adgangen til å bruke innleid arbeidskraft gjennom bemanningsbyråer. En av de aktørene som nå rammes, er den sosiale entreprenøren Gammel Nok. De spesialiserer seg på å gi særlig eldre arbeidstakere muligheten til å delta i arbeidslivet. Ved å jobbe gjennom Gammel Nok får deres ansatte den fleksibiliteten de trenger til å bidra og samtidig kunne stå over når helsa ikke strekker til. Er statsråden enig i at det er behov for unntak i regelverket som ivaretar denne gruppen?

Askim & Mysen Rør baserer seg på fast ansatte, men er avhengig av mulighet for midlertidig innleie i perioder. Oppdrag kommer hovedsakelig etter anbudskonkurranser. De må legge inn anbud på mange prosjekter uten å vite om de vinner noen anbud, eller hvor mange av prosjektene de faktisk får. De har sjelden mulighet for å leie kapasitet av konkurrenter. Basert på regjeringens innleieforslag frykter de økt bruk av overtid og permitteringer, avhengig av arbeidsmengden. Mener statsråden at dette vil føre til et familievennlig og trygt arbeidsliv for de ansatte?

Hotell-, restaurant- og opplevelsesbransjen er alle svært sesongavhengige. Mange bedrifter er helt avhengige av innleid arbeidskraft fordi de ikke kan ansette på helårsbasis. En stor andel av disse bedriftene er små og familieeide viktige distriktsarbeidsplasser. Flere melder om at de har utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig arbeidskraft på egenhånd. Hvordan mener statsråden disse bedriftene skal overleve når de mister muligheten til å leie inn arbeidskraft?

Jeg stiller dette spørsmålet på vegne av alenemor og AAP-mottaker Renate, som gjerne ville møte statsråden i NRK Debatten i forrige uke. Hun lurer på: Når kan jeg, Cathrine, Amalie og de tusener av andre i lignende situasjoner forvente å få en ytelse stor nok til å leve et verdig liv, en sum som holder til alle løpende utgifter, mat på bordet og klær på kroppen, medisiner, legeregninger og andre nødvendigheter, samt et minimum av sosial omgang og fritidsaktiviteter?

Hvor mange personer vil miste jobben hvis lovforslaget om å stramme inn, og forby, inn- og utleie fra bemanningsforetak blir vedtatt?

Siden regjeringen ikke vil svare ALS-syke Cathrine når hun har sendt flere e-poster til departementet, så må nesten Fremskrittspartiet ta ombudsrollen på alvor og ta saken opp i Stortinget. Den gjelder at ALS-syke har blitt møtt av nevrolog som nekter å henvise dem til Ekspertpanelet. Ekspertpanelet skal jobbe for at dødssyke skal føle at hver stein er snudd i deres sak. Mener statsråden det er riktig at ALS-syke ikke blir henvist til Ekspertpanelet, og kommer statsråden til å sørge for at dødssyke får svar på sine henvendelser til departementet?

Mange familier sliter med å få endene til å møtes. Egenandeler i helsetjenesten svekker tilgangen til helsetjenester for dem med dårlig økonomi, særlig for barn og ungdom. Rødt framsatte derfor et representantforslag om å utvide ordninga med gratis helsetjenester fra 16 til 18 år. I svarbrevet til forslaget oppfordret statsråden til ikke å gå videre med forslaget da regjeringa selv ville sørge for dette i statsbudsjettet. Hvorfor har ikke regjeringa fulgt opp dette, og når kan vi forvente at helsetjenester blir gratis for alle barn?

"Eldre skal være trygge på at fellesskapet stiller opp", sier Hurdalsplattformen. Det siste året har regjeringen tatt eldrepolitikken feil vei. Eldreombudet avvikles, Leve hele livet-reformen videreføres ikke, og tilskuddsordninger for flere tilrettelagte boliger og heldøgns omsorgsplasser for eldre kuttes. I tillegg gikk regjeringspartiene imot Høyres forslag i vår om å gjøre mer for å forebygge og redusere ensomhet, som mange eldre opplever. Mener statsråden dette er politikk som bidrar til å skape et mer aldersvennlig samfunn?

Kulturbransjen er en av bransjene som ble hardest rammet under koronapandemien. I tillegg er dette en bransje der mange jobber på eventer eller har korte kontrakter. Er det gjort en kartlegging av hvilke konsekvenser innstramningene og forbudene i inn- og utleie fra bemanningsbyrå vil ha for næringen hvis dette blir vedtatt?

Konkurransen i verdikjeden for dagligvarer er ikke god nok. Statsråden fulgte nylig opp Stortingets vedtak angående usaklige forskjeller i innkjøpspriser mellom ulike aktører. Statsråden sa i Dagsnytt 18 at han ønsker mer konkurranse i hele verdikjeden, også i leverandørleddet. I meierisektoren er det én dominerende aktør, TINE, som har mellom 70 og 100 prosent markedsandel i flere varegrupper. Hva mener statsråden må gjøres for å få ned maktkonsentrasjonen i denne delen av verdikjeden?

Statsråden sa 25. oktober i Dagsnytt 18 at regjeringen mener alvor og vil ha bedre konkurranse i alle ledd i verdikjeden i dagligvarebransjen, det tjener alle på. Landbruksministeren har satt i gang en prosess som vil svekke og i verste fall fjerne konkurransen i meierisektoren. Det finnes i dag tiltak for å sikre konkurranse på like vilkår for uavhengige aktører, men regjeringen vil fase ut disse konkurransefremmende tiltakene. Er statsråden enig i at dette vil bety mer makt til TINE, som dominerende aktør, og risiko for et monopol i meierimarkedet?

Regjeringens ønskede politikk er å skape flere arbeidsplasser i distriktene og beholde norsk industri. Ved å fase ut konkurransefremmende tiltak i meierisektoren, risikerer vi nedleggelse av viktige arbeidsplasser i distriktene og nedleggelse av norsk industri i bl.a. Namsos, Gausdal, Røros og Alvdal. Er dette i tråd med statsrådens ønske?

Små og mellomstore bedrifter utgjør 99 pst. av bedriftene i Norge, de er motoren i norske næringsliv. Disse har det nå svært vanskelig, med økte kostnader, dyr strøm og nå skatte- og avgiftsøkninger. I tillegg serverer regjeringen store endringer i arbeidslivspolitikken. KS viser til at forslaget vil innebære en konkurranseulempe for virksomheter som ikke er bundet av tariffavtaler med fagforening med innstillingsrett. Dette går særlig utover SMB-ene. Hva har statsråden å si til denne usikkerheten som SMB-ene påføres av denne regjeringen?

Regjeringen ønsker å bruke 2,35 milliarder kroner på å overta Meraker Brug. Det er rimelig å forvente at et så stort kjøp utnyttes til å fremme regjeringens politikk på alle relevante områder. Vil statsråden ta initiativ til å pålegge Statskog eksplisitt å bruke eiendommen Meraker Brug til å utvikle driftsmetoder som skal bidra til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, og til å løfte den økologiske tilstanden i norsk skog fra dagens "knapt middels" til "god"?

Statsråden har ved flere anledninger sagt at hun er for konkurranse i meierisektoren. Samtidig står det i Hurdalsplattformen at konkurransefremmende tiltak skal fases ut. Dette betyr at mindre aktører blir vesentlig svekket. Det som var ment å være en permanent ordning, er nå svart på hvitt avskrevet i Hurdalsplattformen. Det jobbes nå med en utredning om de konkurransefremmende tiltakene, der vi forstår at alle aktører skal lyttes til. Er det rom for å gå tilbake på lovnader i regjeringsplattformen dersom utredningen tilsier det?

Landbruksdirektoratet har sagt opp avtalen med Norske Landbrukstakst om taksering til pelsdyrbøndene. Ifølge oppslag i Nationen har ikke direktoratet oppgitt noe rettslig grunnlag eller noen saklig grunn for å si opp avtalen. Den 9. november informerte statsråden Stortinget om at takstene ifølge direktoratet "ikke er egnet som grunnlag for utmåling av erstatning etter nedskrevet gjenanskaffelsesverdi". Kan statsråden gjøre rede for de konkrete manglene i takstene som statsråden mener er grunn for å si opp avtalen med Norske Landbrukstakst, og det rettslige grunnlaget?

Melkeforliket førte til fred og forutsigbare rammebetingelser for konkurranse for de uavhengige aktørene i meierisektoren. Nå utfordrer regjeringen dette gjennom å ha besluttet en avvikling i Hurdalplattformen før en faktabasert utredning er gjort. Har statsråden satt seg inn i forutsetningene for melkeforliket, og forstår statsråden hvilke konsekvenser en avvikling har for bonden og forbruker?

Den 29. oktober i år demonstrerte en gruppe på 30–40 nazister fra Den nordiske motstandsbevegelsen utenfor Stortinget og marsjerte ned Karl Johans gate og videre mot Pilestredet før de ble stanset av politiet. Nazismen representerer den mest destruktive bevegelsen verden har sett. Hvordan arbeider statsråden og regjeringen for å hindre rekruttering til disse miljøene, har politiet tilstrekkelige ressurser til å stanse ulovlige markeringer, og hvordan arbeider man sammen med andre nordiske land mot trusselen fra organiserte høyreekstreme?

Regjeringens justispolitikk har ført til stor usikkerhet både hos politiet, domstolene og kriminalomsorgen. Samtidig som regjeringen har levert et forslag til budsjett som Domstoladministrasjonen mener "innebærer et tilpasningsbehov i 2023 i størrelsesorden 120 millioner kroner", fastholder statsråden at regjeringen vil reversere domstolsreformen. Hvordan ser statsråden for seg at domstolene skal gjennomføre en reversering med de økonomiske rammene regjeringen legger opp til?

Den forrige regjeringen innførte en engangsløsning eller amnestiavtale for eldre ureturnerbare asylsøkere med lang botid i Norge. Intensjonen bak var å gi denne gruppen muligheten til å få oppholdstillatelse i Norge, dersom de møtte enkelte kriterier, som alder, lengde på botid og at de ikke var straffedømte. Av 140 søkere er det kun 24 som har fått varig opphold i landet. Mener statsråden at utlendingsmyndighetene har fulgt opp denne amnestiavtalen i tråd med det som var intensjonen?

Da Stortinget vedtok strømstønadsloven, fikk folk i fritidsboliger registrert som "husholdning" hos nettselskapene strømstøtte, lik personer bosatt i boliger regulert etter plan- og bygningsloven. I september presiserte derimot Reguleringsmyndigheten for energi overfor nettselskapene at bostedet må være regulert til bolig etter plan- og bygningsloven. Reguleringsmyndigheten for energi sier at Olje- og energidepartementet har presisert at innvilget bruksendring fra kommunen skal legges til grunn for støtte. På hvilket grunnlag og hvor er det hjemlet at praksisen for hvem som skal få strømstøtte, er endret?

Kommunene er i perioder avhengig av å kunne bruke bemanningsbyrå og innleie i perioder for å kunne gi alle gode tjenester. KS har vært kritiske til regjeringens forslag til innstramminger på arbeidslivsområdet. De peker blant annet på behovet de kan ha under en flyktningkrise der situasjonen er uoversiktlig knyttet til bemanningsbehov og varighet. Er statsråden bekymret for hvordan forslaget vil gå ut over kommunesektoren, og hvorfor har ikke regjeringen lyttet til kommunesektoren?