Den siste tiden har en rekke utfordringer i fregattvåpenet vært omtalt i mediene, blant annet at en av fregattene skal ha problemer med hovedgiret. Riksrevisjonen uttalte nylig at det er utfordringer innen reservedeler, våpen og personell. Den skjerpede sikkerhetssituasjonen stiller økte krav til Forsvaret. Fregattene er av avgjørende betydning. Hva vil statsråden foreta seg på kort sikt for å øke tilgjengeligheten til fregattene, slik at den operative evnen i marinen kan bli bedre i den alvorlige situasjonen vi nå står i?

I Agder vil det etter 2025 ikke være noen fast militær tilstedeværelse i det som er et stort og nasjonaløkonomisk viktig område med mye viktig infrastruktur. Beslutningen om å flytte Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik ble tatt i en annen sikkerhetspolitisk tid og med et annet verdensbilde og kostnadsbilde enn dagens. Innsparingspotensialet ved å kvitte seg med militærbasen på Kjevik virker å være borte, rasjonalet likeså. Kan statsråden avklare om fortsatt fast militær tilstedeværelse på Kjevik vil revurderes og korrigeres?

Mange gruer seg til jul, fordi de ikke har råd til julegaver. Trygda og pensjonister sitter hjemme og fryser fordi de ikke har råd til strøm. I budjettforliket kom det noen tiltak for å hjelpe noen av dem som sliter økonomisk. Men AAP-mottakere uten barn og ikke-samboende minstepensjonister får ingen ting. Og det kom ikke én krone mer til dem som går på sosialhjelp, den stønaden som skal hjelpe dem som er aller nederst i velferdsstaten. Vil det komme noen form for ekstraordinær hjelp fra Nav før jul til de som trenger det?

I budsjettforliket kom det en engangsutbetaling på 3 000 kroner til uføre på minstesats. Minstesatsen for uføretrygd er i dag 250 000 kroner. Det er en fjerdedel av hva stortingsrepresentantene tjener. Hvorfor avviser statsråden å øke minstesatsene for uføretrygd på permanent basis?

I statsbudsjettet står det at 31 prosent av sosialhjelpsmottakerne i 2021 hadde trygd eller pensjon som hovedinntektskilde. Er statsråden komfortabel med at så mange som har full uføretrygd, AAP eller pensjon også må søke supplerende sosialhjelp?

Priskrisen gjør at pengene ikke strekker til for vanlige folk, og enkelte kan bøte på problemet ved å jobbe ekstra. Mange som er uføre, klarer også å jobbe litt, selv om de er syke. Men dersom uføre jobber litt for mye, blir de trukket i trygd. Denne mulighet til å spe på inntekten gjelder derfor ikke for uføre. Rødt har foreslått å heve grensen for hva uføre kan tjene uten å miste trygden. Vil statsråden heve inntektsgrensen som et midlertidig tiltak mot priskrisen?

Under pandemien utarbeidet Arbeids- og velferdsdirektoratet en veileder for forenklet behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp. Nav skulle være mer tilbakeholdne med vilkår om salg av bolig, bil eller andre verdigjenstander for å få hjelp. Som følge av ekstreme mat- og strømpriser og økende rente opplever stadig flere en økonomisk krise. Derfor ville det vært naturlig å gjeninnføre veilederen som gjaldt fram til 30. juni 2022. Vil regjeringen vurdere å gjeninnføre koronaveilederen til Nav slik at flere kan få sosialhjelp?

Innstrammingene i innleie vil få store konsekvenser for mange bedrifter og tusenvis av arbeidstakere. Når regjeringen nå likevel kjører flat pedal og overkjører tilbakemeldingene fra næringslivet, er det derfor viktig at man som et minimum avklarer når reglene trer i kraft. I Prop. 131 L (2021–2022) om innleie skriver departementet at de foreslår at endringsloven settes i kraft fra den tid Kongen, altså regjeringen, bestemmer. Videre står det at det tas sikte på ikrafttredelse fra 2023. Når i 2023 kan vi forvente ikrafttredelse?

Regjeringen foreslår å unnta helsepersonell fra de nye innstrammingene i innleie av arbeidskraft og begrunner det i hensynet til liv og helse. Problemet er at definisjonen av helsepersonell er for snever og ikke inkluderer eksempelvis reparatører, renholdspersonell, montører og teknikere som i høyeste grad er en del av den samlede helsetjenesten. Mener statsråden at avgrensingen mot helsepersonell er tilstrekkelig for å sikre forsvarlig drift?

Mange hjelpeorganisasjoner har slått alarm om raskt voksende matkøer. Tall fra SIFO viser at flere har henvendt seg til frivillige enn til Nav for å få mat og andre livsnødvendigheter. På Debatten har flere stilt opp og fortalt om sin vanskelige økonomiske situasjon, blant annet en som er ufør. Han hadde 10 kroner igjen på konto da han stilte i Debatten, og gruer seg til jul. Har den siste tidas mange opprørende historier om fattigdom i den norske velferdsstaten ført til noen som helst ny innsikt hva angår arbeidslinjen?

Nav utbetaler arbeidsavklaringspenger og dagpenger hver 14. dag. I oktober var det fem mandager, og inntekten til mottakerne i den kalendermåneden var derfor høyere enn vanlig. På grunn av dette mistet mange bostøtten sin i november fordi inntekten deres på papiret var for høy. Den samme feilen vil gjentas i februar, midt i den tøffeste priskrisevinteren på mange år. Kan regjeringen garantere at mottakere av AAP og dagpenger ikke mister bostøtte i februar på grunn av for mange mandager i januar?

I saldert budsjett har regjeringen foreslått å omprioritere 30 årsverk i Nav om å gjennomføre etterkontroller av dem som mottok dagpenger under koronapandemien. Hvorfor har regjeringen instruert Nav til å omprioritere 30 årsverk til å drive etterkontroll med koronautbetalinger i en tid hvor rekordmange trenger hjelp fra Nav?

På mitt spørsmål om innleie og hotell- og restaurantbransjen stilt i spørretimen 23. november svarte statsråden følgende: "Forslagene vi har lagt fram, bør i seg selv ikke medføre redusert tilgang på arbeidskraft, men er ment å ha betydning for hvordan virksomhetene knytter til seg den arbeidskraften de har behov for." Hvordan mener statsråden hotell- og restaurantbransjen skal løse de store sesongvariasjonene med tanke på antall ansatte?

Det er urovekkende å høre statsrådens begrunnelse for innstrammingene i adgangen til innleie. Det er et faktum at det store flertallet har faste, hele stillinger, og at bedriftene har ulike sesongsvingninger. Flere høringsinstanser har spilt inn at det er behov for overgangsordninger for bindende tilbud og inngåtte kontrakter. Kan statsråden redegjøre for hvordan bedrifter som allerede har eksisterende avtaler om innleie, vil bli berørt av regjeringens forslag til endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak?

Loven sier vedtak om refusjon på legemidler skal fattes innen 180 dager fra saksdokumentene er mottatt. Vedtak i omtalt sak om refusjon for legemiddelet Jardiance skulle dermed vært fattet iløpet av oktober 2022. Er det slik å forstå at statsråden forsvarer lovbrudd (jf. folketrygdloven Kap. 14. Vedrørende stønad etter folketrygdloven § 5-14 jf. § 14-10. Tidsfrist) i stedet for å finne en løsning som lar pasienter med hjertesvikt uten tilgjengelig behandling få tilgang til medisin som gir bedre livskvalitet og reduserer sykehusinnleggelser med 27 prosent?

I sommer kom det frem at regjeringens løsning på fastlegekrisen var å nedsette et ekspertutvalg. FrP sa at vi ikke trenger flere utredninger, men tiltak, deriblant flere Lege i spesialisering del 1- stillinger. Nå har utvalget kommet med sin første rapport, der det slås fast at vi trenger flere LIS1-stillinger for å få nok fastleger – akkurat det samme som FrP har sagt lenge. Mens FrP foreslår 100 nye LIS1-stillinger, kutter regjeringen 31 stillinger. Hva er poenget med et ekspertutvalg når regjeringen velger motsatt løsning?

Landbruksdirektoratet engasjerte etter en grundig anbudsprosess Norsk Landbrukstakst for å taksere alle pelsdyrgårdene. Denne avtalen ble hevet uten at Stortinget, pelsdyrbøndene eller NLT har fått vite hva som er den reelle grunnen. Vi er kjent med at noen pelsdyrbønder er varslet av direktoratet om at de skal få besøk av en ny takstmann. Kan statsråden opplyse om man denne gangen også skal ha en anbudsrunde for å innhente tilbud om taksering, og hvis ikke, kan statsråden begrunne hvorfor?

Migrasjonsstrømmen over Middelhavet tar seg opp etter pandemien. Hittil i 2022 har nærmere 100 000 ankommet Italia over Middelhavet. Også andre europeiske land opplever at den irregulære migrasjonen øker. Det ble gjennomført et ekstraordinært innenriksministermøte i Brussel 25. november. På møtet ble situasjonen langs migrasjonsrutene i Middelhavet og ulike tiltak for å bedre situasjonen diskutert. Hva var Norges posisjon i møtet, og hva vil regjeringen gjøre for å øke beredskapen i møte med økt irregulær migrasjon?

Dagsavisen kaller på lederplass regjeringens budsjettforslag «Et angrep på maktfordelingsprinsippet». Videre skriver de: «Det er grunn til å spørre seg om landets politiske ledelse har tatt inn over seg at den dømmende makten er en statsmakt som er likestilt og ikke underordnet regjeringen.» Det er en hard dom, men helt på sin plass. For første gang har vi en regjering som tar aktive grep for å svekke domstolenes uavhengighet. Hvordan vurderer statsråden påstanden om at hennes politikk er et angrep på maktfordelingsprinsippet?

I et brev til justiskomiteen den 25. november advarer samtlige førstelagmenn, sorenskrivere og jordskifterettsledere i norske domstoler mot regjeringens forslag til statsbudsjett. De sier budsjettet vil "svekke domstolenes uavhengighet som den tredje statsmakt og vil kunne føre til redusert effektivitet og kvalitet i våre avgjørelser". Det er ikke første gang tunge aktører advarer mot regjeringens angrep på domstolene. Hvilket inntrykk gjør disse advarslene på statsråden?

NRK har hatt en sak om en mann som har hatt MS i 30 år. Han har i alle år kjørt båt til og fra hytta på ei øy i Kragerø. Dette har fungert tidligere, men ikke nå lenger. Familien har derfor søkt kommunen om å få mure opp en vei som han kan kjøre rullestolen på, og har søkt om å få legge en bølgedempende flytebrygge der midlertidig. Kommuneadministrasjonen var innstilt på å gi fritak, men snudde når Statsforvalteren var negativ. Er statsråden enig i at menneskelige hensyn ikke skal vektlegges i dispensasjonssaker?

Nylig kunne vi lese på nrk.no at Stavanger kommune la ut på anbud en kontrakt verdt 31 millioner kroner til kommersielle vikarbyråer innen barnehage, SFO og skole. Dette viser at selv ikke kommuner ledet av regjeringspartiene klarer seg uten bruk av innleid arbeidskraft. Kan statsråden forstå at de foreslåtte innstrammingene i reglene for innleie kan gjøre det vanskelig for Kommune-Norge?