I Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Biomarint forum og fleire andre sine høyringsinnspel til regjeringa sitt forslag til grunnrenteskatt på havbruk blir det bedt om at regjeringa greier ut andre modellar, mellom anna ein alternativ modell som ein variant av den færøyske grunnrenteskattmodellen. Ein slik modell vil òg kunne gi eit skatteproveny likt regjeringa sitt forslag, om lag 3,65–3,8 mrd. kroner. Vil regjeringa nå greie ut og vurdere andre modellar for grunnrenteskatt på havbruk, mellom anna ein variant av den færøyske modellen?

Stortinget vedtok før jul følgende: "Stortinget ber regjeringen om å ikke skrinlegge prosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet på Dokken-området i Bergen." Hvordan følger statsråden opp dette, og hva er ambisjonene for realisering av prosjektet?

1. desember 2021 sa statsråden at arbeid med å rekruttere fosterhjem er noe hun prioriterer høyt. Et viktig grep var å styrke kvaliteten på arbeidet i kommunene for å gi trygge rammer rundt hjemmene. Dagbladet skrev ved årsskiftet at over 380 barn venter på fosterhjem. 175 barn har ventet i mer enn ett år. Samtidig plasseres flere hundre barn i fosterhjem før hjemmene er godkjent, og flere fosterforeldre mangler politiattest. I hvilken grad har statsråden prioriter dette arbeidet, og er det enklere å rekruttere fosterhjem i dag enn for 13 måneder siden?

Etter Russlands brutale invasjon har Vesten donert store mengder ammunisjon til Ukrainas forsvarskamp, noe som var en viktig beslutning. Mange land står nå i fare for å slippe seg for langt ned i ammunisjonsberedskap, også Norge. Som en av få ammunisjonsprodusenter i Europa er Nammo på Raufoss avgjørende. I alternativt budsjett la Høyre inn midler til Nammo til økt produksjon og 600 mill. kroner til å kjøpe mer ammunisjon. Nylig ba NATOs generalsekretær om økt støtte til Ukraina. Hvordan vil regjeringen øke ammunisjonsproduksjonen i Norge?

Passasjerer på Østfoldbanen har møtt store utfordringer med innstilte og forsinkede tog. Årsaken skal være lav strømkapasitet i tunnel og at Follobanen ble stengt kort tid etter åpningen. Håndteringen av problemene virker mangelfull og planløs. Hva gjør statsråden for å løse situasjonen på Østfoldbanen?

Statsråden varsler ekstern gransking i Follobane-saken. Det er den siste skandalen, blant flere, som Bane NOR har ansvaret for. Det er for eksempel bare to år siden det ble avdekket langt større kvikkleireproblemer i Moss sentrum enn Bane NOR kjente til. Det kan virke som prosjektstyring og oppgavefordeling innen jernbanen ikke er god nok, med en form for ansvarsfragmentering som resultat. Hva er det som konkret skal granskes nå, og vil det gjennom granskingen også komme en gjennomgang av om denne delen av norsk jernbane er organisert på riktig måte?

I romjula opplevde vi nok en ulykke der en bussjåfør omkom i en frontkollisjon, i Fredrikstad. Den dårlige sikkerheten i rutebusser gjør norske bussjåfører utsatte og utrygge på jobb. Vi har dessverre opplevd ti dødsulykker siden 2011, mange av dem ved svært lav fart, helt ned mot 30 km/t. For snart et år siden kom forslag til styrket kollisjonsbeskyttelse for buss i løyvepliktig transport på høring. Det er på overtid at det kreves bedre kollisjonsbeskyttelse. Når ser statsråden for seg at alle norske busser er tilstrekkelig sikret?

Fra 1. januar 2024 har Bane NOR bestemt at firmaer med færre enn ti ansatte ikke skal få lov til å være sikkerhetsvakter på jernbanenettet i Norge. Men det som er så rart og som statsråden må forklare meg, er: Hva er logikken i at et selskap med ti ansatte, hvor kun tre har godkjenning for å jobbe som sikkerhetsansvarlig på jernbanen, får lov til å levere tjenester for Bane NOR, mens et selskap med fem ansatte, der alle fem har godkjenning, ikke lenger får lov til å levere disse tjenestene?

Nå har Bane NOR igjen foreslått å øke grensen for hvor mange ansatte det må være i firmaer som driver med sikkerhet på jernbanenettet i Norge. Dette vil presse ut små selskaper, som i alle år har levert gode tjenester. Synes statsråden dette er en riktig prioritering av Bane NOR nå som man sliter med mange andre områder på jernbanen, for eksempel Follobanen?

Noen trygda har helse til å jobbe litt, men opplever i dag at dette ikke lønner seg. Vi har sett eksempler på at folk som kommer seg i jobb, må tilbakebetale gammel trygd, og på at delvis uføre knapt får beholde noe av lønna hvis de jobber ved siden av. Uføre med barnetillegg kan til og med gå i minus hvis familien får økt arbeidsinntekt. Mener statsråden alvor når hun sier det skal lønne seg å jobbe, eller handler det egentlig om at det skal straffe seg å være syk?

Som en del av utrullingen av Helseplattformen skal alle innbyggere i Trøndelag ta i bruk appen HelsaMi. I min app lå moren min inne som min nærmeste pårørende. Hun tok selvmord for ni år siden, og for meg var det en vond påminnelse om et tap. Nå forstår jeg at mange har opplevd å finne feilaktige pårørendeopplysninger i HelsaMi. Nærmeste pårørende får i en akuttsituasjon tilgang til sensitive opplysninger – feilregistreringer er dermed et pasientsikkerhetsproblem. Hva gjøres for å rette opp i disse feilregistreringene?

Regjeringen har kuttet over 500 mill. kroner i pensjonstilskuddet til private barnehager. Statssekretær Kjetil Vevle uttalte nylig på TV2 at «det vi ser, er at private barnehager har fått for mye tilskudd fra staten når de skal betale ut sine pensjonskostnader». Tall fra PBL viser nå at 838 av 1658 (over 50 prosent) av private barnehager ikke fikk dekket sine faktiske tariffestede pensjonsutgifter til ansatte i 2022. Er dette i tråd med intensjonen, står fortsatt uttalelsen ovenfor seg, eller er det grunnlag for å justere opp pensjonstilskuddet?

Politireformen ble gjennomført etter klare faglige anbefalinger fra Politianalysen og Gjørv-kommisjonen. I DFØs siste evalueringsrapport fremgår det at reformen har vært en suksess, og at politiet og Riksadvokaten er bekymret for at etablering av flere tjenestesteder «vil svekke etterforskningen av den mest alvorlige kriminaliteten». Samtidig står det i politiets nye virksomhetsstrategi for 2023–2025 at «nye tjenestesteder vil prioriteres». Hva er det faglige grunnlaget som ligger bak prioriteringen av å åpne nye tjenestesteder?

Den kommande utbygginga av havvind i Noreg kan skape betydelege ringverknader for norsk næringsliv, ikkje minst for dei mange mindre og mellomstore leverandørbedriftene langs kysten, og særleg knytt opp mot flytande havvind. Vil regjeringa ta omsyn til innspela i høyringsrunden om kriteria for tildeling av havvindkonsesjonar om at det må stillast tydelegare og sterkare vekta krav om å legge til rette for positive lokale ringverknader ved tildeling av konsesjonar for flytande havvind enn i utkastet som no har vore på høyring?

Flere representanter fra regjeringspartiet Senterpartiet har i media tatt til orde for at regjeringen ikke skal bygge ny forbindelse til Danmark når Skagerrak 1 og 2 går ut av drift. Statnett har tidligere uttalt at kablene er ubrukelige i 2026. Det er regjeringen som har myndighet til å bygge nye kabler eller begrave planene for godt. Men det krever politisk handling, ikke at avgjørelsen overlates til neste regjering. Er statsråden enig i at det ikke skal bygges nye kabler?

Den 26. desember på Dagsrevyen tok Senterpartiets parlamentariske leder til orde for å se på en modell hvor man innfører ulike prisområder for det innenlandske strømmarkedet og for strømeksporten. Fremskrittspartiet har foreslått en tilsvarende modell, og eksperter og professorer med EØS som spesialitet har uttalt at det er mulig og innenfor regelverket å innføre en slik modell. Statssekretær for Arbeiderpartiet uttaler derimot i samme sending at det ikke engang er vits i å utrede dette, da det vil være et brudd på EØS-avtalen. Kan statsråden avklare hvem som har korrekt vurdering?