Regjeringa sette i januar ned eit utval som skal sjå på utfordringar for den norske lønnsdanninga (frontfagsmodellen). Av 16 medlemmer i utvalet er 15 frå Oslo-regionen og har sitt daglege virke her, og ein frå Trondheim. Ingen er busett i – eller har sitt virke i Nord-Noreg eller på Vestlandet, Sørlandet eller andre stader i Noreg. Kjem dette av at statsråden ikkje har leita etter kompetanse på lønnsdanning utanfor Oslo, at han har leita, men ikkje funne det, eller at geografisk samansetning av utvalet blir vurdert som uviktig?

Utenriksministeren skrev i Dagbladet 9. desember 2022 at Norge skal støtte, løfte fram i internasjonale fora og delta i rettssakene til menneskerettighetsforsvarere og aktivister. Hun skrev også at det betyr noe at vi gjør det. 6. februar startet rettssaken mot en rekke demokratiforkjempere i Hongkong, anklaget for "subversion of the state", etter at de organiserte eller deltok i et primærvalg i juli 2020. I hvilke internasjonale fora planlegger regjeringen å løfte fram demokratiforkjemperne fra Hongkong som det nå gjennomføres rettssak mot?

Helsepersonellkommisjonen påpekte betydningen av et godt samarbeid mellom helse- og utdanningsmyndighetene, særlig med hensyn til å diskutere kapasitet og dimensjonering av utdanningene. Det er store variasjoner i rekrutteringen til de ulike studiestedene, og en viktig barriere for å uteksaminere og kvalifisere flere, som uansett må løses, er kapasitet og kvalitet på praksis. Hva vil statsråden gjøre for å sikre bedre kvalitet og kapasitet på praksis og sørge for at flere fullfører sykepleiestudiet?

Nylig ble det kjent at regjeringen åpner for å endre verneområdet for Lågendeltaet naturreservat for å bygge ny E6 gjennom dagens reservat. I et svar til Rødt 24. januar i år skrev statsråden: "Det er viktig å finne en god løsning for E6 forbi Lillehammer, samtidig som vi vurderer hvordan klima og miljø kan ivaretas bedre i veiprosjektet." Hvordan vurderer statsråden at klima og miljø kan ivaretas bedre ved å ta en del av Lågendeltaet ut av verneområdet for å bygge vei der enn ved å beholde det innenfor verneområdet?

I forbindelse med behandlingen av et representantforslag om trygge fritidsaktiviteter i 2022, uttalte statsråden at regjeringen har vedtatt å legge frem en stortingsmelding om seksuell trakassering våren 2024. Meldingen vil omfatte kultur- og fritidsarenaer og blant annet kartlegge omfanget av seksuell trakassering i sektoren. I lys av de alvorlige sakene som er avdekket av TV2, er kartleggingen et viktig steg for å få bukt med en uholdbar situasjon. Kan statsråden redegjøre for status for arbeidet med denne kartleggingen?

Stortinget vedtok gjennom Innst. 62 S (2016–2017), jf. Prop. 151 S (2015–2016), å legge ned Forsvarets virksomhet ved Kjevik og flytte Luftforsvarets skolesenter til Værnes. Flyttingen skulle være økonomisk lønnsom og ville styrke utdanningen av teknikere for Luftforsvaret. Flyttingen skal være gjennomført innen utgangen av 2025. Kan statsråden bekrefte at flyttingen går som planlagt, og at den verken vil påvirke Forsvarets evne til å utdanne personell eller kompetanse til å utføre nødvendig teknisk arbeid på Luftforsvarets fly?

Fredag 10. februar skal statsråd Espen Barth Eide ha uttalt følgjande til NRK: "Når vi nå skal lage ny NTP skal vi prioritere å bruke gamle veier om igjen, altså bruke det som allerede er bygd, rette ut svinger, kanskje utvide med en veiskulder." Kan statsråden bekrefte at det er dette regjeringa har tenkt å legge opp til i ny NTP, og vil "Barth Eide-modellen" bli gjort gjeldande for dei topprioriterte prosjekta på E134?

På Vegvesenets pressekonferanse 10. mai 2022 ble E134 Røldal–Seljestad rangert som nummer to av store veiprosjekter de vil prioritere. Prosjektet er gryteklart, og det eneste som mangler, er bevilgningene. Dette er altså det faglige rådet statsråden har fått, og alle trodde man lytta til det og ville gi en oppstartsbevilgning på ca. 500 millioner kroner i 2023. Hvem er det statsråden da heller har fått råd fra når prosjektet ble lagt i skuffa?

E134 Seljestad–Røldal er et gryteferdig prosjekt som er bra av mange grunner. Ny tunnel vil spare 1 000 høydemeter, gi bedre fremkommelighet ved dårlig vær samt korte ned vegen med over 6 kilometer og kutte reisetiden for tyngre kjøretøy med over 20 minutter slik at de sparer 35 liter drivstoff hver veg. Hvor mener statsråden at gevinsten ligger i å ikke starte prosjektet ved første anledning?

Som det fremkommer i statsbudsjettet for 2023 igangsetter ikke regjeringen noen nye store vegprosjekter i inneværende år. Statens vegvesen selv var tydelige på sine prioriteringer og hvilke vegprosjekter som var svært viktige å starte opp i 2023. E134 Oslofjordforbindelsen var den aller viktigste for Statens vegvesen å komme i gang med. Hvilke konsekvenser får denne utsettelsen?

Veiprosjektet E134 Saggrenda–Elgsjø er et av mange samferdselsprosjekt som har blitt lagt i skuffen av statsråden. Prosjektet er nummer fem på Statens vegvesens prioriteringsliste over store veiprosjekter. Kommunene Notodden, Kongsberg og Øvre Eiker er enige om prosjektet. Denne enigheten er formidlet til departementet, men kommunene venter fortsatt på svar. En stadigfesting vil få strekningen Saggrenda–Elgsjø opp på "grønt nivå". Når vil denne stadfestingen komme på plass, og kan statsråden love at prosjektet kommer med senest i statsbudsjettet for neste år?

Stortinget har blant annet etter initiativ fra Fremskrittspartiet bedt om en KVU av en arm mellom Bergen og E134. Premisset for KVU-en er at Hordfast er bygget. Det er store forventinger til KVU-en, og jeg lurer på når den vil være ferdig?

Statens vegvesen stopper videre arbeid med E134 fra Dagslett i Asker kommune til Viker og påkobling til E18 i Lier kommune grunnet regjeringens kutt i samferdselsbudsjettene. Regjeringen har dessverre varslet kutt i utbygging av trafikksikre veier. Strekningen det her er snakk om, trenger større kapasitet og er ikke minst preget av dårlig sikkerhet. Ser statsråden at når han stopper utbygging av viktige deler av E134 som Dagslett–E18, så setter han trafikksikkerheten i fare for alle trafikanter som ferdes på strekningen?

I et intervju med Dagbladet 15. februar 2023 sier Senterpartiets helsepolitiske talsperson at "Stortinget, slik sykehusene nå styres, ikke har tilstrekkelig kontroll med helsepolitikken". Talspersonen for regjeringspartiet, Senterpartiet, tar i samme intervju til orde for at helseforetaksmodellen må endres. Dette uttaler talspersonen for Senterpartiet, før sykehusutvalget har levert sin rapport. Har regjeringen allerede konkludert, før sykehusutvalget har levert sitt arbeid?

Hva vil skje med forbrukerprisene dersom konkurransefremmende tiltak gradvis avvikles/utfases når alle faglige råd er så klare på at konkurransen vi svekkes, og hvordan kan statsråden i det hele tatt vurdere å gjøre noe som helst som reduserer konkurransen i et marked som er kontrollert av én aktør med 77 pst., som også er vertikalt integrert fra gress til glass – er ikke det oppskriften på økt makt til en dominerende aktør og økte priser og mindre mangfold for forbruker?

Da melkemonopolet ble avviklet, la Stortinget særlig vekt på at konkurransen for konsummelk skulle styrkes. Hvordan vil dette være førende for eventuelle endringer statsråden nå vurderer, i og med at TINE har en total markedsandel på omtrent 77 pst., og for drikkemelk på rundt 70 pst., og hva tenker statsråden vil skje med markedsandelene dersom konkurransefremmende tiltak avvikles eller reduseres?

Uavhengige meierier har varslet omkamp om melkeforliket fra 2007, dersom statsråden trapper ned eller fjerner konkurransefremmende tiltak. Hvordan har statsråden tenkt å forsvare dagens system med målpris/noteringspris og vertikal integrasjon av TINE i en situasjon hvor det blir omkamp og krav om en helt annen måte å organisere TINE på, samt beregne riktig melkepris for TINEs konkurrenter?

Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet, samt rapport fra Oslo Economics, tar til orde for at konkurransefremmende tiltak må økes for å opprettholde den svake konkurransen som eksisterer. Hvordan vil statsråden konsekvensutrede ulike utfall for konkurransesituasjonen, og hvordan vil hun ivareta forutsigbarhet og troverdighet til en hel bransje som er totalt dominert av TINE?

Kan statsråden bekrefte at Landbruksdirektoratet i sin rapport om de konkurransefremmende tiltakene konkluderer både med at konkurransen vil svekkes ved endringer, at importen sannsynligvis vil øke, og at det må skilles tydelig mellom finanseringen av ordningen og formålet med tiltakene?

Det bor mange syrere og tyrkere i Norge som fortvilet ser sine kjære stå på bar bakke etter det voldsomme jordskjelvet. Vil statsråden instruere UDI om å hastebehandle søknader om familiegjenforening som vedrører personer i de jordskjelvrammede områdene, og vil regjeringen gi midlertidig mulighet for familiemedlemmer i Norge til å levere søknad om familieinnvandring på vegne av et familiemedlem som oppholder seg i de jordskjelvrammede områdene, på samme vis som afghanske familier fikk en slik mulighet etter Talibans overtagelse?

Kan statsråden garantere at opprettelsen av polititjenestested i Salangen ikke vil medføre redusert bemanning ved noen av de eksisterende polititjenestestedene i Troms politidistrikt?

Den 6. februar vart Tyrkia og Syria ramma av eit kraftig jordskjelv. Så langt er 41 tusen menneske bekrefta døde, og talet er forventa å stige. Tusenvis er hardt såra, tallause bygningar har kollapsa, og folk står på berr bakke. Områda som nå er øydelagde av jordskjelvet, har husa millionar av flyktningar. Vil regjeringa evakuera flyktningar frå dei jordskjelvramma områda og ta initiativ til å få med andre land på dette?

Mener statsråden at utvalget som skal granske terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022, er bredt nok sammensatt til å vise hele bildet og belyse samhandlingen mellom PST og E-tjenesten i forkant av angrepet?

Torsdag 23. februar er det 500 dager siden Høyesterett enstemmig konkluderte med at vedtaket om konsesjon til vindkraftutbygging på Fosen var ugyldig fordi utbyggingen krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse. Vil statsråden snart komme med tiltak for å sikre menneskerettighetene til reineierne på Fosen, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at liknende brudd på menneskerettighetene ikke skjer i fremtiden?

Statsråden har sagt i svar på skriftlig spørsmål til meg at de forventede samlede investeringene i Equinors endrede PUD/PAD for Snøhvit og Melkøya er 13,2 mrd. kroner med et usikkerhetsspenn på +/- 20 prosent. Vi vet samtidig at norsk olje- og gassindustri er kjent for store overskridelser ved utbygging. Og vi lever i en tid med voldsom prisvekst, det understreker jo regjeringen stadig. Er statsråden enig i at det er stor sannsynlighet for at prislappen på investeringene bikker 15 mrd. kroner?

Den siste tiden har det i lokalmedia vært rettet oppmerksomhet mot innbyggernes rettssikkerhet i behandling av arealplaner, for eksempel på NRK Innlandet 15. februar 2023 og i Brønnøysund Avis ved flere anledninger – dette med hensyn til lokalpolitikernes habilitet, men også kommunens manglende varslingsplikt direkte til berørte parter ved oppstart av arealplanarbeid. Mener statsråden at lovverket vi har i dag, i tilstrekkelig grad sørger for åpne, informerte og uhilda prosesser rundt kommunenes arealplanarbeid?