Trendene i SHoT-undersøkelsen, Studiebarometeret og levekårsundersøkelsen blant studenter peker i samme retning: Flere studenter sliter med psykisk uhelse. Samtidig synker trivselen og motivasjonen for å studere. Hvilke tiltak vil statsråden sette i gang for å motvirke dette?

Drammen kommunes nye arealplan kan, hvis den blir vedtatt, føre til at 2 600 mål natur og matjord går tapt fram mot 2030. Samtidig vil regjeringen verne 30 prosent natur og restaurere like mye natur innen 2030 som en oppfølging av FNs naturavtale. Hvis dagens utvikling fortsetter, vil mye norsk natur forsvinne som følge av lokale vedtak, uten at noen har en samlet oversikt. Hvordan vil statsråden bidra til at Drammen og andre norske kommuner stanser videre naturødeleggelse, og i stedet bidrar til at Norge oppfyller målene i naturavtalen?

Norge er ikke et isolert land. Vi er avhengige av utenlandsk arbeidskraft, og vi inngår avtaler med utenlandske selskap. En bedrift som hører hjemme i et EØS-land, og som påtar seg entrepriseoppdrag i Norge, vil etter gjeldende rett kunne leie inn personell for å gjennomføre sin kontraktsforpliktelse her. Vil de nye innstrammingene i innleie hindre selskaper fra EØS-området i å bemanne sine entrepriseoppdrag i Norge med innleid personell, og hvis svaret er ja, mener statsråden dette er i tråd med EØS-avtalen?

Folk lever med smerter fordi de ikke har råd til å gå til tannlege. I dag finnes det noen grupper som har krav på støtte til tannhelse, men mange får ikke den hjelpa de trenger. Folk i Norge får mindre støtte til tannhelse nå enn før. Ordninga har ikke blitt prisjustert, nye forskrifter strammer inn reglene for hvem som skal få hjelp, og takstene er satt for lavt til å dekke kostnadene. Ifølge Hurdalsplattformen skal regjeringa sikre at de som har krav på gratis behandling, får et godt tilbud, og støtteordningene skal styrkes. Når skal folk få merke det?

I Norge kan du være sikker på at du får helsehjelp selv om du mangler penger. Det gjelder bare ikke om helseproblemet sitter i tennene. Fra tidligere SSB-undersøkelser vet vi at tannhelsehjelp er en av de tingene folk med dårlig råd må kutte ut. Nå vet vi at strømpriser, rentehevinger og inflasjon presser mange flere ut i fattigdom. Tannlegene forteller at folk avbestiller timer fordi de ikke kan betale regninga. Hva vil regjeringa gjøre for å sikre at også folk med dårlig råd kan gå til tannlegen?

Rødt mener at tennene er en del av kroppen, og at tannhelse skal være en selvfølgelig del av velferdstjenesten. Her er vi heldigvis i godt selskap. Vi har et stortingsflertall som mener det samme, og en regjering som har som mål å likestille den offentlige tannhelsetjenesten med andre helsetjenester. Så langt har vi likevel ikke sett noen stor satsing på feltet utover rabatt til de unge. Når ser regjeringa for seg at tannhelsereformen som skal likestille tannhelse med resten av helsetjenesten, kan bli en realitet?

Mange nordmenn har fått sin psykologutdannelse ved ELTE-universitetet det siste tiåret. På grunn av en regelendring står flere titalls psykologistudenter uten godkjenning av utdannelsen sin. De siste gjenstående ELTE-psykologene har fått avslag på autorisasjon i Norge, uten å ha fått vurdert sin kompetanse. Hvordan kan statsråden forsvare at ELTE-psykologene ikke har fått oppfylt sin rett til individuell vurdering, men bare mottatt avslag på generelt grunnlag etter at praksisendringen for psykologutdannelse kom?

Ny barnehagelov skaper komplikasjoner for Kirkens Bymisjons åpne barnehager. Stiftelsen eier barnehager som etter lovendringen må etableres som egne rettssubjekter. Dette er barnehager som fungerer som en døråpner inn til de ordinære barnehagene, spesielt egnet for å integrere familier med minoritetsbakgrunn. Det er ikke mulig å gi ansatte gode arbeidsvilkår om barnehagen splittes opp, og tilbudet står i fare for å bli nedlagt. Vil statsråden sørge for at Kirkens Bymisjon får unntak fra regelen om etablering av egne rettssubjekter?

Framstegspartiet har i regjering gitt skognæringa eit løft, mellom anna med ei stor satsing på tømmerkaier. Flaskehalsen i dag er vegnettet til desse kaiene. I dag er det berre 14 pst. av kommunevegnettet i Noreg som er tillate for standard tømmervogntog. Ei støtte til fjerning av flaskehalsar på kommunale vegar bør komme på plass. Vil statsråden opne for at tilskotsordninga som allereie finst, også inkluderer at det kan ytast tilskot til fjerning av flaskehalsar for tømmertransporten på kommunale vegar?

Vi ser en negativ utvikling i ungdomskriminalitet i Sør-Norge. Spesielt er kriminaliteten blant barn og unge i Kristiansand økende og alarmerende, særlig i de yngste aldersgruppene. Barn helt ned i 12-års alderen utfører kriminalitet, blant annet vold og ran. Vold fra ungdom under 15 år har fordoblet seg de siste årene. Politiet uttaler at de har få gode virkemidler å sette inn. Er statsråden klar over situasjonen, og har statsråden planer om å komme med forslag til løsninger, samt gi politiet flere virkemidler?

I dag, 22. mars, er det fem år siden Stortinget vedtok EUs tredje energimarkedspakke og innlemmelsen i EU-byrået ACER. I den forbindelse ble det formulert åtte ufravikelige krav fra Arbeiderpartiet. Et av disse er krav om nasjonal og samfunnsmessig kontroll over vannkraften. Et foreslått grep for økt kontroll er å skille mellom pris på innenlandsstrøm og strøm brukt til eksport. En EU-kilde sa til NTB i januar at energimarkedspakken stanser dette, og fikk støtte fra en statssekretær. Er statsråden enig i at dette viser at vi mangler kontroll?

Et ufravikelig krav ved innlemmelsen i ACER var at flaskehalsinntektene fortsatt skal kunne benyttes til å redusere nettleia. Regjeringa har i 2022 og 2023 betalt ut deler av statens store strøminntekter til nettselskapene, slik at de reduserer nettleia og ikke øker regningen til kundene. Men her brukes ikke inntektene fra krafthandel med EU-land, for det bryter EU-reglene. Dette er store summer som kunne redusert regninga til folk og bedrifter enda mer. Hvorfor forhandler ikke regjeringa fram et unntak, og oppfyller kravet?

Et av de ufravikelige kravene da Norge tilsluttet seg ACER og tredje energimarkedspakke, var at norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge. I dag betaler folk og bedrifter en skyhøy strømpris, selv for rimelig fornybar vannkraft. Vi ser bedrifter som stenger ned produksjonen og selger krafta dyrt på strømbørsen i stedet. Andre går til oppsigelser, som REC Solar. Ser statsråden at dagens politikk, uten noen begrensninger på prisen selskapene tar, motarbeider sysselsetting og verdiskaping?