I Statistisk sentralbyrås konjunkturrapport 23. mars anslår byrået at norsk økonomi raskt går mot en konjunkturnøytral situasjon. I Nasjonalbudsjettet 2023 beskrev regjeringen økningen i arbeidsgiveravgift som "et situasjonstilpasset tiltak", begrunnet med temperaturen i arbeidsmarkedet og norsk økonomi. Er det aktuelt for regjeringen å videreføre den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgiften dersom norsk økonomi er i en konjunkturnøytral situasjon?

En avgjørende forutsetning for å kunne få inn arbeidskraft og kompetanse fra Europa, er EØS-avtalen som gjør oss til en del av det indre marked. Senterpartiet vil ha Norge ut av EØS. I tillegg har regjeringen igangsatt en utredning om en løsere tilknytning til EU enn EØS-avtalen, ved å se på samarbeidsmodellene Storbritannina, Sveits og Canada har med EU, som alle har det til felles at de er utenfor det indre marked. Hvordan vil slik løsere tilknytning bidra til å løse de store utfordringene fremover med mangel på arbeidskraft?

Den kjente russiske opposisjonspolitikeren Vladimir Kara-Murza har svært dårlig helse etter at han ble forgiftet i 2015 og 2017, og står nå tiltalt for "landsforræderi" i en pågående rettssak. I svar på skriftlig spørsmål nr. 1 761 (2022–2023) om målrettede sanksjoner mot hovedaktører i forfølgelsen, svarer utenriksministeren: "Jeg vil fortsette å drøfte videreutvikling av sanksjonsregimet med europeiske kolleger, inkludert listeføringer av enkeltpersoner." Vil utenriksministeren ta konkrete initiativ overfor EU til listeføring av disse personene?

En av de store utfordringene fremover er mangelen på arbeidskraft. Ifølge Abelia mangler sju av ti av deres medlemsbedrifter i teknologisektoren nødvendig kompetanse. Prognoser indikerer at Norge innen 2030 vil mangle 40 000 IKT-hoder. Det tar tid å utdanne nye teknologer, samtidig som næringslivets behov for teknologer er betydelig og økende. Hvordan vil statsråden tilrettelegge på kort sikt for at flere kan få den nødvendige kompetansen som svært mange bedrifter etterspør?

En av de store utfordringene fremover er mangelen på arbeidskraft. I helsesektoren vil det ifølge Statistisk sentralbyrå mangle nærmere 20 000 helsefagarbeidere og 30 000 sykepleiere i 2035. Hvordan vil statsråden fremover sikre at dimensjoneringen av utdanningene bedre står i samsvar med kompetansebehovet i offentlig sektor og næringslivet, og særlig at fagskolesektorens kapasitet på en fleksibel måte kan utvikles i et fornuftig samspill med utviklingen av kapasitet ved universitetene og høyskolene?

Bergens Tidende skrev 30. mars følgende: "Slik forsøkte fiskeridirektøren å stoppe prestisjeplanene på Dokken. Etter rundt 15 år med planer, ga fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen regjeringen grønt lys til å vrake prosjektet på Dokken." Det skjedde etter en "verbal dialog" han ikke vil si noe om. Vil statsråden si noe om denne "verbale dialogen"?

Viltloven § 4 slår fast at det er følgende organer i viltforvaltningen: departementet, Miljødirektoratet, statsforvalteren, fylkeskommunen og kommunen. Hvorfor har regjeringen da valgt å flytte viltforvaltningen fra Miljødirektoratet til Landbruksdirektoratet uten å fremme forslag om å endre viltloven?

Energikommisjonen skriver i sin rapport at målet innen 2030 er å frigjøre minst 20 TWh i energieffektivisering. Dette kan gjøres for eksempel gjennom etterisolering, vindtetting og 3-lags vinduer. Energikommisjonen poengterer også at det går raskere med energieffektivisering enn å bygge ut ny kraft. Skal vi lykkes med dette, må staten stille opp. Hva vil statsråden gjøre for å utløse det potensialet som ligger i energieffektivisering?

12. april var Earth Overshoot Day. Dagen da Norge har brukt sin andel av ressursene, per capita, i forhold til det verdens økosystemer trygt klarer å produsere. Det haster med en overgang til en mer sirkulær økonomi om vi skal nå våre klima-, miljø- og bærekraftsmål. Når kommer regjeringen med sin handlingsplan for sirkulær økonomi, og hvordan har regjeringen fulgt opp de seks forslagene om en mer sirkulær økonomi som Høyre fikk gjennomslag for i behandlingen av Innst. 124 S (2022–2023)?

Høyres landsmøte gikk først inn for å inkludere CO2-binding av skog i klimamålene på tilsvarende måte som EU gjør i sitt klimaregnskap, men slo deretter kontra. Regjeringen ønsker heller ikke å regne med CO2-binding i skog, slik som EU gjør. Resultatet er da at man må gjennomføre kostbare og mindre effektive klimareduserende tiltak i Norge, framfor internasjonale tiltak. Kan statsråden forklare rasjonalet bak det at man ønsker dyrere, ineffektive tiltak nasjonalt kontra rimelige, effektive tiltak internasjonalt?

Som en siste del av et omfattende arbeid med å skille mellom kirke og stat, har Stortinget vedtatt en deling av Opplysningsvesenets fond i tråd med resultatet av forhandlingene mellom partene. Vil statsråden følge opp Stortingets forutsetning om at delingen av Opplysningsvesenets fond ikke skal berike kirkens allmenne drift, og vil regjeringen vedta en forskrift som gjør at eiendommene som skal forvaltes og driftes av DNK Eiendom, ikke må oppføres som del av Den norske kirkes kapital i et konsernregnskap?

En av de store utfordringene fremover er mangelen på arbeidskraft. Luftforsvaret mangler personell. Både når det gjelder rekruttering og det å beholde riktig kompetanse, er det i dag store utfordringer. Dette går utover målet om å oppnå full operativ evne. Forsvaret av vårt land avhenger av tilstrekkelig personell med den riktige kompetansen. Hvilke tiltak mener statsråden det er nødvendig å gjennomføre for å sikre personell til Luftforsvaret?

Pretec er landets største leverandør av bolter til bruk av tunnel- og rassikring i Norge, med betydelige leveranser over lang tid. Markedet har bare to leverandører. Statens vegvesen har innført nye krav til tunnel- og rassikring, som ekskluderer Pretec sine bolter, på tvers av SINTEF sine faglige anbefalinger. Det vil kunne gi økte priser, risiko for forsyningssikkerheten, og begrense innovasjon – som igjen vil kunne gi forsinkelser og mindre vei og tunnel for skattepengene. Hva vil statsråden gjøre for å forhindre dette?

En av de store utfordringene fremover er mangelen på arbeidskraft, blant annet yrkessjåfører. Konsekvensen av at færre utdanner seg til å bli yrkessjåfør, er at mennesker og varer ikke kommer frem. Statsråden har vist til tiltak som handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren og endringer i trafikklærerutdanninga, som opprinnelig var et Høyre-forslag. Hvilke andre tiltak innenfor samferdselssektoren vil statsråden vurdere for å sikre flere yrkessjåfører?

I mange distriktskommuner er det et stort behov for innleie av arbeidskraft, for eksempel i tilknytning til reiseliv. Regjeringens innleieforbud skaper en rekke problemer for eksempelvis reiselivsnæringen og andre næringer som opplever store svingninger med årstider og værforhold. Nye innleieregler trådte i kraft 1. april. Er det aktuelt for regjeringen å reversere egne lovendringer når man ser konsekvensene for distriktene?

En av de store utfordringene fremover er mangelen på arbeidskraft. Næringslivet melder om et særlig behov for flere ansatte med fag- eller svennebrev. Bygg- og anleggsteknikk er et av områdene der etterspørselen er størst. Likevel har regjeringen innført et forbud mot innleie for byggebransjen i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. Bedrifter takker nå nei til oppdrag fordi de ikke tør å ta på seg store jobber. De små og mellomstore bedriftene rammes hardest. Vil statsråden vurdere å myke opp dette basert på tilbakemeldinger fra bransjen?

Både TV2 og Bergensavisen skrev om en 64 år gammel mann som etter å ha fått sitt norske statsborgerskap tilbakekalt har fått et krav om en tilbakebetaling til Nav på 2,8 millioner kroner. Han har bodd i Norge i over 30 år og har vært i full jobb og betalt skatt helt til han ble rammet av et slag for noen år siden. Jeg møtte selv denne mannen 21. mars i statsrådens egen hjemby og han står i en fortvilet situasjon. Hvordan tenker statsråden at en ufør 64 år gammel mann som kun mottar sosialhjelp, skal kunne betale tilbake en slik sum?

Ordførerne i Hamar, Elverum, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åsnes, Våler og Åmot og flere fagmiljøer i Sykehuset Innlandet HF er samstemte idet de ber om at statsråden sørger for at nullpluss-alternativet utredes fullt ut, og på en sammenlignende måte, før en endelig beslutning om framtidig sykehusstruktur i Innlandet fattes. Vil statsråden imøtekomme deres ønsker?

En av de store utfordringene fremover er mangelen på arbeidskraft. Mangelen på fastleger har ført til at rundt 250 000 innbyggere står uten fastlege. Fremover må vi rekruttere nye fastleger, men vi må også gjøre mer for å beholde fastleger som er i jobb. Frem til nå har hovedregelen i fastlegeordningen vært at legene er selvstendig næringsdrivende. Flere kommuner velger nå å ansette flere av fastlegene sine i kommunale stillinger. Mener statsråden løsningen for å avhjelpe fastlegemangelen er flere kommunalt ansatte fastleger?

Gang på gang har politiske vedtak ikke blitt fulgt av helseforetakene, og advarslene fra fagfolk og pasienter ikke blitt hørt. Statsrådens gjentatte svar er at det er helseforetakene som har ansvaret for sykehusene. Sykehusutvalget konkluderte med at det finnes rom for politisk styring, men at dette er opp til statsråden. Utvalgslederen sa: "Vi påpeker at en reell politisk innflytelse krever en politisk vilje". Hvorfor velger statsråden å ikke bruke sine muligheter til å sikre at helseforetakene følger politiske vedtak og føringer?

Stortinget vedtok i fjor vår flere forslag for å forebygge og redusere ensomheten i samfunnet, blant annet å utarbeide en nasjonal handlingsplan med konkrete og forpliktende tiltak. Vi vet at ensomhet kan føre til psykisk uhelse og redusert livskvalitet. Regjeringen la før påske frem Folkehelsemeldingen. Her er ikke vedtaket fulgt opp, og regjeringen skriver i meldingen at en slik handlingsplan vurderes i 2025. Hva er grunnen til at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak og tar økende ensomhet i samfunnet på større alvor?

Kva trur statsråden er årsakene til at talet på gründerar og oppstartselskap som søker statlege innovasjonstilskotsordningar, stuper så langt i 2023 og no er lågare enn nokon gong sidan sist Arbeidarpartiet og Senterpartiet sat med regjeringsmakt, og er statsråden einig med ei lang rekke framståande norske gründerar og gründerorganisasjonar i følgande utsegn i Finansavisen 30. mars: "Dagens skattepolitikk gjør det unødvendig vanskelig å være en oppstartsbedrift. Har du i tillegg ambisjoner om å vokse raskt, går det fort over til å bli ekstremsport"?

Ei av dei store utfordringane framover er mangel på arbeidskraft. 2/3 av NHO sine medlemsbedrifter manglar folk med rett kompetanse. Offentleg sektor sin del av Fastlands-BNP er over 60 pst., samtidig som offentleg sysselsetting ligg an til å auke. Kommunane skal vekse, helse- og omsorgssektoren skal vekse, og regjeringa ønskjer ikkje private tilbydarar. Bekymrar det statsråden at næringslivet sitt behov for folk kan bli fortrengt av ein stadig veksande offentleg sektor?

I mars kom tall fra Statistisk sentralbyrå som viste at gjennomsnittlig jordbruksinntekt er på 198 700 kroner. Gjennomsnittsinntekten i Norge er på rundt 664 000 kroner. I Hurdalsplattformen lovte regjeringen å legge frem en forpliktende og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet, og at opptrappingen skal skje i samarbeid med partene i jordbruksavtalen. Kommer statsråden til å legge frem en plan for å tette inntektsgapet i forkant av årets jordbruksforhandlinger?

En av de store utfordringene fremover er mangelen på arbeidskraft. I 2022 rettet Riksrevisjonen alvorlig kritikk mot myndighetene for at for mange innsatte blir løslatt uten bolig og jobb. Det øker sannsynligheten for tilbakefall og fratar samfunnet viktig arbeidskraft. For å nå målet om rehabilitering og sikre flere hender i arbeid, er det viktig at innsatte får yrkesrelevant kompetanse, et nettverk og mulighet til å forsørge seg selv etter soning. Hva vil statsråden gjøre for at flere innsatte får en jobb å gå til etter soning?

Nylig spurte jeg statsråden om hvordan han i tildeling i forhåndsdefinerte områder med 92 nye oljefelt har tatt hensyn til barns beste. Svaret om at hensynet til klima og havmiljø, og til fremtidige generasjoner gis en helhetlig vurdering i petroleumspolitikken er ikke tilfredsstillende for å møte de krav som følger av Grunnloven § 104, sett i lys av både Klimapanelets rapport og at klimaendringer er en av de største truslene mot barns rettigheter. Mener statsråden at Grunnloven § 104 ikke er relevant for vurderinger som gjøres i forbindelse med tildeling i forhåndsdefinerte områder 2023?

En av de store utfordringene fremover er mangelen på arbeidskraft. Det grønne skiftet vil kreve store mengder arbeidskraft med riktig kompetanse i årene som kommer. Det trengs kvalifisert arbeidskraft til å bygge ut vindkraft, få til karbonfangst- og lagring, sette opp solceller på tak og mye mer. To av tre bedrifter i elektrobransjen mangler folk – en bransje som er viktig for å fortsette elektrifiseringen av samfunnet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det grønne skiftet ikke strander på mangel av kompetanse?

En av de store utfordringene fremover er mangelen på arbeidskraft. Altfor mange mennesker som kan og vil delta, står utenfor arbeidslivet. Solberg-regjeringen satte i gang inkluderingsdugnaden, hvor minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en. I 2020 fikk 333 personer jobb gjennom inkluderingsdugnaden. Hvorfor har ikke statsråden videreført inkluderingsdugnaden og rapporteringen av resultatene, og hva vil han gjøre for å få målgruppen i arbeid?