De siste årene har det vært flere debatter i mediene om hvordan emisjoner og restrukturering av selskaper resulterer i at småaksjonærer blir økonomisk skadelidende, altså at deres aksjeverdier blir utvannet til fordel for de større aksjonærene. Flere har etterspurt at Finanstilsynet kommer på banen i disse sakene. Hvilken rolle mener statsråden at Finanstilsynet har for å sikre likebehandling av aksjonærer i emisjoner og restruktureringer av selskaper?

2024 startet på tragisk vis med altfor mange drap, og vold i nære relasjoner er fortsatt en stor utfordring. Vold- og overgrepslinjen, også kjent som VO-linjen, ble etablert i 2019. Siden har Hjelpelinjen vokst, og tilbudet er blitt profesjonalisert. En ekstern evaluering konkluderer med at VO-linjen gir et godt tilbudet. Likevel risikerer de nå å måtte kutte i sine tjenester samtidig som regjeringen varsler en opptrapping mot vold og overgrep. Er statsråden enig i at VO-linjen er en viktig tjeneste, og hva vil hun gjøre for å sikre den?

«Russen blir lett bytte for kommersielle selskap. Dette kan ikke fortsette». Det sa statsråd Toppe da regjeringen lanserte seg som festbrems for russen. Jeg kunne ikke være mer enig. Vi vet at russeselskapene skyr få midler i sitt forsøk på å loppe ungdommen for mest mulig penger. Jeg er glad for at statsråden har satt Forbrukertilsynet på saken. Hva konkret ser statsråden for seg at slike tilsyn skal lede fram til, og hvilke grep er regjeringen villige til å ta for å regulere denne industrien?

Utenriksministeren har bedt næringslivet om ikke å handle med selskaper som bidrar til å opprettholde ulovlige bosettinger på Vestbredden. Flere har fulgt oppfordringen, men ikke alle. Dermed er det folk flest som får ansvaret for å sjekke hvorvidt en vare bidrar til å opprettholde ulovlige bosettinger. Etter at regjeringen kom med sin oppfordring, har situasjonen er gått fra vondt til verre både på Gaza og på Vestbredden. Er ikke utenriksministeren enig i at det er på tide å innføre et forbud mot import fra selskaper som bidrar til å opprettholde ulovlige bosettinger?

I regjeringens forslag til Nasjonal transportplan framkommer det at regjeringen vil drive en aktiv politikk for å unngå transportvekst. Samtidig viser framskrivinger av gods- og persontransporten videre jevn vekst også i tiden som kommer. Hvordan vil folk og bedrifter i både by og bygd merke at regjeringen vil motarbeide den jevne veksten i mobilitet for befolkningen?

Styret i Helse Møre og Romsdal har vedtatt at sykehusene i fylket skal innføre Helseplattformen 27. april. Flere leger, sykepleiere og annet helsepersonell må være på plass innen den tid, og det er fortsatt uklart hvordan en skal klare det. På tross av usikkerheten dette skaper for pasienter og ansatte, velger en å gå videre med innføringen. Er statsråden bekvem med å ha ansvaret for et eksperiment som kan sette pasientsikkerheten i fare og lede til skandaler dersom innføring av Helseplattformen feiler igjen?

Folk er bekymra for om de vil få nødvendig helsehjelp, nå og i framtida. Det kommer fram i Helsepolitisk barometer for 2024 fra Kantar. I undersøkelsen svarer 27 prosent at de selv eller pårørende befant seg i en situasjon der de ikke fikk nødvendig helsehjelp i fjor. Både Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund peker på helsepersonellmangelen som en av årsakene. Hva er statsrådens konkrete tiltak for å løse disse utfordringene slik at alle kan være sikre på at de får den helsehjelpen de trenger, når de trenger den?

Ventetidene øker under Støre-regjeringen, og pasienter venter stadig lengre på helsehjelp. Samtidig styrer sykehus mot underskudd, aktiviteten i sykehusene er fortsatt ikke høy nok og regjeringen bygger ned samarbeidet mellom det offentlige, det ideelle og det private. Hva vil være statsrådens viktigste tiltak for å redusere ventetiden for pasientene?

Regjeringen bygger ned døgnplasser innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og flere organisasjoner på rusfeltet advarer om at dette kan føre til at viktige fagmiljø på rusfeltet blir rasert. Er statsråden bekymret over hvilke konsekvenser endring fra døgn- til dagbehandling vil få for mennesker med rusmiddelavhengighet og deres pårørende?

God mat er god eldreomsorg. Eldre som får i seg nok mat og riktig mat, har det bedre og holder seg friske lenger. Det er viktig å sikre god ernæring på sykehjemmet, men ernæringsproblemene kan ofte oppstå før eldre kommer på sykehjem. Helsedirektoratet anslår at én av tre pasienter som er på sykehus, sykehjem, eller som mottar hjemmetjenester, er underernært eller står i fare for å bli det. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at flere eldre får bedre og mer næringsrik mat, og at færre eldre er underernærte?

Norge har et ansvar for å gi beskyttelse til personer som trenger det. For å hjelpe forfulgte og for å opprettholde tilliten til asylsystemet må det få konsekvenser dersom personer lyver eller gir uriktige opplysninger for å få opphold. Avsløringer i NRK 16. april viser at flere tilbakekallssaker henlegges av ressurshensyn. Hvordan vil statsråden sikre at UDI har tilstrekkelige ressurser til å håndtere tilbakekallssaker?

Stortinget har vedtatt å iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge. Mange eritreere i Norge utsettes for slik undertrykkelse med trusler, utestengelse, krav om 2 pst. bruttoskatt og annen form for kontroll fra det eritreiske regimet. I forrige uke omtalte NRK at UDI henlegger saker der asylsøkere er mistenkt for juks. Noen av disse sakene gjelder personer som åpent støtter det regimet de flyktet fra i Eritrea. Mener statsråden disse henleggelsene er i tråd med det å bekjempe transnasjonal undertrykkelse?

Under behandlingen av sak om ungdomsstraff i desember 2023 gikk regjeringspartiene sammen med Sosialistisk Venstreparti og stanset en lovendring som ville gi rask oppstart av hurtigspor i domstolen for unge kriminelle. Stortinget ba om sak i løpet av våren 2024, noe statsråden stadfestet i et svar til Stortinget i februar 2024. Tingretten antok dette ville komme på plass innen sommeren, men jeg tror de vil bli skuffet. Saken ble sendt på høring med frist 22. mai 2024. Har statsråden tenkt å fremme sak i løpet av våren og således få på plass et hurtigspor i løpet av året?

I forbindelse med regjeringens «kraftløft» for Finnmark ble det satt en frist til 22. april 2024 for behandling av ny kraftproduksjon. Fristen har nå løpt ut. Mener statsråden at de innmeldte prosjektene vil gi nok kraft til å elektrifisere Melkøya, og deler han spørsmålsstillerens bekymring for konsekvensene utbyggingen vil ha for naturmangfold og reinbeiteområder?

I Stortingets spørretime 10. april fortsetter kunnskapsministeren å skape usikkerhet for opplæringskontorene. Det er synd, og det skaper unødig merarbeid for mange. Dermed gjentas spørsmålet med håp om en tydelig avklaring. I utkastet som er på høring, står det at en skal kunne gi opplæring under forutsetning av å være godkjent lærebedrift. Det vil innebære at opplæringskontorenes mulighet til å drive opplæring fjernes. Kan statsråden bekrefte at opplæringskontorene skal kunne gi opplæring uten selv å ha produksjon og være godkjent som lærebedrift?

Er statsråden enig med de Arbeiderparti- og Senterpartistyrte kommunene Arendal, Porsgrunn, Horten, Rana, Steinkjer, Stange, Alta, Nesodden, Aurskog-Høland, Gran, Lunner, Kvam Herad, Gol, Indre Østfold, Alver, Fauske, Hol, Stjørdal, Levanger, Østre Toten, Randaberg, Vanylven, Hemsedal, Tana, Levanger og Hol som ber regjeringen om ikke å gå videre med verken nedtrekk av antall godkjente barnehageplasser i private barnehager eller innføring av kommunale forskrifter for finansiering av private barnehager?