Ordinær spørretime

• 1. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Fremskrittspartiet er opptatt av at folk får nødvendig helsehjelp så raskt som mulig. Oktobertallene fra Folkehelseinstituttet viser at ventetidene nå er på om lag 2019-nivå. For landet som helhet er ventetiden 62 dager for påbegynt helsehjelp, noe som er 17 dager kortere enn for oktober 2024. Samtidig er det stadig flere pasienter som blir avvist av spesialisthelsetjenesten. Hvordan forklarer statsråden at ventetidene går ned samtidig som flere pasienter blir avvist av spesialisthelsetjenesten?

• 2. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

  Det anerkjente tidsskriftet The Lancet publiserte nylig en rapport om konsekvensene av ultraprossesert mat. Rapporten konkluderer med at det er en klar sammenheng mellom ultraprosessert mat og flere sykdommer og andre negative konsekvenser for helsen. I dag er det ikke en samlende definisjon av hva ultraprosessert mat er, og det er ingen merking av slik mat. Hva tenker statsråden om rapporten fra The Lancet, og vil statsråden ta initiativ for å få på plass en klar definisjon og bedre merking?

• 3. Fra Anne Grethe Hauan (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Tal frå kontrollkommisjonane, presenterte i Helsedirektoratets pressemelding 14. november 2025, viser ei bekymringsfull utvikling i bruken av tvang i psykisk helsevern. Tala viser ein auke i tvungen observasjon og tvunge psykisk helsevern, fleire pasientar under langvarig tvang, fleire klager og at saksbehandlingstida til statsforvaltarane ofte overstig anbefalingane. Meiner statsråden at denne utviklinga er akseptabel, og korleis vurderer han auken i tvangsinnleggingar og klager på behandling utan samtykke?

• 4. Fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Regjeringen fjernet i statsbudsjettet for 2025 refusjonen for kiropraktorbehandling, men la inn en refusjon på fire kroner per behandlingstime i revidert nasjonalbudsjett. Dette er et beløp som ikke reduserer pasientens kostnad, og det oppfyller ikke Stortingets vedtak om reell pasientstøtte. Bidrar dette til å oppfylle folketrygdlovens intensjon om å senke terskelen for pasienters tilgang til nødvendige helsetjenester?

• 5. Fra Finn Krokeide (FrP) til finansministeren

  NATO-landene har vedtatt et mål om at 5 pst. av BNP skal brukes til forsvarsrelaterte formål. Av det nye målet skal 3,5 pst. gå til forsvarsutgifter i henhold til dagens definisjon og 1,5 pst. til utgifter i sivil sektor, som bidrar til å understøtte militær kapasitet og styrke motstandsevnen. Kan statsråden avklare om regjeringen planlegger for at målet skal nås uten ekstra bevilgninger over statsbudsjettet, eventuelt om hvordan ekstra bevilgninger skal brukes på en måte som ikke gir økt inflasjonsrisiko?

• 6. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

  Ferjedrifta her i landet har eit A- og eit B-lag, i form av riksvegferjene og fylkesvegferjene, som på like samband med same trafikkmengd har heilt anna finansieringsgrunnlag. Fylkesvegane står for 80 pst. av vegnettet her i landet, også når det gjeld ferjedrifta, men overføringane til spesielt ferjedrifta står slett ikkje i stil med behovet. Kan statsråden leggje fram overførings- og finansieringsgrunnlaget frå regjeringa som gjeld to samanliknbare ferjestrekningar på eit riksvegsamband og eit fylkesvegsamband?

• 7. Fra Mats Henriksen (FrP) til samferdselsministeren

  NAFs trafikantbarometer 2025 har flere interessante funn. Et av funnene er at støtten til bompenger som går til veibygging, holder seg stabilt, mens bompenger som går til bypakker er mindre populært. Hvordan forstår statsråden funnet, og vil regjeringen følge opp dette videre?

• 8. Fra May Helen Hetland Ervik (FrP) til samferdselsministeren

  Langs norske jernbanestrekninger finnes det flere utsatte områder der ras, skred og påkjørsler av dyr utgjør en betydelig risiko. Et eksempel er Drangsdalen i Lund kommune i Rogaland der det over tid har vært flere hendelser også denne høsten. Kan statsråden redegjøre for om det vil bli lagt til rette for bruk av ny sensorteknologi som kan varsle om dyr, ras og skred i sanntid på utsatte banestrekninger?

• 9. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

  Vil statsråden ta initiativ til en særskilt utredning for å vurdere de samfunns- og trafikksikkerhetsmessige konsekvensene av at inntil 700 000 biler ikke lenger vil ha et fungerende automatisk nødmeldingssystem (eCall) etter 31. desember 2027 når 2G-nettet slukkes i Norge?

• 10. Fra Tom Staahle (FrP) til samferdselsministeren

  Nullvekstmål er et uttalt politisk mål. I NAFs trafikkanalyse for 2025 oppgir 74 pst. av de spurte bil som det transportmiddelet de bruker i hverdagen. 33 pst. oppgir buss, 12 pst. tog, og 10 pst. sykkel. Trenden er en økning i andelen som bruker bil til jobb, skole, i tillegg til ærender, fritidsaktiviteter, hente/bringe og til ferier. Hva tenker statsråden at dagens bilpolitikk med økte avgifter og nullvekstmål betyr for folk flest, og tror statsråden regjeringens politikk bidrar til å gjøre folks hverdag enklere?

• 11. Fra Maren Grøthe (Sp) til samferdselsministeren

  Nye Veier bygger ny E6 gjennom Trøndelag. Realiseringen av flere av delstrekningene er nå blitt ytterligere utsatt på tross av ferdig vedtatte reguleringsplaner, vedtatt bompengeproposisjon og at arbeidet med hogging av skog, rydding av trasé, bygging av bruer og riving av innbyggere sine hus er iverksatt. Statsråden er generalforsamling for Nye Veier. Ser statsråden at Nye veiers porteføljestyring fører til stor uforutsigbarhet for lokalsamfunnene som er berørt, og hva vil statsråden gjøre med dette?

• 12. Fra Kjersti Toppe (Sp) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

  Ideell sektor utgjer ein stor og viktig del av velferdstilbodet vårt og har kompetansemiljø som vi må ta vare på. Det hastar no å følgje opp Avkommersialiseringsutvalets tilråding om å få på plass ein juridisk definisjon og registerløysing for ideelle tilbydarar. Det har no gått svært lang tid utan at dette er fulgt opp. Når vil statsråden legge fram slike forslag som heile ideell sektor ventar på?

• 13. Fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til kunnskapsministeren

  Regjeringen har gitt Utdanningsdirektoratet oppdrag om å lage læringsstøttende prøver som skal erstatte dagens nasjonale prøver. De nye prøvene skal kun gi informasjon om elevenes utvikling og ferdighetsnivå til den enkelte lærer, og ikke gi styringsinformasjon til andre. Kunnskapsministeren har samtidig uttrykt at de vil ha noe offentlig informasjon om elevenes utvikling, men det er uvisst hva. Kan statsråden redegjøre konkret for hvilken info hun mener samfunnet skal ha om elevenes og den enkelte skoles og kommuners resultater?

• 14. Fra Bent-Joacim Bentzen (Sp) til forsvarsministeren

  Regjeringen har påpekt at Andøya flystasjon er viktig for å ivareta Norges evne til alliert mottak i krise og krig. Samtidig er de operative forholdene i en slik tilstand at aktivitet flyttes fra Andenes til andre lokasjoner, i motstrid med regjeringens tidligere ambisjoner. Hvilken konkret konsekvens har Andøya flystasjon sin operative status for Norges samlede evne til alliert mottak i krise og krig?

• 15. Fra Seher Aydar (R) til justis- og beredskapsministeren

  Étt av fire drap som begås i Norge, er partnerdrap. Kvinner er både mer utsatt for vold fra partner og drepes i større grad av sine partnere, som regel menn. Én av fem kvinner har vært utsatt for voldtekt minst én gang i løpet av livet. Vold og seksuelle overgrep utføres i mange tilfeller av en i nær relasjon – som ofte er en ektemann, samboer eller kjæreste. Den 25. november er det internasjonal dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Hva har regjeringa gjort siden i fjor for å forebygge vold, voldtekt og drap på kvinner?

• 16. Fra Margret Hagerup (H) til landbruks- og matministeren

  Vil statsråden ta initiativ til å få på plass en klar og offisiell definisjon av «ultraprosessert mat» i norsk regelverk, gitt den økende faglige og offentlige oppmerksomheten om mulige helseeffekter, og det faktum at det i dag mangler en felles definisjon som forbrukere, matprodusenter og tilsynsmyndigheter kan forholde seg til – til tross for at slike produkter utgjør en stor del av det norske matvaremarkedet?