Ordinær spørretime

• 1. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Fremskrittspartiet er opptatt av at folk får nødvendig helsehjelp så raskt som mulig. Oktobertallene fra Folkehelseinstituttet viser at ventetidene nå er på om lag 2019-nivå. For landet som helhet er ventetiden 62 dager for påbegynt helsehjelp, noe som er 17 dager kortere enn for oktober 2024. Samtidig er det stadig flere pasienter som blir avvist av spesialisthelsetjenesten. Hvordan forklarer statsråden at ventetidene går ned, samtidig som flere pasienter blir avvist av spesialisthelsetjenesten?

• 2. Fra Bent-Joacim Bentzen (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det totale antall ambulanseoppdrag økte med 20 pst. i perioden mellom 2012 og 2023. Antall akutte oppdrag med ambulansebil har i den samme perioden økt med 63 pst. Det viser en utvikling som tyder på et økt behov for ambulansetjenester. Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete grep han vil gjøre for å styrke ambulansetjenestene i distriktene?

• 3. Fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Responstiden til ambulansen er et viktig element til de som bor lengst unna sykehusene, og i deler av Nordland opplever folk at tryggheten deres blir fratatt dem når ambulanseberedskapen svekkes og responstiden går opp. Skal vi lykkes med å få folk til å bo utenfor by og regionsentrene, så må folk føle trygghet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre en forsvarlig ambulanseberedskap samt ivareta tryggheten til de som velger å bosette seg ute i distriktene, langt fra sykehusene?

• 4. Fra Erlend Larsen (H) til helse- og omsorgsministeren

  Helt siden 2021 har det vært kjent at EU strammer inn grenseverdiene for tungmetaller i matvarer. Den maksimale mengden kadmium skal reduseres fra 0,05 til 0,03 milligram per kg. Manglende informasjon har skapt usikkerhet og uro blant løkprodusenter. Kadmium er et stoff vi helst ikke vil ha i kroppen. Samtidig skal bønder ha forutsigbarhet i sitt virke. Nylig kom varslet om at reglene iverksettes allerede fra 1. juli neste år. Hva er årsaken til at varselet kom så sent, når departementet selv har hatt fire år til å behandle saken?

• 5. Fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

  Befolkninga i Sømna kjemper nå for ambulansetilbudet sitt og er med rette bekymra for at responstiden vil øke betydelig. Helgelandssykehuset argumenterer bl.a. med at det er flere oppdrag i Brønnøy enn i Sømna. Det har også helse- og omsorgsministeren gjengitt tidligere. Dette er ikke et argument for å ta fra Sømna ambulansen, men for å styrke beredskapen i Brønnøy hvis den er for svak. Brannvesenet og hjemmesykepleien gjør en viktig jobb, men kan ikke erstatte ambulanse. Er lengere responstid i en kommune med krevende værforhold forsvarlig?

• 6. Fra Margret Hagerup (H) til helse- og omsorgsministeren

  Det kan være vanskelig for sykehusene å sikre god nok bemanning gjennom uken med dagens turnusordninger. Særlig i helgene er det lavere bemanning enn behovet tilsier. Hvordan mener statsråden at sykehusene skal få dekket vaktene de har behov for, og slik også sikre et forsvarlig helsetilbud hele uken?

• 7. Fra Henrik Gottfries Kierulf (H) til helse- og omsorgsministeren

  Anbudsprosessen i Helse Midt-Norge har blitt kritisert for manglende forutsigbarhet og manglende åpenhet. Samtidig opplever viktige aktører med høy forskningsaktivitet at de får reduksjoner eller tap av avtaler. Dette gjør at det oppstår usikkerhet om hvorvidt Helse Midt-Norge har tilstrekkelig innkjøpskompetanse. Hvordan vil statsråden forsikre seg om at Helse Midt-Norge har gjennomført en anbudsprosess som ikke bryter regelverket på vesentlige punkter, og som på beste vis ivaretar pasienthensyn, krav til kvalitet og effektiv ressursbruk?

• 8. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Ingen av dei regionale helseføretaka har i perioden 2020–2024 nådd dei rettleiande tidene for responstid for ambulansebil ved akutte hendingar. Tida det tar frå ei alvorleg hending skjer og til ein pasient får nødvendig helsehjelp er ofte avgjerande for å unngå dødsfall, tap av leveår og funksjonsnivå eller liding. Er statsråden tilfreds med at ingen av dei regionale helseføretaka når dei veiledande tidene for responstid, eller vil han snart ta grep for å sikra lik tilgang til helsehjelp ved alvorlege hendingar?

• 9. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

  Vi ser en alvorlig utvikling i sykehusene med Arbeiderpartiet i regjering. Flere sykehus sliter kraftig økonomisk, det kuttes i viktige pasienttilbud og helsepersonell bruker mer tid på administrasjon enn pasientbehandling. Regjeringen fremstiller det som at forslaget til statsbudsjett er en styrking av sykehusene, men nesten 90 pst. av økningen er knyttet til forventet vekst i demografi. Hvordan har det seg slik at regjeringen mener at sykehusene er styrket, mens pasienter, pårørende og ansatte opplever kutt i tjenestene?

• 10. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til finansministeren

  Bedrifter går konkurs, familiemedlemmer blir arbeidslause, og mange her i landet gruer seg til jul grunna svekt og stram økonomi. På Stranda i mi heimkommune gjekk no ei større bedrift konkurs med bakgrunn i den kraftige prisveksten og sterk svikt innan bygg- og anleggsbransjen. Finansministeren ser ut til å ha mista all bakkekontakt med den verkelege situasjonen for folk flest og næringslivet, der han til dømes ynskjer enda dyrare drivstoff. Forstår statsråden situasjonen og realitetane blant vanlege folk og næringslivet?

• 11. Fra Maren Grøthe (Sp) til finansministeren

  Ifølge svar på skriftlig spørsmål nr. 478 vil regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 legge opp til det høyeste avgiftsnivået på diesel på 25 år. Der varsler også regjeringen at avgiftene lineært skal trappes videre opp, noe som over 10 år kan gi en reell avgiftsøkning på diesel på over 6 kroner per liter. Hvordan vurderer statsråden at et slikt avgiftsnivå vil påvirke kostnadene for folk flest, pendlere og næringslivet som er avhengige av diesel og bensin i hverdagen?

• 12. Fra Geir Pollestad (Sp) til finansministeren

  Kvifor vil regjeringen innføre avgift på mineralgjødsel?

• 13. Fra Mats Henriksen (FrP) til samferdselsministeren

  Selvmord er et alvorlig folkehelseproblem. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 739 mennesker tok sitt eget liv i 2024 – det høyeste antallet som noen gang er registrert i løpet av ett år. Dette understreker behovet for målrettet forebygging på alle samfunnsområder. Også samferdselssektoren har et særskilt ansvar, bl.a. gjennom sikring av broer, risikovurderinger og tiltak på jernbanen og forebygging av selvmord langs vei. Hvordan arbeider statsråden for å styrke det selvmordsforebyggende arbeidet innenfor samferdselsområdet?

• 14. Fra Anne Kristine Linnestad (H) til samferdselsministeren

  Hva er de oppdaterte anslagene på de samlede gevinstberegningene på jernbanereformen, og hvor mye vil regjeringen sin direktetildeling av jernbanestrekninger koste skattebetalerne?

• 15. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

  Det er nylig avslørt organisert juks ved teoriprøver for yrkessjåfører, jamfør artikler fra Klar Tale, der personer får tilgang til fasitsvar og består prøver uten tilstrekkelig norsk-kunnskap eller trafikkforståelse. Kan statsråden redegjøre for om Statens vegvesen, bl.a. på bakgrunn av dette nå har nødvendig tillit som forvalter av myndighet på førerkortområdet?

• 16. Fra Bjørn Larsen (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  Kommunal- og distriktsdepartementet sendte brev til Moskenes kommune om at de ville få 160 mill. kr til å dekke akkumulert merforbruk til 2024 og budsjettert merforbruk i 2025 ved frivillig sammenslåing med Vestvågøy. I brevet står det at departementet tar sikte på å utbetale i 2025. Moskenes har nå fått brev om at midlene ikke kan disponeres før etter reel sammenslåing. Dette koster kommunen 28 mill. kr ekstra. Vil statsråden sørge for man unngår en slik sløsing med offentlige midler?

• 17. Fra Haagen Poppe (H) til kommunal- og distriktsministeren

  I de statlige retningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjø tas det ikke hensyn til lokale forskjeller innad i den enkelte kommune. Retningslinjene legger derfor opp til at ytterligere differensiering kan gjøres i plan. Dette er svært ressurskrevende for forslagsstillere, både kommuner og private. Mener statsråden at det med dagens regelverk gis tilstrekkelig lokalt handlingsrom til å sondre mellom strandsone som allerede er nedbygget og/eller privatisert, og ubebyggede arealer uten at det utløser plankrav?

• 18. Fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  Stortinget sitt flertall har vedtatt å be regjeringen vektlegge sterkere det kommunale selvstyret som en grunnleggende verdi i plan-, areal- og byggesaker enn dagens praksis. Dette mener statsråden at regjeringen har fulgt opp. Det er få lokalpolitikere som kjenner seg igjen i at det kommunale selvstyret er blitt vektlagt sterkere. Kan statsråden fortelle hva som konkret er gjort for å styrke det kommunale selvstyret?

• 19. Fra Liv Gustavsen (FrP) til kunnskapsministeren

  Statsråden viste tidligere til regjeringens holdningskampanje mot narkotika. Slike tiltak kan ha effekt på sikt, men hjelper lite der utryggheten allerede er stor og både ansatte og elever står i et etablert fryktmiljø. Hvordan vil statsråden sikre at videregående skoler faktisk blir trygge arenaer for elever og ansatte når fylkeskommunenes tiltak, som bortvisning, verken hindrer ungdom i å bruke skoleområdet på kvelds- og nattetid, og barnevernet ikke i tilstrekkelig grad kobles på der det åpenbart foreligger omsorgs- eller oppfølgingsbehov?

• 20. Fra Kari Sofie Bjørnsen (H) til klima- og miljøministeren

  Oslofjorden er i en stor krise. Det bevilges noen millioner her og der, og engasjementet hos næringsliv, frivillighet og kommuner langs fjorden er til stede. Det som mangler, er en helhetlig koordinering på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer. Vi trenger bedre samarbeid når det gjelder nitrogenrenseanlegg og en helhetlig tilnærming til komplekse sammenhenger mellom den økologiske tilstanden til fjorden og behovet for samfunnsutvikling. Hvordan jobber statsråden med å koordinere innsatsen for å gjøre Oslofjorden ren?

• 21. Fra Bård Ludvig Thorheim (H) til fiskeri- og havministeren

  Den siste tiden har vi sett det ene oppslaget etter det andre om hvordan enkelte med noen finter har klart å sikre seg snøkrabbekvoter til det som anslås til opp mot 200 mill. kr i verdi i et tilfelle til et fartøy som bare har hatt noen kilo med reker som fangst de siste årene. Samtidig er en rekke fartøy som tidligere fisket snøkrabbe, og ikke hadde behov for oppgraderinger, ikke tildelt noen kvoter. Kan statsråden forklare for Stortinget hvordan kriteriene og tildelingene ble til?

• 22. Fra Finn Krokeide (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  I tiden som har gått fra Arbeiderpartiet overtok regjeringsmakten i oktober 2021, har Innlandet politidistrikt mistet 61 politiårsverk. Med et eskalerende kriminalitetsbilde og en sikkerhetspolitisk situasjon som er mer krevende enn på lenge, har regjeringen svekket politibemanningen i Innlandet med 9 pst. Bedriver regjeringen desinformasjon når den hevder å satse på politiet, eller er det slik at Innlandet politidistrikt er unntatt fra regjeringens politisatsing?

• 23. Fra Joakim Myklebost Tangen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  Politiårsverkene i Møre og Romsdal har stått i ro under Aps regjeringsperiode, i motsetning til i perioden FrP styrte. Da økte politidekningen med 43,7 pst. Trusselvurderingen til Politiets sikkerhetstjeneste indikerer at det er sannsynlig med russiske sabotasjeaksjoner mot mål i Norge, spesielt mot energianlegg og kabler. Nyhamna i Aukra er et av Nord-Europas største gassterminaler, og naboer merker uønsket russisk interesse ved anlegget. Mener statsråden utviklingen i politidekningen speiler den endrede sikkerhetssituasjonen i Møre og Romsdal?

• 24. Fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  Øst er landets nest største politidistrikt og er sentral for å stanse spredning av «svenske tilstander». Øst har hatt en nedgang i politidekningen på 16 pst. under Støre. Men mens FrP styrte, var det en økning på hele 33 pst. Øst har hatt størst nedgang i politidekning i landet, samtidig som mange byer opplever stor vekst i ungdoms- og gjengkriminalitet, og alvorlig kriminalitet med svenske gjengkriminelle. Hvorfor har regjeringen svekket politikraften aller mest i Øst politidistrikt?

• 25. Fra Anette Carnarius Elseth (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  Ved Lillestrøm politistasjonsdistrikt, ligger ungdomskriminaliteten an til å øke med 25 pst., ifølge Lillestrøm politistasjonsdistrikts prognoser. Dette til tross for at 2023 og 2024 var et «toppår» for politistasjonsdistriktet, og til tross for at det ser ut til at trenden i andre områder er synkende. Kan dette skyldes manglende særtildelinger?

• 26. Fra Stian Storbukås (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  Da FrP styrte, hadde vi et klart mål om å heve politidekningen per innbygger til 2,0 per 1 000. Nye tall per 3. kvartal 2025 viser at FrP hevet politidekningen (eks. PST) fra 1,65 i 2013 til 2,06 i 2021, en økning på 25 pst., mens under Støre er politidekningen redusert fra 2,06 i 2021 til 1,96 i 2025, ned 5 pst. Også det siste året har det vært en nedgang. Hvordan kan statsråden forsvare dette, samtidig som Sverige skal opp på 3 per 1 000 i 2032?

• 27. Fra Kristoffer Sivertsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  Vest- og Sør-Vest politidistrikt har landets laveste politidekning med 1,43 og 1,53 politi per innbygger. Under Støre har politidekningen falt med 9 og 4 pst. i disse distriktene, mens den økte med 17 og 22 pst. mens FrP styrte. Nedgangen i politidekningen har skjedd til tross for økt ungdomskriminalitet og økte beredskapsoppgaver i disse vestlandsdistriktene de siste årene. Hvordan kan statsråden forsvare en så stor nedgang samtidig som beredskapssituasjonen er vesentlig forverret på Vestlandet?

• 28. Fra Anna Molberg (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

  VG har den siste tiden avdekket en uholdbar praksis der særlig utenlandske arbeidere i norsk industri blir tvangsinnmeldt i fagforeninger. Grunnloven og menneskerettsloven slår fast at man har frihet til å selv velge om man vil organisere seg, og det innebærer også å velge hvilken organisasjon man skal være medlem i. Ulike regler i arbeidsmiljøloven knytter fagforeningsmedlemskap primært i LO til bestemte rettigheter. Synes statsråden loven bidrar til denne uheldige praksisen med tvangsinnmeldinger?

• 29. Fra Monica Molvær (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

  Skolen står i stadig større utfordringer, og vi trenger de beste lærerne i klasserommene for å sikre en god start på livet for alle elever. Når regjeringen fjerner opptakskrav til lærerutdanningen, hvordan vil statsråden sikre at kvaliteten styrkes, ikke svekkes?

• 30. Fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til barne- og familieministeren

  Noen familier flytter fra kommune til kommune for å unngå barnevernets oppfølging. Det kan føre til at alvorlige bekymringer ikke fanges opp. Når barnevernstjenesten ikke har tilgang til opplysninger, kan det få alvorlige konsekvenser for barna det gjelder, og for muligheten til å iverksette tiltak. Flere barnevernsledere etterlyser et system for informasjonsdeling på tvers av kommunene. Vil statsråden ta initiativ til et nasjonalt register/system for trygg informasjonsdeling i barnevernet, slik politi- og helsesektoren har?

• 31. Fra Tor André Johnsen (FrP) til landbruks- og matministeren

  På fredag er det et møte i Brussel hvor det er planlagt at Norge skal godta innføringen av nye krav for kadmiuminnhold i løk. Det nye kravet vil være en katastrofe for norsk løkproduksjon, og flere bønder tør ikke kjøpe inn setteløk i tilfelle de ikke lenger får lov å selge. Når vi i Norge spiser vesentlig mindre løk enn resten av Europa, og dermed har langt lavere sjanse for å få i oss skadelige nivåer av kadmium, mener virkelig statsråden at det er riktig at Norge skal følge de samme grenseverdiene som EU?