Spørretime
Onsdag 28. januar 2026 kl. 10.00
Muntlig spørretime
Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:
Jonas Gahr Støre (A)Statsminister
Ordinær spørretime
Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
Innleverte spørsmål:1. Fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til helse- og omsorgsministeren
Helsevesenet er helt sentralt i beredskapen og en av bærebjelkene i totalforsvaret. Erfaringene fra flere konflikter, som krigen i Ukraina, er at sykehus blir utsatt for målrettede angrep. Flere norske sykehus mangler tilfluktsrom. Sykehuset Østfold Kalnes er ett av dem, et sykehus som nå er under en storstilt utbygging. Hva er regjeringens plan for tilfluktsrom på norske sykehus?2. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren
Sykehusene sliter kraftig økonomisk og må kutte i flere pasienttilbud. Dette er en utvikling vi ser over hele landet. I den krevende økonomiske situasjonen tar sykehusene i økende grad beslutninger basert på økonomiske rammer og i mindre grad basert på medisinskfaglig grunnlag. Det er en uheldig utvikling for kvaliteten og prioriteringene i helsetjenesten, og det rammer pasienttilbudet hardt. Deler statsråden Høyres bekymring, eller er statsråden komfortabel med situasjonen på sykehusene?3. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren
I oktober 2025 opna det nye sjukehuset i Drammen, med ein prislapp på 18 mrd. kroner. Men pauserom til jordmødrene var det ikkje pengar til. Når jordmødrene sjølve ordnar til med ein sofa for å lage seg eit pauserom, blir dette slått ned på av leiinga. I Stavanger er det også opna nytt sjukehus. Der må legane krangle om arbeidsstasjonar, og tilsette manglar garderobeplass. Ingen av sjukehusa er bygde med tilfluktsrom. Er det regjeringa sin politikk å bygge nye sjukehus med for liten plass til dei tilsette, og utan tilfluktsrom?4. Fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren
641 pasienter ble plassert på korridoren ved psykiatrisk klinikk, Sandviken sykehus i 2025. Det har blitt hverdags å sette kode rød, da presset er så stort at man er i en beredskapssituasjon, pasienter sendes hjem, og det er krevende å levere et forsvarlig tilbud. Hovedverneombudet uttalte følgende til Bergens Tidende: «[...] mangelen på døgnplasser vil føre til flere alvorlige hendelser, økning i antall selvmord og i verste fall drap begått av alvorlig syke mennesker». Hva har statsråden gjort, hva er under planlegging, og når kan vi se resultater?5. Fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til helse- og omsorgsministeren
Statsråden mottok en anbefaling om forebyggende tiltak mot RS-virus fra Folkehelseinstituttet for snart tre måneder siden. Sesongen for RS-virus er nå godt i gang og når ofte en topp i januar/februar. Hvordan vurderer statsråden tidsplanen for å sikre finansiering og innføring av et forebyggende tiltak mot RSV-sykdom, som både er faglig anbefalt og kostnadseffektivt, slik at unødvendige sykehusinnleggelser kan unngås allerede for årets RSV-sesong og sesongen 2026/27?6. Fra Margret Hagerup (H) til helse- og omsorgsministeren
Merknad: Spørsmålet er trukket tilbakeHvordan mener statsråden at legers rolle som portvokter for sykelønnsordningen fungerer i praksis?7. Fra Erling Sande (Sp) til helse- og omsorgsministeren
Eit fleirtal på Stortinget slo i november fast at også fjernbetente butikkar skal kunne selje alkoholhaldige varer. Statsråden lova å finne løysingar raskt. Det sa statsråden også i samband med spørsmål i Stortinget tilbake i 2024. No skriv vi 2026 og vi får framleis meldingar om butikkar som ikkje får løyve til å selje alkohol i tida butikken er fjernbetent fordi kommunane har fått vedtaka sine overprøvde av Statsforvaltaren. Kva vil statsråden gjere for å få fortgang i saka og sikre at Stortinget sitt klare vedtak blir følgt opp?8. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren
Statsråden sier det foretas individuelle og skjønnsmessige vurderinger ved søknader om godkjenningsfritak for legemidler utenfor kliniske studier. I ALS-saker med ILB fremstår det som pasientens konkrete helsetilstand, manglende alternative behandlingsmuligheter og behandlende leges forsvarlighetsvurdering i liten grad tillegges selvstendig vekt, mens veilederen om utprøvende behandling får avgjørende betydning i forsvarlighetskonklusjonen. Hvordan mener statsråden dette er forenlig med kravet om reelle individuelle vurderinger?9. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren
I det årlige oppdragsdokumentet fra regjeringen til alle helseforetakene settes det ikke et konkret måltall for reduserte ventetider. Dette måltallet skal regjeringen komme tilbake med før sommeren. Begrunnelsen er at det er behov for å gjennomgå «indikatorer for videre utredning og behandling før mål konkretiseres». Hvorfor er det behov for en slik gjennomgang, og hvordan mener statsråden dette påvirker styringen av sykehusene uten tydelig nok krav til resultater?10. Fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til finansministeren
Da Senterpartiet var i regjering, ble momsen på vann og avløp redusert fra 25 til 15 pst. Regjeringen har nå varslet at den vil innføre EUs reviderte avløpsdirektiv. Direktivet vil medføre store kostnader over hele landet, anslått av Menon Economics til investeringskostnader på over 30 mrd. kr. Mener statsråden at redusert moms var et målrettet grep for å redusere kostnadene for folk, og hvilke vurderinger gjør statsråden av at familier kan få vesentlig høyere kostnader som følge av innføringen av det reviderte avløpsdirektivet?11. Fra Tom Staahle (FrP) til finansministeren
Norske nettbutikker må betale 10,7 pst. tekstiltoll på klær. Utenlandske nettaktører slipper denne tollen så lenge kjøpet er under 3 000 kr. Denne forskjellsbehandlingen rammer norske aktører i et konkurranseutsatt marked. Tollen er konkurransevridende. EFTA-landet Sveits fjernet tekstiltollen fra og med 1. januar 2024. Ser statsråden i lys av dette at det kan være en god idé å fjerne tekstiltollen i sin helhet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 eller statsbudsjettet for 2027?12. Fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren
Norge har i over 11 år bidratt til den USA-ledede koalisjonen mot IS, hvor kurderne var avgjørende i å bekjempe IS. Overgangsregjeringen i Syria har gått til angrep mot kurdiske områder og satt fri IS-krigere der. USAs spesialutsending Tom Barrack sier at formålet med å støtte kurdiske styrker har gått ut på dato, og koalisjonen har ikke besvart kurdiske forespørsler om hjelp. Hvordan stiller regjeringen seg til at koalisjonen faller kurderne i ryggen og at USAs foretrukne partner angriper minoriteter og setter IS-krigere løs?13. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren
Det er i dag 44 000 km med fylkesveg, og vedlikehaldsetterslepet er formidabelt og langt over 100 mrd. kroner. Dei fleste køyrer kvar dag på ein fylkesveg, men løyvingane frå fylkeskommunen til drift og vedlikehald står rett og slett ikkje i stil med det Stortinget løyver til det same for riksvegane. Kan statsråden leggje fram kva løyvingane årleg ville vore til fylkesvegane for drift og vedlikehald på veg og ferjer, dersom løyvingsgrunnlaget for riksvegane og riksvegferjedrifta vart lagt til grunn?14. Fra Bengt Fasteraune (Sp) til samferdselsministeren
Statens vegvesen planlegger utbedring av riksvei 15 fra Graffer til Lom sentrum i Lom kommune. Dette er et viktig og godt prosjekt som har til hensikt å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten på denne strekningen. Vegvesenet har hatt forslag til reguleringsplan ute på høring høsten 2025. Etter at fristen gikk ut, kom NVE med flere innsigelser. Det er uheldig at det oppstår situasjoner som dette, der staten selv stikker kjepper i hjulene for staten. Viktige prosjekt blir forsinka, og kostnadene øker. Er statsråden enig i at slike innsigelser er uheldige?15. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren
Flere riks- og fylkesveier har vært preget av dårlige kjøreforhold den siste tiden. Statens vegvesen har erkjent at vinterdriften på eksempelvis riksvei 3 har vært for dårlig, og vil sette inn strakstiltak. Utfordringene for vinterdriften har imidlertid vært landsdekkende. Hvordan vil statsråden sikre varige forbedringer i vinterdriften, slik at sjåfører kan stole på at hovedveiene er fremkommelige og tryggheten på veiene ivaretas?16. Fra Anne Kristine Linnestad (H) til samferdselsministeren
Torsdag 15. januar ble det kjent at Bane NOR anslår at åpningen av dobbeltsporet til Åkersvika blir utsatt i fem år. Dette vil ha svært store negative konsekvenser for både passasjerer og næringsliv. I NRK Dagsnytt 18 mandag 19. januar varslet samferdselsministeren en «ekstern gjennomgang» av prosjektet. Hvem skal gjennomføre denne gjennomgangen, hva skal mandatet være, og når skal den være ferdig?17. Fra Anna Molberg (H) til samferdselsministeren
Foreløpig er det langt flere spørsmål enn svar i saken om dobbeltsporet til Hamar. Det oppgis svært mange ulike grunner til hvorfor Bane NOR utsetter prosjektet, og dette i seg selv gjør saken desto mer uklar. Jeg har tidligere sendt statsråden et skriftlig spørsmål om konsekvenser, kostnader og årsaker til utsettelsen. Nå vil jeg spørre helt overordnet om statsråden vil gripe inn slik at arbeidene kan starte på stasjonen i 2026 i tråd med gjeldende føringer fra statsråden og regjeringen?18. Fra Oda Indgaard (MDG) til samferdselsministeren
Jernbaneutbyggingen i Moss opplever store forsinkelser og en enorm kostnadssprekk grunnet store kvikkleireforekomster i traseen. Under utbedring av jernbanen i Levanger gikk det et alvorlig kvikkleireskred i august i fjor. Og nå har Bane NOR annonsert en kraftig forsinkelse for åpning av dobbeltspor mot Hamar, begrunnet blant annet med utfordrende grunnforhold. I lys av dette – mener statsråden at måten Bane NOR håndterer risiko på under prosjektering og forprosjekter, er god nok?19. Fra Hilde Grande (FrP) til energiministeren
Merknad: Bortfaller grunnet spørrers forfall/spørrer ikke til stedeLofoten, Vesterålen og Harstad-regionen er Nord-Norges tettest befolkede område med rundt 120 000 innbyggere, og står for betydelig verdiskaping, men mangler fullverdig transmisjonsnett. Mener statsråden i tråd med regjeringens mål om grønn omstilling, elektrifisering og industriutvikling at hele regionen i praksis kan bli stående mange tiår uten forutsigbarhet for når et fullverdig transmisjonsnett kommer, og hvilke konkrete grep vil statsråden ta for å sikre at nettutviklingen planlegges og gjennomføres slik at kapasiteten faktisk er tilpasset behovet?20. Fra Remi Sølvberg (R) til kommunal- og distriktsministeren
I budsjettet for 2026 har det borgerlige kommunestyreflertallet i Fredrikstad kommune vedtatt at det gjøres et 5 pst. flatt kutt i statens veiledende satser for økonomisk sosialhjelp som et innsparingstiltak. Statens veiledende satser er vurdert til å være et nøkternt og forsvarlig livsopphold, og et flatt kutt i satsene vil kunne sette denne forsvarligheten i spill. Mener statsråden at slike usosiale kutt er forenelige med å sikre et nøkternt og forsvarlig livsopphold, og vil regjeringen jobbe for å hindre dette?21. Fra Finn Krokeide (FrP) til kommunal- og distriktsministeren
I spørretimen den 14. januar stilte jeg spørsmål om regjeringens iver etter å overføre Gran kommune fra Innlandet til Akershus – i strid med folkeviljen i Gran. Statsråden fremholdt da at det er viktig at vi gjengir innbyggerundersøkelsen korrekt, for så å vise til tallene for et annet spørsmål i undersøkelsen enn spørsmålet om fylkestilhørighet. For å fjerne all tvil og tåkelegging, er statsråden enig i at innbyggerundersøkelsen i Gran kommune viser at det på konkret spørsmål om fremtidig fylkestilhørighet var et flertall som svarte Innlandet?22. Fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren
Merknad: Spørsmålet er trukket tilbakeHalden kommune er i ferd med å nedlegge sin andre skole på kort tid, og hundrevis av barn står i fare for å miste nærskolen sin. Opposisjonen vil ha en skolestrukturplan, men posisjonspartiene Arbeiderpartiet/Høyre/Kristelig Folkeparti ønsker å haste gjennom en avgjørelse uten å ha et omforent beslutningsgrunnlag. Er statsråden tilfreds med at avgjørelser om barns oppvekstmiljø tas uten at det er en felles forståelse for hva Halden ønsker med skolen, og hvilke dokumentasjonskrav bør en kommune som minimum legge til grunn for at foreldre skal være sikre på at hensynet til barns beste ivaretas?23. Fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til kunnskapsministeren
Merknad: Utsatt til neste spørretimeDa KI kom inn i norske klasserom for tre år siden, sa daværende kunnskapsminister og Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna til VG at skolene måtte «omfavne all teknologi», og at hun ikke var bekymret for KI-juks. Nå ser man konsekvensene av denne passive tilnærmingen ute i Skole-Norge. Erkjenner statsråden at regjeringen har vært bakpå, og vil regjeringen nå i 2026 gi lærere og skoler verktøy for å håndtere KI i skolen, på prøver og på eksamen?24. Fra Bent-Joacim Bentzen (Sp) til forsvarsministeren
Merknad: Utsatt til neste spørretimeI lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen er kontroll og tilstedeværelse i Arktis blitt stadig viktigere. Det blir ofte sagt at om Norge ikke har tilstrekkelig kapasitet i nordområdene, så vil andre nasjoner måtte fylle dette vakuumet og øke sin tilstedeværelse. Presidenten i USA har blant annet uttrykt et stadig økende behov for større amerikansk tilstedeværelse i nord. I lys av dette – hvorfor er ikke langtrekkende maritime droner nevnt i Forsvarets framtidige anskaffelser frem mot 2033?25. Fra Geir Jørgensen (R) til forsvarsministeren
Merknad: Utsatt til neste spørretimeRøde Kors og Den norske Helsingforskomité har advart mot å plassere NATOs nye luftkommando ved Bodø by, med henvisning til Genèvekonvensjonen og folkerettens bestemmelser om at militære mål ikke lokaliseres nær sivil bebyggelse. I oktober 2025 godkjente regjeringen at den midlertidige plasseringen av senteret ved byen ble permanent. Hvilke vurderinger har regjeringen gjort av risikoen for sivilbefolkningen ved en slik plassering, og hvordan vil regjeringen sikre at folkerettslige forpliktelser om beskyttelse av sivile ivaretas?26. Fra Marian Hussein (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren
Funnene etter drapet på Tamima Nibras Juhar viser alvorlige brudd på rutiner og at ansatte ble sendt ut i risikofylte situasjoner alene. Hvordan kan statsråden akseptere at alenearbeid fortsatt brukes i tjenester med kjent høy risiko, og hvilke umiddelbare grep vil regjeringen ta for å sikre at arbeidstakere ikke settes i livsfarlige arbeidssituasjoner videre?27. Fra Monica Molvær (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren
Nye tall viser at strykprosenten på nasjonal deleksamen i matematikk på lærerutdanningen er urovekkende høy, særlig blant studenter som tas opp uten karakterkrav i norsk og matematikk. Det burde bekymre enhver som er opptatt av kvalitet i skolen. Regjeringen har valgt å senke opptakskravene, men resultatene viser utvikling som går i feil retning. Hvordan mener statsråden at dette bidrar til å sikre flere kvalifiserte lærere i klasserommet – og ikke bare flere som begynner på studiet, men faller fra underveis?