Ordinær spørretime

• 1. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Avisa Verdens Gang har gått gjennom alvorlege hendingar og dødsfall knytte til fødslar i 2023 og 2024 og sett på 5 440 avviksmeldingar. Berre 54 av 205 alvorlege saker vart melde til Helsetilsynet. I 2024 vart berre 33 prosent av dødsfall der det vart skrive avvik, varsla til Helsetilsynet, og 77 prosent av saker med betydeleg skade på pasienten vart ikkje varsla. Dette er ein uhaldbar situasjon som kan få alvorlege følgjer. Kva vil statsråden gjere for å styrke pasienttryggleiken og sikre ein forsvarleg meldepraksis?

• 2. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Foreløpige KOSTRA-tall viser at det i 2025 var om lag like mange disponible sykehjemsplasser som i 2024. Til tross for at det stadig blir flere eldre innbyggere i Norge, er det omtrent like mange sykehjemsplasser i dag som for ti år siden. Spriket mellom de fine ordene i statsbudsjettet for 2026 og realitetene rundt om i landet er stort når regjeringen skriver at den «vil fortsette satsing på både flere og nyere heldøgns omsorgsplasser, som sykehjem og omsorgsboliger». Styrer regjeringen mot en krise i eldreomsorgen?

• 3. Fra Hilde Grande (FrP) til finansministeren

  Europa står overfor en situasjon der økonomisk vekst, innovasjonstakt og kapitaltilgang i økende grad reduseres sammenlignet med USA. Amerikansk økonomi preges av høy produktivitetsvekst, sterke teknologimiljøer og betydelig tilgang på risikokapital, mens europeiske økonomier i større grad hemmes av reguleringer, fragmenterte markeder og svakere investeringsvilje. Hva mener statsråden er de viktigste årsakene til at Europa ser ut til å falle bak USA i økonomisk utvikling, og hvilke konkrete tiltak vil regjeringen ta?

• 4. Fra Anne Kristine Linnestad (H) til samferdselsministeren

  Arbeidene på nye Horten stasjon er i ferd med å avsluttes, men åpning og drift av den nye stasjonen avhenger av at det nye signalsystemet ERTMS er på plass. Kan statsråden bekrefte at Horten stasjon vil åpne og settes i drift før jul 2026?

• 5. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

  Kan statsråden redegjøre for fremdrift og økonomisk situasjon for veiprosjektet Rv. 555 Sotrasambandet samt for hvordan statsråden vil følge opp veiprosjektet i tiden fremover?

• 6. Fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til energiministeren

  I Stortinget 4. mars sa statsråden at han ikke ville ta stilling til om Norge er forpliktet til å innføre EUs avgift på 25 prosent på flaskehalsinntekter før behandlingen i EU er ferdig. Dette betyr at norske strømkunder må vente i uvisshet på om de vil pålegges en avgift på hele 3 mrd. kroner. 16. mars møttes EUs energiministre i Brussel. Gitt at norske nettkunder fortjener minst mulig usikkerhet, hvor stor sannsynlighet tror statsråden det nå er for at EU innfører en ny avgift på flaskehalsinntekter, og at Arbeiderparti-regjeringen sier ja takk til denne avgiften?

• 7. Fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

  Sveriges energiminister har truet EU med å gå ut av energiunionen på grunn av EUs nettpakke og stanse alle nye kraftkabler. I Norge fortsetter derimot konsesjonsbehandlingen av nye Danmarks-kabler, mens statsråd Aasland anmoder EU om å endre pakken. Vil statsråden sette makt bak kravene og trekke Norge ut av EUs energiunion hvis nettpakken vedtas?

• 8. Fra Erling Sande (Sp) til kommunal- og distriktsministeren

  Kart frå mellom anna Noregs vassdrags- og energidirektorat gjev kommunane nyttig informasjon om naturfare ved planlegging av busetnad og næringsaktivitet, sjølv om kartgrunnlaget nokre stader ikkje har nødvendig detaljnivå til å avgjere om det er ein konkret risiko. Tilbakemeldingar frå fleire er no at krav om ytterlegare naturfarekartlegging får unødvendig stort omfang. Sjølv for å realisere mindre tiltak på eige hus og eigedom blir det kravd at folk gjer dyre naturfarekartleggingar. Kva vil statsråden gjere for å unngå at folk får krav om kartlegging for slike mindre tiltak?

• 9. Fra Audun Hammer Hovda (SV) til kommunal- og distriktsministeren

  Søknadsfristen for opptak til høyere utdanning nærmer seg, og vi vet at mange av de som gleder seg til å begynne å studere, står i fare for å måtte delta på fadderuka uten et sted å bo. Flere ender på midlertidige løsninger eller dyre hybler langt fra studiestedet, eller de må i verste fall utsette eller droppe studier fordi de står uten bolig. Særlig studenter med dårlig råd rammes hardt. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at studenter faktisk har et trygt og rimelig sted å bo når de skal starte på høyere utdanning?

• 10. Fra Tom Staahle (FrP) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

  I en analyse fra Det internasjonale pengefondet fra 2025 framkommer det i en simulering av KI-drevet produktivitetsvekst at Norge løftes fram som et land hvor estimert produktivitetsgevinst kan blir høyere enn i mange andre land. Norge ligger i gruppen av land med relativt høyt gevinstpotensial, men også med høy usikkerhet. Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for at Norge skal hente ut dette potensialet og redusere usikkerheten?

• 11. Fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

  Flere tusen norske barn har bodd og gått på offentlig godkjente misjonsdrevne internatskoler i utlandet. Kunnskapsdepartementets kartlegging viser at staten ga statstilskudd til skolene, men i perioden 1970–2002 finnes det ikke dokumentasjon på tilsyn. Mange tidligere misjonærbarn lever i dag med alvorlige ettervirkninger. Er statsråden enig i at staten har et selvstendig ansvar når statlige midler benyttes i ordninger som omfatter barns omsorgssituasjon, og mener statsråden at manglende tilsyn i seg selv kan innebære en svikt fra statens side?

• 12. Fra Siren Julianne Jensen (MDG) til klima- og miljøministeren

  I september i fjor senket Sjøforsvaret en utrangert fregatt i et fiskefelt utenfor Senja. Jeg stilte 23. november i fjor statsråd Bjelland Eriksen spørsmål om lovligheten av senkingen. Jeg fikk ikke svar på spørsmålet, men beskjed om det var under vurdering i departementet. Kan statsråden redegjøre for når denne vurderingen vil komme, hvorfor det har tatt så lang tid, og hvilken oppfølging det vil får dersom man kommer fram til at senkingen medførte lovbrudd?

• 13. Fra Hanne Beate Stenvaag (R) til justis- og beredskapsministeren

  En norsk statsborger og menneskerettighetsforkjemper risikerer utlevering til Hellas, til tross for flere advarsler fra menneskerettighetsorganisasjoner om at det greske rettssystemet kan brukes til politisk motivert rettsforfølgelse for å stanse ham og andre i å dokumentere og varsle om menneskerettighetsbrudd mot flyktninger. Mener statsråden at Norge fremdeles kan hevde å være et land som beskytter menneskerettighetsforsvarere, dersom nordmannen blir utlevert, i tråd med FNs erklæring om menneskerettighetsforsvarere?

• 14. Fra Margit Bye (MDG) til justis- og beredskapsministeren

  Greske myndigheter vil ha en norsk menneskerettighetsforkjemper utlevert på grunnlag av det Amnesty beskriver som udokumenterte anklager om blant annet menneskesmugling. Bakgrunnen for anklagene er at mannen siden 2015 har jobbet med å hjelpe båtflyktninger som havner i nød på Egeerhavet mellom Tyrkia og Hellas. Norske domstoler åpner for utlevering, til tross for risiko for langvarig varetekt og manglende rettssikkerhet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at Norge ikke bidrar til kriminalisering av humanitært arbeid?

• 15. Fra Liv Gustavsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

  I mitt tidligere skriftlige spørsmål tok jeg opp situasjonen for de som utsettes for negativ sosial kontroll, trusler og vold også knyttet til særskilte miljøer og trossamfunn. I statsrådens svar ble det vist til en rekke generelle tiltak og handlingsplaner, men det ble i liten grad redegjort for hvilke konkrete tiltak som rettes mot miljøer og trossamfunn der problemene er særlig utbredt. Kan statsråden konkretisere hvilke målrettede tiltak regjeringen har overfor disse miljøene, og hvordan sikres det at arbeidet faktisk når frem?

• 16. Fra Mathias Willassen Hanssen (H) til barne- og familieministeren

  Riksrevisjonen har dokumentert en alarmerende økning i brudd på bistandsplikten de siste årene, og kommunale barnevernstjenester opplever jevnlige brudd fra Bufetat. Det er barn med psykiske lidelser, rusproblemer og kriminell atferd som blir værende i utrygge omsorgssituasjoner. Riksrevisjonen har slått fast at dette skaper situasjoner med høy risiko for liv og helse, både for barna selv og personer rundt dem. Hva vil statsråden gjøre for å få opp kapasiteten i Bufetat, slik at de mest sårbare barna får hjelp når de trenger det?

• 17. Fra Bjørn Larsen (FrP) til landbruks- og matministeren

  Reindriftsloven § 32 stiller krav om reindriftssamisk avstamning for å eie rein, og innebærer dermed en forskjellsbehandling basert på etnisitet. Samtidig er Norge bundet av blant annet FNs rasediskrimineringskonvensjon. Mener statsråden dette er i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser, og vil statsråden ta initiativ til en uavhengig utredning av om bestemmelsen kan være diskriminerende?