Ordinær spørretime

• 1. Fra Nina Dons-Hansen (H) til helse- og omsorgsministeren

  Stortinget vedtok for to år siden at det skulle utarbeides nasjonale, faglige retningslinjer for endometriose og adenomyose. Vi vet at kvinner med disse lidelsene i snitt går syv til åtte år før de får riktig diagnose, og at mangelen på standardisert behandling og forskning fører til unødvendige smerter og nedsatt livskvalitet. Hvilke konsekvenser mener statsråden ventetiden har for de som har sykdommene, og når kan vi forvente at retningslinjene faktisk er på plass?

• 2. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Mange eldre på sykehjem og omsorgssentre opplever nå at felles måltider avvikles og at maten serveres alene på rommet. Ved Byrknes bu- og omsorgssenter i Gulen får ikke lenger de eldre spise middag sammen. Fagmiljøer og pårørende advarer om økt ensomhet og redusert livskvalitet som følge av dette. Hva tenker statsråden om at eldre ikke får spise måltider i fellesskap, og hvordan vil regjeringen følge opp kommuner som fjerner denne grunnleggende livskvaliteten som en del av eldreomsorgen?

• 3. Fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

  Flere tusen pasienter ble sendt til det kommersielle selskapet Medi3 for undersøkelser av mage og tarm, men minst syv krefttilfeller ble oversett, ifølge Aftenposten 6. mai. For lav bemanning og uforsvarlige arbeidsforhold har gått ut over pasientsikkerheten. Helseforetakenes kjøp fra private kommersielle aktører har økt med rundt én milliard kroner siden 2018. Er det realistisk at sykehusene skal føre tilstrekkelig kontroll med alle de kommersielle aktørene, og er dette en riktig bruk av ressurser sammenlignet med å bygge opp egen kapasitet?

• 4. Fra Margret Hagerup (H) til helse- og omsorgsministeren

  Stadig mer forskning viser at alvorlige økonomiske problemer og gjeld øker risikoen for psykiske helseplager og selvmord. Hvordan vil statsråden sikre at sammenhengen mellom økonomi og psykisk helse blir en tydeligere del av regjeringens folkehelse- og selvmordsforebyggende arbeid?

• 5. Fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Stadig flere får diagnosen demens i ung alder. Det er anslått over 2 000 og mørketallene kan være store. Disse krever andre typer tilbud enn eldre får, og mange kommuner har utfordringer med å levere et slikt spesialisert tilbud. Hva vil statsråden gjøre for å sikre et tilbud som gir god livskvalitet for unge med demens?

• 6. Fra Abid Raja (V) til finansministeren

  Draghi- og Letta-rapportene har inspirert EU til å fullføre arbeidet med å integrere europeiske kapitalmarkeder. Lovendringer fra denne agendaen vil nødvendigvis bli relevante for hele EØS, og dermed også for norske bedrifters tilgang til kapital og norske sparepenger. Kan norske oppstartsbedrifter med stort kapitalbehov være trygge på at regjeringen vil slutte seg til det EU måtte komme frem til på dette området, og i så fall hvor raskt?

• 7. Fra Guri Melby (V) til utenriksministeren

  I september skal Kommisjonen legge fram EUs oppdaterte Arktis-strategi sammen med en ny sikkerhetsstrategi. Det er påfallende at EU, som knapt har noe arktisk territorium og ingen kystlinje mot Polhavet, skal sitte med definisjonsmakten for europeisk politikk i en region der Norge er en av hovedaktørene. Dette er en direkte konsekvens av vårt utenforskap. Hvordan vil regjeringen sikre at norske interesser og norsk kunnskap får reell innflytelse på EUs arktiske politikk, når vi ikke sitter ved bordet der den utformes?

• 8. Fra Grunde Almeland (V) til utenriksministeren

  For mange er EU et abstrakt prosjekt. Men for en SINTEF-forsker som får finansiering gjennom Horisont, eller for Kongsberg Maritime som har hentet EU-midler til å utvikle autonom skipsfart, er EU ganske konkret. Nå skal programmene fornyes for 2028–2034. NHO er tydelige på at norsk deltakelse er avgjørende for markedsadgang og for å henge med i kappløpet om kunstig intelligens. Kan utenriksministeren garantere at regjeringen vil fullfinansiere norsk deltakelse i 2028–2034, slik at norske bedrifter og forskere ikke taper terreng?

• 9. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

  I førerkortregelverket er det formelle krav til helseattest for å kunne fornye førerkortet. Prisen for å kunne få en slik helseattest, varierer sterkt. Mener statsråden det er rimelig at folk skal måtte betale 1 000 kr og mer for en slik førerkortattest hos fastlege for å kunne oppfylle myndighetskrav?

• 10. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

  Regjeringen har signalisert at krav til fartsskriver samt kjøre- og hviletid for kjøretøy over 2 500 kg skal være gjeldene fra 1. juli. Kan statsråden redegjøre for hvordan denne gjennomføringsprosessen nå går for de anslagsvis 33 000 varebilene som omfattes, og hvilke praktiske og økonomiske konsekvenser dette har for den enkelte bileier?

• 11. Fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

  Regjeringene ledet av Arbeiderpartiet har hatt som mål å innføre en tillitsreform i offentlig sektor. En tillitsreform i skolen ble i Hurdalsplattformen beskrevet som den aller viktigste satsingen for skolen. Målene med en tillitsreform har vært å gi lærere større faglig frihet og styrke medbestemmelsen og den tillitsbaserte ledelsen. Likevel opplever vi i 2026 at 120 kommuner har uklare eller problematiske kontrakter som begrenser læreres ytringsfrihet. Vil statsråden sikre at en tillitsreform fører til ytringsfrihet for ansatte?

• 12. Fra Monica Molvær (H) til kunnskapsministeren

  De nyeste tallene for selvmord i Norge er dypt alvorlige og viser behovet for et krafttak i det forebyggende arbeidet, særlig blant unge. Skolen er en av de viktigste arenaene for å fange opp elever tidlig, og det finnes flere kunnskapsbaserte programmer og tiltak som har vist gode resultater innen forebygging og psykisk helse. Hvordan vil statsråden styrke skolens arbeid med kunnskapsbaserte tiltak for å forebygge selvmord blant unge og sikre at flere elever blir sett og får hjelp tidligere?

• 13. Fra Hanne Beate Stenvaag (R) til klima- og miljøministeren

  Innføringen av EUs avløpsdirektiv vil koste kommuner og innbyggere i Norge dyrt. Klima- og miljøministeren har forsvart dette med at «Dette er nødvendige kostnader for å ivareta miljøet og helsen vår». Rødt har lenge sagt at dette ikke stemmer, men at direktivet fører til feilinvesteringer, og at pengene ikke brukes der det trengs for å sikre rent vann. En ny analyse fra Oslo Economics og NIVA gir oss rett. Direktivets krav gir store kostnader i områder hvor tilstanden allerede er god. Vil statsråden nå revurdere hele direktivet?

• 14. Fra Haagen Poppe (H) til klima- og miljøministeren

  Raet nasjonalpark er etablert med et mål om å kombinere vern av unike natur- og sjøområder med tradisjonell og bærekraftig bruk gjennom friluftsliv, ferdsel og lokal verdiskaping. I arbeidet med ny forvaltningsplan er det uttrykt bekymring for at balansen mellom vern og bruk kan forskyves i retning av strengere restriksjoner som svekker allmennhetens tilgang, lokal forankring og gammelt kulturlandskap. Hvordan vil statsråden sikre at den nye forvaltningsplanen viderefører prinsippet om vern gjennom bruk?

• 15. Fra Marius Arion Nilsen (FrP) til fiskeri- og havministeren

  Norsk sjøfart og norske sjøfolk har en historisk tung og viktig betydning for Norge. Vi trenger flere norske sjøfolk, ikke bare for å øke andelen norske sjøfolk, men også for å erstatte de som går av med pensjon, eller går til oppgaver på land. Maritim videregående skole Sørlandet har røtter tilbake til kontraheringen av fullriggeren Sørlandet, og har utdannet norske sjøfolk i et århundre. Skolen har fra august utvidet sin virksomhet fra 60 til 90 elever, men skolens særtilskudd har ikke fulgt etter. Når kommer regjeringen med dette?

• 16. Fra Finn Krokeide (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  Regjeringen har i Prop. 57 L (2025–2026) fremmet forslag om endringer i straffeloven. Dette er oppfølging av et anmodningsvedtak i Stortinget. Lovendringene gjelder kriminalisering av involvering av mindreårige i kriminalitet i et eget straffebud. Med regjeringens lovforslag vil det ikke være adgang til å benytte kommunikasjonsavlytting eller dataavlesing for å håndheve de nye straffebudene. Mener statsråden det bør være adgang til kommunikasjonsavlytting og dataavlesning under etterforskningen av overtredelser av de foreslåtte straffebudene?

• 17. Fra Bent-Joacim Bentzen (Sp) til justis- og beredskapsministeren

  Et resultat av nærpolitireformen er at veldig mange polititjenestesteder ble lagt ned i Norge. Senterpartiet advarte den gang sterkt mot dette, siden man ville ende opp med et dårligere polititjenestetilbud og svekket beredskap, noe som også er erfaringen mange steder i etterkant. Nå er det iverksatt lokale prosesser som bidrar til ytterligere sentralisering av politiet. Kan statsråden garantere at hun vil sette en stopper for ytterligere sentralisering av norsk politi?

• 18. Fra Kjersti Toppe (Sp) til justis- og beredskapsministeren

  Vest politidistrikt ønskjer å gjere store endringar i politstasjonsstrukturen, og føreslår blant anna å slå saman fleire politistasjonsdistrikt i Stor-Bergen og Hardanger/Voss, og leggje ned politistasjonane på Osterøy og Vaksdal. For Senterpartiet er det viktig å sikre tenester nært folk i heile Noreg. Politidistriktet er frå før det distriktet i landet med færrast politifolk per 100 innbyggjarar. Vil statsråden akseptere ei ytterlegare sentralisering av politiet i Vest politidistrikt, slik forslaget legg opp til?

• 19. Fra Remi Sølvberg (R) til barne- og familieministeren

  Den ferske fosterhjemsundersøkelsen, gjennomført av Norsk fosterhjemsforening, viser blant annet at 51,7 pst. av fosterforeldrene sier at fosterfamiliens økonomiske trygghet er svekket etter at de tok på seg fosterhjemsoppdraget. Bare 26,8 pst. av de spurte sier at de kan tenke seg å ta på seg et nytt fosterhjemsoppdrag, mens 63 pst. vil ikke, eller er usikre på om de vil, anbefale andre å bli fosterhjem. Hva gjør statsråden for å sikre at vanlige familier ikke må ta en stor økonomisk risiko for å være fosterforeldre?

• 20. Fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til barne- og familieministeren

  Spilleavhengighet kan få svært alvorlige konsekvenser, i ytterste fall også føre til selvmord. Hvordan vil statsråden sikre at de økonomiske konsekvensene av spilleavhengighet tas på større alvor, særlig knyttet til gjeld, tap av arbeidsevne og økt belastning på offentlige tjenester, og mener statsråden dagens hjelpetilbud og forebyggende innsats er godt nok til å hindre at mennesker havner i alvorlige økonomiske problemer som følge av spilleavhengighet?