Spørretime
Onsdag 05. mars 2008 kl. 10.00
Muntlig spørretime
Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:
- Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)
- Sylvia Brustad (A)
- Terje Riis-Johansen (Sp)
Ordinær spørretime
Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
Innleverte spørsmål:1. Fra Svein Flåtten (H) til finansministeren
Jusprofessor Bråthen hevder at forskriften til eiendomsmeglingsloven § 7-2 om å skrive spesifisert regning med timeangivelse over medgått tid ikke følger av lovforarbeidene til Ot.prp. nr. 16 (2006-2007). Forarbeidene viser til håndverkertjenesteloven § 36 (1), men der fremgår tvert om at timeforbruk ikke skal angis når oppdraget er på fast pris. Uttalelsen i Ot.prp. nr. 16 (2006-2007) hevdes å bygge på en misforståelse av håndverkertjenesteloven § 36. Vil statsråden vurdere endringer av forskriften på denne bakgrunn?2. Fra Odd Einar Dørum (V) til finansministeren
SSBs evaluering av SkatteFUNN-ordningen ble lagt frem 17. januar 2008, og evalueringsrapporten bekrefter at ordningen har vært svært vellykket mht. å stimulere til økt FoU i næringslivet. En krone i SkatteFUNN-subsidier har utløst to kroner i FoU-innsats fra bedriftene. Vil statsråden bidra til at SkatteFUNN-ordningen videreføres og utvides, bl.a. i tråd med anbefalingene fra næringslivet?3. Fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren
Besvart på vegne av olje- og energiministerenNorge har gjennom EØS-avtalen valgt å stå utenfor Euratom. Dermed står Norge utenfor EU-programmer som omhandler blant annet nukleær sikkerhet, strålevern, spredning av radioaktivt materiale og radioaktivitet i naturen. Flere forskere anbefaler nå norsk medlemskap i Euratom, og mener dette bør gjøres uavhengig av politikernes standpunkt til kjernekraft. Thoriumutvalget har også anbefalt at Norge engasjerer seg mer i nukleær forskning. Vil Regjeringen ta initiativ til norsk medlemskap i Euratom?4. Fra Hanne Dyveke Søttar (FrP) til olje- og energiministeren
Merknad: Spørsmålet er trukket tilbake12. februar i år lanserte statsråden en tiltakspakke for rimelig kraft til industrien. Ett av tiltakene var "å oppfordre industrien til å samarbeide om kraftproduksjon". NRK tolket dette til å bety fortsatt privat eierskap i vannkraft. En slik formulering vil i tilfelle være i strid med Regjeringens hjemfallspolitikk. Kan statsråden bekrefte at fortsatt eierskap i vannkraftproduksjon vil være en del av tiltakspakken for å sikre industrien rimelig kraft?5. Fra Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) til utenriksministeren
Det er no dokumentert at Hamas driv systematisk agitasjon for vald, terror og drap, og mot fredsprosessar, gjennom organisasjonen sitt barne-TV i Gaza. Regjeringa har hatt kontakt med Hamas på høgt politisk plan. Vil utanriksministeren no gje ein skarp norsk reaksjon mot at Hamas misbrukar barne-TV til å spre hat mot jødar, Israel og Vesten, for å oppmoda til sjølvmordsaksjonar, til å motarbeida fredsforhandlingar og no sist også for oppmoding til drap av danske statsborgarar?6. Fra Bent Høie (H) til forsvarsministeren
Ifølge Stavanger Aftenblad 27. februar er det presentert et tall på 80 mill. kroner som årlig innsparing på å flytte Fellesoperativt hovedkvarter fra Jåttå til Reitan i et internt notat til Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Stammer dette tallet fra den eksterne kvalitetssikringen av forsvarsstudien, og vil eventuelt resultatet fra den eksterne kvalitetssikringen av beregningene i FS07 bli tilgjengelige for hele Stortinget på samme tid?7. Fra Per Roar Bredvold (FrP) til forsvarsministeren
Forsvaret har visstnok ingen oversikt over norske skadde befal og soldater som har vært ute i internasjonale oppdrag. Vil statsråden sørge for at en slik oversikt finnes, og på den måten kunne være med å bidra til at antall senskader blir redusert?8. Fra Bård Hoksrud (FrP) til miljø- og utviklingsministeren
Merknad: Bortfaller grunnet spørrers forfall/spørrer ikke til stedeJustervesenet laget i 2007 en rapport om svinn av drivstoff. Rapporten synliggjør at det årlig blir borte store mengder drivstoff på vegen fra raffineriet, og frem til tankingen skjer hos den enkelte bensinforhandler. Det betyr at det årlig er store mengder drivstoff som man ikke vet hvor er blitt av, og som kan utgjøre en miljøfare. Vil statsråden ta et initiativ til å iverksette tiltak for å finne ut hvor de store mengdene drivstoff blir av, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere utslippet/svinnet?9. Fra Anne Margrethe Larsen (V) til miljø- og utviklingsministeren
Årsakene til avskoging kan være sammensatte og skyldes forhold utenfor skogsektoren, for eksempel svak regulering/korrupsjon og underutvikling. Dette tilsier at kriteriene for bruk av 3 milliarder kroner årlig for å hindre avskoging i tropiske regnskoger ikke bare er kortsiktig reduksjon i trehugst, men også mer langsiktige utviklingsmål. Bedre styresett, fattigdomsbekjempelse og alternativer til skogdrift er sentrale stikkord. Hva konkret vil Regjeringen gjøre for at bruken av skogmilliardene fremmer utvikling?10. Fra Gunnar Gundersen (H) til miljø- og utviklingsministeren
Konfliktnivået mellom tradisjonell bruk av utmarka og rovvilt er økende i store deler av landet. Inngjerding av store utmarksområder er forsøkt i enkelte områder. Dette er store, stygge inngrep i utmarka med langt større synlighet og konsekvenser enn de fleste andre inngrep. Allikevel synes det ikke som om disse inngrepene omhandles med den samme skepsis som andre næringsrettede tiltak i utmarka. Hvilke analyser har statsråden lagt til grunn for denne politikken?11. Fra Line Henriette Holten (KrF) til miljø- og utviklingsministeren
I Regjeringens forslag til nasjonal allokeringsplan for kvotehandelssystem i perioden 2008-2012 tildeles Naturkrafts anlegg på Kårstø gratiskvoter. Gasskraftverket har et årlig utslipp på 1,239 mill. tonn CO2. I planen får Kårstø ca. 80 prosent av utslippene gratis, som gir dem 991 000 tonn CO2 kvoter pr år. Kårstø-anlegget har stått stille i mange uker pga. svake priser i markedet. Kvotepris på 20 euro kan gi Kårstø god gevinst for videresalg. Hvordan vil statsråden forholde seg til videresalg av slike gratiskvoter?12. Fra Hans Olav Syversen (KrF) til miljø- og utviklingsministeren
Dumpingen av giftslam ved Malmøykalven i indre Oslofjord er en konstant verkebyll. Siste utvikling er at Statens forurensningstilsyn har anmeldt Oslo havn og Secora til politiet fordi slammet er dumpet i strid med forutsetningene. Videre har Nesodden kommune opphevet reguleringsplanen for dumpingen. Hvilke konsekvenser mener statsråden at dette bør få for den pågående giftslamdumpingen ved Malmøykalven?13. Fra Kåre Fostervold (FrP) til nærings- og handelsministeren
Næringslivet i Norge opplever en tyngende skjemabelastning fra det offentlige. Ifølge en oversikt fra Oppgaveregisteret ble det registrert 12 nye skjemaer i 2007. Mener statsråden det er viktig å redusere skjemabelastningen for næringslivet, og når skal eventuelt antall skjemaer næringslivet må forholde seg til, reduseres?16. Fra Trine Skei Grande (V) til arbeids- og inkluderingsministeren
Lier statlige ventemottak ble åpnet i 2006 som et botilbud for personer med endelig avslag på søknad om asyl, som ikke forlater landet frivillig og som ikke kan tvangsreturneres. Da mottaket ble åpnet, var intensjonen at beboerne skulle bo der i en kort periode og at de skulle motiveres til å forlate Norge frivillig. I dag bor det personer ved mottaket som har vært der i de to årene det snart har eksistert, og det bor personer der som har vært forsøkt returnert. Mener statsråden at ventemottaket er vellykket?17. Fra Robert Eriksson (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren
Søndag 24. februar d.å. omtalte Aftenposten Sivilombudsmannens rapport om hvordan en rekke funksjonshemmede og psykisk syke opplever sitt forhold til NAV. I rapporten ble det avdekket at saksbehandlere manglet elementær kunnskap om brukernes behov og muligheter, samt at saksbehandlere hadde forutinntatte holdninger om hvordan brukernes helseproblemer innvirket på behov og muligheter. Hva vil statsråden foreta seg for at saksbehandlerne sikres elementær kompetanse, slik at brukerne blir møtt på en verdig måte?18. Fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til kultur- og kirkeministeren
Norsktoppen har gått på NRK radio i 34 år og er et av P1s mest kjente merkevarenavn, men fra 1. januar 2009 er det slutt. Norsktoppen tas av sendeskjemaet, og en institusjon i norsk kulturliv og en del av den norske folkesjela blir gravlagt. Programmet har vært "viktig for å fremme norsk musikk, spesielt for norske artister og de låtskrivere og tekstforfatterne som skriver på norsk" (sitat Tove Karoline Knutsen). Vil statsråden gripe inn og sikre NRKs overgrep mot trofaste lyttere?19. Fra Kenneth Svendsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren
I Nesna kommune får personer i sykehjem bade/dusje to ganger i måneden. I svar på skriftlig spørsmål nr. 553 svarte statsråden: "Det er på generell basis ikke god nok omsorg for pasienter å begrense dette til to ganger i måneden dersom pasienten ønsker vask og stell oftere." Statsråden pekte på at faglig ansvarlige måtte foreta nødvendige vurderinger knyttet til dette. I Nesna skjer tydeligvis ikke dette. Vil statsråden ta sitt ansvar og sørge for verdige forhold for pleietrengende i Nesna, som lovet på Soria Moria?20. Fra Inge Lønning (H) til helse- og omsorgsministeren
Merknad: Spørsmålet er trukket tilbakeFra 1. november 2003 ble det åpnet for salg av reseptfrie legemidler utenom apotek. Kun et fåtall legemidler selges utenom apotek, blant annet for at man skulle kunne høste erfaringer av ordningen. Ordningen ble evaluert av Statens Legemiddelverk, SLV, i 2006, og deres konklusjoner er positive, både når det gjelder forbruk, pris og tilgjengelighet. På bakgrunn av dette foreslår SLV å utvide ordningen til flere reseptfrie legemidler. Har statsråden tenkt å følge opp denne evalueringen, og i så fall på hvilken måte?21. Fra Gunvald Ludvigsen (V) til helse- og omsorgsministeren
Det er 16 år siden HVPU-reformen ble innført. Reformen førte til bedre livssituasjon for mange utviklingshemmede. Ulike tilsynsrapporter viser at tilbudet som gis til denne gruppen, ikke er tilfredsstillende mange steder. Statens råd for funksjonshemmede anbefaler at det settes ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå livssituasjonen, levevilkårene og tjenestene for psykisk utviklingshemmede. Hvor langt er statsråden kommet i arbeidet med å sette ned et offentlig utvalg, og når vil vi se resultatene av det?22. Fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren
Medlemmene i Nasjonalt råd for fødselsomsorg fratrådte sine verv 2. november 2007. Begrunnelsen var en langvarig vanskelig dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om oppfølging av Stortingets vedtak fra 2001 om en faglig forsvarlig, desentralisert og differensiert fødselsomsorg. Det avgåtte rådet leverte fredag 15. februar sin sluttrapport. Hva er statsrådens vurdering av innholdet i rapporten?23. Fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren
Romerikes Blad 23. februar 2008 peker på en enorm forskjellsbehandling når det gjelder rett til fysioterapitjenester. Personer med lidelser som krever behandling må vente i måneder og år fordi kommunene ikke har opprettet tilstrekkelig antall avtalehjemler for fysioterapeuter, og dermed rett til trygderefusjon for pasienten. Mange blir tvunget til å velge en behandler uten avtale og betaler behandlingen av egen lomme for å kunne være i arbeid. Vil statsråden bidra til at alle får lik rett til trygderefusjon?24. Fra Leif Helge Kongshaug (V) til landbruks- og matministeren
Økobønder fikk i 2001 en 10 års overgangsperiode for å oppfylle kravet om løsdrift i melkeproduksjonen. I konvensjonell produksjon er det krav om overgang til løsdrift innen 2024. Til tross for dette har statsråden gitt økologiske besetninger under 35 kyr varig unntak fra løsdriftskravet. Norsk økologisk landbruk vil med dette vedtaket gå på akkord med sine egne etiske prinsipper. Hva er det faglige grunnlaget statsråden har basert sitt vedtak på, og ser statsråden at dette svekker tilliten til økologisk melkeproduksjon?25. Fra Torbjørn Hansen (H) til landbruks- og matministeren
Dagbladet har i artikler 25. februar og 26. februar beskrevet grov dyremishandling i forbindelse med utenlandsk produksjon av merinoull fra sau. Metoden omtales som mulesing. Flere norske klesbedrifter selger klær som er produsert på denne måten. Hva kan Regjeringen gjøre for å hindre at produkter solgt til forbrukere i Norge er laget i prosesser som må beskrives som åpenbar dyremishandling, og hva kan Regjeringen foreta seg i denne konkrete saken?