-
2. Fra Kjell-Idar Juvik (A) til samferdselsministeren
Strekningsmåling med fotobokser redder liv. Automatisk trafikkontroll, ATK, blir i dag brukt på 16 strekninger, 8 av disse i tunneler. Vegvesenet har kommet med en analyse der man viser til ulykkereduksjoner opptil 27 pst i vegtunneler. Det er derfor oppsiktsvekkende at regjeringen i sin regjeringserklæring ikke vil bygge ut nye strekninger. I Nordland har vi en lang tunnel på E6, Korgfjelltunnelen på 8,5 km, og en ny tunnel som snart står ferdig, Toventunnelen på 10,6 km. Begge egner seg godt til ATK.
Vil statsråden åpne for streknings-ATK i disse?
-
3. Fra Ruth Grung (A) til kulturministeren
Utvalget som vurderte utvikling av en mer kunnskapsbasert kulturpolitikk, fremhevet at media var ett av forskningsområdene som burde styrkes. I statsbudsjettet post 73 ble det satt av midler til å etablere et medieforskningssenter i 2013 og videre drift i 2014. Midlene til senteret skulle lyses ut og tildeles i løpet av 2013.
Hvordan er dette fulgt opp av den nye regjeringen og kulturministeren?
-
4. Fra Ingrid Heggø (A) til fiskeriministeren
Finnmark er i opprør grunna manglande politisk handling knytt til leveringsplikta, og mange er svært bekymra for arbeidsplassen og lokalsamfunnet sitt. Arbeiderpartiet har tidlegare utfordra statsråden på kva konkret ho vil gjere for å sikra at leveringsforpliktingane vert overheldt. Statsråden sine unnvikande svar viser til industriutvalet som Stoltenberg-regjeringa sette ned, som konkluderer seint i 2014.
Er statsrådens strategi å vente så lenge at landanlegga vert nedlagt, eller vil det komme tiltak på kort sikt?
-
5. Fra Rasmus Hansson (MDG) til klima- og miljøministeren
Bevaring av tropisk skog er et effektivt virkemiddel for å redusere globale klimagassutslipp, samtidig er det slik at det er i de boreale skogene og i den eldste skogen at de største karbonlagrene befinner seg, som vist på NRK Ut i naturen 14. januar. Bevaring av disse karbonlagrene gjennom økt skogvern er derfor avgjørende for å unngå farlige klimaendringer. Samtidig anbefaler forskerne at 10 pst av skogen må vernes hvis naturmangfoldet skal reddes.
Hvilken strategi har statsråden for å øke skogvernet?
-
6. Fra Helga Pedersen (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren har rost satsinga på gratis kjernetid i Groruddalen, som er et viktig tiltak for at barn med innvandrerbakgrunn skal lære norsk. I år skal byrådet i Oslo konkurranseutsette flere barnehager i det samme området med den konsekvens at bemanningsnormen fjernes, de ansattes pensjonsvilkår svekkes, og erfarne ansatte trolig vil forsvinne.
Hva er statsrådens syn på at konkurranseutsetting vil ha åpenbare negative konsekvenser for kvaliteten i barnehager med høy minoritetsandel?
-
7. Fra Heidi Greni (Sp) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger er redusert fra 100 til 80 pst. av utgiftene utover egenandel. Dette gir en budsjettinnsparing for 2014 på 240 mill. kroner. Kuttet gjelder også for refusjonskrav fra tidligere år som behandles i 2014. Mange kommuner mister med dette store forutsatte inntekter for allerede gjennomførte kjøp av tjenester.
Mener statsråden dette er forsvarlig, eller vil det bli iverksatt tiltak for å bistå berørte kommuner?
-
8. Fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren
Det finnes pr. i dag ikke nasjonal statistikk som belyser hvor mange pasienter som benytter seg av fritt sykehusvalg. Heller ikke helseforetakene har oversikt over dette. Pasienter kan bli behandlet på ulike sykehus innenfor ett regionalt helseforetak, uten at man vet om det er pasientens eget valg eller en konsekvens av en funksjonsfordeling mellom sykehus.
Hva vil statsråden gjøre for å legge bedre til rette for reelt fritt sykehusvalg, og gi Stortinget bedre grunnlag for å vurdere kvaliteten på ordningen?
-
9. Fra Geir Inge Lien (Sp) til justis- og beredskapsministeren
Omskjering av jenter er ulovleg, medan rituell omskjering av gutar er lovleg, også om det skjer utanfor helsevesenet.
Meiner statsråden at jenter og gutar bør få same rettsvern og gå inn for å forby omskjering også av smågutar, og viss regjeringa arbeider med eit framlegg om å regulere praksisen, vil statsråden ta kontakt med helse- og omsorgsministeren for å sørgje for at rettssikkerheita til gutar ved skade eller død som følgje av rituell omskjering blir lik jenters rettssikkerheit?
-
10. Fra Rasmus Hansson (MDG) til olje- og energiministeren
Et avgjørende hinder for god gjennomføring av Mongstad-prosjektet har vært at aktørene har hatt sprikende mål. Dette reflekterer også det store bildet i norsk energipolitikk. De grønne sertifikatene vil øke norsk energiproduksjon med 13,2 TWh før 2020, men det er ytterst uklart hva vi skal bruke strømmen til. Dermed ødelegger vi stadig mer norsk natur uten å vite om naturtapet gir klimagevinst.
Hva vil regjeringen bruke den økte produksjonen av fornybar energi til?
-
11. Fra Geir Pollestad (Sp) til olje- og energiministeren
Vindkraftbransjen i Norge er bekymret for at en stor del av investeringene i elsertifikatmarkedet kommer i Sverige. En eventuell justering av norske rammebetingelser ved kontrollstasjonen i 2015 kan føre til lang tids usikkerhet i den norske vindkraftbransjen og manglende investeringsbeslutninger.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at elsertifikatene utløser investeringer i vindkraft i Norge?
-
12. Fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til olje- og energiministeren
Stortinget satte betingelser da PUD-ene til Gina Krogh og Edvard Grieg på Utsira-høyden i Nordsjøen ble gitt, om at installasjonene skulle klargjøres for strøm fra land og om at operatørene skulle ta sin forholdsmessige andel av kostnadene. I ettertid omtales det i media at operatørene på feltene motarbeider elektrifisering blant annet ved å velge løsninger som fordyrer og vanskeliggjør en slik omlegging.
Ser statsråden at det vil se ut som om oljeselskap kan presse staten til å droppe miljøkrav dersom krav om full elektrifisering frafalles?
-
13. Fra Knut Storberget (A) til landbruks- og matministeren
I Bondebladet nr. 3 i år beskrives et par som ønsker å starte med melkeproduksjon i Nord-Østerdal i Hedmark. De driver i dag produksjon i Buskerud, men tillates ikke å flytte sin kvote mellom fylkene til tross for at Buskerud har flere ubrukte kvoter.
Det er ofte gode argumenter for å forhindre omfattende flytting av kvoter for å opprettholde landbruk i hele landet, men ser statsråden behov for å etablere en unntakshjemmel som kan brukes i slike tilfeller?
-
14. Fra Henrik Asheim (H) til kunnskapsministeren
For at elevrådsarbeidet skal fungere godt, er det avgjørende at de som sitter i elevrådet også har tilstrekkelige kunnskaper og informasjon til å gjøre en god jobb på vegne av sine medelever. Det siste som er utviklet av læremidler og lærerveiledning i klasseråds- og elevrådsarbeid ble utviklet for barneombudet for elever i 1.-4. klasse i 1999.
Vil statsråden ta initiativ til å gjennomgå de læremidler og veiledninger som foreligger med sikte på å utvikle et oppdatert materiell for de elevene som deltar i elevrådsarbeid?
-
15. Fra Ivar Odnes (Sp) til kunnskapsministeren
I Sandefjord kommune pålegges lærerne å evaluere elevene ved å angi om eleven skårer 'under forventet, tilfredsstillende eller over forventet måloppnåelse'. Foreldre og lærere mener dette ikke fremmer læring og i praksis er en form for karaktersetting i strid med lov og forskrift. Enkelte lærere som nekter å benytte systemet, er truet med oppsigelse.
Mener statsråden det er akseptabelt at kommunen her omgår forbudet mot karakterer på barnetrinnet ved å benytte slike karakterlignende kriterier?
-
16. Fra Janne Sjelmo Nordås (Sp) til kunnskapsministeren
Sandefjord kommune har nå innført nye skjemaer hvor de pålegger lærerne å lage egne målstyringsskjema på elevene. Lærerne reagerer og aksepterer ikke dette, nå risikerer de å bli sagt opp.
Er det slik at statsråden vil godta at lærere som sier ifra når kommunale pålegg går ut over deres virke som lærer, blir sagt opp?
-
17. Fra Kjersti Toppe (Sp) til kunnskapsministeren
Sandefjord kommune sin praksis der dei tvingar lærarar å gjennomføre ei omfattande målstyring med pålagte halvårsevalueringar av alle elevar, har vekt reaksjonar. Lærarar rapporterer at dei bruker opp mot 50 timar kvart halvår på denne evalueringa. I regjeringserklæringa står det om å satse på lærarane, og at regjeringa vil 'forenkle og redusere omfanget av unødvendig byråkrati og rapporteringskrav'.
Meiner statsråden at målstyringa som skjer i Sandefjord og i andre kommunar er å satse på læraren og redusere byråkrati?
-
18. Fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til kunnskapsministeren
Sandefjord kommune har innført regler hvor de pålegger lærerne å lage egne målstyringsskjema på elevene. Lærerne har reagert på dette pålegget, og risikerer nå reprimande fra kommunen. Den største utfordringen i offentlig virksomhet er å utvikle en bedre ledelse og ledelseskultur.
Mener statsråden at det som skjer i Sandefjord, bidrar til dette?
-
19. Fra Christian Tynning Bjørnø (A) til kunnskapsministeren
Sandefjord kommune har fått mye oppmerksomhet for måten de måler elevene på. Kommunen har innført et vurderingssystem der elevene fra 1. til 10. klasse deles inn i en 3-delt skala etter ferdigheter. Vurderingssystemet er svært omstridt blant elever, lærere og foresatte. Flere lærere og foresatte boikotter systemet, og to lærere har fått reprimander for 'ordrenekt'. Mange mener at skjemaene fører til en unødvendig byråkratisering, og at det virker demotiverende på lærere og elever. Statsråden har i tilknytning til denne saken sagt at slike vurderingssystem ikke er en del av regjeringens nasjonale politikk.
Vil statsråden gripe inn dersom det viser seg at flere kommuner har innført/vil innføre lignende vurderingssystemer i skolen?