Spørretime

Onsdag 26. februar 2014kl. 10.00

Muntlig spørretime

Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:
Bilde av Erna Solberg
Erna Solberg (H)
Statsminister

Ordinær spørretime

Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
Innleverte spørsmål:
  • 1. Fra Helga Pedersen (A) til statsministeren

    Besvart av kommunal- og moderniseringsministeren Jan Tore Sanner (H)

    I regjeringen Solbergs politiske plattform står det: "Regjeringen vil legge til rette for vekst i hele Norge." Fasiten så langt er at regjeringen kutter i de regionale utviklingsmidlene. Arbeidsplasser i Direktoratet for økonomistyring sentraliseres. Kutt i formuesskatten kommer i hovedsak innbyggere i et begrenset geografisk område til gode. Det kuttes i Innovasjon Norges reiselivsarbeid. Hvordan vil statsministeren ta ansvar for at de ulike departementene legger til rette for vekst i hele Norge?
  • 2. Fra Knut Storberget (A) til finansministeren

    Besvart av finansministeren Siv Jensen (FrP)

    Reduksjon eller fjerning av formuesskatten slår ulikt ut for byer og distrikt. En beregning fra 2010 viser at bydelene Ullern, Vestre Aker og Frogner i Oslo vil få dobbelt så mye i skattelette som Hedmark, Oppland og Buskerud til sammen ved å fjerne formuesskatten. Det vil dessuten bli mindre penger til fordeling over statsbudsjettet til blant annet distriktstiltak. Er dette rettferdig og god politikk for å skape vekst i distriktene?
  • 3. Fra Stein Erik Lauvås (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

    Besvart av kommunal- og moderniseringsministeren Jan Tore Sanner (H)

    Regjeringen fjernet 430 mill. kroner til regional utvikling i statsbudsjettet for 2014. Dette vil gå ut over mange innovasjons- og utviklingsprosjekter over hele landet, og det er liten tvil om at dette er distriktsfiendtlig politikk. På hvilken måte mener statsråden kuttet på 430 mill. kroner for 2014 har fremmet arbeidet med næringsutvikling og innovasjon i hele landet?
  • 4. Fra Sonja Mandt (A) til samferdselsministeren

    Besvart av samferdselsministeren Ketil Solvik-Olsen (FrP)

    I Vestfold er en i ferd med å avslutte en konseptvalgutredning for framtidens transportløsninger i Tønsberg-regionen. Fremskrittspartiet i Tønsberg krever 75 pst. statlig finansiering, men Nøtterøy Fremskrittsparti ønsker ikke bompenger for denne utbyggingen. Statsråden har tidligere gitt signaler om at statlige midler til fylkesveier ikke er å forvente. Hva slags finansieringsformer har fylket til rådighet, og hvordan stiller statsråden seg til de lokale Fremskrittsparti-løsninger på utfordringen i Vestfold?
  • 5. Fra Ingvild Kjerkol (A) til samferdselsministeren

    Besvart av samferdselsministeren Ketil Solvik-Olsen (FrP)

    Vedtatt Nasjonal transportplan (NTP) har en god balanse mellom sentrum og distrikt. NTP står på en differensiert transportpolitikk som tar hensyn til at det er forskjellige transportbehov i ulike deler av landet. Statsråden har uttalt at regjeringen ønsker å overoppfylle den rød-grønne NTP og at alle ekstra penger skal brukes der behovene er størst, i pressområdene. Hvordan vil regjeringen sørge for at den gode balansen mellom sentrum og distrikt opprettholdes når alle ekstra penger skal brukes i pressområdene?
  • 6. Fra Ivar Odnes (Sp) til samferdselsministeren

    Besvart av samferdselsministeren Ketil Solvik-Olsen (FrP)

    I avtalen med departementet har NSB Gjøvikbanen AS forpliktelser når det gjelder frekvens og kapasitet på strekningen. Uavhengig av de siste ukers materiellsvik, er det kjent at gamle togsett og høy slitasje trolig vil føre til at materiellet ikke vil holde en tilfredsstillende standard ut avtaleperioden. Dette til tross for jevnlig vedlikehold. Vil statsråden sørge for at NSB leverer vognmateriell slik at trafikkavtalen kan oppfylles, og at passasjerene sikres forutsigbarhet og et tilfredsstillende tilbud framover?
  • 7. Fra Hans Fredrik Grøvan (KrF) til samferdselsministeren

    Besvart av samferdselsministeren Ketil Solvik-Olsen (FrP)

    Ifølge VG 19. februar taper Utsikten Hotell i Kvinesdal 1,5 mill. kroner i året på manglende veiskilting. Mange reiselivsaktører ønsker skilting langs veien, men regelverket er svært strengt. Det bør være mulig å ivareta trafikksikkerheten samtidig som vi legger bedre til rette for turistene gjennom god skiltinformasjon langs veiene. Vil statsråden tilpasse regelverket slik at det blir enklere for reiselivsaktører å sette opp visnings- og turistskilt langs veiene i Norge?
  • 8. Fra Snorre Serigstad Valen (SV) til kulturministeren

    Besvart av kulturministeren Thorhild Widvey (H)

    Kulturministeren ringte 11. februar styrelederen ved Museene i Sør-Trøndelag som følge av omtalen av Fremskrittspartiet i vårprogrammet til Trondheim kunstmuseum. Direktøren ved Trondheim kunstmuseum ble så refset av sine overordnede. I hvor sterke ordelag er det akseptabelt å omtale et regjeringsparti før kulturministeren mener en må gripe inn, og vil kulturministeren beklage sin opptreden overfor Trondheim kunstmuseum?
  • 9. Fra Rigmor Aasrud (A) til kulturministeren

    Besvart av kulturministeren Thorhild Widvey (H)

    I flere aviser omtales henvendelser både fra Statsministerens kontor og Kulturdepartementet til Trondheim kunstmuseum på bakgrunn av innholdet i forordet i et program tilknyttet deres våraktiviteter. Kulturministeren har flere ganger sagt hun vil gi kulturlivet en frihetsreform og mindre detaljstyring. Er det dette hun legger i en frihetsreform og mindre detaljstyring?
  • 10. Fra Arild Grande (A) til kulturministeren

    Besvart av kulturministeren Thorhild Widvey (H)

    Statsråden har engasjert seg i en presentasjon av vårprogrammet for Trondheim kunstmuseum. Det gjorde hun fordi Fremskrittspartiet følte seg omtalt på en uønsket måte. Hvorfor avviste ikke statsråden henvendelsen med å vise til at en omtale ikke hører inn under kulturministerens ansvarsområde?
  • 11. Fra Rasmus Hansson (MDG) til fiskeriministeren

    Besvart av fiskeriministeren Elisabeth Vik Aspaker (H)

    Det er igjen dokumentert omfattende urapportert rømming i oppdrettsnæringa. For hver fisk som rapporteres rømt, rømmer fem fisker som ikke rapporteres. I praksis har det etablert seg en kultur for rutinemessig miljøkriminalitet i næringa. Årsaken er få inspeksjoner, lav risiko for å bli oppdaget og svake straffereaksjoner. Situasjonen er en kritisk trussel både mot norsk villaks og næringens omdømme. Vil statsråden vise mer handlekraft enn sin forgjenger, og påby merking av all oppdrettsfisk og øke bøtenivået?
  • 12. Fra Martin Henriksen (A) til fiskeriministeren

    Besvart av fiskeriministeren Elisabeth Vik Aspaker (H)

    Sjømatnæringa er viktig for distriktene. Det forventes en betydelig vekst fram til 2050. Imidlertid sliter hvitfisknæringa med lønnsomheten. Regjeringa har i høst kuttet i midler til teknologiutvikling i hvitfisknæringa, samtidig som den økte bevilgningene til havbruksforskning - for nettopp å utvikle ny teknologi. Hvorfor kutter regjeringa midler til utvikling i fiskeindustrien, som er en viktig distriktsnæring, i en tid da det er stort behov for fornyelse?
  • 13. Fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til fiskeriministeren

    Besvart av fiskeriministeren Elisabeth Vik Aspaker (H)

    Norway Seafoods anlegg i Rypefjord, som har 6 trålkvoter knyttet til seg, er planlagt nedlagt. Dette har ført til store protester og fakkeltog i Hammerfest. På tross av forpliktelsene uteblir fisken og landes i stedet på frysehotell for prosessering i Kina. Har statsråden tenkt å påtale overfor selskapet at konsesjonene var gitt med formål om å sikre helkontinuerlig leveranse av råstoff til foredlingsanlegget, og at dersom dette ikke overholdes vil kvotene og konsesjonene bli inndratt?
  • 14. Fra Kjell-Idar Juvik (A) til klima- og miljøministeren

    Besvart av klima- og miljøministeren Tine Sundtoft (H)

    Regjeringen kuttet CO2-kompensasjonsordningen i sitt budsjettforslag. Dette ble etter press fra Arbeiderpartiet og andre partier på Stortinget ikke vedtatt. På Helgeland ville dette fått store konsekvenser for Alcoa i Mosjøen og bedriftene i Mo Industripark. Reverseringen betyr ikke at det nå er den forutsigbarhet som den kraftintensive industrien trenger. Dette er meget uheldig for industrien og for samfunnene som rammes. Kan statsråden garantere at de ikke nok en gang vil foreslå kutt i denne ordningen?
  • 15. Fra Odd Omland (A) til næringsministeren

    Besvart av kommunal- og moderniseringsministeren Jan Tore Sanner (H)

    I Vest-Agder har etablering av klyngeprogrammene Node og Eide vært en suksess. Fylkeskommunen har brukt store deler av sine regionale utviklingsmidler til utvikling av disse klyngene. Stortinget har nå vedtatt å satse på en utvidelse av klyngeprogrammene med et nytt nivå, men i budsjettet for 2014 ble samtidig bevilgningene til de regionale utviklingsmidlene kuttet drastisk. Ser statsråden at kutt i de regionale utviklingsmidler kan være ødeleggende for utvikling av innovasjon i næringsklyngene?
  • 16. Fra Ingrid Heggø (A) til næringsministeren

    Besvart av fiskeriministeren Elisabeth Vik Aspaker (H)

    Besvart på vegne av næringsministeren

    Regjeringa har signalisert at dei vil satse på landsdekkande ordningar i Innovasjon Norge. Dette vil medføre at det vert mindre til distriktsretta midlar om ikkje totalpotten vert auka. På årets budsjett vert det i tillegg kutta 430 mill. kroner i dei regionale utviklingsmidlane, og det er med bekymring vi ser at regjeringa svekker ei rekkje ordninger for næringsutviklinga i distrikta. Korleis vil statsråden sikre at også distrikta får adgang til næringspolitisk verkemiddel?
  • 17. Fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

    Besvart av helse- og omsorgsministeren Bent Høie (H)

    Voss sjukehus er lokalsykehus for Indre Hordaland med viktig akuttberedskapsfunksjon, med tanke på alle ulykkene på E16, brannene i Lærdal, Gudvangatunnelen, Hallingskeid samt alpin- og ekstremsportaktivitet. For å opprettholde akuttberedskap er sykehuset avhengig av avtale om pasienter fra Bergen. Ser ikke statsråden at fri etableringsrett vil styrke helsetilbudet i byene på bekostning av lokalsykehus, og at dette vil gå utover akuttberedskapen til lokalsykehus som Voss sjukehus?
  • 18. Fra Dag Terje Andersen (A) til arbeids- og sosialministeren

    Besvart av arbeids- og sosialministeren Robert Eriksson (FrP)

    I budsjettet for 2014 ble permitteringsregleverket strammet inn, blant annet ved å øke arbeidsgiverperioden fra 10 til 20 dager. Selv om statsråden nylig har foretatt en regelverkspresisering overfor Nav hører vi fortsatt om frustrasjon med det nye regelverket fra mange virksomheter, spesielt i Distrikts-Norge. Gjør det inntrykk på statsråden at mange distriktsbedrifter ytrer seg kritisk til det nye regelverket, og har statsråden planer om å reversere svekkelsen i permitteringsordningen, for eksempel i revidert nasjonalbudsjett 2014?
  • 19. Fra Lise Christoffersen (A) til arbeids- og sosialministeren

    Besvart av arbeids- og sosialministeren Robert Eriksson (FrP)

    Regjeringen har erklært at den ønsker et velfungerende trepartssamarbeid. Stoltenberg II-regjeringens utvidelse av perioden med fritak for lønnsplikt under permittering, var resultat av trepartssamarbeidet. Alternativet hadde i mange tilfeller vært oppsigelser. Arbeidstakere og næringsliv i distriktene, som vi blant annet har i Buskerud, er da særlig utsatt. Mener statsråden at den innstrammingen som regjering og storting nå har gjort i permitteringsreglene, er et godt eksempel på et velfungerende trepartssamarbeid?
  • 20. Fra Audun Lysbakken (SV) til justis- og beredskapsministeren

    Besvart av justis- og beredskapsministeren Anders Anundsen (FrP)

    Det norske politiet har bruk for gode folk med forskjellige livserfaringer. I siste nummer av bladet Psykisk helse skrives det om en ung mann som ble nektet opptak til Politihøgskolen fordi han en gang i livet hadde hatt en depresjon. Mannen er erklært frisk av lege. Mener statsråden det er klokt å avvise søkere med viktig livserfaring, og vil statsråden fraråde mennesker som ønsker jobb i politiet å oppsøke hjelpeapparatet for ikke å ødelegge sine jobbmuligheter?
  • 21. Fra Jan Bøhler (A) til justis- og beredskapsministeren

    Besvart av justis- og beredskapsministeren Anders Anundsen (FrP)

    I de store byene har det i de senere fotballsesongene operert grupper av voldelige risikosupportere, eller casuals, som gjentatte ganger har skapt slagsmål og farlige situasjoner. Politiet må bruke store ressurser på å prøve å holde dem i sjakk og unngå at noen kommer til skade. De har derfor gått inn for lovforslag som gjør at de som er aktive i voldelige casualsmiljøer, kan nektes opphold på stadion og ifm. risikokamper. Vil statsråden når vi nå står overfor en ny sesong, følge opp disse lovforslagene?
  • 22. Fra Stine Renate Håheim (A) til landbruks- og matministeren

    Besvart av landbruks- og matministeren Sylvi Listhaug (FrP)

    Dersom priskontroll på landbrukseiendommer fjernes, vil det føre til at prisene i enkelte områder stiger betydelig. Dette vil heve terskelen for unge som vil inn i næringa, og det vil gå ut over lønnsomheten. Høyere pris på landbrukseiendommer vil ikke uten videre heve prisene på maten som produseres. Flere arealer kan bli ulønnsomme og det kan bli vanskeligere å håndheve driveplikten. Mener statsråden dette er i tråd med målsettingene om økt matproduksjon og rekruttering til næringa?
  • 23. Fra Lene Vågslid (A) til kunnskapsministeren

    Besvart av kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen (H)

    Regjeringen ønsker å åpne opp for flere privatskoler, og det er grunn til å frykte for den desentraliserte skolestrukturen vi har i videregående utdanning. Skolekonsernene har tidligere søkt om å opprette private skoler i byer, dette vil trekke elever og ressurser fra fellesskolen. I Telemark vil det for eksempel kunne bety at elevgrunnlaget i Vest-Telemark blir for tynt og skoler kan bli nedlagt. Hvordan vil statsråden sikre en desentralisert videregående skolestruktur når det åpnes for flere privatskoler?
  • 24. Fra Trond Giske (A) til kunnskapsministeren

    Besvart av kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen (H)

    En rekke privatskoler har fått krav om tilbakebetaling av offentlig støtte etter brudd på regelverket for statsstøtte. Hvordan vil statsråden sikre at dette faktisk gjennomføres fullt ut, og på en måte som sikrer at det ikke skaper et inntrykk av at juks lønner seg?