I spørretimen 19. mars advarte statsministeren mot å gå videre på forhandlingssporet med ESA om differensiert arbeidsgiveravgift for bransjene som nå er foreslått tatt ut, dette rammer spesielt transportsektoren i Nord-Norge. NHO mener at EUs retningslinjer ikke gjør det nødvendig å ta ut transportsektoren av ordningen, dette er underbygget av eksterne eksperter. NHO har sendt denne informasjonen til finansministeren 31. mars. Er statsråden enig i NHOs konklusjon, og vil statsråden ta en ny runde med ESA?

Regjeringa har utsett fiskerihamnprosjekta på Napp i Lofoten og Sommarøy i Troms med grunngjeving i at det skulle lagast ein nasjonal hamnestrategi. Fiskerihamner er ein avgjerande del av infrastrukturen rundt fiskeindustrien, og ikkje ein del av dei øvrige godshamnene. Kystverket har allereie utarbeidd ein fiskerihamneplan for heile landet. Kva er grunngjevinga for at regjeringa skal laga ein felles hamnestrategi, og kor tid kjem den?

Innbyggerne i Tromsø har venta lenge på en ny og sikrere E8. Den forrige regjeringa beslutta bruk av statlig plan for å få igangsatt bygging etter de eksisterende planene. Dette ble omgjort av samferdselsministeren. Det er nå usikkerhet rundt planprosess, mulig oppstartstidspunkt og finansiering. Hva vil regjeringa gjøre for at den viktige innfartsveien til Tromsø blir bygd så raskt som mulig og ikke utsettes ytterligere, og hvor lang tid mener statsråden det er akseptabelt å bruke før man får bygd ny E8 til Tromsø?

Statens vegvesen gjennomfører KVU for mulig ny Oslofjordforbindelse. Nå ser man på fire konsepter. Disse kommer i ulik grad i konflikt med friluftsliv og naturmiljø, blant annet på Jeløya og i Vestby. I skriftlig svar til meg 24. februar, og i Moss Avis 15. mars, er statsråden åpen for å legge traseen i et slikt område. Disse områdene er svært viktige, og et slikt trasévalg kan også skape konflikt og forlenge prosessen. Hvordan vil statsråden beskytte natur og friluftsliv og begrense konflikt i denne saken?

Nærings- og fiskeridepartementet har varsla at dei likevel ikkje vil bidra med finansiering knytt til omorganisering av reiselivet, slik Stoltenberg-regjeringa la opp til. I brev frå departementet 10. mars 2014 går det fram at næringa sjølve må drive fram prosessen med å etablera ein ny struktur for reisemålselskapa. Aktørane vert vist til å søke det offentlige verkemiddelapparatet gjennom fylkeskommuner og kommuner for finansiering, men der vert det òg kutta i budsjetta. Prosessen med omorganisering stoppar no opp. Korleis kan statsråden forsvare dette?

Telenor har varslet at de som en del av restruktureringsprosessen vil nedbemanne sine avdelinger på Finnsnes og i Bodø. Det gjelder ca. 50 arbeidsplasser på Finnsnes og ca. 35 i Bodø. Stillingene skal ikke fjernes, de skal settes ut til en ekstern leverandør, og mest sannsynlig leveres fra land i Asia. De ansatte som er berørt kaller det for sosial dumping. Er statsråden bekymret for bortfall av disse arbeidsplassene, og hvordan vil statsråden arbeide for at Telenor fortsatt har ansatte over hele landet?

Vil regjeringen redusere eller fjerne barnetrygden for flerbarnsfamilier, slik Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Keshvari foreslår?

Helsedirektøren har i eit brev til Helse- og omsorgsdepartementet påpeikt at det ikkje fins klare reglar om fosterreduksjon i abortlova eller forskrifta. Helsedirektøren legg likevel til grunn at abortlova gjeld for fosterreduksjon ut frå ei ytring frå Justisdepartementet i 2001. Rådet for legeetikk og Helsedirektoratet peikar samstundes på at selektiv abort reiser fleire vanskelege etiske og medisinske problemstillingar som Stortinget ikkje har teke stilling til. Vil statsråden sikre ein brei gjennomgang av lovverket rundt fosterreduksjon?

Det ble for noen år siden besluttet at Oslo universitetssykehus i samarbeid med Oslo kommune skulle opprette en ny storbylegevakt. Man har imidlertid stadig utsatt byggingen av ulike årsaker, og det virker pr. i dag uklart når det kan bli noe av. Imens er Oslo legevakts bygning i Storgata stadig mer preget av forfall, og man har nå i en lengre periode tatt i bruk operasjonsstuene på Aker sykehus. Kan statsråden gjøre rede for når ny storbylegevakt vil bli etablert, og er det aktuelt å bruke Aker til formålet?

Oslo bymisjon og Røde Kors driver et helsesenter i Oslo hvor innvandrere uten lovlig opphold får tilbud om gratis helsehjelp. I media har vi kunnet høre og lese at Fremskrittspartiet er svært kritisk til ordningen, og at man vil ta opp dette med regjeringen. Kan statsråden forsikre om at autorisert helsepersonell fortsatt skal kunne gi helsehjelp på frivillig basis til mennesker som oppsøker helsesenteret?

VG har i flere artikler fortalt om kvinner som har vært utsatt for vold i nære relasjoner. I historiene fremkommer det tidvis at de ikke har opplevd å bli behandlet på en respektfull og god måte. Dette står i så fall i sterk kontrast til samfunnets forventninger til politiet. Er statsråden kjent med dette, og hvilke grep ser statsråden kan gjøres for at norsk politi skal bli enda bedre på håndtering av slike saker som ofte er vanskelige i utgangspunktet?

I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2011-2012) 'Hvordan leve med farene - om flom og skred' la en samlet komité til grunn at staten gjennom NVE skulle overta drifta av Nordnorsk Fjellovervåking og Åkenes Tafjord beredskap IKS. Staten skulle også ta alle driftskostnadene. Kan statsråden si noe om når en slik overtakelse er planlagt gjennomført?

Økningen i arbeidsgiveravgiften vil, slik det ligger an til nå, føre til utfordringer for nord-norsk næringsliv. Hvordan vil statsråden arbeide for at det nord-norske næringslivet får ta del i oljevirksomheten når den nå gradvis flyttes nordover?

Haugesund kommune har svært dårlig økonomi og har i flere år vært på Robek-listen. Dette går ut over både lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester for byens innbyggere. Forslaget på SFO-pris på 2 621 kroner for full plass, er en økning på 66 pst. Bemanningsnorm 1/15 oppheves. Mener statsråden det er forsvarlig at dårlig kommuneøkonomi går ut over prisene for SFO, og vil han ta initiativ overfor de kommuner som nå priser tjenesten uforsvarlig høyt?

Studiesentrene er en nyttig tilvekst i det norske utdanningstilbudet. Sentrene gir folk i distriktene tilgang til kompetanseheving og utdanning som de tidligere måtte reise langt for å få. Studiesentrene er likevel ikke fullt ut anerkjent av sentrale myndigheter, noe vi ser i hvor tilfeldig hvem som mottar statsstøtte er. Senteret i Nord-Troms mottar ingen midler over statsbudsjettet, i motsetning til f.eks. Midt-Troms. Hvordan vil statsråden sikre likeverdig behandling av, og lik tilgang til studiesentrene?