I Sundvolden-erklæringen har regjeringen store ambisjoner på vegne av vårt næringsliv. Det er bra og følger dermed opp god rød-grønn næringspolitikk om økt satsing på innovasjon, kunnskap og teknologi. Der vi gjorde ord til handling, gjør dere handling til ord. I Finnmark tar man bort vel 39 mill. kroner fra regionale utviklingsmidler for å bruke tilsvarende beløp til veiformål. Mener statsråden at man får til mer innovasjon i finnmarkbedriftene ved en slik omprioritering?

I de siste ukene har vi sett at bemanning på private sykehjem hemmeligholdes fordi dette regnes som bedriftshemmeligheter. Dette betyr at et av de viktigste kriteriene for god kvalitet på tjenestene, ikke er offentlig tilgjengelig informasjon. I sin politiske plattform skriver regjeringen at det er helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet. Hvordan vil statsråden sikre åpenhet om kvalitet på de tjenestene som blir konkurranseutsatt?

Det er mangel på læreplasser. I fjor fikk bare 68 prosent av de som søkte, muligheten til å bli lærlinger. For få læreplasser er et alvorlig hinder for god rekruttering av fagarbeidere i fremtiden. Etter å ha oppdaget at de brukte bedrifter som ikke var lærebedrifter, skal Oslo kommune nå bruke innkjøpsmakten sin til å sørge for at det utdannes flere fagarbeidere. Når vil regjeringen sørge for at statlige offentlige anskaffelser av en viss størrelse alltid stiller krav til at leverandør har lærling?

Ifølge ESAs resultattavle har etterslepet på implementering av nye rettsakter økt fra 0,9 pst. i juli 2013 til 1,8 pst. pr. februar 2014. Antall rettsakter som er vedtatt i EU, men ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen, rundt 600, er det høyeste på lenge, ifølge opplysninger fra EEAS. I Stortinget 26. mars sa statsråden at 'vi har tatt tak i etterslepet av innlemmede rettsakter på norsk side og fått ned dette etterslepet betraktelig'. Hva bygger statsråden dette på, og hva vil han gjøre for å få implementeringsetterslepet ned igjen under 1 pst.?

Oslo-konferansen om dei humanitære konsekvensane av atomvåpen i 2013 og oppfølgingskonferansen som nylig fant sted i Nayarit, Mexico, har illustrert ei aukande global merksemd knytt til atomvåpen. Kva er utanriksministeren si haldning til eit eventuelt internasjonalt forbod mot atomvåpen?

Informasjonsstønaden som går til frivillige organisasjonars opplysingsarbeid om globale utviklingsspørsmål er viktig for å sikre ein brei og kritisk debatt om utviklingspolitikk i Noreg. No har Utanriksdepartementet signalisert til Norad at dei ikkje ynskjer at det blir lyst ut middel for nye langsiktige avtalar basert på infostønaden. RORG-samarbeidet har sendt eit brev til utanriksministeren og spurt om dette er fordi regjeringa planlegg å kutte denne stønaden. Kan utanriksministeren avklare det?

Statsråden har sagt i Stortinget at hun vil utrede hensiktsmessigheten av en klimalov. Den siste måneden har FNs klimapanel gitt oss politikere en marsjordre om å kutte klimagassutslippene. Statsråden har selv sagt at jo lenger vi venter med å kutte, desto vanskeligere blir det å unngå farlige klimaendringer. Vil statsråden sette ned et offentlig utvalg med et ambisiøst mandat som skal utarbeide et forslag til en norsk klimalov, eller vil hun bare utrede om dette skal utredes?

Regjeringa har varsla at ein vil legge til rette for nettapotek i Norge. Apotekergruppen, som representerer frittståande apotek, er bekymra for at dette vil gå ut over dei helsepolitiske måla om å bruke apoteka sin kompetanse til å gi meir og betre veiledning til pasientane, og at etablering av nettapotek vil svekke eksistensgrunnlaget for tradisjonelle apotek og gå ut over apoteketableringar i distrikta. Vil statsråden gå vidare med innføring av nettapotek utan å vurdere konsekvensane for distriktsapoteka?

Eg viser til at EU nyleg har avslutta forhandlingane om nytt handhevingsdirektiv. Her har ein klart å bli samde om ein felles plattform for å betre handhevinga av utsendingsregelverket, med fokus på tiltak mot sosial dumping. Dette uttalar statsråd Robert Eriksson seg positivt om i pressemelding 10. mars d.å. Korleis skal regjeringa følgje opp og implementere handhevingsdirektivet i norsk arbeidsliv, og korleis skal regjeringa fortsette arbeidet mot sosial dumping med full styrke?

I politiets arbeid med narkolangermiljøene på Grønland, Vaterland m.m. i Oslo har politiet ofte påpekt misbruk av asylinstituttet i forbindelse med salg av narkotika. For å gi politiet bedre redskaper til å håndtere dette gjorde Stortinget enkelte endringer i utlendingsloven i 2011. De gikk blant annet ut på at asylsøkere som begår kriminalitet i tillegg til den vanlige straffen, kan pålegges meldeplikt ved et bestemt asylmottak. Hvis denne brytes, kan de fengsles. I hvor mange tilfeller er denne lovhjemmelen brukt til nå?

Det er i dag mange politimeistrar som er utnemnte i kortvarige konstitusjonar. Enkelte for berre 2 år. Manglande føreseielegheit når det gjeld den sentrale leiinga i eit politidistrikt kan få uheldige konsekvensar. Det er prinsipielt viktig at ein toppleiar på dette nivået har ei viss uavhengigheit. Korte konstitusjonar kan i denne samanhengen vera uheldig. Meiner statsråden at denne praksisen kan halde fram?

Nylig avdekket Synacktiv et alvorlig sikkerhetshull i en Sercomm-modul som brukes i helt vanlige routere som Cisco, Linksys, Netgear osv. som du får på Elkjøp. ID-tyveri og spionasje er noen av farene. Hullet kan ikke repareres 'utenfra', men må gjøres av folk selv. De fleste som har disse routerne er ofte ikke klar over hullet eller/og har ikke teknisk innsikt til å oppdage eller å tette det. De fleste tror nok at de er trygge bak brannmuren. Hva gjør regjeringen for å sikre forbrukere mot dette sikkerhetshullet?

Overføringen av politiets oppgaver i EØS, oppholds- og statsborgersaker til UDI, er grundig utredet i prosjekt førstelinjereformen. Endringene ble gjort klare til implementering av den forrige regjering. Overføringen av oppgaver og nødvendige endringer ville bidratt til en raskere og mer kostnadseffektiv håndtering av utlendingssakene. Vil statsråden gjennomføre endringene, hva er status for dette arbeidet nå og når kan endringen være gjennomført?

Omstillingen av Luftforsvaret er den største gjennomføringsutfordringen i Langtidsplanen (LTP). Anskaffelse av nye kampfly, endringer i Luftforsvarets struktur, utfasing av gammelt materiell og innfasing av nytt vil være krevende og viktige utfordringer. Hva vil statsråden gjøre for å sikre Luftforsvarets styrkeproduksjon og operative evne, særlig knyttet til verksteder og økonomistyring i Luftforsvaret?