Høyre og Fremskrittspartiet har gjennom 8 år i opposisjon kritisert nordområdesatsingen til Stoltenberg II-regjeringen, og etterlyst mer handling. I forbindelse med fremleggelsen av 'Nordkloden' har statsministeren uttalt at 'konkretiseringen kommer i budsjettet'. Kan statsministeren svare på hvor i budsjettet den konkrete satsingen ligger, ut over det som var igangsatt av Stoltenberg II-regjeringen?

Statsministeren sier at hun 'går fra dialog til handling i nord'. Er det slik å forstå at statsministeren mener at den tidligere nordområdesatsingen var preget av dialog og lite handling, og hva er det i tilfelle som underbygger påstanden om mer handlekraft i nord?

Som kjent har det pågått et forsøk med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark siden 2000 i 7 kommuner. I 2008 godkjente Kommunal- og regionaldepartementet at forsøket kunne videreføres fram til ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag er avklart og trådt i kraft. Forsøket ble likevel avviklet med virkning fra 1. mai 2014, da forsøksordningen skulle utvides. Som kjent ble dette forsøket stoppet, og ny lov er under utarbeidelse. Vil statsråden sørge for at disse forsøkskommunene får forlenge forsøket frem til ny lov er trådt i kraft?

Kommunal Rapport meldte 6. november at de har laget en database over leverandørene som kommunene benytter. Tilgang til basen blir en abonnementsbasert betalingstjeneste. Noen få kommuner nektet innsyn, mens andre brukte lang tid. Fjorårets uttrekk dokumenterte blant annet hvordan en rekke selskaper med lokalpolitikere i styreverv eller med eierinteresse henter ut nesten 1 mrd. kroner fra egne kommuner. Bør kommunene pålegges innsyn og en slik database opprettes i offentlig regi som en gratis tjeneste for alle?

I anledning av presentasjonen av regjeringens nordområdemelding har det kommet fram at det samiske nesten er fraværende i rapporten. Samtidig kom det fram påstander om at 98 pst. av arealene i nord er uutnyttet. Ytterligere viser tall for 2014 at regjeringen i liten grad bruker konsultasjonsordningen sammenlignet med tidligere år. Hvis dette medfører riktighet, hva vil statsråden gjøre for å rette opp dette?

Planlegging av ny riksveg 22 over Glomma i Fet i Akershus er i gang. Dagens bru har for dårlig kapasitet, og det er i dag lange bilkøer og store trafikale problemer. Ny Glomma-kryssing er omtalt i Nasjonal transportplan 2014-2023. Hvordan er framdriften på planleggingen av ny Glomma-kryssing, og når ser en for seg at utbygging av prosjektet kan starte opp?

Langs fv. 13 i Oppland har en grunneier tilbudt seg å bygge gratis fortau på toppen av en vann- og avløpstrasé over en strekning på 2 km. Statens vegvesen mener at fortau ikke kan bygges ved fartsgrense 80 km/t da det kan gi 'falsk trygghet for dem som ferdes på fortauet'. Samtidig nektes kommunen nedsatt fartsgrense pga. lav årsdøgnstrafikk. Mener statsråden at det er bedre med fotgjengere gående langs en smal vei uten fortau i 80 km/t framfor fotgjengere gående på et opparbeidet fortau langs en vei i 80 km/t?

Trønderbanen og E6 mellom Trondheim og Steinkjer er vedtatt utbedret i Nasjonal transportplan etter det valgte moderniseringskonseptet. Investeringene har ikke samme tidsplan, men for å lykkes med vedtatt framdrift er samtidig planlegging mellom Jernbaneverket og Statens vegvesen avgjørende for at statens investeringer på strekningen skal få optimale løsninger. Dette har vist seg å være en utfordring. Vil statsråden ta initiativ til samtidig og felles planlegging mellom Statens vegvesen og Jernbaneverket for å holde framdrift og sikre kvaliteten i prosjektet?

Reaktor nummer fire på Kola atomkraftverk har fått utvidet sin levetid med 25 år. Det er nesten det dobbelte av reaktorens tekniske levetid. – Norske myndigheter må ta ansvar for å avklare hvorvidt dette er forsvarlig, sier Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer. Jeg vil følge dette opp ved å spørre utenriksministeren hva myndighetene gjør overfor Russland for å få avklart om fortsatt drift av disse reaktorene er forsvarlig, og om det utgjør en sikkerhetsrisiko overfor befolkningen i Finnmark?

Hvordan vil statsråden øke innenlands foredlingsgrad innen fiskeri?

60 selskap i Sogn og Fjordane innan sjømatnæringa, reiseliv m.v., med ein samla omsetnad på om lag 16 mrd. kroner, fryktar for tap av arbeidsplassar og verdiskaping. Dei ber regjeringa seie nei til utslepp av gruveavfall i Førdefjorden. Selskapa viser til risikoen for at avfallet kan spreie seg, og er spesielt uroa over det potensielle omdømetapet for norsk fisk. Er ikkje regjeringa uroa over at bergverksindustrien sitt ønske om å etablere sjødeponi i norske fjordar kan få konsekvensar for Noreg som sjømatnasjon?

Fiskeripolitikken er nær knytt til busetting langs kysten, og deltakarlova slår fast at flåten skal vera eigd av aktive fiskarar. Ressursane i havet skal komme lokalsamfunn langs kysten til gode. Men talet på båtar og aktive fiskarar går ned, og langs kysten vert det snakka om kvotebaronar og meir makt på stadig færre hender. Evigvarande kvotar og meir strukturering ser ut til å vera svaret til regjeringa. Deler statsråden Arbeidarpartiet sitt syn om at ein fiskareigd flåte er avgjerande for busetting og verdiskaping i nord?

Tidligere næringsminister Trond Giske la fram Norges første mineralstrategi i mars 2013. Solberg-regjeringen har fulgt opp strategien i sin politiske plattform, med formuleringer om å legge til rette for vekst i mineralnæringen. Bransjen har imidlertid fått signaler fra departementet om at mineralstrategien ikke lenger gjelder, fordi den kom fra den forrige regjeringen. Kan statsråden avklare om dette stemmer, og redegjøre for hva som er regjeringens videre planer for satsing på mineralnæringen?

Prosessindustrien er en av de aller viktigste næringene i Nord-Norge. Det er rom for både å videreutvikle dagens industri og starte opp nye kraftkrevende produksjoner, som f.eks. magnesiumverk eller datalagringssentra. I nordområdemeldingen ser det ut til at man kun er opptatt av å få en best mulig transport av kraften og ikke videreforedle den nær produksjonsstedet. Hvorfor er det viktigere å transportere energien ut av landsdelen og landet enn å videreforedle den nært produksjonsstedet?

I rapporten Nordkloden slår regjeringen fast at Norge skal være ledende på kunnskap om nord, for nord og i nord. Kunnskapsinstitusjonene i nord gir oss grunnlaget for å omgjøre kunnskap og ressurser til arbeidsplasser og verdiskaping. Universitetet i Nordland er ledende innen havbrukskunnskap. I havbruksnæringa har vi fortrinn til økt verdiskaping. Vi har Høgskolen i Narvik med sitt teknologimiljø som er viktig for utvikling av leverandørindustrien. Hvorfor er de to institusjonene knapt nok nevnt i regjeringens nordområdepolitikk?

Nordområdepolitikken gir Norge verktøy på flere nivåer for å forebygge og dempe politiske konflikter. I dagens situasjon kan kunnskapspolitikken bidra til dialog og holde kanaler og møtesteder åpne. I statusrapporten 'Nordkloden' er det generelt få nye tiltak. I kunnskapsdelen er dette særlig påfallende. Vil statsråden, på tross av at statusrapporten, ikke legger vekt på det, bruke kunnskapspolitikken til å utvikle og styrke initiativer som kan stimulere til forsknings- og kunnskapssamarbeid med Russland?

Ved noen høyskoler og videregående skoler i fylker som Oslo, Østfold og Telemark har det oppstått konflikter rundt bruk av heldekkende plagg som niqab og burka. Til nå er det skoleeier lokalt som har grepet inn og bestemt at slike plagg ikke kan brukes, fordi det gjør det vanskelig å kommunisere i undervisningen. Hva mener statsråden om behovet og muligheten for å skape nasjonale regler og retningslinjer for dette, slik at vi ikke stadig får flere lokale konflikter som må håndteres av den enkelte skoleeier alene?