På spørsmål fra TV2 16. januar om statsråden 'er villig til å sette menneskerettighetene til side' for å få mulla Krekar i forvaring, svarer statsråden 'ja'. Det er et oppsiktsvekkende svar. Respekt for menneskerettighetene er jo det fundamentale skillet mellom det norske myndigheter skal stå for, og den fundamentalismen som Krekar representerer. Vil statsråden endre sitt svar, og med det bekrefte at regjeringen ikke er villig til å sette menneskerettighetene til side?

I Nasjonal transportplan er det føresett at utbygging av E16 over Filefjell skjer samanhengande. For å halde framdrifta i prosjektet er det i handlingsprogrammet lagt inn 50 mill. kroner til oppstart av strekninga E16 Øye-Eidsbru i 2015. I regjeringa sitt budsjett er det derimot kutta 55 mill. kroner til E16 Filefjell, noko som ifølgje Statens vegvesen gjer at ein ikkje har midlar til å starte prosjektet og dermed halde framdrifta. Kva er dei faglege årsakene til kuttframlegget, og kan statsråden garantere at dette ikkje vil føre til forseinkingar i utbygginga?

Siden NRK ikke fikk innvilga nødvendig lisensøkning for å holde tritt med kostnadene på arbeidsstokken, må de nå kutte. I ett av forslagene risikerer NRK Hedmark og Oppland og NRK Trøndelag til sammen å måtte bære 90 pst. av de samla kutta. Senterpartiet mener distriktskontorene er viktige for å oppfylle NRKs rolle som allmennkringkaster og kulturbærer. Hva vil statsråden, i egenskap av NRKs generalforsamling, gjøre for å sikre at kuttene ikke vil rasere lokaljournalistikken og NRKs tilstedeværelse i de berørte fylkene?

Dagsrevyen presenterte 19. januar 2015 en sak om at norske kommuner mangler penger til klimatiltak. Statssekretær Lars Andreas Lunde uttaler at det viktigste norske kommuner kan gjøre for å forberede seg på klimakrisen er å slå seg sammen. Er statsråden enig i at det er viktigere med kommunesammenslåing noen år frem i tid enn å gjennomføre tiltak raskt for å kutte klimautslipp og tilpasse det norske samfunnet til klimaendringene?

Ifølge klimaavtalen fra Lima skal Norge sende inn vårt klimamål for 2030 til FN innen 31. mars. I statsbudsjettet forventes det at utslippene i 2030 vil være om lag på dagens nivå, men regjeringen har varslet en stortingsmelding om klimapolitikken i februar. Hvorfor legger regjeringen opp til en hastebehandling av en av de viktigste sakene i denne stortingsperioden, og kan statsråden gjøre rede for hvilke tema Stortinget forventes å ta stilling til i forbindelse med meldingen?

I årets sjukehustale skisserte statsråden tre modellar for sjukehus. Modell 1 er å oppretthalde akuttkirurgi ved dei minste sjukehusa noen år til. Statsråden omtalte denne modellen som ei seigpining gjennom mange vanskelige prosessar der kvaliteten vil lide undervegs. Statsråden har i etterkant garantert for at akuttfunksjonar ved Tynset, Kirkenes og Hammerfest skal oppretthaldast etter modell 1. Kva vil statsråden gjere for å unngå seigpining og sikre god kvalitet ved det akuttkirurgiske tilbodet?

I samarbeidsavtalen heter det at regjeringen vil innføre en lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorg. I kommunene er det flere måter å avgjøre tildeling av sykehjemsplass på. I Oslo er det egne bestillerkontorer som fatter vedtaket og kan overprøve legenes vurderinger av når det må tildeles plass. Dette kan sette pasientene og deres nærmeste i uholdbare situasjoner. Mener statsråden det bør ligge til grunn at vurderingene til legene som har ansvar for pasienten, må følges ved tildeling av sykehjemsplass?

ABC-nyheiter skreiv laurdag 17. januar at den russiske ambassaden i fjor bad om hjelp til å få heva fire omkomne krigsheltar frå eit flyvrak i havet utanfor Berlevåg. Norske myndigheiter har no avslått oppmodinga. Samstundes har regjeringa sagt nei til førespurnaden om å gjennomføre ein felles russisk-norsk minneseremoni om Nordflåtens marinesoldatar som omkom under 2. verdskrig. På kva for nivå er førespurnadene vurdert, og kvifor er Russland sine førespurnader avvist?