Tilskotsordninga til frivillig interkulturelt arbeid i lokalsamfunn og innvandrarorganisasjonar er frå 2015 overført frå fylkeskommunen til 20 kommunar. I Hordaland har Bergen kommune overtatt forvaltninga. Endringa betyr at berre tiltak i Bergen vil no få støtte. Stiftinga Grannehjelpa - Frivilligsentralen i Kvam - mister dermed si støtte til å drive internasjonal kvinnegruppe. Vil statsråden endre tilskotsordninga slik at frivillig integreringsarbeid i kommunar som Kvam også vil få støtte?

I eit intervju i The Guardian 22. februar, under overskrifta 'Britain will lose influence in the world if it quits the EU, says Norway', las eg at Noreg sin minister med ansvar for europaspørsmål åtvarar Storbritannia og det britiske folk mot å melde seg ut av EU. Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap to gonger, og over 70 prosent av folket i Noreg er no i mot eit medlemskap i EU. Kva mandat meiner statsråden han har frå det norske folk til å åtvare Storbritannia mot å gå ut av EU?

Eg har merka meg at fiskeriministeren har sendt på høyring eit framlegg om differensierte marknadsavgiftssatsar til Sjømatrådet. Dette vil gje om lag 200 mill. kroner i reduserte inntekter til Sjømatrådet. Kva kunnskap har statsråden om at det foregår merkevarebygging av norsk sjømat utanfor Noreg ved sida av det arbeidet som Sjømatrådet driv for fellesskapet, og som tilseier ein reduksjon i denne storleiken?

Fremskrittspartiets Per Sandberg har uttalt at det multikulturelle samfunnet 'har spilt fallitt', og at 'islam flytter grenser' i samfunnet. Dette er totalt i strid med Sundvollen-erklæringen som sier at 'Innvandring er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling', og at 'innvandring har bidratt til økonomisk vekst'. Er statsråden enig med sin nestleder i disse synspunktene, og hvis ja, mener statsråden det er forenlig med regjeringserklæringen og godt inkluderingsarbeid?

Norge ligger på verdenstoppen på mange områder når det kommer til likestilling. Norge er blant annet verdens beste land å bli mor i, og vi ligger på topp på sysselsetting blant kvinner. Hvordan har statsråden tenkt å sikre at vi også i fremtiden kan leve i en likestilt hverdag i et av verdens mest likestilte land?

Hvilke konsekvenser ser statsråden for seg at endringene i arbeidsmiljøloven vil få for likestillingen i Norge?

Tall fra omfangsundersøkelsen om vold og voldtekt som Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress kom med for ett år siden, viste at én av ti norske kvinner har blitt voldtatt. Da statsråden mottok rapporten, sa hun: 'Vold mot kvinner er verst for dem som rammes, men det er også et samfunns- og likestillingsproblem.' Det er nå ett år siden statsråden mottok denne rapporten. Hva har skjedd siden sist, og mener statsråden fortsatt at dette er et samfunns- og likestillingsproblem, og hva vil hun gjøre med det?

I 2008 viste Likelønnskommisjonen at kvinners lønnsinntekt utgjør om lag 65 prosent av menns lønnsinntekt. Når det kontrolleres for arbeidstid, utgjør kvinners lønn om lag 85 prosent av menns lønn. Om man tar utgangspunkt i denne definisjonen av likelønn, hva er status i dag, og hva gjør statsråden for å redusere lønnsgapet?

Likestilling handler først og fremst om rettferdighet. Men likestilling er også god økonomisk politikk og gir økt verdiskaping i samfunnet. Kvinners inntog i arbeidslivet har betydd mye mer for norsk økonomi enn oljefondet noen gang vil bety. Samtidig ser vi at regjeringen med sin skattepolitikk gir langt større skattekutt til menn enn til kvinner. Hvilke konsekvenser mener statsråden at den økonomiske politikken til regjeringen får for økonomisk fordeling mellom kvinner og menn i Norge, og dermed likestillingen?

370 000 mennesker jobber i varehandelen i dag, hvorav flertallet er kvinner. Undersøkelser viser at mange i varehandelen utsetter å få barn og stifte familie på grunn av ukurante arbeidstider. Med søndagsåpne butikker vil det bli enda vanskeligere å få kabalen med arbeidstid og fritid til å gå opp. På hvilken måte kan statsråden legge til rette for at kvinner kan kombinere familieliv og en jobb i varehandelen?

Viser til tidligere skriftlig spørsmål nr. 593 (2013-2014) og skriftlig spørsmål nr. 58 (2014-2015) om gebyr for å betale med kort via betalingsautomaten på mange legekontorer. Helse- og omsorgsministeren var i sine svar klar på at dette var uønsket og i strid med regelverket. Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling har senere konkludert med at dette likevel kan tillates. Det lønner seg med andre ord for pasienten å betale kontant framfor med kort. Hvordan kan statsråden bidra til at pasientene slipper å betale denne ekstra egenandelen for kortbetaling?

I Oslo har bare 91 prosent av 16-åringene fullført barnevaksinasjonsprogrammet. I noen grupper og områder ligger dekningen enda lavere. Det er bekymring for at vi kan få flere utbrudd av smittsomme sykdommer som meslinger. Det har også vært opp mot hundre tilfeller av tuberkulose i året i Oslo, som ikke lenger inngår i det generelle programmet. Hvordan ser statsråden på muligheten for å innføre et forsøksprosjekt med obligatorisk barnevaksinasjonsprogram i Oslo, og hvilke sykdommer bør det eventuelt vaksineres mot?

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ved to anledninger påpekt behovet for å konsekvensutrede økt bruk av midlertidighet i arbeidsmiljøloven slik utredningsinstruksen krever. Dette fordi kvinner rammes i større grad enn menn. Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren har ved flere anledninger svart at hun har tiltro til at arbeids- og sosialministeren har gjort de nødvendige utredninger. Hva viser disse utredningene, og hvilke konsekvenser har de fått i lovarbeidet?

Korleis vil statsråden utforme politikken og komande jordbruksoppgjer for å sørgja for at auka matproduksjon skjer på norske ressursar?

I vårsesjonen 2014 ba en enstemmig næringskomité regjeringen om en helhetlig jordvernplan. I den forbindelse skrev statsråden: 'jeg vil sammen med kommunesektoren vurdere virkemidler for en best mulig planlegging og ivaretakelse av arealene'. På departementets nettsider står det at arbeidet med en helhetlig strategi for jordvern er i gang. Er det i dette arbeidet lagt vekt på at den beste matjorda befinner seg i et fåtall av våre kommuner?

Regjeringa har varslet innføring av 5-årig lærerutdanning på masternivå fra 2017. Foreløpig er det svært uklart hvordan oppbygningen av en ny masterutdanning skal være. Kravene til fordypning vil påvirke hvor mange og hvilke fag studentene kan velge. Hvordan vil statsråden sørge for fortsatt tilstrekkelig rekruttering i alle undervisningsfag ut over basisfagene norsk, matematikk og engelsk?