CO2-avgiften påvirker konkurransen mellom fornybar og fossil energi. Stortingets nasjonale klimamål legger opp til at utslippene skal være maksimalt 47 mill. tonn for 2020. Mener statsråden det er nødvendig å gjøre det dyrere å forurense i årene som kommer, og hvilket avgiftsnivå på klimaforurensning trengs for å nå Norges klimamål for 2020?

Oljeindustrien er den sektoren som slipper ut mest klimagasser her i landet, og har nesten doblet sine utslipp siden 1990. Uten skjerpede virkemidler for å kutte utslipp i oljesektoren er det liten realisme i å nå Stortingets nasjonale klimamål for 2020. Statsråden har blant annet ansvar for utslippstillatelser til industrien, der det kan stilles miljøkrav. Kan statsråden nevne ett forslag som regjeringen har fremmet som i vesentlig grad kutter utslippene i oljeindustrien fram mot 2020?

Rike land har lovet minst 100 mrd. dollar årlig i klimafinansiering til fattige land innen 2020. Løftet har vært svært viktig for tilliten mellom rike og fattige land. Norge har vært en pådriver for at løftene skal innfris. Nå kuttes den norske miljøstøtten til fattige land med 1 mrd. kroner for 2016. Kuttet omfatter regnskogsbevaring, fornybar energi og bærekraftig utvikling. Hvilken reaksjon er det regjeringen vil utløse i klimaforhandlingene ved å kutte miljøstøtten til fattige land med 1 mrd. kroner?

I GAP-rapporten fra Miljødirektoratet fra mars 2014, med senere oppdateringer, ble regjeringen presentert for oppskriften på hvordan Stortingets klimamål om å redusere norske klimagassutslipp fra dagens 53,8 til 45-47 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, kunne nås. Hvorfor har ikke statsråden og regjeringen fulgt oppskriften fra Miljødirektoratet, men i stedet bevisst unnlatt å gjennomføre viktige tiltak slik at utslippene ligger an til å øke frem mot 2020?

Mer enn 100 land krever at den globale oppvarmingen ikke skal overstige 1,5 grader. Bakgrunnen er at det såkalte togradersmålet har store negative konsekvenser for disse landene. Hva er Norges posisjon knyttet til dette?

Hvordan tenker regjeringen å styrke kommunenes evne til å realisere klimakutt og til å tilpasse seg klimaendringene?

I Dagsavisen 26. november 2015 kan vi lese om intern alarm i Innovasjon Norge pga. høye lederlønninger. Ifølge avisen tjener 136 ansatte mer enn 800 000 kroner, og denne utviklingen har eskalert det siste året. 38 ansatte tjener nå mer enn 1 million kroner. Dette skjer samtidig med at regjeringen har kuttet i bevilgningen til selskapet, for å spare kostnader. Kan statsråden forsvare det som ser ut til å være en lønnsgalopp i ledelsen i Innovasjon Norge, samtidig som selskapet nedbemanner kraftig?

På et møte 25. november med 15 norske byer om flyktningsituasjonen ga regjeringen beskjed om at den vil at det raskt skal etableres brakkebyer med rundt 3 000 akuttplasser. Byene er positive til å ta sin del av ansvaret, men mener det vil få negative konsekvenser for integreringen i byene dersom man bygger opp så store konsentrasjoner. Er statsråden enig i at selv om det haster med å skaffe plasser, må man ta hensyn til integreringsutfordringene i nærmiljøene i Oslo og andre byer, og ikke gjøre ting som kan forsterke disse?

Helse- og omsorgsminister Bent Høie skriv følgjande i ein kronikk i Bergens Tidende den 20. november, same dag som Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) blei fremma: 'I dag spesialiserer kirurgene seg på ulike deler av kroppen. En kirurg som er spesialist på mage og tarm, opererer ikke hjerter. En kirurg som er spesialist på hjerner, opererer ikke knær.' Kan statsråden gjere greie for kor tid kirurgane gjorde dette, det vil si at same kirurg opererte hjerne og knær, og meiner statsråden slik argumentasjon er rett folkeopplysning?

Flere kyllingprodusenter går en usikker tid i møte. Mange risikerer å miste sitt levebrød. Det pekes på at manglende markedsregulering, økte konsesjonsgrenser, overproduksjon og ustabilt marked gjør situasjonen for mange svært usikker. Statsråden har argumentert for 'å slippe bonden fri' som skal innebære størst mulig deregulering og økte konsesjonsgrenser generelt og spesielt for kyllingproduksjon. Er situasjonen for flere kyllingprodusenter 'å slippe bonden fri' eller slippe 'bonden i fritt fall'?

For å bekjempe de farlige klimaendringene må forskningsinnsatsen vris mot fornybar energi, klimateknologi og klimaløsninger. Norge og andre rike land med sterke forskningsinstitusjoner må ta hovedansvaret for denne innsatsen. Dette taler for at Norge bør øke sin forskningsinnsats på klimaområdet, og gå foran internasjonalt for et grønt skifte i forskningsinnsatsen. Forskningen må vris fra fossil energi og over på klimaløsninger. Hva er statsrådens strategi for å bidra til dette?