Med Helsingforsavtalen fikk Norden en fremsynt avtale som regulerer det offisielle nordiske samarbeidet, og som legger grunnen for en vesentlig del av vår kontakt med nabolandene i dag. Den 23. mars er derfor utsett til Nordens dag til minne om inngåelsen av Helsingforsavtalen.

Det vil bli flagget med nordiske flagg flere steder i Norden. For å nevne noen eksempler vil det i Oslo kommune bli flagget med bannere langs Karl Johans gate, og Trondheim kommune vil markere dagen med å flagge med de nordiske flaggene på Trondheim torg.

Et samarbeid med bred forankring

Det nordiske samarbeidet har bred forankring i hele landet. Mange innbyggere i norske kommuner, foreningsmedlemmer, tjenestemenn og faglig tillitsvalgte har knyttet både personlige og faglige kontakter over landegrensene. Skoleelever har i generasjoner fått mulighet til å reise på klasseturer til nabolandene. Dette har bidratt til å styrke språk- og kulturforståelsen til elever og innbyggere for øvrig. Å kunne snakke med hverandre på et felles språk i Norden, gir en stor samfunnsgevinst og styrker den nordiske samfølelsen. Dette danner grunnlaget for nordisk samhandling. I dag viser også undersøkelser at de fleste innbyggerne i Norden ønsker mer nordisk samarbeid enn det vi har i dag.

En nyttig avtale

Helsingforsavtalen er noe innbyggere i Norden har stor glede og nytte av. Avtalen sikrer blant annet tilgang til høyere utdanning, og tilgang til sosiale goder ved opphold i et annet nordisk land.

I følge Helsingforsavtalen skal borgere i øvrige nordiske land behandles likt med landets egne borgere ved utforming av lover og regler. Ikke minst har vi stor glede av det fellesnordiske arbeidsmarkedet, som i følge avtalen skal bevares og videreutvikles. Danmarks, Finlands, Islands, Norges og Sveriges regjeringer er også enige om at undervisningen i skolen skal omfatte kunnskap om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i øvrige nordiske land.