Kjell Grandhagen, norsk etterretningssjef, taler til den politiske komité i NATOs parlamentarikerforsamling. Foto: Stortinget.
Norge, NATO og Russland i et langsiktig perspektiv
Da etterretningssjef Kjell Grandhagen talte til den politiske komité under NATOs parlamentarikerforsamling i Stavanger, stilte han spørsmål om NATO må ta Russland enda mer på alvor.
Se presentasjonen til Grandhagen
– Jeg håper mitt budskap kan være et «food for thought» for NATOs parlamentarikere og at de tar budskapet innover seg, sier Grandhagen.
Den norske etterretningssjefen fikk svært gode tilbakemeldinger på sin tale fra NATOs parlamentarikere. Flere roste ham for å være konkret og direkte i sin analyse av Russland. Grandhagen selv understreket at han ikke driver politikkutforming, men uttaler seg fra et etterretningsfaglig ståsted. Deres oppgave er å analysere situasjonen, ikke å utforme norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Han kom derfor ikke med konkrete råd til hvordan Norge og NATO skal håndtere Russland, men la frem en etterretningsfaglig analyse.
Grandhagen la vekt på å gi NATOs parlamentarikere en langsiktig vurdering. Han tok utgangspunkt i russisk intervensjon i Ukraina og Syria, og trakk tråder 5 til 20 år frem i tid. Etterretningssjefen ser det slik at Russland har som ambisjon å være en verdensmakt også i fremtiden, og at deres strategiske atomvåpen muliggjør dette.
Forholdet mellom Russland og NATO er anspent. Russland har de senere årene økt sine forsvarsbudsjetter og rustet opp i nærområdene. Dette er en utfordring for Norge og NATO som i stor grad har konsentrert seg om utenlandsoperasjoner. Grandhagen stilte derfor spørsmål om hvorvidt NATO må ta Russland enda mer på alvor i tiden fremover.