Ingjerd Schou stilte spørsmål om Menneskerettsdomstolen

Leder for Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling, Ingjerd Schou, deltok fredag 16. mars på et møte med presidenten for Den europeiske menneskerettsdomstolen, Guido Raimondi. 

I møtet var det lagt opp til en åpen meningsutveksling, hvor et av de viktigste temaene ble den såkalte «Københavnerklæringen», som skal vedtas av justisministrene i Europarådets medlemsland, under ministermøtet i København 12. og 13. april.

Danmark, som har formannskapet i Europarådet dette halvåret, har laget et erklæringsutkastet, som tar for seg noen av de utfordringene Den europeiske menneskerettsdomstolen står overfor, blant annet store restanser og manglende oppfølging blant medlemslandene. Den overordnede tonen og enkelte formuleringer i erklæringsutkastet har blitt møtt med kritikk fra flere hold, blant annet domstolen selv. Erklæringsutkastet har av flere blitt lest som et forsøk på å begrense domstolens uavhengighet og deres rolle som den øverste fortolkningsmyndighet for Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Leder for Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling, Ingjerd Schou. Foto: Stortinget
Leder for Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling, Ingjerd Schou. Foto: Stortinget

– Den europeiske menneskerettsdomstolen er selve hjertet og kjernen i Europarådet, sier Ingjerd Schou. Den beskytter 820 millioner borgeres grunnleggende rettigheter. I den tiden vi er inne i nå, hvor både multilaterale institusjoner og det overnasjonale konvensjonssystemet er under press, er det avgjørende å sikre domstolens uavhengighet.

Schou trakk i sitt spørsmål fram to punkter fra erklæringsutkastet: Det ene gjaldt en formulering som understreker at beskyttelsen av menneskerettighetene skal skje i tråd med konstitusjonelle tradisjoner og i lys av nasjonale omstendigheter. Det andre gjaldt en formulering om asyl- og innvandringssaker, hvor det blant annet står at domstolen ikke skal kunne overprøve nasjonale rettsinstanser utenom i helt eksepsjonelle tilfeller. Spørsmålet dreide seg om dette kunne oppfattes som et forsøk på politisk press eller en svekkelse av domstolens juridiske kompetanse. Domstolspresidenten bekreftet at formuleringene i den konteksten de sto i kunne tolkes på denne måten.

Senere, under samme møte, vedtok parlamentarikerne enstemmig en uttalelse om Københavnerklæringen. Denne slo fast at menneskerettighetene skal gjelde universelt, at menneskerettsdomstolen skal være uavhengig fra politisk press og at den har kompetanse til å tolke alle aspekter ved konvensjonen, samt at medlemslandene må implementere domstolens vedtak.

Det har ikke vært vanlig at domstolspresidenten deltar i meningsutvekslinger med parlamentarikerforsamlingen på denne måten. Både domstolspresidenten og parlamentarikerne mente at møtet var positivt, da det er behov for å øke legitimiteten og støtten til domstolen i de nasjonale parlamentene.


Sist oppdatert: 19.03.2018 13:17