Abid Q. Raja, leder for Stortingets religionsfrihetsgruppe. Foto: Stortinget.

Abid Q. Raja, leder for Stortingets religionsfrihetsgruppe. Foto: Stortinget.

Stortingets religionsfrihetsgruppe

Torsdag 3. mai ble det holdt nytt oppstartsmøte for Stortingets religionsfrihetsgruppe etter valget 2017. Representanter fra alle politiske partier støttet initiativet.

Abid Q. Raja (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF), leder og nestleder av gruppen, inviterte til møtet sammen med Stefanusalliansen og IPPFORB ved Helsingforskomiteen.

Hovedtalere var Vian Dakhil, jesidi og parlamentariker i Irak, og Mine Yildrim, tyrkisk menneskerettighetsforsker og aktivist. Deres fortellinger om trosfrihetssituasjonen og situasjonen for religiøse minoriteter i sine respektive land illustrerte hvor viktig det er at det internasjonale samfunn bryr seg og har tros- og livssynsfrihet høyt opp på sin agenda.

Målet med gruppen er å fremme tros- og livssynsfrihet globalt, og den er åpen for alle stortingsrepresentanter. Foreløpig er Nina Sandberg (A), Trond Helleland (H), Hans Andreas Limi (FrP), Trygve Slagsvoll Vedum (Sp), Petter Eide (SV) og Une Bastholm (MDG) og Bjørnar Moxnes (R) med i gruppa.

Stortingets gruppe for trosfrihet ble opprettet første gang for tre år siden. Den er en del av et internasjonalt nettverk av parlamentarikere – IPPFORB, International Panel of Parlamentarians for Freedom of Religion and Belief. Flere slike grupper er dannet i parlamenter rundt om i verden. Blant annet har parlamentarikere i Canada, Brasil, Danmark og Pakistan dannet lignende grupper.

– Det som er unikt i Norge er at alle partier står bak gruppen, og klarer å legge til side andre uenigheter for å kunne jobbe sammen for denne viktige saken, sier Abid Q. Raja.

500 parlamentarikere i 60 land

Seminaret ble åpnet av Abid Q. Raja, som fortalte hvordan IPPFORB, som han var med å initiere i 2014, har vokst til å nå inkludere 500 parlamentarikere i 60 land. Kjell Ingolf Ropstad fulgte opp med å si at trosfrihet er lakmustesten på hvordan det står til med menneskerettigheter i et land, og at parlamentarikere kan spille en viktig rolle, siden de mange ganger står friere enn statsråder til å ta opp vanskelige temaer.

Vian Dakhil snakket om det internasjonale samfunnets ansvar for å ikke glemme jesidiene og andre utsatte religiøse grupper i Irak som fortsatt lever i kummerlige forhold i leire for internflyktninger, som ikke tør å vende tilbake til sine tidligere områder, som er mer eller mindre totalt ødelagt, og som har mistet troen på at deres rettigheter vil bli ivaretatt av irakiske myndigheter.

– IS drepte over 12.000 jesidier på to dager når de kom i 2014, fortalte Dakhil. – De kidnappet 6 900 jenter og kvinner. Fortsatt er 3000 av dem i IS fangenskap eller savnet. De som er kommet tilbake er i stort behov av traumebehandling. Her kan Norge bidra, avsluttet hun.

Trosfrihetsutfordringer i Tyrkia

De mange trosfrihetsutfordringene som finnes i Tyrkia ble løftet opp av Mine Yildrim. Hun nevnte blant annet hatretorikk og hatkriminalitet, religionsundervisningen i skolen, hvordan myndigheter blander seg inn i indre anliggende hos trossamfunn etc. Samtidig mente hun at Norge og parlamentarikere kan spille en rolle overfor Tyrkia, siden de, tross alt, er opptatt hvordan de blir oppfattet internasjonalt. 

– Men dere må være beredt å jobbe langsiktig og klokt, og ikke jage de raske resultatene. Norge har med seg en unik tillit og kan bruke sin egen erfaring med statskirke som et inngangspunkt, sa hun.

Yildrim avsluttet med å understreke hvor viktig det er at vi jobber for alles like rett til tros- og livssynsfrihet, uansett om man er troende eller ikke.

Inspirerende eksempler

Ed Brown, koordinator for IPPFORB basert i Helsingforskomiteen, delte noen inspirerende eksempler på hvordan parlamentarikere rundt om i verden har fått til en forandring. 

– Ikke alle parlamentarikere har fått en telefon fra Nord-Koreas ambassade i sitt land og blitt invitert til en samtale, sa han og henviste til den brasilianske trosfrihetsgruppa i parlamentet som hadde sendt brev til ambassaden for å løfte opp de grove trosfrihetsbrudden i Nord-Korea.

Han fortalte at ambassaden hadde sagt at de ikke hadde vært interessert i en slik samtale om det var amerikanerne som hadde sendt brevet, men siden det var brasilianere, var det noe annet.

Brown avsluttet med å si at Norge på sammen måte som Brasil har en større påvirkningsmulighet enn mange andre land, siden vi ikke har en historie av imperialisme.

Før en åpen spørrerunde løftet Lisa Winter i Stefanusalliansen frem tre enkle måter som norske stortingspolitikere kan bidra: Gjennom å lære mer om trosfrihet og la seg engasjere, gjennom å sende brev på vegne av enkeltsaker, og gjennom å påvirke den norske regjeringens prioriteringer i utviklings- og utenrikspolitikk. 

– Stefanusalliansen er gjerne med og bidrar med utkast til brev og innspill til stortingsspørsmål og interpellasjoner, sa hun.


Sist oppdatert: 04.05.2018 15:38