Stortingssalen fra galleriet. Foto: Stortinget.

Stortingssalen fra galleriet. Foto: Stortinget.

Stortingets arbeid – i tall

Foreløpig siste møte i Stortinget i sesjonen 2019–2020 ble holdt fredag 19. juni og det parlamentariske arbeidet kan oppsummeres i tall. Les dem her.

I stortingssesjonen 2019–2020, den tredje sesjonen i valgperioden 2017–2021, har Stortinget per 19. juni holdt 101 møter og behandlet 393 innstillinger fra komiteene. Stortingsrepresentantene har så langt stilt 2262 spørsmål til regjeringen, men dette tallet vil øke siden det stilles skriftlige spørsmål til regjeringen helt fram til ny sesjon starter i oktober.

Stortingets plenumsmøter i sesjonen 2019–2020

Det er presidentskapet som fastsetter når Stortinget skal ha møter. Normalt er det plenumsmøter i Stortinget tirsdager, onsdager og torsdager. I de travleste periodene er det også møter på mandager og fredager. I sesjonen 2019–2020 blir det holdt 101 plenumsmøter. Dette er litt flere, men på samme nivå som tidligere sesjoner.

Ferdigbehandlede saker i sesjonen 2019–2020, sammenlignet med tidligere sesjoner 

Saksgrunnlag 2014–2015 2015–2016 2016–2017 2017–2018 2018–2019 2019–2020
Proposisjon 157 161 188 123 148 150
Melding 31 39 49 22 27 29
Redegjørelse 9 9 12 16 15 14
Representantforslag 142 126 195 206 169 137
Grunnlovsforslag 5 27 0 8 21 16
Dokumentserien* 25 25 33 23 27 20
Andre saker** 19 27 18 39 23 25
Innberetning 4 3 2 9 4 10
Totalt 392 417 497 446 434 401

Stortinget har behandlet 401 saker så langt i denne sesjonen, telt ut fra saksgrunnlag (hvordan saken er fremmet for Stortinget). En stor andel av sakene er proposisjoner og meldinger fra regjeringen, som vanligvis sendes til komitébehandling før det blir debatt og avstemning i plenum. Stortinget har også behandlet flere saker med opprinnelse i Stortinget og fra organer tilknyttet Stortinget. Representantforslag utgjør hovedtyngden av disse, men mengden representantforslag har gått noe ned sammenlignet med de tre foregående sesjonene. 

*Denne sakstypen inneholder blant annet publikasjoner fra organer tilknyttet Stortinget, f.eks. Riksrevisjonen.
**Dette kan f.eks. være saker fra presidentskapet, valgkomiteen eller saker initiert av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Se også

Sentrale saker i sesjonen 2019–2020

Antall høringer fordelt på komité og antall deltakere på disse

Når fagkomiteene behandler en sak, kan de ønske å innhente informasjon gjennom en høring. En høring er et møte hvor inviterte organisasjoner legger frem sitt syn og svarer på spørsmål fra komiteen.

Smitteverntiltak i forbindelse med utbruddet av korona gjorde det nødvendig å finne en alternativ møte å gjennomføre høringer på, fra mars valgte man å gå over til en videokonferanseløsning for høringer. 16 av høringene har blitt gjennomført på denne måten.

Komité

Antall høringer 

Antall instanser*
(Organisasjoner og interessegrupper)

Arbeids- og sosialkomiteen

6

87

Energi- og miljøkomiteen

3

118

Familie- og kulturkomiteen

12

261

Finanskomiteen

5

97

Helse- og omsorgskomiteen

14

232

Justiskomiteen

3

50

Kommunal- og forvaltningskomiteen

12

182

Kontroll- og konstitusjonskomiteen

6

53

Næringskomiteen

13

179

Transport- og kommunikasjonskomiteen

4

101

Utdannings- og forskningskomiteen

7

181

Utenriks- og forsvarskomiteen

9

132

Totalt

94

1673

* En instans kan være en organisasjon eller interessegruppe, eller en sammenslutning av flere slike med sammenfallende interesser. Det er ikke oppgitt unike instanser, mange av instansene vil være telt flere ganger.

Antall ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2019–2020, sammenlignet med tidligere sesjoner

De aller fleste saker blir behandlet i en fagkomité, som så avgir en innstilling i saken. I figuren over ser man antallet ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2019–2020, sammenlignet med tidligere sesjoner. Ut fra figuren ser vi en tydelig tendens til et noe lavere antall ferdigbehandlede innstillinger i den første sesjonen etter et stortingsvalg og så et gradvis høyere antall i fram mot neste stortingsvalg. Sesjonen 2019–2020 ligger litt under det som er vanlig i tredje sesjon etter et stortingsvalg.

Besvarte spørsmål i stortingssesjonen 2019–2020, fordelt på parti og type spørsmål

Spørreinstituttet er en sentral del av Stortingets kontroll med regjeringen. Spørsmålene bidrar til at Stortinget får informasjon fra regjeringen og kan få klarlagt hvilken holdning den har til politiske problemstillinger. Til sammen er det stilt 2262 spørsmål til regjeringen så langt i sesjonen 2019–2020. Tabellen viser at det hovedsakelig er opposisjonspartiene som stiller spørsmål og interpellasjoner til regjeringen.

Parti

Hovedspørsmål i muntlig spørretime

Spørsmål i ordinær spørretime

Interpellasjoner

Skriftlige spørsmål

A

41

71

9

644

Sp

27

96

8

454

SV

20

29

8

370

R

6

7

1

54

MDG

5

0

0

22

KrF

0

0

0

4

V

0

0

2

20

H

0

0

6

56

FrP

17

3

3

277

Uavhengig

0

0

0

2

Totalt

116

206

37

1903


Antall besvarte spørsmål i den muntlige spørretimen og interpellasjoner over tid

En interpellasjon er et mer omfattende spørsmål til regjeringen som er gjenstand for debatt i Stortinget. Spørsmålet skal besvares så raskt som mulig, senest én måned etter at det er stilt. Svaret legges frem for Stortinget under en såkalt interpellasjonsdebatt. Av tabellen kan vi se at denne måten å stille spørsmål til regjeringen på over tid er blitt tydelig mindre populær enn å stille spørsmål i den muntlige spørretimen. I nest siste sesjon gjorde imidlertid antall interpellasjoner et lite hopp opp.

Antall skriftlige spørsmål over tid

Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget. Statsråden som spørsmålet er rettet til, skal gi et skriftlig svar innen seks virkedager til stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet. Denne spørsmålstypen er den vanligste måten for representantene å stille spørsmål til regjeringen på. Tallet så langt i denne sesjone er lavere enn de foregående, men skriftlige spørsmål blir sendt inn helt til neste sesjon starter i oktober. Det er forventet at dette tallet vil øke fram mot starten av neste sesjon.

Kilde for alle tall og tabeller: Stortingets elektroniske parlamentariske oppfølgingssystem (EPOS) via data.stortinget.no.


Sist oppdatert: 22.06.2020 08:16