Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Espen Barth-Eide. Foto: Regjeringen
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Utenriksminister Espen Barth Eide (A) holdt den årlige utenrikspolitiske redegjørelsen i Stortinget tirsdag 5. mars. Redegjørelsen blir debattert torsdag 7. mars.

Ine Eriksen Søreide leder Stortingets utenriks- og forsvarskomite. Foto: Stortinget
− Norske interesser påvirkes i sterk grad av en stadig mer kompleks og krevende verdenssituasjon. Den årlige redegjørelsen og debatten er en viktig arena for en bred diskusjon i Stortinget om aktuelle utenriks- og sikkerhetspolitiske problemstillinger, sier Ine Eriksen Søreide (H), leder for utenriks- og forsvarskomitéen.
Den utenrikspolitiske redegjørelsen er en anledning for ministeren til å gi en status på regjeringens politikk på utenriksområdet og redegjøre for spesielle og aktuelle saker.
I forbindelse med en redegjørelse fattes det ikke vedtak, men Stortinget kan komme med oppfordringer til regjeringen under debatten. Representantene kan også følge opp med skriftlige spørsmål eller representantforslag.
Torsdag 7. mars blir det debatt i Stortinget om redegjørelsen med utenriksministeren til stede, noe som er viktig for den demokratiske forankringen av utenrikspolitikken.
I Grunnloven står det at utenrikspolitikken er regjeringens prerogativ (førsterett/særrett). Tidligere ble utenrikspolitikk oppfattet som hevet over vanlig politisk strid og noe som ikke tilhørte demokratisk debatt og kontroll, men på begynnelsen av 1900-tallet kom et internasjonalt skifte.
I 1917 fikk derfor Stortinget en mer formell rolle i utenrikspolitikken gjennom opprettelsen av en spesialkomité for utenrikske anliggender, forløperen til dagens utenriks- og forsvarskomité.