Grunnloven endret

21. mai behandlet Stortinget flere grunnlovsforslag, blant annet om vern av dyrket mark og grunnlovsfesting av allemannsretten. Kun forslaget om et helhetlig grunnlovsvern for domstolene ble vedtatt, ingen av de andre forslagene til endringer i Grunnloven oppnådde tilstrekkelig flertall.

Det vedtatte grunnlovsforslaget om helhetlig grunnlovsvern for domstolene innebærer en rekke endringer: 

• Aldergrense for høyesterettsdommere – de skal ikke kunne bli avsatt før de er 70 år. Dette vil være til hinder for at aldersgrensen senkes gjennom alminnelig lovgivning med sikte på å endre sammensetningen av dommere.
• Det skal stå i Grunnloven at vi skal ha tre rettsinstanser: Tingrett, lagmannsrett og Høyesterett. Fra før var Høyesterett og Riksretten nevnt i Grunnloven, men nå er det slått fast i Grunnloven at systemet vårt skal være slik som det faktisk er.
• Staten skal sikre en uavhengig administrasjon av domstolene. 
• Alle dommere skal innstilles av et uavhengig råd, før de blir utnevnt. Slik praktiseres det nå, og nå skal det også slås fast i Grunnloven. Her skiller Norge seg fra for eksempel USA, der disse utnevnelsene er politiske. 
• Det skal stå i Grunnloven at det er et begrenset antall høyesterettsdommere – et øvre tak. Før endringen sto det bare at det må være minimum fire dommere i tillegg til høyesterettsjustitiarius. I noen land har det blitt utnevnt stadig nye dommere for at de som allerede er dommere skal få mindre makt. Det vil ikke bli mulig i Norge etter grunnlovsendringen.

Styrket rett til kontant betaling

Stortinget har vedtatt endringer i finansavtaleloven blant annet om forbrukeres rett til kontant betaling.

Endringene skal styrke retten til kontant betaling og gjøre reglene klarere, og dermed også enklere å forstå og praktisere.

Representantforslag om konkrete tiltak mot æreskriminalitet

Stortinget har behandlet et representantforslag fra stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet om konkrete tiltak mot æreskriminalitet.

Stortinget vedtok å be regjeringen sørge for at kunnskap om æreskultur og æresvold blir tilstrekkelig ivaretatt i flere utdanninger. Stortinget vedtok også å be regjeringen sette fokus på og sørge for at ansatte i skolene, barnehagene, barnevernstjenesten, helsetjenesten og politiet får økt kunnskap og kompetanse for tidlig å avdekke og følge opp der barn blir utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Stortinget vedtok også å be regjeringen utarbeide informasjon og veiledere om hvordan barn og unge som befinner seg i utlandet mot sin vilje, skal gis hjelp dersom de oppnår kontakt med flere offentlige instanser, for å sikre at barna opplever å bli tatt på alvor.

Videre ba Stortinget regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at det ved familiegjenforening blant annet stilles krav om erklæring om at ekteskapet er inngått av egen fri vilje.   

Andre vedtak

Stortinget har også behandlet en rekke andre saker denne uken, blant annet Riksrevisjonens undersøkelse av risikostyring i helseforetakene og rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene.

Et representantforslag om å gjøre det straffbart med besittelse og deling av overgrepsmateriale mot dyr ble vedtatt oversendt regjeringen uten å være stemt over da regjeringen allerede jobber med lovverket på dette området.