Se også sentrale saker i sesjonen 2024–2025

Se bilder fra stortingsåret 2024–2025 (Stortingets mediearkiv)

I stortingssesjonen 2024–2025, den fjerde sesjonen i valgperioden 2021–2025, har Stortinget holdt 99 møter og behandlet 545 innstillinger fra komiteene. Det er gjennomført 79 åpne høringer og tatt imot skriftlig innspill i 288 saker. Stortingsrepresentantene har så langt stilt 2775 spørsmål til regjeringen.

Stortingets plenumsmøter i sesjonen 2023–2024

Det er presidentskapet som fastsetter når Stortinget skal ha møter. Normalt er det plenumsmøter i Stortinget tirsdager, onsdager og torsdager. I de travleste periodene er det også møter på mandager og fredager. I sesjonen 2024–2025 ble det holdt 99 plenumsmøter. Dette er tre færre enn i forrige sesjon.

Ferdigbehandlede saker

Stortinget har behandlet 601 saker i denne sesjonen, telt ut fra saksgrunnlag (hvordan saken er fremmet for Stortinget). Dette er mye høyere enn i forrige periode, men på høyde med sesjonen 2020-2021, da det også ble stilt usedvanlig mange representantforslag og regjeringen fremmet flere proposisjoner enn vanlig. Dette har antageligvis sammenheng med at disse sesjonene faller sammen med et stortingsvalg. Antall saker de tre foregående sesjonene ligger på et mer normalt, men likevel høyt nivå.

Det behandles flest saker i desember, mai og juni, som vi kan se av tabellen under.

Mange av sakene er proposisjoner og meldinger fra regjeringen, som vanligvis sendes til komitébehandling før det blir debatt og avstemning i plenum. Den største andelen av saker Stortinget har behandlet har imidlertid opprinnelse i Stortinget og fra organer tilknyttet Stortinget. Representantforslag utgjør hovedtyngden av disse. Mengden representantforslag har ligget høyt i mange år nå, siden 2020-2021 med unntak av sesjonen 2023-2024.

Antall ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2024–2025, sammenlignet med tidligere sesjoner

De aller fleste saker blir behandlet i en fagkomité, som så avgir en innstilling i saken. I figuren under ser man antallet ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2024–2025, sammenlignet med tidligere sesjoner.

Figuren viser tydelige topper de årene det holdes stortingsvalg. Sesjonen 2024–2025 er ikke noe unntak fra dette, det har blitt behandlet flere saker enn i foregående sesjoner. I valgperioden sett under ett er det behandlet flere saker enn i foregående valgperioder.

Besvarte spørsmål og interpellasjoner

Spørreinstituttet er en sentral del av Stortingets kontroll med regjeringen. Spørsmålene bidrar til at Stortinget får informasjon fra regjeringen og kan få klarlagt hvilken holdning den har til politiske problemstillinger. Tabellen under viser hvor mange spørsmål de forskjellige partiene har stilt til regjeringen.

Parti	2019-2020	2020-2021	2021-2022	2022-2023	2023-2024	2024-2025
Arbeiderpartiet	1060	1035	7	11	13	4
Fremskrittspartiet	498	759	1251	1166	974	682
Høyre	75	45	859	926	817	667
Kristelig Folkeparti	7	11	124	137	117	97
Miljøpartiet De Grønne	38	58	157	185	160	143
Pasientfokus	0	0	7	17	33	28
Rødt	85	98	410	468	420	294
Senterpartiet	770	828	10	17	12	368
Sosialistisk Venstreparti	601	559	436	485	465	299
Venstre	24	37	414	458	405	196
Uavhengig representant	4	16	0	0	0	1
Totalt	3158	3446	3675	3870	3416	2782

Til sammen er det stilt 2782 spørsmål til regjeringen så langt i sesjonen 2024–2025. Tabellen viser at det hovedsakelig er opposisjonspartiene som stiller spørsmål og interpellasjoner til regjeringen. Dette ser vi tydelig med Senterpartiet, som har stilt mange spørsmål etter at de gikk ut av regjering i februar 2025.

Antall besvarte spørsmål i spørretimen og interpellasjoner over tid

En interpellasjon er et mer omfattende spørsmål til regjeringen som er gjenstand for debatt i Stortinget. Spørsmålet skal besvares så raskt som mulig, senest én måned etter at det er stilt. Svaret legges frem for Stortinget under en såkalt interpellasjonsdebatt. Av tabellen kan vi se at denne måten å stille spørsmål til regjeringen på ikke er like vanlig som å stille spørsmål i den muntlige spørretimen.

Muntlige spørsmål er spørsmål stilt i spontanspørretimen, statsråden har ikke sett spørsmålet i forkant.

Spørsmål stilt i ordinær spørretime har blitt gjort kjent for statsråden i forkant slik at hen kan forberede svaret.

Antall skriftlige spørsmål over tid

Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget. Statsråden som spørsmålet er rettet til, skal gi et skriftlig svar innen seks virkedager til stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet. Denne spørsmålstypen er den vanligste måten for representantene å stille spørsmål til regjeringen på.

Representantene har anledning til å sende skriftlige spørsmål til regjeringen hele året og antallet spørsmål forventes å øke fram mot sesjonslutt 30. september. Antallet skriftlige spørsmål i denne sesjonen ligger allerede på et høyt nivå og forventes å havne på omtrent det samme antallet som de siste foregående sesjonene.

Kilde for alle tall og tabeller: Stortingets elektroniske parlamentariske oppfølgingssystem (EPOS) via stortinget.no og data.stortinget.no.

Se også våre statistikktjenester.

Det understrekes at tallene er foreløpige og kan endre seg etter kvalitetssikring.