Et gjennomgående tema i boken «Stortingets historie 1964–2014» er Stortingets påståtte avmakt i perioden. Professorene Tore Grønlie og Knut Heidar argumenterer for at Stortingets makt snarere har vært økende – fra et lavmål i årene rett etter krigen til en betydelig maktposisjon i dag, kanskje med et toppunkt i perioden med mindretallsregjeringer på 1990-tallet.

– Mange forskere har vært alt for pessimistiske på Stortingets vegne. Ved Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014 har Stortinget en sterkere posisjon enn da de første 150 år ble feiret i 1964, sier professor Tore Grønlie, som har skrevet den innledende, kronologisk orienterte delen av boken. «Stortingets historie 1964–2014» ble lansert tirsdag 14. oktober i Gamle festsal ved Universitetet i Oslo.

Fem hovedkonklusjoner 

Knut Heidar og Tore Grønlie er redaktører av boken. De fremhever fem hovedkonklusjoner om Stortingets utvikling de siste 50 årene:

• Økende tendens til brede forlik i Stortinget.
• Stortinget har høy legitimitet blant velgerne.
• Rekrutteringsmønsteret er betydelig endret. Mange rekrutteres direkte fra lønnet partiarbeid til vervet som stortingsrepresentant.
• Partigruppene og representantene har fått langt større ressurser i sitt politiske arbeid.
• Kontrollvirksomheten er kraftig trappet opp.

Et karakteristisk trekk ved norsk politikk de siste 10–15 årene er tendensen til brede forlik på Stortinget. Det er et av hovedfunnene i «Stortingets historie 1964–2014».

– Forlik var ikke ukjent tidligere heller, men hyppigheten har økt etter årtusenskiftet. Det gjør dette til en parlamentarisk innovasjon som har styrket opposisjonen. Forlikene styrker også Stortingets makt i systemet, sier Heidar og Grønlie.

Det er registrert 11 brede forlik i sentrale stridsspørsmål i perioden 2003–09, eksempelvis pensjonsforliket, klimaforlikene, stat-kirke-forliket og rovviltforliket. Forlikene signaliserer ifølge redaktørene også at maktintegrasjonen mellom statsmaktene i norsk politikk har fått økt betydning.

– Politiske forlik betyr at norsk parlamentarisme bygger opp omkring en konsensustradisjon der opposisjon og regjeringspartier inngår avtaler om å legge langsiktige politiske rammer på et politikkfelt, fremholder Heidar og Grønlie.

Endret rekrutteringsmønster 

– Den mest påfallende rekrutteringsendringen siden 1960-tallet er veksten i andelen av stortingsrepresentanter som rekrutteres fra betalt heltidsarbeid i partipolitikken. Det har både blitt flere stillinger i partiorganisasjonene og i stortingsgruppene og en økning i antall betalte offentlige verv. Politikken har blitt mer profesjonalisert, sier Heidar og Grønlie.

Videre har utdanningsnivået blant representantene økt ut over det som har vært den generelle økningen i samfunnet. Stortinget har fortsatt preg av å være en sosial elite, og ulike minoritetsgrupper er svakt representert. Kvinneandelen i Stortinget har økt betydelig, men kvinner er fremdeles underrepresentert.

Styrket støtteapparat

Redaktørene understreker at Stortinget og representantene har helt andre rammer for sin virksomhet i dag enn på 1960-tallet.

– Tiden da representantene delte kontor og skrivemaskinene var lenket til veggen er definitivt over. Stortinget er i dag en moderne servicebedrift med et omfattende støtteapparat for partigruppene. Det politiske støtteapparatet er nå større enn det samlede antall stortingsrepresentanter, sier Knut Heidar, som har skrevet bokens kapittel om Stortinget som organisasjon.

– Samtidig må det sies at sammenliknet med andre lands parlamenter – også de andre nordiske – så er Stortinget og deres representanter fremdeles nøktern utstyrt, påpeker Heidar.

Dessuten kommer endringer i omgivelsene, som også har gitt helt andre forutsetninger for politisk arbeid: Kritiske medier, riksmediene som en alternativ politisk arena og internasjonale avtaler som både begrenser og gir handlingsrom.

Høy legitimitet – og kontinuitet

Det er høy grad av kontinuitet i Stortingets posisjon i norsk politikk og i de politiske prosesser på Stortinget. Stortinget har fremdeles en høy legitimitet blant velgerne; Norge ligger her på topp i Europa.

– Det er dessuten lite som tyder på at de grunnleggende beslutningsprosessene foregår på en annen måte i dag enn for 50 år siden: Representantene må sørge for støtte i partiorganisasjonen og i stortingsgruppen, de må kunne mobilisere støtte utenfra og være slagkraftige i debatter både i de interne kjernegruppene og i det ytre, offentlige rom for å få gjennomslag for viktige saker – nå som før, sier Heidar.

Bakgrunn – «Stortingets historie 1964–2014» 

• Forsknings- og bokprosjektet «Stortingets historie 1964–2014» tar for seg sentrale utviklingstrekk ved Stortinget og det parlamentariske system i perioden 1964–2014. Det er organisert som et uavhengig forskningsprosjekt i regi av Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Redaktører av boken har vært professorene Knut Heidar og Hanne Marthe Narud, Universitetet i Oslo, og professor Tore Grønlie, Universitetet i Bergen.
• Bokprosjektet er blant Stortingets viktigste prosjekter i anledning Grunnlovens 200-årsjubileum. Ved jubileet i 1964 ble det utgitt et firebindsverk om Stortingets historie 1814–1964.
• Tre gjennomgående tema i boken er betydningen av Stortingets økende kontrollvirksomhet, tverrpolitiske forlik og tendenser til maktintegrasjon mellom storting og regjering.
• Boken inneholder bidrag fra 18 etablerte forskere ved fire universiteter og andre forskningsinstitusjoner. Disse dekker en rekke felter som historie, statsvitenskap, jus og medievitenskap.
• Boken innledes med en kronologisk orientert del der Tore Grønlie presenterer hovedtrekk ved Stortingets utvikling i perioden 1945–2014. Et gjennomgående tema er Stortingets påståtte avmakt i perioden.
• Boken har videre 18 tematiske kapitler som spenner fra de konstitusjonelle rammer for Stortingets arbeid via internasjonaliseringstendenser og spørsmålet om samenes plass i nasjonalforsamlingen til stortingsrepresentantenes representativitet og medienes og aksjonisters påvirkning.
• Boken «Stortingets historie 1964–2014» er utgitt av Fagbokforlaget.
• Boken ble lansert i Gamle Festsal, Universitetet i Oslo 14. oktober og vil presenteres i Litteraturhuset i Bergen 27. oktober.

Kontakt:

Følgende kan kontaktes om prosjektet:

Professor Knut Heidar, mobiltlf. 93471030
Professor Tore Grønlie, mobiltlf. 95494820
Kommunikasjonsansvarlig Hanne Hjelbak, mobiltlf. 492425665
Prosjektleder Dag N. Kristoffersen, mobiltlf. 41339111
Fagbokforlaget, markedskonsulent Glenn Jensen Mangerøy, mobiltlf. 97556626