Etter grundig debatt kom Stortinget frem til at de ønsket det røde, hvite og blå flagget. Dette så de på som et symbol på frihet.

− Flaggjubileet er ekstra viktig å kunne markere i et år hvor 17. mai-feiringene for mange igjen vil være annerledes fra det vi kjenner. Barnetog og vaiende flagg på Karl Johan eller ved grendeskolen kan ikke erstattes, men ønsket om å samles rundt nasjonale symboler blir viktigere enn vanlig, sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.

I anledning jubileet har Stortinget laget en plakatutstilling som vil stå på Eidsvolls plass i hele mai, og som kan oppleves utenfor Stortinget i hele sommer. Utstillingen vil også være tilgjengelig på stortinget.no sammen med nettartikler som forteller det norske flaggets historie gjennom 200 år.

Når Stortinget forteller historien om flagget dreier det seg både om situasjonen etter 1814, da Norge ikke hadde et eget flagg, striden om flagget utover på 1800-tallet, om hvordan det fikk plass etter 2. verdenskrig og også plassen flagget har i dagens feiring.

− Flagget er et resultat av Stortingets arbeid. Det ble valgt av folkets representanter, og er et av de sterkeste symbolene på vårt fellesskap og folkestyre. Det er en viktig påminnelse om røttene våre, om utviklingen av folkestyret og om hvem vi er, og at vi bor i et fritt land med demokratisk grunnlov, sier stortingspresidenten.

− Det har vært spennende å grave i historien og jobbe med å tilgjengeliggjøre de unike kildene i stortingsarkivet for et bredt publikum. Flagghistorien fortjener oppmerksomhet, sier historiker Marthe Hommerstad.

− Flagget har vært gjenstand for strid og politikk frem til dagens nærmest unisone oppslutning om flagget som et av våre fremste nasjonale symboler. Selv om det ikke var et fullverdig demokrati i 1821, så ble flaggets utseende avgjort av folkets valgte representanter i en situasjon hvor mange faktisk fryktet for Grunnloven og Stortingets fremtid, sier Hommerstad.