Krim-plattformen ble grunnlagt på et møte i Kyiv 23. august 2021 på initiativ fra Ukraina. Målet med initiativet den gang var å få en slutt på Russlands okkupasjon av Krim-halvøya og gjenopprette Ukrainas kontroll over eget territorium i tråd med internasjonale lover. 48 stater og internasjonale institusjoner, herunder Norge, deltok.

Møtet i Zagreb 25. oktober, der stortingspresident Masud Gharahkhani deltar, er det første møtet på parlamentarikernivå i dette formatet.

Det ukrainske og det kroatiske parlamentet er vertskap for møtet.

En krig mellom demokrati og tyranni

Etter Russlands angrep på Ukraina 24. februar 2022 har møteplassen «Krim-plattformen» blitt enda mer aktuell, og oppslutningen blant parlamenter og parlamentariske organisasjoner har økt.

- Ikke bare har Russland gått til en brutal angrepskrig mot et fredelig naboland, men de har nå også gjentatt Krim-scenarioet gjennom sin ulovlige og helt uakseptable anneksjon av fire områder i Øst-Ukraina. På møtet i Zagreb vil vi gi klar beskjed om at Krim er Ukraina – akkurat som Luhansk, Donetsk, Kherson og Zaporizjzjia er Ukraina, sier Gharahkhani.

− Det vi ser er en krig mellom demokrati og tyranni. Som parlamentarikere må vi bruke enhver anledning til å minne om at vi ikke kan la Ukraina i stikken, selv om vi alle står foran en tøff vinter, sier stortingspresidenten.

Tett samarbeid med Ukrainas parlament

Etter Majdan-revolusjonen i 2014 samarbeidet Stortinget I flere år tett med det ukrainske parlamentet, Verkhovna Rada, med mål om å støtte landets demokratiske reformprosess.

− Krigen handler ikke bare om Ukraina, men om Europas demokratiske fremtid. Som parlamentspresidenter har vi en nøkkelrolle i å støtte opp om demokratiet. Det er derfor jeg engasjerer meg så sterkt i dette, sier Gharahkhani.

Demokrati, rettssikkerhet og menneskerettigheter

Stortingspresidenten understreker at det også er viktig å se fremover.

− Som parlamentarikere må vi spørre oss selv hvordan vi kan hjelpe Ukraina med å forsvare og styrke sitt demokrati når krigen er over. Demokrati, rettssikkerhet og menneskerettigheter er ikke bare verdier i seg selv, men også grunnleggende for nasjonal sikkerhet. Ved å respektere disse verdiene bygger vi robuste samfunn som er mer motstandsdyktige mot eksterne trusler, sier Masud Gharahkhani.

Det er formannen i det kroatiske parlamentet, Gordan Jandroković, og Ruslan Stefanchuk, formannen i Verkhovna Rada, som har invitert til det første parlamentariske møtet.