Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske
forsamling for valgperioden 2005–2009 består av følgende representanter:
Medlemmer | Varamedlemmer |
Per-Kristian Foss
(H),
leder | Jorodd Asphjell (A) |
Vidar Bjørnstad
(A),
nestleder | Karin S. Woldseth (FrP) |
Øyvind Vaksdal
(FrP) | Åse Gunhild Woie
Duesund (KrF) |
Bjørn Jacobsen
(SV) | Lise Christoffersen (A) |
Gunn Karin Gjul (A) | Eli Sollied Øveraas (Sp). Fra oktober 2007
Trond Lode (Sp) |
Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE)
har i dag 47 medlemsland. Europarådet har en sentral stilling hva
gjelder arbeidet for å fremme samarbeid, demokrati og menneskerettigheter.
Organisasjonen spiller også en viktig rolle i forbindelse med valgobservasjoner
og i overvåkningen av medlemskapsforpliktelsene til de nye medlemslandene.
Det er etablert ti faste komiteer: for politiske
saker, for økonomiske saker og utvikling, for juridiske saker og
menneskerettigheter, for sosial-, helse og familiespørsmål. For
migrasjon, flyktninger og befolkningsspørsmål, for kultur, vitenskap
og utdanning, for miljø, landbruk og lokal- og regionalspørsmål,
for likestillingsspørsmål, for reglements- og immunitetsspørsmål
og for overvåkning av medlemslands forpliktelser. Lluis Maria de
Puig fra Spania ble i januar 2008 valgt til ny president for forsamlingen
etter René van der Linden.
I 2008 deltok delegasjonen på de fire delsesjonene
i Strasbourg, og delegasjonsmedlemmene deltok jevnlig på ulike komitémøter.
Flere deltok også på valgobservasjoner. Delegasjonsleder Per-Kristian
Foss var i 2008 visepresident i forsamlingen.
En rekke dagsaktuelle temaer ble drøftet under sesjonene.
Debatten om den europeiske menneskerettighetsdomstols økende saksmengde
og behovet for økte ressurser fortsatte. Behovet for snarlig russisk
ratifikasjon av protokoll 14 ble igjen fremhevet i en rekke debatter,
da Russland som eneste land som ikke har ratifisert protokollen,
hindrer protokollens ikrafttredelse. Protokollen vil kunne bidra
til å redusere domstolens kostnader.
Europarådets budsjett ble igjen drøftet under henvisning
til at behovet for økte ressurser til domstolen kan gå ut over øvrige
sentrale aktiviteter i Europarådet.
Kosovo-situasjonen sto sentralt i 2008. Tidlig
på året viste debatten at forsamlingen var splittet i sitt syn på
spørsmålet. Ulike scenarier ble debattert, herunder Kosovos uavhengighet.
Forsamlingen understreket at Kosovo måtte være et trygt og multietnisk
område for alle dets innbyggere, og hvor Europarådets menneskerettighetsstandarder
må respekteres fullt ut. Etter Kosovos uavhengighetserklæring ble
spørsmålet igjen debattert under aprilsesjonen. Debatten dreide
seg om det folkerettslige grunnlaget for erklæringen, og mange beklaget
at man ikke hadde funnet en annen fremforhandlet løsning. Uavhengig
at status og ev. medlemskap i Europarådet var det Europarådets oppgave
å bidra positivt til situasjonen og gjøre noe for menneskene i Kosovo.
Dick Marty fra Sveits framla en rapport om
FNs og EUs prosedyrer for svartelisting av terrormistenkte. Forsamlingen
påpekte at beslutninger om å svarteliste individer eller grupper
blir fattet på mangelfullt grunnlag og at de berørte ikke gis noen
anledning til å uttale seg i saken. Prosedyrene bryter ifølge forsamlingen
med menneskerettighetene og er vilkårlige. Prosedyrene må gjennomgås
for å sikre kredibilitet i kampen mot terrorisme, konkluderte forsamlingen.
Under januarsesjonen debatterte forsamlingen det russiske Duma-valget
og konkluderte med at valget ikke hadde vært rettferdig. Bl.a. ble
valglovene som umuliggjør deltagelse for små og nye politiske partier
kritisert i likhet med manglende frie medier og måten opposisjonen
var blitt behandlet på.
En rapport om beskyttelse av miljøet i Arktis
ble også behandlet. Debatten understreket betydningen av samarbeid
mellom statene for å beskytte miljøet. På grunnlag av endringsforslag
fremlagt bl.a. av den islandske og norske delegasjonen ble resolusjonen
styrket med henvisninger til lokalbefolkningen, herunder urfolkene,
anerkjennelse av Arktisk Råds arbeid og rolle og betydningen av
internasjonalt samarbeid og økonomisk støtte for å løse problemer
som oppstår som følge av klimaendringer i regionen.
Debatten om trygg og lovlig abort i Europa fikk stor
oppmerksomhet under aprilsesjonen. Etter en fire timer lang debatt
vedtok forsamlingen med knapt flertall en resolusjon som anmoder medlemslandene
om å avkriminalisere abort, innenfor visse grenser, og å sikre kvinner
tilgang til trygg og lovlig abort. Det ble understreket at abort
ikke er en metode for å regulere familieplanlegging. Det ble vist
til at et totalforbud mot abort ikke fører til færre aborter, men
tvert imot til traumatiske opplevelser for dem det gjelder, samt
at det leder til fenomenet "abortturisme".
Barns og unges oppvekstvilkår og rettigheter
var også i 2008 et sentralt tema. Forsamlingen debatterte selvmord
blant barn og unge i Europa og vedtok en enstemmig resolusjon som
oppfordrer medlemslandene til å iverksette tiltak for å forebygge
og redusere selvmord blant barn og unge. Resolusjonen peker også
på behovet for å bekjempe fordommer og stigmatisering og diskriminering
av homoseksuelle. Problemet med oppfordring til selvmord på Internett
og tiltak for å motvirke dette ble omtalt.
Forsamlingen fokuserte også på ekstremisme i Europa.
Behovet for at muslimske samfunn må samarbeide med europeiske regjeringer
for å bekjempe politisk ekstremisme ble understreket. Europeiske
muslimske organisasjoner må fordømme ekstremisme og terrorisme.
Regjeringene ble oppfordret til å bekjempe islamofobi og rasistiske
ytringer samt å bekjempe underliggende årsaker til ekstremisme og
å fremme integrasjon og deltagelse i det politiske og sosiale liv
for innvandrere. Kampen mot terrorisme må føres innenfor rammen
av rettsstatens prinsipper og menneskerettighetene.
Under junisesjonen hadde forsamlingen en debatt
om demokratiets tilstand i Europa. Her pekte forsamlingen på at
en særlig utfordring for Europa var å tilpasse seg økende diversitet
og innvandring. Tiltak som må iverksettes for å forbedre innvandreres
deltagelse i det politiske liv ble debattert, og Europarådets egne
prosedyrer for å overvåke demokratisk utvikling i medlemslandene
ble gjennomgått.
Oktobersesjonen ble preget av konflikten mellom
Russland og Georgia. Mange påpekte det tragiske i at to av Europarådets
egne medlemsland hadde kriget mot hverandre. Debatten gikk ellers
langs kjente skillelinjer, og det kom også til en debatt om godkjennelse
av de russiske akkreditiver. Fra den norske delegasjonens side påpekte
man bl.a. at menneskerettighetene var den store taperen i konflikten
og at begge sider hadde begått brudd. Georgias territorielle integritet
måtte imidlertid respekteres, og det ble pekt på at Europarådet
hadde en unik mulighet til å spille en konstruktiv rolle og bidra til
en løsning. Andre tema som ble debattert var utviklingen i verdensøkonomien
og kampen mot vold i nære relasjoner.
2008 viste igjen at PACE er et forum for debatt og
konsensusbygging, også rundt kontroversielle temaer. Den norske
delegasjonen deltok aktivt i en rekke debatter, blant annet om barns situasjon,
miljøspørsmål, fremme av demokratiet, sosial rettferdighet, kamp
mot ekstremisme, bekjempelse av vold mot kvinner, situasjonen på Balkan
og konflikten mellom Georgia og Russland. Delegasjonens medlemmer
deltok på valgobservasjon i Armenia, Aserbajdsjan og Russland.
Oslo, 4. februar 2009
Per-Kristian Foss |
delegasjonsleder |