Til Stortinget
Det politiske samarbeidet i Nordisk Råd bygger på felles vurderinger
og en vilje til å oppnå resultater som øker Nordens kompetanse og
konkurransekraft. Samarbeidets mål er å øke fellesskapet mellom
de nordiske land og deres befolkninger. Nordisk Råd er en aktiv
aktør i regionalt samarbeid i Nordens nærområder som Vestnorden,
Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i partnerskapet
Den nordlige dimensjon.
Nordisk Råd utøver parlamentarisk kontroll med Nordisk Ministerråd
og behandler og uttaler seg om de forslag som ministerrådet fremlegger
for rådet. Nordisk Ministerråd og regjeringene må ta stilling til og
rapportere til Nordisk Råd om de forslag som rådet fremmer.
Interessen internasjonalt for de nordlige områder har i de seneste
år økt markant. Stortinget har tatt konsekvensen av denne utviklingen,
og fra oktober 2009 er det opprettet en egen arktisk delegasjon.
Dette vil styrke nordområdearbeidet i Stortinget.
Delegasjonen til Nordisk Råd har prioritert arbeidet i de regionale
parlamentariske organer og nettverk i nord. Fra norsk side er det
viktig å inkludere russiske parlamentarikere i dette arbeidet, for
å skape god basis for økonomisk og sosial utvikling i vår region.
Nøkkelord for slikt samarbeid er åpenhet, gjensidig tillit, inkludering
og partnerskap. Delegasjonen har i 2010 arrangert en rundebordskonferanse
i Bergen mellom nordiske og russiske parlamentarikere om miljøvennlig
og sikker energiproduksjon, samt et forum i Kirkenes for unge politikere
fra Nordvest-Russland og nordiske land om de unges muligheter til
å reise og kommunisere i en globalisert verden. Stortinget skal
i februar 2011 i Tromsø arrangere parlamentarisk forum for Den nordlige
dimensjon. Ventelig vil betydningen av det regionale parlamentariske
samarbeid øke.
Nordisk Råd har i 2010 fortsatt dialogen som startet i 2007 med
parlamentet i Hviterussland og med politiske partier som ikke er
representert i parlamentet. Nordisk Råd arrangerte et seminar i
Minsk om «Politikernes rolle i samfunn under forandring» og et forum
i Vilnius for unge politikere fra Hviterussland, baltiske og nordiske
land. Dialogen vil, under visse betingelser, fortsette i 2011.
Samarbeidet i Nordisk Råd gir et viktig bidrag til også å kunne
fremme og arbeide for konkrete saker på de ulike regionale arenaer.
Arbeidet med å fjerne grensehindringer mellom de nordiske land og
hindre at nye oppstår, er høyt prioritert i Nordisk Råd og av delegasjonen.
Delegasjonen vil nøye følge det arbeidet som regjeringen og Grensehinderforumet
gjør på dette området. Et viktig arbeid i Nordisk Råd er å styrke
språk- og kultursamarbeidet i Norden.
Delegasjonen anser det er viktig å se over arbeidsformene slik
at arbeidet ikke stivner i et fast mønster. I Nordisk Råd vil det
bli gjort en gjennomgang av rådets arbeidsordning for å effektivisere
arbeidet. Samtidig vil det bli en vurdering av arbeidsformene i
rådet og mellom råd og ministerråd som ikke krever endringer i arbeidsordningen.
Et eksempel på en enkel forbedring nasjonalt er de jevnlige kontakter
som delegasjonen og nordisk samarbeidsminister har hatt gjennom
året. Dette har bidratt til å effektivisere arbeidet og bringe resultater. Delegasjonen
vil legge stor vekt på denne samarbeidsform. Et annet eksempel er
det møtet som var i mars i år mellom utenriksministeren og lederne
for de faste parlamentariske delegasjoner. Slike kontaktpunkter
kan gjensidig stimulere og forenkle arbeidet, uten at dette skal
rokke ved de formelle sider av politikken.
Det seneste eksempel på ny arbeidsform er forslaget om at alle
delegasjoner skal fremlegge en plan for kommende års arbeid og dermed
bidra til en mer fremadrettet debatt når delegasjonsrapportene fremlegges
i Stortinget. Forslaget kan, om det gjennomføres, bidra til på en
god måte å synliggjøre delegasjonenes prioriteringer og skape synergieffekter
for disse.
Oslo, 15. september 2010
Dagfinn Høybråten |
delegasjonsleder |
Nordisk Råd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes parlament
og regjeringer. Samarbeidet bygger på Helsingforsavtalen fra 1962
med senere endringer, samt rådets arbeidsordning.
Nordisk Ministerråd er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes
regjeringer. Det gjennomfører rekommandasjoner vedtatt av rådet,
og fremmer forslag til beslutninger for rådet. Ministerrådet fremlegger
hvert år en årsberetning og virksomhetsplan for det kommende året.
Plenarforsamlingen utgjøres av rådets 87 valgte medlemmer, samt
regjeringsrepresentanter, som møtes til sesjon en gang om året på
høsten. Plenarforsamlingen er rådets høyeste besluttende organ,
og vedtar bl.a. rådets rekommandasjoner og uttalelser, og interne
beslutninger. Stemmerett har bare de valgte medlemmene, dvs. parlamentarikerne.
Rådets presidium består av en president, en visepresident og
elleve øvrige medlemmer, som utpekes av plenarforsamlingen. Alle
landenes delegasjoner skal være representert i presidiet. Presidiet
har ansvaret for rådets løpende virksomhet under og mellom sesjonene.
I tillegg har presidiet ansvaret for behandlingen av utenriks- og
sikkerhetspolitiske spørsmål, samt behandlingen av det nordiske
samarbeidsbudsjett og medlemsforslag som ikke sendes til utvalgene
for behandling. Presidiet kan agere på vegne av plenarforsamlingen
i de tilfeller man ikke kan vente til neste sesjon for å fatte en
beslutning.
Rådet har fem fagutvalg: Kultur- og utdanningsutvalget (15 medlemmer),
Medborger- og forbrukerutvalget (15 medlemmer), Miljø- og naturressursutvalget
(15 medlemmer), Velferdsutvalget (14 medlemmer) og Næringsutvalget
(15 medlemmer). Utvalgene forbereder sakene innen det tas beslutninger i
plenum eller i presidiet. De behandler medlems-, regjerings- og
ministerforslag, beretninger fra nordiske institusjoner, ministerrådets
meldinger om vedtatte rekommandasjoner og andre gjøremål.
Kontrollkomiteens oppgave er å utøve kontroll over virksomheten
som finansieres over det nordiske budsjett, samt for saker som berører
tolkningen av Helsingforsavtalen og andre nordiske samarbeidsavtaler.
Kontrollkomiteen har 7 medlemmer.
Valgkomiteens oppgave er å forberede valg som besluttes av plenarforsamlingen,
samt eventuelle suppleringsvalg som vedtas på plenarforsamlingens vegne.
Valgkomiteen har 7 medlemmer.
Hvert lands valgte medlemmer, varamedlemmer og regjeringsrepresentantene
utgjør landets delegasjon i rådet. Den norske delegasjonen består
av 20 medlemmer valgt av Stortinget, samt de av regjeringens utpekte
representanter.
Delegasjonen konstituerer seg, velger leder, nestleder og ytterligere
6 medlemmer som danner delegasjonens arbeidsutvalg. Delegasjonen
har ansvar for sine egne utgifter innen den budsjettramme som Stortinget
vedtar.
Rådets medlemmer og varamedlemmer velges av parlamentene med
hensyn til partienes styrkeforhold. Det finnes fire nordiske partigrupper:
Den sosialdemokratiske partigruppe, Midtengruppen, Den konservative
partigruppe og Den venstresosialistiske grønne partigruppe. Fordelingen
av tillitsposter og ulike spørsmål drøftes og forberedes i gruppene
før man tar beslutning i rådets organer. Partigruppene får økonomisk
støtte, og hver gruppe har ansatt sin partigruppesekretær.
Statsministrene har en ledende rolle og det overgripende ansvar
for det nordiske samarbeidet, og møtes regelmessig 3–4 ganger årlig.
Formannskapslandet har ansvar for møtene.
Samarbeidsministrene har ansvaret for samordningen av nordiske
samarbeidsspørsmål i regjeringen og er ansvarlig for behandlingen
av det nordiske samarbeidsbudsjettet. Statsråd Rigmor Aasrud (A)
er norsk samarbeidsminister. Den norske delegasjonen har jevnlig
kontakt med samarbeidsministeren og hennes sekretariat.
Internettadressen til de nordiske hjemmesider: www.norden.org
E-postadressen til delegasjonen: nordpost@stortinget.no
Stortinget valgte den 22. oktober 2009 følgende delegasjon til
Nordisk Råd:
Stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen
Stortingsrepresentant Gunn Olsen
Stortingsrepresentant Per Rune Henriksen
Stortingsrepresentant Anna Ljunggren
Stortingsrepresentant Torfinn Opheim
Stortingsrepresentant Sonja Mandt
Stortingsrepresentant Martin Kolberg
Stortingsrepresentant Tone Merete Sønsterud
Stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr
Stortingsrepresentant Per Arne Olsen
Stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad
Stortingsrepresentant Vigdis Giltun
Stortingsrepresentant Torgeir Trældal
Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss
Stortingsrepresentant Olemic Thommessen
Stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli
Stortingsrepresentant Michael Tetzschner
Stortingsrepresentant Alf Egil Holmelid
Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen
Stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten
Ved delegasjonens konstituering 1. desember 2009 ble stortingsrepresentant
Dagfinn Høybråten og stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen valgt
til hhv. delegasjonens leder og nestleder.
Til medlemmer i Arbeidsutvalget ble i tillegg valgt:
Stortingsrepresentant Gunn Olsen
Stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr
Stortingsrepresentant Vigdis Giltun
Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss
Stortingsrepresentant Alf Egil Holmelid
Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen
På rådets 61. sesjon i Stockholm ble fordeling på presidium,
utvalg og komiteer som følger:
Presidiet (13 medlemmer)
Bendiks H. Arnesen (A)
Per-Kristian Foss (H)
Dagfinn Høybråten (KrF)
Kultur- og utdanningsutvalget (15 medlemmer)
Gunn Olsen (A)
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)
Olemic Thommessen (H)
Medborger- og forbrukerutvalget (15 medlemmer)
Martin Kolberg (A), nestleder
Anna Ljunggren (A)
Per Arne Olsen (FrP)
Michael Tetzschner (H)
Miljø- og naturressursutvalget (15 medlemmer)
Per Rune Henriksen (A)
Oskar J. Grimstad (FrP)
Sonja Irene Sjøli (H)
Velferdsutvalget (14 medlemmer)
Sonja Mandt (A)
Vigdis Giltun (FrP)
Næringsutvalget (15 medlemmer)
Tone Merete Sønsterud (A)
Torfinn Opheim (A)
Torgeir Trældal (FrP)
Alf Egil Holmelid (SV)
Per Olaf Lundteigen (Sp)
Kontrollkomiteen (7 medlemmer)
Per Rune Henriksen (A)
Valgkomiteen (7 medlemmer)
Sonja Irene Sjøli (H)
Stortingsrepresentant Sonja Mandt (A) ble valgt som medlem av
Nordisk Handikappolitisk Råd med stortingsrepresentant Sonja Irene
Sjøli (H) som suppleant for perioden 1. januar 2010–31. desember 2011.
Stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) ble innvalgt
i Nordisk Investeringsbanks kontrollkomité for perioden 1. juni
2010–31. mai 2012.
Stortingsrepresentant Olemic Thommessen (H) ble innvalgt i styret
for Nordisk Kulturfond med stortingsrepresentant Karin S. Woldseth
som suppleant for årene 2010 og 2011.
I perioden 2. halvår 2009–1. halvår 2010 har delegasjonen holdt
7 møter, herav to i delegasjonens arbeidsutvalg. På delegasjonsmøte
28. september 2009 vedtok delegasjonen å gi en oppmerksomhet til
de medlemmene som etter valget 14. september 2009 trådte ut av Stortinget.
Delegasjonsleder Berit Brørby takket delegasjonsmedlemmene og overrakte
Per Pettersons bok «Jeg forbanner tidens elv», vinner av Nordisk
Råds litteraturpris 2009, som takk for innsatsen.
Den 22. oktober 2009 holdt delegasjonen et konstituerende møte
og valgte Bendiks H. Arnesen og Dagfinn Høybråten som henholdsvis
leder og nestleder av delegasjonen for det resterende av 2009. Samarbeidsminister
Rigmor Aasrud redegjorde på møtet for de saker som ministerrådet
vil legge fram for den kommende sesjon i Nordisk Råd.
På delegasjonsmøte 1. desember 2009 ble Dagfinn Høybråten valgt
til leder og Bendiks H. Arnesen til nestleder for 2010. På møtet
deltok også representanter for Foreningen Norden, som orienterte
om foreningens målsettinger og virksomhet. Arbeidsutvalgsmøtet 21.
januar 2010 omhandlet flere saker knyttet til bruk av delegasjonens
budsjett til følgende arrangementer: Forum for unge politikere i
Barentsregionen, i Kirkenes 22.–24. mars 2010, nordisk-russisk rundebordskonferanse
i Bergen 25.–27. mai 2010 og Norden i Fokus’ seminar om nordiske
bistandstradisjoner.
På AU-møtet 16. februar 2010 informerte samarbeidsminister Rigmor
Aasrud om tre viktige saker som sto på samarbeidsministerenes dagsorden
til møtet 18. februar: Budsjett, grensehinderforumet og hviterusslandsaktivitetene.
Temaer for delegasjonsmøtet 24. mars 2010 var kommunikasjons- og
informasjonsarbeidet i Nordisk Råd, samt arbeidet i Nordisk grensehinderforum,
med en muntlig rapport fra Bjarne Mørk Eidem, som er norsk representant
i forumet.
Samarbeidsminister Rigmor Aasrud deltok også på delegasjonsmøtet
1. juni 2010, og orienterte om generalsekretærens budsjettforslag
for 2011, finansieringen av Grensetjenesten Norge-Sverige og om
ministerrådets behandling av rekommandasjonen om å opprette et nordisk
informasjonskontor i Minsk. Delegasjonen tok informasjonen til etterretning,
men noterte med bekymring at det virket som om Nordisk Ministerråd
ikke har til hensikt å gjennomføre Nordisk Råds rekommandasjon.
På bakgrunn av et svensk forslag diskuterte delegasjonen også spørsmålet
om Helsingforsavtalen bør revideres, og konkluderte med at delegasjonen
stiller seg åpen for en diskusjon om endringer av Helsingforsavtalen,
dersom disse er velbegrunnede.
Leder for grensehinderforumet, tidligere ambassadør Ole Norrback,
orienterte medlemmer av delegasjonen om arbeidet med å fjerne unødige
grensehindre mellom de nordiske land i et møte 21. april 2010.
På bakgrunn av en henvendelse fra landbruks- og matminister Lars
Peder Brekk ble det holdt et møte mellom statsråden og delegasjonen
den 16. juni 2010. Hensikten med møtet var å diskutere de framtidige
rammebetingelsene for virksomheten til NordGen, Nordisk genressurssenter.
Det er bred politisk enighet om at arbeidet i Nordisk Råd skal
forankres best mulig i parlamentene og i fagkomiteene. Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd har fordelt og oversendt vedtakene fra
nordisk Råds sesjon i 2009 på relevante fagkomiteer i Stortinget.
Likeledes har delegasjonen gått gjennom det danske formannskapsprogrammet
i Nordisk Ministerråd og delt opp hovedprioriteringer og initiativ som
omtales i programmet, slik at de passer til komitéstrukturen i Stortinget.
I brev av 7. desember 2010 ber stortingspresidenten komiteene gjennomgå
de av Nordisk Råds vedtak og de deler formannskapsprogrammet som
er relevant for komiteen og tar dette i betraktning i komiteens
løpende arbeid, og rapporterer tilbake til Stortingets delegasjon
til Nordisk Råd om hvordan komiteen har fulgt opp denne henvendelsen.
Utenriks- og forsvarskomiteen svarer at man har tillagt den nordiske
dimensjon stor betydning i de saker den har behandlet der dette
har vært relevant. Europautvalget har vært oppmerksom på det nordiske perspektiv
i de saker det har vært konsultert om. Begge organer støtter en
fordypning av det nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid
(jf. Stoltenbergrapporten) og et sterkt nordisk parlamentarisk samarbeid
omkring arktiske spørsmål. Det er også bred støtte til Nordisk Råds
EU-strategi for økt gjennomslag for nordiske synspunkter i EU. Utenriks-
og forsvarskomiteen ønsker et sterkere fokus på utenrikspolitiske
spørsmål både i det nordiske samarbeid og i samarbeidet mellom de
nordiske og de baltiske land. Medlemmene av Europautvalget og utenriks- og
forsvarskomiteen har merket seg at flere av punktene i det danske
formannskapsprogrammet samsvarer godt med norske politiske prioriteringer.
Dette gjelder bl.a. med hensyn til oppfølging av forslagene i Stoltenbergrapporten,
bedre nordisk koordinering i internasjonale organisasjoner og større
innsats for fremme av nordiske verdier gjennom nordiske formannskap
i internasjonale organisasjoner. Utenriks- og forsvarskomiteen legger
vekt på å ha kontakt med nasjonalforsamlingene i de andre nordiske
land. Komiteen besøkte den finske riksdagen våren 2010 og tar sikte
på å besøke den svenske riksdagen og det danske folketinget neste
vår.
Den norske EFTA/EØS-delegasjonen har vært oppmerksom på nordiske
forhold og perspektiver i sin behandling av saker i den felles EØS-parlamentarikerkomité.
For øvrig er det nordiske perspektivet ivaretatt i enkeltmedlemmers
arbeid, blant annet i Nordisk Råd og gjennom det nordisk-baltiske
samarbeidet mellom lederne av de åtte landenes utenrikskomiteer.
Justiskomiteen sier i sitt svarbrev at man ved flere anledninger
har drøftet hvordan komiteen bedre kan forankre det som skjer i
det nordiske samarbeid med komiteens saksbehandling. Komiteen er
enig i at det er viktig at den holder seg godt orientert om det som
skjer i de andre nordiske land og i Nordisk Råd. Komiteen har ett
medlem som er medlem av Stortingets delegasjon til Nordisk Råd og
som har fått et særskilt ansvar for å holde komiteen løpende orientert
dersom det skjer noe på komiteens arbeidsområde i Nordisk Råd. Komiteen
har et stort antall saker som er grenseoverskridende, og komiteen
vil i behandlingen av slike saker holde seg orientert om hva som
skjer i de andre nordiske land på disse områdene. Komiteen presiserte
for eksempel i innstillingen til ny varemerkelov, jf. Innst. 101
L (2009–2010) det positive i at det ved utarbeidelsen av denne loven
var gjort et betydelig arbeid for å få mest mulig nordisk rettsenhet.
Komiteen gjennomførte i mai 2010 en studiereise til Sverige hvor
bl.a. et møte med den svenske justiskomiteen sto på dagsordenen.
Næringskomiteen viser til at innovasjon er et av de prioriterte
områdene i Nordisk Råd, og at komiteen har fokus på dette saksfeltet
blant annet i budsjettsaker og i dialog med virkemiddelapparatet.
I dette arbeidet er det mange synergier med arbeidet i Nordisk Råd.
I vurderingen av samspillet mellom forskning og innovasjon og
næringslivets rolle vil komiteen følgje dette arbeidet for å dra
nytte av det i utviklinga av det norske virkemiddelapparat og i
vår egen innovasjonsstrategi. Næringskomiteen viser også til at
Nordisk Råd ønsker å få et felles innspill til EU om en mer bærekraftig
fiskeripolitikk, samt å få ned omfanget av utkast. Her har næringskomiteens
medlemmer engasjert seg, både i EFTA/EØS-sammenheng og, sammen med
Island og Færøyene, med inngående diskusjoner med Europaparlamentets
fiskerikomité. Komiteen viser også til sammenfallende interesser nasjonalt
og nordisk knyttet til romfart og miljø- og ressursovervåking i
nordområda, og peker på at det er et viktig element i navigasjons-
og kommunikasjonssystem for fiskeri og skipsfart.
Helse- og omsorgskomiteen viser i sitt svar til arbeidet med
St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen og sine merknader
i Innst. 212 S (2009–2010).
Familie- og kulturkomiteen bemerker i sitt svar at den i dette
stortingsåret ikke har hatt saker til behandling som har hatt direkte
tilknytning til Nordisk Råd.
Kommunal- og forvaltningskomiteen sier likeså at den i dette
stortingsåret ikke har hatt saker til behandling som har hatt direkte
tilknytning til nordisk samarbeid, men informerer om at under komiteens reise
til Danmark 18.–20. mai 2010 hadde man møte med representanter fra
tre ulike komiteer i Folketinget hvor det ble utvekslet informasjon
om innvandrings- og integreringspolitikk, boligpolitikk og kommunal
forvaltning.
Arbeids- og sosialkomiteen understreker i sitt svarbrev at komiteen
ser det som svært viktig at det nordiske samarbeidet er forankret
i Stortinget, men gjør oppmerksom på at den ikke har hatt saker
til behandling som har hatt direkte tilknytning til Nordisk Råd
i dette stortingsåret.
Delegasjonen var 7.–10. februar vertskap for en gruppe parlamentarikere
på 23 deltakere fra Russland. Besøket skjedde innen rammen for Nordisk Råds
utvekslingsprogram for politikere fra Baltikum og Russland.
Delegasjonen tok imot en gruppe russiske tjenestemenn fra Arkhangelsk-regionen
10. mai og tok imot en gruppe russiske lokalpolitikere fra samme
region i juni.
Medlemmer av delegasjonen deltok i utvekslingsprogram arrangert
av Parliamentary Association of North West Russia i til St. Petersburg
og Kaliningrad i mai.
Delegasjonen tok den 14. september imot 14 unge russere som inngår
i det såkalte «Presidenprogrammet» som finansieres av Utenriksdepartementet og
har vært i virksomhet i 10 år. Formålet er å gi unge russiske ledere
erfaring om ledelse i lokal forvaltning eller i private bedrifter.
Delegasjonens sekretariat hadde i en uke i september 2009 gjennom
«Presidentprogrammet» en russisk hospitant fra Komis regionale parlament.
I en uke i august 2010 hadde delegasjonens sekretariat en hospitant
fra Europaparlamentet.
Nordisk Råds felles informasjonsstrategi, som koordineres av
sekretariatet i København, bygger på tre hovedpunkter: Informasjonssiden
Analys Norden, nyhetsbrevet Norden i veckan som distribueres elektronisk
hver uke, og hjemmesiden på Internett (www.norden.org) med informasjon
om det offisielle samarbeidet. Nyhetsbrevet Top of Europe distribueres
elektronisk hver måned. Det trykkes på engelsk og russisk.
Den norske delegasjonen har i løpet av det siste året sendt ut
en rekke pressemeldinger, formidlet publikasjoner og informasjonsmateriell,
samt besvart muntlige og skriftlige forespørsler. Det har også blitt skrevet
debattartikler som er publisert i norske og nordiske aviser. I tillegg
har den norske delegasjonen til Nordisk Råd en oppdatert side om
aktuelle møter og deltagelse på disse på stortinget.no.
Stortingsrepresentant Hans Frode Asmyhr representerte den norske
delegasjonen i forbindelse med et arrangement på Bærum Bibliotek
den 21. januar 2010, hvor de nominerte forfatterne fra Norge til Nordisk
Råds litteraturpris Karl Ove Knausgård og Tomas Espedal ble presentert.
Delegasjonen har et godt samarbeid om informasjonsspørsmål med
Foreningen Norden og Norden i Fokus.
Delegasjonen er representert i styrene for Nordisk Informasjonskontor
i Alta og Arendal ved henholdsvis Anna Ljunggren og Per Olaf Lundteigen.
Nordisk Råd deler årlig ut stipendier til journalister i hvert
av de nordiske land. Summen som fordeles blant norske journalister
for år 2010, var DKK 90 000. De norske presidiemedlemmer Dagfinn
Høybråten, Bendiks H. Arnesen og Per-Kristian Foss bestemte hvem
som skulle tildeles stipendium. Følgende journalister mottok stipendium
for i år:
Gunn Hedberg DKK 40 000, Kari Gåsvatn DKK 30 000 og Tor H. Monsen
DKK 20 000.
Nordisk Råd har i denne perioden prioritert avvikling av grensehindringer
mellom de nordiske landene, samt bevare og utvikle det nordiske
fellesskapet og den nordiske språkforståelsen. Samtidig har man
vektlagt samarbeidet med nærområdene; Østersjøen, Arktis, nordvestlige
Russland og utviklingen av den nordlige dimensjonen.
Arbeidet med å fjerne unødige grensehindre har høy politisk prioritet.
De nordiske statsministrene har gitt ministerrådet i oppdrag å utrede
og fjerne grensehindre. Alle land er forpliktet til å delta aktivt
i arbeidet, hvilket er nødvendig når lover og regler behøver å endres.
Men mange spørsmål kan være av bilateral karakter og kan løses direkte
mellom berørte land. Aller viktigst i arbeidet med å fjerne unødige
grensehindre er organisasjonen «Grensehinderforum» som statsministrene
opprettet høsten 2007. Arbeidet ledes av ambassadør Ole Norrback
fra Finland, mens norsk representant er Bjarne Mørk-Eidem. Forumet
har som oppdrag å identifisere grensehindre, prioritere blant disse
og forankre utvalgte grensehinderproblemer i sine respektive regjeringer,
samt få hjelp fra sine nasjonale myndigheter og ministerier til
å utarbeide konkrete løsningsforslag. Forumet skal rapportere til
statsministrene en gang pr. år. I den skriftlige rapporten fra ministerrådet
som ble framlagt til sesjonen, ble det fastslått at i perioden 1.
januar 2009–1. september 2009 har 10 konkrete grensehindre på ulike
områder som sosiale spørsmål og helse, næring, miljø og arbeidsmarked
mv. blitt avskaffet. Det er gledelige resultater av det nordiske
samarbeidet. De nordiske samarbeidsministrene besluttet på sitt
møte i februar 2010 å forlenge mandatet for grensehinderforumet
med ytterligere tre år, regnet fra 1. januar 2011.
Nordisk Råd har aktivt forsøkt å påvirke ministerrådets globaliseringsprosjekter
og gitt disse konkret innhold gjennom satsing på utdanning, forskning,
utvikling og innovasjon. Fra Nordisk Råds side er det fremmet kritikk
for at ministerrådet ikke i tilstrekkelig grad har forankret globaliseringsarbeidet
i rådet, og derav manglende informasjon for parlamentarikerne om
ministerrådets arbeid. Et tilbakevendende tema i diskusjonen mellom
Nordisk Råd og ministerrådet har vært knyttet til finansieringen
og utformingen av de ulike globaliseringsprosjektene. For budsjettåret
2009 avsatte ministerrådet 62 MDKK til ulike globaliseringsprosjekter,
og for 2010 5 MDKK mer.
Rådet deltok i statsministrenes globaliseringsforum, og var en
aktiv pådriver for en felles nordisk innsats under klimakonferansen
i København.
Stoltenbergrapporten ga nye impulser til diskusjonen om et fordypet
nordisk utenriks- og forsvarspolitisk samarbeid. Nordisk Råds seminar
om Nordens rolle innen den internasjonale krisehåndteringen i samband
med høstmøtene høsten 2009 knyttet an til det utenriks- og sikkerhetspolitiske
samarbeidet, og hovedinnleggene ble holdt av Thorvald Stoltenberg og
tidligere president Martti Ahtisaari.
Den 7. januar 2010 diskuterte Stortinget Innst. S. nr. 125 (2009–2010)
fra utenriks- og forsvarskomiteen om nordisk samarbeid, jf. Meld.
St. 6 (2009–2010) Nordisk samarbeid og Innst. 126 S (2009–2010)
fra utenriks- og forsvarskomiteen om årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008–1. halvår 2009, jf.
Dokument nr. 21 (2008–2009).
Saksordfører Sverre Myrli (A) presiserte innledningsvis at det
er stor politisk enighet om viktigheten av et godt og velfungerende
nordisk samarbeid. Selv om Norge og Norden lever i en verden med
økende grad av globalisering og internasjonalisering, og at landegrensene
har mindre betydning enn tidligere, er Norden med sitt felles kultur-
og språkfellesskap noe spesielt. Det er viktig å holde fokus på
det som har betydning i hverdagen til de nordiske innbyggerne, og
man trakk spesielt frem siste års arbeid mot grensehindre. Saksordføreren
understreket at det hadde liten hensikt å holde store taler om viktigheten
av nordisk samarbeid, dersom dette opplevdes problematisk for nordiske
innbyggere. Han var glad nedbygging av grensehindre er et prioritert
arbeidsområde for Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd. Uklarheter knyttet
til rettigheter og regelverk innenfor trygd, pensjon og sosiale
ytelser er det viktig å få rettet opp. Til slutt omtalte han Stoltenbergrapporten,
der tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg skisserer 13
konkrete forslag til nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid,
og mente det var svært interessant lesning.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) syntes saksordføreren hadde
et godt poeng om å forankre det nordiske samarbeidet hos innbyggerne
i Norden. Han mente det er et viktig ansvar for politikerne å sørge for
å fylle det nordiske samarbeidet med et innhold som gjør at innbyggerne
ser på dette som god ressursbruk. Han berømmet arbeidet med grensehindringer de
siste to år, under ledelse av ambassadør Ole Norrback, men stilte
imidlertid spørsmål om arbeidet kan intensiveres. Etter fire år
i Nordisk Råd hadde han også vanskelig for å se hva de konkret fikk
ut av globaliseringsprosjektet. Han stilte spørsmål om arbeidsformen
i Nordisk Råd er god nok og om det blir brukt for mye tid på små
saker og om rådet heller bør konsentrere seg om de store linjene.
Per-Kristian Foss (H) startet med å referere til en uttalelse
fra utenriksminister Jonas Gahr Støre i progresjonen av EUs utenrikspolitikk,
der Støre mente det vil ta lang til før EU-landene kan samles om
en sterk, felles utenrikspolitikk. Han var enig i dette og mente
det ville gi større rom for at det nordiske samarbeidet kunne utvikle
seg til å omfatte utenriks- og sikkerhetspolitikken. Han viste til
Stoltenbergrapporten og mente det var gode muligheter for en bredere
debatt på nettopp dette området innenfor nordisk samarbeid. Han
minnet også om at den konservative gruppen i Nordisk Råd, før Stoltenbergrapporten forelå,
hadde foreslått et fordypet samarbeid mellom nordiske regjeringer
om forsvars- og sikkerhetspolitikken. Han mente de nordiske landene
bør forsøke å koordinere langsiktige planer vedrørende ambassadene
med ikke bare samlokalisering, men også geografisk arbeidsdeling.
Han kritiserte også samarbeidet om energiforsyningssikkerheten mellom
de nordiske land. Han utfordret til slutt samarbeidsministeren til
å redegjøre for hvordan hun og regjeringen har organisert oppfølgingen
av grensehindringsarbeidet.
Alf Egil Holmelid (SV) mente det er stort potensial for å videreutvikle
samarbeidet både internt og i den globale innsatsen. Han minnet
om at det er viktig å se på Norden som et selvstendig alternativ
utover samarbeidet med EU. Representanter i Nordisk Råd var på sesjonen
i Stockholm opptatt av Nordens utvikling innen miljøteknologi. Han
minnet om viktigheten av å skape robuste næringer og trygge arbeidsplasser
i et langsiktig perspektiv.
Videre tok han opp forskning og innovasjon som sentrale områder
i Nordisk Råd og presiserte at Sosialistisk Venstreparti ser positivt
på utviklingen i Nordisk Råd spesielt når det gjelder klima, miljø,
forskning og innovasjon.
Per Olaf Lundteigen (Sp) startet også sitt innlegg med å presisere
viktigheten av et nordisk samarbeid og sa at samarbeidet har sterk
støtte fra Senterpartiet. Han pekte på det sterke fellesskapet de
nordiske innbyggerne har trass ulik tilknytning til EU og NATO. Lundteigen
fortsatte med å peke på det han mener er den største utfordringen
i det nordiske samarbeidet, finanskrisen. Den krevende økonomiske
utviklingen kan skape større forskjeller i Norden. Han minnet om den
vanskelige økonomiske situasjonen på Island og nevnte også utfordringene
i Baltikum. Han sa det nå er i Nordens interesse å bidra til stabil
utvikling til dem som sliter sterkest, og at Norge har valgt å innta en
aktiv rolle med å koordinere en felles nordisk opptreden overfor
Island, i regi av Det internasjonale pengefondet.
Knut Arild Hareide (KrF) sa seg enig med tidligere talere om
de viktige tette båndene til det nordiske nabofolk og ville i sitt
innlegg også ta opp den vanskelige situasjonen på Island. Han uttrykte
bekymring for den islandske økonomiske situasjonen og påpekte at
dersom Island sier nei til Icesaveavtalen, vil trolig IMF stanse
utbetalingene. Han stilte spørsmål til utenriksministeren om Norge
vil gjøre som IMF og stanse hjelp til islendingene dersom islendingene
nekter å betale Icesave-gjelden, eller det bør velges en annen linje.
Hareide meddelte at Kristelig Folkeparti vil videreutvikle det nordiske
samarbeidet. Om grensehindre sa han seg enig med saksordfører, men
minnet om at det ikke bare må arbeides med å bygge ned hindre, men
også for at det ikke vokser frem nye. Avslutningsvis tok han opp
Kristelig Folkepartis engasjement i Hviterussland og mente det ville
være bra om nordisk side kan benytte sine erfaringer til å hjelpe
frem demokratiet der.
Samarbeidsminister Rigmor Aasrud åpnet sitt innlegg med å presisere
at det nordiske samarbeidet spenner over et vidt felt og at det
har kommet ny dynamikk inn i de nordiske møtene. Stoltenbergrapporten
har satt fokus på mulige samarbeidsområder på flere felter, og det
har gitt større vitalitet inn i Nordisk Ministerråds samarbeid.
Hun understreket at samarbeidet med Nordens naboområder er viktige,
spesielt Nordvest-Russland og Østersjøregionen, men også vestover.
Hun sa at statsministrene har lagt vekt på å synliggjøre Norden
i en globalisert verden der satsingsområdene har vært forskning,
innovasjon, klima, energi og miljø.
Videre trakk hun frem helse og velferd som nytt samarbeidsområde
og var opptatt av å utvide det nordiske samarbeidet innenfor de
relevante ministerrådene på områder som helse, sosiale spørsmål,
næring og kunnskap. Det er viktig for meg å unngå opprettelse av
nye grensehindringer som følge av nasjonal lovgivning og iverksettelse
av EU-direktiver, sa hun. Hun berømmet Grensehinderforum som sørget
for at aktuelle saker blir behandlet i respektive fagområder.
Hun viste til en undersøkelse foretatt av Universitetet i Lund
som pekte på at Nordens innbyggere stadig får vanskeligheter med
å forstå hverandre og uttrykte bekymring over at dette spesielt
gjelder unge mennesker. Hun mente de kanskje ikke er bevisst på fordelen
ved å beholde det nordiske språkfellesskapet, og at det måtte jobbes
med. Hun fremhevet en felles nordisk språkkampanje lansert av fjorårets
islandske formannskap og videreført av det danske i vinter, der
fokus var å nå barn og unge med ulike arrangementer.
Til tross for landets økonomiske situasjon berømmet hun Island
for sitt formannskap i 2009 og så frem til å videreføre den norske
aktive linjen i det nordiske samarbeidet i Nordisk Ministerråd.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre syntes det var gledelig at
flere av representantene trakk frem Stoltenbergrapporten i sine
innlegg og beskrev den som et viktig drivmiddel innen det nordiske
samarbeidet. Han var enig med representanten Foss om at det åpnes
rom for fordypet nordisk samarbeid. Mange forhold tilsier økt samarbeid
mellom de nordiske landene og trakk frem språkdebatten som eksempel.
Han opplevde mange forhold i sin hverdag der Norden er utgangspunkt,
blant annet forholdet til og grensesamarbeidet med Russland, forholdet
til G20-landene og FN. I tillegg er Norden et lim i de regionale
rådene i nord; Arktisk Råd, Barentsrådet og Østersjørådet. Stoltenbergrapporten
inviterte til å se 10–15 år frem i tid. Rapporten vil derfor være
på dagsordenen i de fleste møtene utenriksministrene kommer til
å ha i årene som kommer. Avslutningsvis kommenterte han situasjonen
på Island, og uttalte at vi skal vise solidaritet med vårt broderfolk.
Men situasjonen er menneskeskapt, og derfor må strategien være at
vi på en anstendig måte setter Island i stand til å arbeide seg
ut av dette uføret. For å lykkes er det avgjørende med en internasjonal
ramme rundt det økonomiske gjenreisingsprogrammet. Han understreket
viktigheten av at støtten til Island skjer innenfor et internasjonalt
samarbeid og at IMF er et viktig fundament. Norge vil holde sitt
løfte og yte lån til Island. Det skal holdes nær kontakt med de
nordiske land om dette, og det er viktig for Island og forholdet
til de nordiske landene at de er i stand til å overholde sine internasjonale
forpliktelser, herunder EØS-forpliktelsene.
Ellers i debatten medvirket Olemic Thommesen, Peter N. Myhre,
Ivar Kristiansen, Bendiks H. Arnesen, Torgeir Trældal, Ingalill
Olsen, Per Rune Henriksen, Vigdis Giltun, Tone Merete Sønsterud,
Eirik Sivertsen, Gunn Olsen, Anna Ljunggren og Svein Roald Hansen.
Skriftlig spørsmål fra Olemic Thommesen (H) til fornyings-, administrasjons-
og kirkeministeren (20.1.2010):
Hva er status for arbeidet med handlingsplanen for nordisk språksamarbeid?
Spørretimespørsmål fra Elizabeth Skogrand (H) til justisministeren
(20.1.2010):
Nordisk Råd (Rek. 19/2009) har anbefalt de nordiske landenes
myndigheter å jobbe aktivt for å forebygge menneskehandel med barn
og særlig se nærmere på asylsaker med mindreårige. Kan statsråden redegjøre
for hva konkret regjeringen gjør for å identifisere, beskytte og
følge opp barn som er, eller står i fare for å bli, ofre for menneskehandel
i Norge, og videre hvordan regjeringen vil følge opp anbefalingen
fra Nordisk Råd?
Interpellasjon fra Ivar Kristiansen (H) til utenriksministeren
(2.2.2010):
Om hvordan andre aktørers nordområdestrategier blir målt
opp mot norske interesser og målsettinger for bruk og beskyttelse
av Arktis, og om å få en klarere forståelse av nordområdebegrepet?
Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til forsvarsministeren
(8.12.2009):
NRK melder i dag om økt russisk aktivitet nært kysten
vår. Det er strengt tatt ingen nyhet men likevel noe som vi bør
gi stor oppmerksomhet. Vi er i et gjensidig forhold til det russerne
foretar seg ikke minst siden vi har felles grense og felles fokus
på nordområdene. Med dette som bakgrunn vil jeg gjerne vite hva
Forsvarsministeren mener om den økte aktiviteten og hvordan trusselbilde
mot Norge påvirkes av den russiske tilstedeværelsen langs kysten vår?
Skriftlig spørsmål fra Kjell Arvid Svendsen (KrF) til utenriksministeren
(26.11.2009):
EU besluttet 17. november å opprettholde sanksjonene mot
Hviterussland, blant annet på bakgrunn av manglende fremgang når
det gjelder organisasjonsfrihet og myndighetenes fortsatte uvilje
mot å tillate registrering av politiske partier. Undertegnede deltok
31. oktober på et nytt registreringsmøte i partiet Belarusian Christian
Democracy (BCD). Hva vil utenriksministeren gjøre for å følge opp
organisasjonsfriheten i Hviterussland og registreringen av BCD?
Ved Nordisk Råds sesjon i Stockholm 2009 ble Helgi Hjörvar fra
Island valgt til president for Nordisk Råd i 2010. Med utgangspunkt
i Nordisk Råds langsiktige rammeprogram har det islandske formannskapet
løftet fram (i) sikkerhet (ii) velferd og (iii) kultur som prioriterte
emner for 2010. Dessuten har man lagt vekt på spørsmål knyttet til
hav, klima og energi, samt internasjonale forbindelser.
Visjonen er at nordiske borgere skal bo i trygge demokratiske
velferdssamfunn og at kunnskapene i de skandinaviske språk skal
holdes ved like. Formannskapsprogrammet har fokus på å bekjempe
internasjonal kriminalitet, herunder menneskehandel og kriminelle
organisasjoner, følge opp Stoltenbergrapporten med fokus på samfunnssikkerhet
og sivil sikkerhet, herunder spesielt i nordområdene. Man peker
på at det er viktig å bidra til økonomisk sikkerhet, bl.a. ved å
løfte spørsmålet om hvilke erfaringer vi kan dra av økonomiske kriser
i Norden. Man vil selvsagt videreføre arbeidet for å redusere grensehindre, og
følge opp deklarasjonen om nordisk språkpolitikk.
Det islandske programmet peker på at innenfor nordisk miljøpolitikk
er hav, klima og energi viktige spørsmål. Visjonen er at de aktiviteter
som foregår på havet og ved de kystnære områder skal være miljømessig
forsvarlige, at kampen mot klimaendringer skal være et internasjonalt
prosjekt og at man streber etter å unytte bæredyktige energikilder.
Man vil aktivt arbeide for et bedre havmiljø i de nordiske farvann
og følge opp konklusjonene fra COP 15 i København, arbeide for forskning
og bruk av bæredyktige energikilder og følge med i og søke innflytelse på
oppdateringen av EUs fiskeripolitikk.
Formannskapsprogrammet tar også opp spørsmål knyttet til hvordan
arbeidet i Nordisk Råd fungerer og vil styrke forbindelsen mellom
Nordisk Råd og de nasjonale parlamenter samt øke forankringen av
rådets rekommandasjoner. Det understrekes at det nordiske samarbeidet
skal være relevant for allmennheten og nå ut til den enkelte borger
i Norden. Man vil derfor arbeide for en sterkere markering av Nordens dag,
den 23. mars, med det formål å øke fokus på Norden og det nordiske
samarbeidet.
Delegasjonens arbeidsområder er Nordisk Råd (presidium og 5 fagkomiteer),
østersjøsamarbeid, barentssamarbeid, vestnordisk samarbeid og nordlige dimensjon.
Gjennom Nordisk Råd deltar delegasjonen i samarbeid med medlemmer
fra Statsdumaen og Føderasjonsrådet i Russlands parlament, samt
med parlamentarikere fra de 11 regioner i Nordvest-Russland. Delegasjonen
vil nøye følge utviklingen i arktisk politikk.
Nordisk Råd har tette kontakter med baltiske parlamentarikere,
spesielt gjennom Baltic Assembly som er opprettet etter mønster
av Nordisk Råd. I den senere tid har Nordisk Råd innledet en dialog
med politikere fra parlamentet og fra opposisjonen i Hviterussland.
Nordisk Råd har et flerårig program samt et aktuelt årsprogram
som fremlegges av formannskapet (presidenten) i Nordisk Råd (se
punkt 5.1 ovenfor). Delegasjonen vil følge opp disse programmene
i det løpende arbeid i rådets fagkomiteer og presidium. Utover dette
vil delegasjonen vektlegge enkelte særskilte saker og områder.
Delegasjonen vil legge stor vekt på språk- og kultursamarbeidet
i Norden.
Delegasjonen er en pådriver i arbeidet med å fjerne grensehindringer
og hindre at nye oppstår. Delegasjonen vil nøye følge med i det
arbeidet som regjeringen og grensehinderforumet gjør på dette området.
Delegasjonen vil særlig følge saker som innbefatter EU og som
derigjennom gir delegasjonen kunnskap og kontakter mot EU-systemet.
I Stoltenbergrapporten er det fremmet flere forslag om et tettere
samarbeid mellom de nordiske land på det sikkerhetspolitiske og
utenrikspolitiske område. Denne rapporten har også resultert i en
nordisk-baltisk rapport om nærmere samarbeid på disse områder, men
også om et mer omfattende samarbeid generelt mellom de nordiske
og baltiske land. Delegasjonen vil følge opp forslagene i begge
rapporter.
Delegasjonen vil prioritere arbeidet i de regionale parlamentariske
organer og nettverk i nord. Det er spesielt viktig å inkludere russiske
parlamentarikere i dette arbeidet, for å skape god basis for økonomisk og
menneskelig utvikling i vår region. Nøkkelord for slikt samarbeid
er åpenhet, gjensidig tillit, inkludering og partnerskap.
Delegasjonen vil i likhet med tidligere år være vertskap for
en gruppe parlamentarikere fra Russland under studieopphold i Oslo,
samt opprettholde de gode kontakter delegasjonen har til parlamentarikere i
Statsdumaen og Føderasjonsrådet.
Stortinget er i februar 2011 vertskap for Andre parlamentariske
forum for den nordlige dimensjon, og delegasjonen har ansvaret for
program og opplegg. Viktige elementer vil være de fire partnerskap
i den nordlige dimensjon: Miljø, sosiale spørsmål og velferd, transport
og logistikk, samt kultur. I Forum for den nordlige dimensjon blir
tanker og forslag fra samarbeidet rundt Østersjøen, i Barents og
i Arktis og mellom de nordiske land forent.
Gjennom Nordisk Råd har også delegasjonen i lengre tid engasjert
seg i dialogen med Hviterussland. Delegasjonen vil fortsette dette
arbeidet. Gjennom Nordisk Råd vil ventelig delegasjonen være vertskap
for en gruppe politikere, både fra parlamentet og fra partier som
ikke er representert i parlamentet.
Norden og Europa, klimaspørsmål og finanskrisen var hovedtemaene
for Nordisk Råds toppmøte med deltakelse av de nordiske lands statsministre
og opposisjonsledere. Fra Norge deltok statsminister Jens Stoltenberg
og leder av Fremskrittspartiet Siv Jensen med innlegg.
I sitt hovedinnlegg tok statsminister Jens Stoltenberg opp virkninger
av den internasjonale finanskrisen og klimaspørsmålene som dominerende
i debatten om Norden og Europa. Han kom inn på dagens situasjon
etter finanskrisen og understreket at det viktigste inngrepet som
har løftet dagens økonomiske situasjon, har vært bruk av statlige,
offentlige budsjetter til å stimulere etterspørselen i økonomien,
altså klassisk motkonjunkturpolitikk. Imidlertid tok han opp den
økende arbeidsledigheten og den store gjeldsoppbyggingen i mange
industriland som et problem. Om klima mente han Norden er samordnet
og at utfordringen blir å få med verden på de nordiske standpunktene
om klimahåndtering.
Etter statsminister Reinfeldts (Sverige) innlegg ønsket Hans
Frode Kielland Asmyhr (FrP) svar på i hvilken grad Sverige, under
sitt formannskap i EU, stilte seg det spørsmål at ikke alle verdens
land deler de verdier Norden står for.
Per Rune Henriksen (A) stilte spørsmål om statsminister Reinfeldt
forkaster den nordiske arbeidslivsmodellen med samarbeid mellom
myndigheter og partene i arbeidslivet, og om det er et uttrykk for
at arbeidstakerne ikke er interessant i møtet med krisen i arbeidsmarkedet.
Reinfeldt opplyste om at han skulle ha et møte med den svenske LO-lederen
og var beredt til å samtale med både arbeidsgiver- og arbeidstakerinteresser.
Leder av Fremskrittspartiet, Siv Jensen, fremholdt i sitt innlegg
at kapitalisme skaper fred, og advarte mot bruk av proteksjonistiske
virkemidler som en løsning på finanskrisen. Om globale fattigdomsproblemer
mente hun at starten på en løsning kunne være å behandle landene
med respekt og likeverd fremfor som klienter. Fremskrittspartiet
har foreslått å fjerne all toll på landbruksvarer importert fra
utviklingsland. Hun understreket at Norden har en eksportøkonomi
og stilte spørsmål om ikke det er denne delen av den nordiske modellen
det bør være verdt å eksportere til Europa.
Etter Mona Sahlins (Sverige) innlegg ville Per-Kristian Foss
(H) ha svar på hvorvidt det rød-grønne alternativet i Sverige står
bak synet om å arbeide mer enn vi gjør i dag i Norden. Foss lurte
også på om hun står bak å videreføre de vellykkede tiltak som den
sittende Reinfeldt-regjeringen har gjennomført. Til slutt ville
han ha svar på om de rød-grønne i Sverige sto bak et ønske om ikke
å øke skattene. Til dette svarte Sahlin at skattene ikke kan senkes
så mye at det truer velferdssystemet. Hun mente det også måtte skapes
et system som gjør at en arbeider lenger enn i dag, ved blant annet
å sørge for at eldre klarer å jobbe lenger, ved å skape et mer aktivt
arbeid for arbeidsmiljø og ved å forhindre diskriminering av funksjonshemmede.
Den islandske samarbeidsministeren Katrín Jakobsdóttir åpnet
generaldebatten ved å redegjøre for de viktigste arbeidsområdene
og resultatene til det islandske formannskapet i 2009. Hun understreket grensehindringer
som et av de viktigste arbeidsområdene i Nordisk Ministerråd og
samarbeidsministrene vil sette arbeidet med grensehindringer på
dagsordenen i samtlige ministerråd. Et viktig tema har også vært
styrking av de nordiske ungdommenes språkforståelse, og hun fremhevet
en kampanje for å styrke forståelsen for de nordiske språk. Det
har blitt forhandlet frem handlingsprogram for 2010–2013 for blant
annet å øke andelen vedvarende energi og for å øke energieffektiviteten
i transportsektoren. Ministerrådet har bidratt aktivt til handlingsplanen
for EUs østersjøstrategi og opplyste om at ministerrådet har et unikt
nettverk i Østersjøregionen og stor erfaring med grenseregionalt
samarbeid. Rådet har lagt stor vekt på demokratiutvikling i Nord-Europa
som finner sitt uttrykk i prosjekter med partnere fra Nordvest-Russland
og i forbindelse med det hviterussiske eksiluniversitetet i Vilnius.
Naboer i vest har også stått på agendaen, og det er tydelig interesse
for samarbeid med Canada om kultur, klima, miljø og energi. Hun
opplyste om at ministerrådet har fått en ny og mer fokusert strategi
om bærekraftig utvikling og nevnte til slutt lanseringen av kulturministrenes
globaliseringsinitiativer.
Den norske samarbeidsministeren Rigmor Aasrud tok i sitt innlegg
opp viktigheten av å ta vare på den felles nordiske identiteten
som utgangspunkt for å fremme nordiske verdier både nasjonalt og
internasjonalt. Til dette understreket hun globaliseringsarbeidets
fremtredende plass i det nordiske samarbeidet siden 2007. Hun nevnte
at toppforskningsinitiativet går inn i de mest aktuelle utfordringer
innen klima, energi og miljø og minnet om, for Norges del, det viktige
prosjektet om CO2-lagring. Norden står også overfor felles utfordringer
for å hindre utstøting i arbeidslivet. Aasrud la i sitt innlegg
også vekt på viktigheten av grensehindringsarbeidet. Nedbygging
av grensehindre er komplisert og krever langsiktig arbeid. Hun berømmet
Grensehinderforum for deres aktivitet. Det er imidlertid en utfordring
å fjerne grensehindre i fem ulike land med ulik lovgivning og tradisjon,
og arbeidet må få tilstrekkelig oppmerksomhet. Den nordiske identiteten
må bevares ved at kryssing av landegrenser ikke kompliserer hverdagen deres,
enten det gjelder jobb eller familieliv. Her har politikere i regjering
og parlamenter, og våre embetsmenn, en viktig rolle.
Den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen presenterte Danmarks
formannskapsprogram for 2010. Programmet hadde fått overskriften
Norden i fremdrift og påpekte at hovedsiktet er å støtte, styrke og
utbygge den allerede igangsatte nordiske globaliseringsinnsatsen.
I Danmarks formannskapsperiode vil det fokuseres spesielt på fire
emner: globalisering, den økonomiske krisen, bærekraft og likestilling.
I kapitlet «Norden i verden» fokuserer danskenes formannskapsprogram
på Norden som global aktør. Norden skal være en resultatsøkende
og resultatskapende region med internasjonal gjennomslagskraft. Klima
står høyt på dagsordenen, og Norden skal utgjøre en drivkraft i
de internasjonale klimaforhandlingene. Under kapitlet «Norden i
Norden» skal danskene fokusere på at det skal være lettere både
å være borger og å drive virksomhet i Norden. Alle skal kunne dra
nytte av Nordens geografiske, holdningsmessige og kulturelle fellesskap.
Danmark vil blant annet arbeide for en fornyelse av og en tilpasning
av mandatet for grensehinderforumet, som utløper 2010. Nordisk samarbeid
skal bidra til å håndtere konsekvenser av den økonomiske krisen
og skal styrke grunnlaget for fremgang i Norden. Formannskapet vil
arbeide for å fastlegge en ny, nordisk, grønn yrkesstrategi som
skal styrke nordiske virksomheters konkurranseevne. Emner i kapitlet
«Norden i fart» skal ta sikte på å effektivisere arbeidsformen i
ministerrådene.
Danmarks formannskap vil gjøre mer for å sikre et fleksibelt
arbeidsmarked med høy sysselsetting og likestilling. Kjernen i de
nordiske velferdssamfunn er utdannelse. Det er et godt samarbeid
på utdannelses- og forskningsområdet, og dette ønskes ytterligere styrket.
Til slutt tok han opp at toppforskningsinitiativet skal bidra til
å utvikle og fremme bæredyktige energi- og klimaløsninger i Norden.
I det påfølgende replikkordskiftet påpekte fra norsk side Alf
Egil Holmelid at det er viktig å se på miljøteknologi ikke bare
som en løsning på innenlandske klimaproblemer, men også som et veldig viktig
nærings- og forretningsområde, som også gir viktige eksportartikler.
Debatten ble innledet av den islandske samarbeidsministeren Katrin
Jakobsdottir som kort redegjorde for den nordiske dialogen i forbindelse
med omleggingen av EUs fiskeripolitikk (Dokument 14). Jakobsdottir
slo fast at EUs fiskeripolitikk hadde vært mislykket, og kom så
inn på arbeidet med en ny fiskeripolitikk og Grønnboken på dette
området. Nordisk Ministerråd har levert inn et høringssvar til forslagene
i Grønnboken, og det er viktig at alle nordiske politikere bruker
de kanaler de har for å påvirke den videre prosessen og utformingen
av den nye fiskeripolitikken.
Den grønlandske samarbeidsminister Palle Christiansen redegjorde
for Nordisk Ministerråds arbeid i Arktis, i forbindelse med redegjørelsen
om nordisk politikk overfor Arktis. Han kom særlig inn på viktigheten
av arktisk forskning, det internasjonale polaråret og linken til
det nordiske toppforskningsinitiativet. Christiansen redegjorde
videre for viktigheten av økt samarbeid omkring sjøfartssikkerhet
og redningstjenesten i Arktis, og avsluttet med å påpeke viktigheten
av nordisk koordinering i forbindelse med de tre sammenhengende
skandinaviske formannskapsperiodene i Arktisk Råd.
I diskusjonen ble det pekt på de raske klimaendringene som skjer
i Arktis og de krav de stiller til samarbeid mellom stater og grupper
i samfunnet, som politikere og forskere. Nordisk Ministerråds arktiske
samarbeidsprogram er den overgripende rammen for den nordiske innsatsen
i Arktis, mens EU også har vist økt interesse for Arktis de siste
årene.
Flere parlamentarikere kritiserte også EUs forbud mot import
av selprodukter.
I debatten rundt medlemsforslag om mer ressursvennlig fiskeri
og forbud mod dumping av fisk, A 1471/miljø, hersket det stor enighet
om at det eksisterende regelverket i EU som påbyr utkast av fisk,
i flere tilfeller er svært uheldig og må endres.
Under debatten om medlemsforslag om internasjonal konferanse
om utviklingen i den arktiske regionen A 1459/presidiet ble det
vist til viktigheten av nordisk lederskap i utviklingen i Arktis.
En internasjonal konferanse som tar opp saker som miljø og sjøfartssikkerhet,
er derfor betimelig.
Den svenske samarbeidsministeren Cristina H. Pehrsson og lederen
for grensehinderforumet Ole Norrback redegjorde for de grensehindre
som man hadde løst i 2009 og for nye initiativ, samt for de forbedringer
som man hadde fått til på informasjonsområdet. I den skriftlige
rapporten fra ministerrådet som ble framlagt til sesjonen, ble det
fastslått at i perioden 1. januar 2009–1. september 2009 har 10
konkrete grensehindre på ulike områder som sosiale spørsmål og helse,
næring, miljø og arbeidsmarked mv. blitt avskaffet. Debatten etterpå
dreiet seg i første rekke om at samordningen mellom de nordiske
land må bli bedre når EU direktiv implementeres eller når ett av de
nordiske land innfører ny lovgivning som kan berøre ett eller flere
av de andre nordiske land. Det arbeidet som grensehinderforumet
gjør, fikk mange lovord fra parlamentarikerne, og bl.a. Hans Frode Kielland
Asmyhr uttalte i en replikk at det er et usedvanlig viktig arbeid
som gjøres i dette forumet. Hvis vi som nordiske politikere skal
ha en misjon i det nordiske samarbeidet, er det nettopp denne type
saker vi må satse på, uttalte han.
Ministerrådets forslag om handlingsprogram for energiområdet
2010–2013 har som hovedprioriteringer det nordiske samarbeidet om
utvikling av vedvarende energikilder, satsing på energieffektiviseringer,
forskning og teknologiutvikling i nye og klimavennlige løsninger,
forsyningssikkerhet samt de spesielle forhold som er knyttet til
tynt befolkede områder. Miljø- og ressursutvalget sluttet seg i
hovedsak til ministerrådets forslag. Michael Tetzschner fant det
paradoksalt at ministerrådet har nedlagt ministerrådet for transport,
og Alf Egil Holmelid uttrykte håp om at initiativer for økt satsing
på tog og grønn transport vil komme inn i handlingsplanen og ministersamarbeidet.
Ministerrådets handlingsplan ble godkjent av plenarforsamlingen
(Rek. 13/2009).
Det ble gitt en redegjørelse fra ministerrådet om den nordiske
innsatsen i forbindelse med klimatoppmøtet i København kort tid
etter Nordisk Råds sesjon.
Den sosialdemokratiske gruppen hadde fremsatt et medlemsforslag
om et fullskalaprosjekt for utvikling av modeller for videre spredning
av forskningsresultater innen EU/EES. Dette skal være en del av toppforskningsinitiativet
for å skape fri tilgang til forskningsresultater, der Norden kan
være en foregangsregion innen EU og EES. Medlemsforslaget ble godkjent
av plenarforsamlingen (Rek. 14/2009).
Islands utenriksminister Össur Skarphéðinsson presenterte utenriksministrenes
redegjørelse. Han opplyste at året hadde vært begivenhetsrikt, ikke
bare på grunn av den økonomiske krisen, men også nordiske lands
lederskap i viktige internasjonale organisasjoner. I utenriksministrenes
arbeid har fokuset vært rettet mot Stoltenbergrapporten og de 13
forslag om utvikling av det nordiske samarbeidet innenfor forsvar
og sikkerhet de neste 10–15 år. Utenriksministeren sa at det ved
siden av arbeidet med nærmere utarbeidelse av forslagene ble utviklet
en omfattende debatt om rapportens innhold og ideer. De nordiske landene
har utviklet et viktig internt samarbeid innen utenriks- og forsvarsområdet.
Utenriksministrene understreket viktigheten av å involvere andre
nasjoner i det nordiske samarbeidet og ikke minst de baltiske landene.
De var også enige om at et økt nordisk samarbeid må støtte og styrke
nasjonenes samarbeid og forpliktelser for NATO, EU og OSSE. Et viktig element
i nordisk samarbeid er økt samarbeid i forbindelse med luftovervåkning.
Han trakk også frem utviklingen innen den arktiske region som et
viktig fremtidig samarbeidsområde. De nordiske land har besluttet
å ha et tett samarbeid om søk og redning innenfor Arktisk Råd og
internasjonale organisasjoner som den Internationale Maritime Organization.
Det uformelle samarbeidet mellom de nordiske utenriksministre
og ambassader har vært godt, og dette bør styrkes, mente Skarphéðinsson,
og ministrene var fornøyde med et godt utviklet samarbeid med de
nordiske forsvarsministrene. Til slutt opplyste han at andre aktuelle
spørsmål for utenriksministrene har vært EU og nordisk samarbeid
i internasjonale anliggender for eksempel i Afghanistan og Midtøsten.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre åpnet sitt innlegg med å si
at det etter hans mening nå pågår den mest spennende utenriks- og
sikkerhetspolitikk i Norden på mange år. Han oppfordret Nordisk
Råd og parlamentarikerne, også på sine hjemmebaner, å presse arbeidet
med Stoltenbergrapporten videre i de nordiske og nasjonale debatter.
Han reflekterte også over at Norden bør være med i debatten om det
internasjonale samarbeidets innretning, blant annet i G20, FN og
Bretton Woods- institusjonene. Han mente at vi også innen Nordisk
Råd og mellom nordiske regjeringer aktivt må vurdere hvordan våre
syn skal bli kjent når det internasjonale samarbeidet kommer opp.
I den etterfølgende debatt ble fokus rettet mot det arktiske
samarbeidet og ønsket om et utvidet samarbeid mellom de nordiske
landene på områdene utenriks, sikkerhet og forsvar. Etter innlegget
fra representant fra Den europeiske sikkerhets- og forsvarsforsamlingen
Robert Walter understreket Anna Ljunggren at samfunnsutviklingen
i de nordiske land har mange fellestrekk. De nordiske landene har
en gjensidig avhengighet til hverandre, som bekreftes av ønsket
om å få utredet aktuelle forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål
i de nordiske land. Hun mener dette er et område som kan vitalisere
samarbeidet ytterligere. Hun fremhevet havovervåkning og arktiske spørsmål
rettet mot havmiljø, forurensning og sivil trafikk. Klimaendringer
vil gjøre havene isfrie og det vil bli økt skipstrafikk. Dette krever
sterkere fokus på beredskap, redning og miljø, og hun mente forsvarsarbeidet
bør styrkes innenfor dette området.
I debatten var det også en ordveksling mellom Baltisk forsamlings
president Mantas Adomenas og representanter fro den konservative
gruppen om etablering av et informasjonskontor i Minsk. Adomenas
stilte spørsmål ved planene og mente at det var feil tidspunkt og
form å drive demokratiutvikling. Han ble imøtegått av konservative
representanter. Presidiets forslag til rekommandasjon om å åpne
et informasjonskontor i Minsk ble vedtatt på sesjonen.
Den finske forsvarsminister Jyri Häkämies redegjorde for forsvarsministrenes
arbeid det seneste året. Han trakk frem eksempler på fremskritt
og konkrete resultat som har skjedd i det forsvarspolitiske samarbeidet.
Til tross for at de nordiske land har ulike forsvarsløsninger, har
samarbeidet utvidet og fordypet seg i større utstrekning i de siste
årene. Forsvarsmateriellsamarbeidet har pågått i snart 15 år og
er en viktig del av det nordiske samarbeidet. Han pekte også på
viktige erfaringer i samarbeidet om internasjonal krisehåndtering
og felles fredsbevarende innsatser. Han trakk frem at gjennom felles
innsatser i sikkerhetssektorreformen har de nordiske landene også
fremgangsrikt støttet oppbyggingen av langsiktig stabilitet og sikkerhet
blant annet på Vestre Balkan og i Ukraina. Forsvarsministeren tok
opp det nordiske samarbeidet innenfor ISAF i Afghanistan. De nordiske
landene, gjennom den såkalte OMLT-virksomheten, samarbeider om å
utdanne den afghanske armeen slik at de kan ta vare på landet i
fremtiden. Som et annet viktig eksempel på godt samarbeid nevnte
Häkämies sjøovervåkningen. Det bilaterale samarbeidet har resultert
i Sea Surveillance Baltic Sea, som dekker 95 % av Østersjøområdet,
og han pekte på SUCFIS og SUCBAS som gode eksempler på hvordan militært
samarbeid kan gavne den sivile sektor. Ministeren nevnte spesielt
Archer-programmet som et lovende materiellprosjekt mellom Norge og
Sverige, der målet er på felles grunn å utvikle et nytt artillerisystem.
De nordiske landene har også gjort en stor innsats for å støtte
oppbyggingen av afrikansk evne til å forebygge og håndtere kriser.
Presidiets talsmann, Erkki Toumioja, mente at Stoltenbergrapporten
gjorde grunnlaget for denne debatten mer konkret enn vanlig. Rapporten
var et sentralt tema på møtet mellom presidiet og utenriksministrene
under sesjonen. Imidlertid syntes han rapporten inneholdt enkelte
problematiske forslag. Han henviste til Skarphéðinsson spørsmål
om nordisk deltakelse i Islands luftovervåkning og mente det var realistisk
å konstatere at det ikke finnes muligheter for deltakelse fra samtlige
nordiske land i et slikt oppdrag. Han trakk også frem at rapporten
ikke sier noe om kostnader, der han pekte på finanskrisen som preger
verden i dag. Han la til at rapporten kunne handlet mer om spørsmålene
omkring Østersjøområdet. Avslutningsvis nevnte han ambassadesamarbeidet
og opplyste at Nordisk Råd arbeidet med området allerede før Stoltenbergrapporten.
Han konstaterte at det burde foreligge en langsiktig ambisjon innen
arbeidet, ikke bare felles ambassadebygninger, men også innen geografisk
arbeidsdeling.
Spørretimen med samarbeidsministrene er et fast innslag på Nordisk
Råds sesjon. Kulturminister Anniken Huitfeldt møtte i stedet for
samarbeidsminister Rigmor Aasrud og representerte den norske regjeringen.
Det ble i alt stilt 22 spørsmål fra rådets medlemmer.
Torgeir Trældal (FrP) tok opp at den norske regjeringen vurderer
å stenge fire jernbanestasjoner på Ofotbanen som går mot riksgrensen
mot Sverige. Han spurte den svenske samarbeidsministeren hva hun
mener om måten den norske regjeringen gjør dette på og om hva samarbeidsministeren
kan gjøre for å legge press på den norske regjeringen, slik at grensen
ikke stenges.
Cristina Husmark Pehrsson svarte at hun ville ta med spørsmålet
til den ansvarlige for slike spørsmål i den svenske regjeringen,
og anmodet Trældal å komme med et skriftlig spørsmål.
Janne Seurujärvis (Finland) spurte Anniken Huitfeldt om utviklingen
i Norges forskningsarbeid vedrørende ambisjonen om at Norge skal
bli karbonnøytral før år 2030 og hvordan de nordiske landene sammen
kan arbeide om dette spørsmålet.
Til dette svarte Huitfeldt at den norske regjeringen har satt
klare ambisjoner for å nå målet. Det har blitt gjort gjennom en
avtale med flere partier i det norske storting. Hun svarte at nordisk
samarbeid på forskningsfronten, prioritert klimaforskningen, vil være
viktig.
Per-Kristian Foss (H) stilte spørsmål til den islandske samarbeidsministeren
om hvorfor Island ikke har gjort noe med de bankavgifter som gjør
at islandske borgere betaler mer enn nødvendig for å sende penger
hjem til Island.
Den islandske samarbeidsministeren Katrín Jakobsdottír svarte
at Island har en stor mulighet til å gjøre noe med dette i lys av
banksektorens kollaps året før, og at Island er i gang med å gjenoppbygge
en ny banksektor med nytt reglement. Hun svarte videre at regjeringen
er orientert om problematikken og hvordan lovgivningen medvirker
til grensehindre. Island vil ta fatt på lover og regelverk for den
islandske banksektoren.
Jan Lindholm (Sverige) stilte spørsmål til kulturminister Huitfeldt
om jernbaneforbindelsen mellom Norge og Sverige og mente at den
største utfordringen innen klimaområdet er transportsektoren. Lindholm
spurte om når vi får et ekspresstog mellom Stockholm og Oslo. På
spørsmålet svarte ministeren at det er avgjørende å få til mer på
jernbaneområdet for å løse klimautfordringene vi står overfor, og
at det har vært et prioritert område for den norske regjeringen.
Investeringene til jernbane har økt, og det vil få konsekvenser
for den norsk-svenske jernbanen. Den daglige togforbindelsen mellom
Oslo og Stockholm skal styrkes.
Alf Egil Holmelid (SV) tok opp det svenske forsvarets rett til
å overvåke all tele- og datatrafikk inn og ut av Sverige. Han opplyste
om at 80–90 pst. av norsk datatrafikk også går gjennom Sverige og
blir overvåket. Han lurte derfor på om den svenske ministeren vil
gjøre noe for at norske borgere får rettssikkerhet i forbindelse
med det svenske forsvars overvåking.
Til dette svarte Cristina Husmark Pehrsson at hun tror alle vet
hvor viktig det er å kunne drive en forsvarsetterretningsvirksomhet
av god kvalitet, men at det må skje i en balanse mellom individets
integritet og behovet for god informasjon, som alle land trenger.
Göte Wahlström (Sverige) ønsket svar på om Norge har en bedre
situasjon når det gjelder barnefattigdom enn de øvrige nordiske
landene. Kulturminister Anniken Huitfeldt svarte at barnefattigdom
henger sammen med foreldrenes aktivitet i arbeidsmarkedet og at
tiltakene handler om å holde folk i arbeid. Forskjellen er stor
mellom dagens generasjon barn og barn tidligere, og for å delta
på mange aktiviteter i dag koster det penger. Regjeringens arbeid
handler derfor om å bidra til at flere voksne kommer i arbeid og
å inkludere barn og unge på fritidsarenaen.
Den islandske sosial- og forskningsminister, Árni Páll Árnason,
presenterte redegjørelsen om initiativer og innsatser i Nordisk
Ministerråd til å bekjempe menneskehandel.
Redegjørelsen ble tatt godt imot, og i den etterfølgende debatt
var det enighet om viktigheten av å fortsatt holde menneskehandelsproblematikken
høyt på dagsordenen i Norden. Samarbeid med Nordvest-Russland og
Baltikum er også viktig på dette området, og det nordisk-baltiske
kunnskapsnettverket for politikvinner er et eksempel på dette.
Tiltak for å sikre ofrene, fokus på den skyhøye profitten hos
bakmennene, samt ønske om en ordning hvor hotell garanterer at de
ikke medvirker til prostitusjon, var ting som ble tatt opp i debatten.
Árni Páll Árnason presenterte så ministerrådets redegjørelse
om likestilling. Norden ligger langt fremme når det gjelder likestilling
mellom kjønnene, men vi har ennå arbeid som gjenstår. I Nordisk
Ministerråd har man satt seg interne mål om å identifisere og integrere
relevante likestillingsperspektiv innen 2012. Nordisk Ministerråd
skal fremstå som et fyrtårn for likestilling. Kjønns- og likestillingsperspektivet
må også ivaretas i ministerrådets globaliseringssatsing.
Flerkulturelle samfunn i Norden gir nye utfordringer for likestillingsarbeidet,
f.eks. sosial kontroll som utøves mot unge jenter og gutter i innvandrermiljøene.
I den påfølgende debatten ble lagt vekt på at man ikke måtte
«hvile på laurbærene» selv om man har kommet relativt langt på likestillingsområdet
i Norden. Det er ennå en vei å gå før man har oppnådd likelønn mellom
kjønnene. Likestillingsarbeidet internt i Nordisk Ministerråd er
positivt, men sekretariatet preges ennå av at det er en overvekt
av menn i ledende stillinger og en overvekt kvinner blant sekretærene.
Medlemsförslag om barn som offer för människohandel (A 1449/medborgar)
og Medlemsförslag om gemensam nordisk krafthandling mot narkotika
(A 1467/medborgar) ble vedtatt.
Den danske samarbeidsminister, Bertel Haarde, redegjorde på vegne
av ministerrådet, om strategien for utdannings- og forskningsområdet
2008–2010 (Dokument 11). Haarde viste til målene for hele utdannelses-
og forskningsområdet, fra barnehage til universitet, fra språk til
it-politikk. Samarbeidet omfatter hele Norden og de nordiske lands
samarbeid med EU, de baltiske land og Russland. Haarde var forventningsfull
til globaliseringsinitiativene som de nordiske statsministrene står
bak, og viste spesielt til «Toppforskningsinitiativet», og på utdanningssiden «Fremme
av høyere utdannelse i Norden», samt «God opplæring til unge og
voksne» .
Haarde redegjorde også for oppfølgingen av språkdeklarasjonen
basert på landrapporter fra de nordiske land og selvstyrte områder
(Dokument 10). I forbindelse med arbeidet for å styrke barn og unges nordiske
språkforståelse viste Haarde til en nordisk språkkampanje med oppstart
i 2010. Kampanjen skal gi lærerne redskaper i undervisningen av
nordiske språk og kultur. Haarde viste til en rekke andre tiltak som
allerede er satt i verk for å styrke den nordiske språkforståelsen
blant barn og unge, eksempelvis nordiske språkpiloter, og en nordisk
språkkanon. Haarde understreket at det danske formannskapslandet
vil ha fokus på oppfølgingen av språkkonvensjonen i 2010.
Til behandling under dette punktet lå også medlemsforslag fra
Nordisk Råds kultur- og utdanningsutvalg om økt forskningssamarbeid
i og om den nordlige regionen (A 1474/ Kultur), medlemsforslag om
nordisk forskning på polare lavtrykk (A 1472/ kultur), utvalgsforslag
om kultur i skolen (A 1469/kultur), samt utvalgsforslag om nordisk
samarbeid om de små håndverksfag/kulturfag (A 1473/kultur).
Kultur- og utdanningsutvalget, ved talskvinne Katrin Dahl Jakobsen,
var fornøyd med ministerrådets strategi på utdanningsområdet, men
ønsket enda sterkere innsats for å motkjempe frafall blant ungdom
under utdannelse. Dahl Jacobsen understreket viktigheten av å gå
bak problemet og ha mennesket i fokus. Dahl Jacobsen ønsket sterkere
fokus på bl.a. tospråklige elever og lesesvake elever, der man ser
på komparative analyser i nordiske skoler og mer forskning for å
oppnå bedre løsninger på frafallsproblematikken. Utvalget ønsker
derfor en ny meddelelse fra ministerrådet på rek. 31/2008 til neste
sesjon.
Katrin Dahl Jacobsen etterlyste på vegne av Kultur- og utdanningsutvalget
også en evaluering av NORIA-konseptet, der man ser på det horisontale samarbeidet
og synergien mellom forskning, næringsliv og innovasjon, og hva
som blir gjort for å sikre et tverrfaglig fokus. Evalueringen kan
ifølge Dahl Jacobsen munne ut i en ny hvitbok om forsknings- og
innovasjonssamarbeid, og bli diskutert ved neste sesjon.
Dahl Jacobsen tok også til orde for en konferanse om den femte
frihet, som kan gjøre det lettere for forskere og studenter og lærere
å krysse Nordens og EUs indre grenser.
Flere av utvalgets medlemmer viste til viktigheten av å styrke
forskningssamarbeidet i og om den nordlige regionen, og mente de
nordiske land i enda sterkere grad burde støtte opp om og gjøre
nytte av det nettverket av universiteter og høyskoler som Arktisk
universitet utgjør.
Til behandling under dette dagsordenspunkt lå følgende saker:
ministerrådsforslag om omdanning av NIOM til et nordisk samarbeidsorgan
(B 264/velferd), redegjørelse om status for handlingsplanen for kost
og mosjon (Dokument 16), utvalgsforslag om hvordan skape et inkluderende
og bærekraftig arbeidsliv i Norden (A 1480/velferd), utvalgsforslag om
forbrukerpolitisk nettverk (A 1478/næring), medlemsforslag om trafikkinfrastruktur
i Midt-Norden (A 1458/næring), utvalgsforslag om oppfølging av kulturreformen
(A 1481/kultur), utvalgsforslag om opphavsrett (A 1482/kultur),
samt utvalgsforslag om nordisk støtteordning for utvikling av computerspill (A
1475/kultur).
Den islandske helseministeren Árni Páll Árnason ga en orientering
om omdannelsen av Nordisk Institutt for odontologiske materialer
til et nordisk samarbeidsorgan, med virkning fra 1. januar 2010.
NIOM ble etablert i 1972 og dets fremste oppgaver er å sikre at
de materialer som brukes i tannpleien i Norden, er sikre og hensiktsmessige
både for pasienter og tannpleiepersonalet. Hensikten med å gjøre
omorganiseringen er å styrke NIOMs muligheter for en sterkere faglig
forankring i et nasjonalt forskningsmiljø. NIOM skal være eid av
Norge og etableres ved universitetet i Oslo. Selv om NIOM formelt
sett blir nedlagt som nordisk institusjon, vil NIOM ifølge Árnason
fortsette med å opprettholde en sterk og tydelig nordisk profil.
Ministerrådets handlingsplan for kost og mosjon ble godt tatt
imot av Nordisk Råds medlemmer. Folketingsmedlem Marianne Kierkemann
viste til at Velferdsutvalgets hovedtema for 2010 om hvordan man
skaper god livskvalitet for eldre i Norden, godt kan ses i sammenheng
med denne rapporten, og likeledes et medlemsforslag initiert av
riksdagsmedlem Anita Brodén om økt satsing på friluftsvirksomhet for
barn og unge. Alltingsmedlem Siv Friðleifsdóttir viste til WHOs
fremtidige mål om reduksjon av inntak av mettet fett og transfett,
på grunn av helseskader og dødelighet. Friðleifsdóttir mente Nordisk
Råd burde stå sammen i en felles oppfordring til de nordiske lands
regjeringer om å vedta samme lov som Danmark, om maksimalt 2 prosent
transfetttilsetting i maten.
Velferdsutvalget, ved talsmann Göte Wahlström, la frem utvalgets
forslag om hvordan skape et inkluderende og bærekraftig arbeidsliv.
Etterfølgende taler, folketingsmedlem Line Barfod, mente at det
var viktig å se på hvordan de nordiske land kan få bukt med den
stigende ungdomsarbeidsløsheten.
Folketingsmedlem Henrik Dam Kristensen la på vegne av medborger-
og forbrukerutvalget, frem forslaget om å opprette et forbrukerpolitisk
nettverk, i mangel av et nordisk forbrukerministerråd. Forbrukerministerrådet
ble nedlagt etter omorganiseringen i 2006, tross protester fra Nordisk
Råd.
Gunnilla Tjernberg var Kultur- og utdanningsutvalgets talskvinne
på utvalgsforslaget om oppfølgingen av den nordiske kulturreformen.
Kulturreformen ble gjennomført i 2007, og Tjerneberg viste til at
forslagene fra utvalget var basert på utvalgets erfaringer og dialog
med profesjonelle og amatører innen kulturverdenen. Utvalgets forslag
tar for seg noen forbedringer av den nye strukturen, deriblant
forslag for å sikre at amatørkulturen ikke faller mellom to stoler i
de nordiske støtteordningene.
Mats Johansson var kultur- og utdanningsutvalgets talsmann for
utvalgsforslaget om opphavsrett. Gjennom forslaget ønsker Nordisk
Råd å lage en plattform for den fortsatte debatten om opphavsretten,
som er så sentral for kulturutøvere og kulturskapere som skal leve
av det de produserer og som i dag er truet av den illegale fildelingen
på Internett. Kultur- og utdanningsutvalget vil i tiden fremover
ha ekstra fokus på dette området.
Riksdagsmedlem Monica Green var kultur- og utdanningsutvalgets
talskvinne på utvalgsforslaget om computerspill. Green oppfordret
de nordiske ministrene til å fortsette støtten til utviklingen av
nordiske pedagogiske og kvalitetsmessige gode dataspill, slik at
det ikke kun blir de kommersielle kreftene som får utvikle spillene
i fremtiden.
Nordisk Ministerråds budsjett for 2010 er på 899 MDKK. Midlene
brukes til det samarbeidet som landene på ulike områder er blitt
enige om. Ministerrådet beslutter om den totale budsjettrammen,
mens Nordisk Råd, ifølge Helsingforsavtalen, kan påvirke innholdet
i budsjettet. I sin innstilling til budsjettforslaget understreket
presidiet nok en gang viktigheten av at de politiske prioriteringene
bedre bør synliggjøres gjennom budsjettet. Videre at de ulike fagministerne
bør koples inn i budsjettprosessen og at relevante fagministerråd
diskuterer budsjettet med motsvarende utvalg i Nordisk Råd. Det
vil gi en bedre forankring av budsjettet i hele rådsorganisasjonen. Hans
Frode Kielland Asmyhr påpekte at for å ha en god budsjettprosess
må alle parter i Nordisk Råd bli hørt i den prosessen, slik at man
også får forankret de vedtak som gjøres i forbindelse med budsjettet,
i hele Nordisk Råd. Etter hans oppfatning var det ikke etablert
noen gode og faste rutiner for at de partier som står utenfor partigruppene,
kan komme med innspill til budsjettarbeidet.
I en protokolltilførsel fra den konservative partigruppen ble
det foreslått besparelser i ministerrådets budsjett på 18 MDKK.
Nordisk Råds eget budsjett er på om lag 30 MDKK, og brukes til
å finansiere rådsorganisasjonens virksomhet. I budsjettet inngår
også overføringer til partistøtte, Ungdommens Nordiske Råd og journaliststipendier.
De nordiske land bidrar til finansieringen av samarbeidet etter
en fordelingsnøkkel som gjør bidragene proporsjonalt med hvert lands bruttonasjonalinntekt.
Norges andel for 2010 er 28,1 pst. Norges bidrag til Nordisk Ministerråds
budsjett bevilges over Utenriksdepartementets budsjett etter samme
fordelingsnøkkel, mens bidraget til den parlamentariske delen av
samarbeidet kommer fra Stortingets budsjett.
Nordisk Råds musikkpris ble første gang utdelt i 1965, og deretter
annethvert år. I 1990 ble det besluttet at den skulle deles ut hvert
år, hvert annet år for det skapende musikkområdet, til et verk eller
en komponist, og annethvert år til en utøver på musikkområdet.
I 2009 gikk prisen til den finske musikeren og stjerneklarinettisten
KariKriikku. Temaet for musikkprisen for 2009 var individuell musikkutøver
eller -gruppe, som eksperimenterer med nye uttrykksformer på tvers
av forskjellige genrer, eller er banebrytende innen sin genre med
et innovativt musikkuttrykk. Nominerte fra Norge var musikerne Arve
Henriksen og Paal Nilssen-Love. Norsk medlem i bedømmelseskomiteen
er komponist og musikk-kritiker Synne Skouen.
Nordisk Råds litteraturpris ble opprettet i 1961, men først utdelt
i 1962. Den norske forfatteren Per Petterson får Nordisk Råds litteraturpris
2009 for verket «Jeg forbanner tidens elv». Den norske forfatteren
Øyvind Rimbereid var nominert for diktsamlingen Herbarium. Norske
medlemmer i bedømmelseskomiteen var professor Erik Bjerck Hagen
og forfatteren Trude Marstein.
Nordisk Råds natur- og miljøpris ble opprettet i 1994. I 2009
gikk prisen til den svenske skolevirksomheten I Ur och Skur. I Ur
och Skur er en modell for barnehager, som hjelper barn til egen
utvikling ved hjelp av naturen.
De nordiske speiderorganisationene, inkludert den norske, var
av de nominerte kandidatene.
Norsk medlem i bedømmelseskomiteen var Generalsekretær i Naturvernforbundet
Tore Killingland. Suppleanter er stortingsrepresentantene Alvhild Hedstein
og Tore Nordtun.
Nordisk Råds filmpris tildeles manusforfattere, regissører og
produsenter. I 2009 gikk filmprisen til den danske filmregissøren
Lars von Trier og filmprodusenten Meta Louise Foldager for filmen
Antichrist. Fra Norge ble regissør Rune Denstad Langlo og manusforfatter
Erlend Loe nominert for filmen Nord. Norske medlemmer i juryen er
filmkritiker Le LD Nguyen og suppleant Øyvor Dalan Vik.
Samtlige nordiske priser er på 350 000 danske kroner og ble delt
ut i Stockholm forbindelse med Nordisk Råds 61. sesjon.
Fra og med 2011 har den norske delegasjonen overtatt sekretariatsansvaret
for Nordisk Råds natur- og miljøpris
Presidiet består av 13 medlemmer fordelt mellom de fire nordiske
partigrupper i Nordisk Råd, samtidig som alle land er representert.
Presidiet behandler de overgripende politiske saker, den generelle
retning og utvikling av rådets virksomhet samt har ansvaret for
at rådets virksomhet er i takt med virksomheten i de nasjonale parlament.
Presidiet er ansvarlig for kontakten med andre internasjonale organisasjoner. Presidiet
behandler saker som berører utenriks- og sikkerhetspolitikk. Presidiet
behandler budsjettet for Nordisk Ministerråd.
Norge var representert i presidiet i 2009 frem til 30. september
2009 ved Berit Brørby, Dagfinn Høybråten, Inge Lønning og Rolf Reikvam.
Etter Stortingsvalget har Bendiks H. Arnesen, Dagfinn Høybråten
og Per-Kristian Foss møtt i presidiet. President for 2009 var Sinikka
Bohlin, Sverige, med Kent Olsson som sin visepresident. Ved Nordisk
Råds sesjon i okotber 2009 i Stockholm ble Helgi Hjörvar (sosialdemokratiske
gruppe), Island valgt som president for 2010 med Illugi Gunnarsson
(konservative gruppe) som visepresident.
I annet halvår 2009 har presidiet holdt 3 møter. Ved møtet 30.
september 2009 i Mariehamn drøftet presidiet oppfølging av Thorvald
Stoltenbergs rapport om nærmere nordisk samarbeid om samfunnssikkerhet
og utenriks- og sikkerhetspolitikk. Etter fremlagt forslag fra Inge
Lønning entes presidiet om retningslinjer for det videre samarbeid
på dette området. Fellesmøtet for alle medlemmer av Nordisk Råd drøftet
temaet «Norden og internasjonal konflikthandtering». Det ble holdt
innlegg av tidligere president Martti Ahtisaari og tidligere utenriksminister Thorvald
Stoltenberg. På dette og senere møter drøftet presidiet medlemsforslag
om nordisk granskning av EUs grønn- og hvitbøker og medlemsforslag
om endring av formannskapsrotasjonen i Nordisk Ministerråd og i
Nordisk Råd.
I forbindelse med sesjonen i Stockholm hadde presidiet møte med
de nordiske utenriksministrer hvor temaene var Stoltenbergrapporten,
Østersjøsamarbeidet og et eventuelt nordisk informasjonskontor i
Minsk. Presidiets møte med de nordiske statsministrer ble avlyst.
Presidiet holdt også et møte med de nordiske samarbeidsministrer.
Hovedtemaene var forankring av rådets rekommandasjoner i det nasjonale
lovgivningsarbeidet, nordisk kontor i Minsk, budsjettprosessen mellom
ministerrådet og rådet samt ratifisering av språkdeklarasjonen.
I tilknytning til sesjonen hadde presidiet et møte med representanter
for Statsdumaen og Føderasjonsrådet samt fra Parliamentary Association
of North West Russia. På møtet ble drøftet en nordisk-russisk rundebordskonferanse
i Bergen i mai 2010, konferanse for nordiske og russiske unge politikere
i Kirkenes i mars 2010 samt studiebesøk av russiske parlamentarikere
til Oslo og Helsingfors i februar 2010 og studiebesøk av nordiske
parlamentarikere til Russland i mai 2010. Presidiet hadde også møte
med Vestnordisk råd. På presidiemøtet 27. oktober fikk presidiet
en redegjørelse av den islandske finansminister Steingrimur J. Sigfússon
om den økonomiske og politiske situasjon i Island. Presidiet avga
en uttalelse til de nordiske lands regjeringer angående FNs klimatoppmøte
i København i desember.
I forkant av møtet 9. desember i Jevnaker ble det holdt et internt
seminar om utenriks- og sikkerhetspolitikk. På dette møtet og senere
møter ble drøftet et medlemsforslag om forsterket kontinuitet i
Nordisk Råds og Nordisk Ministerråds sekretariater. Presidiet har
fulgt opp tidligere vedtak om miljøpolitikk for Nordisk Råd og Nordisk
Ministerråd. Presidiet har besluttet å betale CO2-avgifter for flyreiser
til Nefco, et nordisk miljøfinansieringsselskap hvis fremste mål er
å fremme investeringer av nordisk miljøinteresse i Sentral- og Øst-Europa.
Presidiet avga på forslag fra Miljø- og naturressursutvalget en
uttalelse til EU-kommisjonen vedrørende kommisjonens grønn-bok av
april 2009 om reform av den felles fiskeripolitikk.
I første halvår 2010 har presidiet holdt tre møter. I forkant
av Nordisk Råds møter 26.-27. januar i København ble det holdt et
møte den 25. januar mellom nordiske og baltiske parlamentarikere
hvor man ble enige om å opprette en uformell nordisk-baltisk avdeling
innen Verdenbankens nettverk for parlamentarikere. Fra delegasjonen
deltok Per-Kristian Foss.
På Nordisk Råds møter ble det holdt et fellesmøte hvor den danske
samarbeidsminister Bertel Haarder redegjorde for det danske formannskapsprogram «Norden
i fremdrift» for Nordisk Ministerråd i 2010. Rådets president redegjorde
for det islandske formannskapsprogram for Nordisk Råd i 2010. Presidiet møtte
Foreningen Nordens Forbund hvor følgende tema ble drøftet: Tredje
sektors rolle i det nordiske samarbeidet, språkforståelsen i Norden,
formene for samarbeidet mellom forbundet og Nordisk Råd. Presidiet
drøftet på dette og senere møter medlemsforslaget A 1485/presidiet
om en gjennomgang av Helsingforsavtalen.
Presidiet møtte samarbeidsministrene 18. februar i Vilnius. Temaene
for møtet var ministerrådets budsjett for 2011, globaliseringsarbeidet
og grensehindringssamarbeidet. Det ble også holdt et møte på «European
Humanities University» hvor Rådets president holdt en tale. Fra
delegasjonen deltok Per-Kristian Foss.
Ved Nordisk Råds møter 13.–14. april i Oslo ble det holdt to
parallelle fellesmøter, det ene som et trilateralt møte mellom Nordisk
Råd, Baltisk forsamling og Benelux interparlamentarisk råd, og det
andre som et seminar om «Innovasjon og bærekraftig vekst i Norden».
Presidiet drøftet på dette og senere møter medlemsforslaget A 1493/presidiet
om en større markering av Nordens dag 23. mars. Presidiet drøftet EUs
direktivforslag om harmonisering av konsumentpolitikken i EU. Presidiet
drøftet etter forslag fra den norske delegasjon å flytte sesjonen
i 2013 som skal holdes i Oslo, til enten året før eller året etter
på grunn av stortingsvalget i 2013. Presidiet avslo henvendelsen.
Presidiet konstaterte at Nordisk Ministerråd, etter forslag fra
Nordisk Råd, vil holde en arktisk konferanse i København 26. mai
2010.
De nordiske statsministrer avholdt sitt «Globaliseringsforum»
20. mai i Snekkersten. Temaene var Norden som lavenergisamfunn og
Norden som grønt teknologilaboratorium. Fra Rådets side deltok Rådets president
og Per-Kristian Foss, globaliseringsrapportør. Rådets president
deltok på møte med de nordiske statsministrer 21. mai.
På sitt møte 29. juni i Reykjavik redegjorde Erkki Tuomioja,
rapportør for samfunnssikkerhet, om arbeidet på området og oppfølging
av Stoltenbergrapporten. Per-Kristian Foss fremla et forslag til
en globaliseringsstrategi for Nordisk Råd som ble vedtatt av presidiet.
Nordisk Råds fellesbudsjett i 2010 er på 30,66 mill. DKK (uendret
fra 2005). Landenes betalingsandel bestemmes etter en særskilt fordelingsnøkkel som
baserer seg på landenes andel av den samlede bruttonasjonalinntekt
for de nordiske land. Fordelingsnøkkelen utarbeides av de nordiske
lands finansdepartement og foreligger som oftest i mai før budsjettåret.
Stortingets andel i 2010 er på 28,1 pst. (27,4 pst. i 2009). Andelen
for 2011 blir 29,0 pst. Rådets felles sekretariat er i København
og har for tiden om lag 20 ansatte. Tidligere minister, Jan-Erik Enestam,
Finland, er direktør for sekretariatet.
Presidiet har ansvaret for samordningen av Nordisk Råds behandling
av Nordisk Ministerråds budsjettforslag som for 2010 er på 900 mill.
DKK, og for ministerrådets planer for det nordiske samarbeidet, Presidiets
har nedsatt en arbeidsgruppe med ett medlem fra hver av rådets fire
nordiske partigrupper. Leder er Marion Pedersen (midtengruppen).
Land som ikke blir representert i partigruppene, kan delta som observatør.
Per-Kristian Foss representerer delegasjonen i denne egenskap.
Presidiet har utsett Dagfinn Høybråten som rapportør for grensehindersamarbeidet
samt som kontaktperson i forhold til dialogen med Hviterussland. Per-Kristian
Foss ble utsett som rapportør for globaliseringsarbeidet og har
til sin hjelp en liten arbeidsgruppe med representant fra hver partigruppe.
Kent Olsson (Sverige) ble utsett som observatør i Vestnordisk
råd, Niels Sindal (Danmark) som observatør i Arktisk parlamentarisk
komité, Sinikka Bohlin (Sverige) som rapportør for norlige dimensjon
og samarbeidet med Parliamentary Association of North West Russia
(PANWR) og Erkki Tuomioja (Finland) som rapportør for samfunnssikkerhet.
Hanne Agersnap (Danmark) og Christina Gestrin (Finland) ble utsett
som rådets representanter i Østersjøens parlamentarikerkomité.
Nordisk Råd har tette kontakter med Nordens nærområder gjennom
observatørskap i Arktisk parlamentarisk komité, deltakelse i parlamentarisk
Østersjøkomité, tett samarbeid med Baltisk forsamling, koordinerende
rolle i Barents parlamentarisk samarbeid, nært samarbeid med Parliamentary
Association of North West Russia samt kontakter med Russlands parlaments
Statsduma og Føderasjonsråd.
Nordisk Råd har i begynnelsen av 1900-tallet gjennomført utvekslingsprogram
for baltiske og russiske parlamentarikere. En gruppe på om lag 20
russiske politikere besøkte i begynnelsen av februar 2010 Oslo og
Helsingfors som ledd i dette utvekslingsprogrammet.
Etter invitasjon fra PANWR deltok rådet med 15 representanter
på studietur til Leningrad region og Kaliningrad 16.–21. mai 2010.
Fra norsk side deltok Hans Frode Asmyhr, Sonja Mandt, Torgeir Trældal, Jorodd
Asphjell og Peter N. Myhre.
Nordisk Råd og delegasjonen arrangerte det andre forum for unge
politikere fra Nordvest-Russland og de nordiske land i Kirkenes
22.–24. mars 2010. Forumet ble ledet av Johan Linander, medlem av
rådets presidium. Fra norsk side deltok Anna Ljunggren. Hovedtemaer
var unges muligheter til å reise og kommunisere i en globalisert
verden samt regionale utfordringer i forhold til infrastruktur,
klima og miljø. Forumet vedtok en resolusjon.
Nordisk Råd og delegasjonen holdt en rundebordskonferanse med
russiske parlamentarikere i Bergen 25.–27. mai 2010. Temaene var
miljøvennlig og sikker energiproduksjon med fokus på offshore produksjonen.
Det ble gjort et besøk på Osebergplattformen. Møtene ble ledet av
Per-Kristian Foss og Dagfinn Høybråten med avsluttende kommentar
fra rådets president, Helgi Hjörvar. En av innlederne på konferansen
var Per Rune Henriksen. Konferansen vedtok et sluttdokument.
Sinikka Bohlin, presidiets rapportør om samarbeidet med PANWR,
deltok på organisasjonens møte 30. november–1. desember i Vologda
samt på møtet 3.–4. juni i Arkhangelsk.
Rådets president deltok på Baltic Development Forums toppmøte,
Vilnius 1.–2. juni. Et viktig tema var forholdet til EUs østlige
naboer. Rådets president holdt innlegg om den nordlige dimensjon
og især samarbeidet med Russland. Toppmøtet i 2011 blir i Polen
som da har formannskapet i EU.
Presidiet var representert på Baltisk forsamlings visjonsseminar
i Vilnius 17.–18. september 2009. Fra delegasjonen deltok Inge Lønning.
Presidiet var representert på Baltisk forsamlings årsmøte i Vilnius
26.–28. november. Fra delegasjonen deltok Per-Kristian Foss. Både
Baltisk forsamling og Baltic Council (regjeringenes samarbeidsorgan)
besluttet at samarbeid med de nordiske land er deres første prioritet.
Den 17. februar 2010 ble det i Vilnius holdt et møte mellom Nordisk
Råds og Baltisk forsamlings presidier. Et felles arbeidsprogram
for 2010 ble vedtatt. Fra delegasjonens side deltok Per-Kristian
Foss.
Nordisk Råd var representert på Baltisk forsamlings sikkerhetspolitiske
seminar i Riga 14. mai. Underliggende tema for seminaret var Stoltenbergrapporten.
De tre baltiske forsvarsministrer deltok. Tidligere stortingsrepresentant
Inge Lønning deltok som foredragsholder.
I forbindelse med Nordisk Råds møter i Oslo 13.–14. april 2010
ble det holdt et trilateralt seminar mellom Nordisk Råd, Baltisk
forsamling og Benelux interparlamentariske råd over temaet «Arbeidskraft og
finanskrisen». En av innlederne var arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.
Det seneste trilaterale møte ble holdt i 2008.
Rådets president deltok på Benelux interparlamentariske råds
møte 18.–19. juni i Brussel.
Rådets president og Kent Olsson, presidiets rapportør om Vestnordisk
råd, deltok på Vestnordisk råds temakonferanse om havmiljø med fokus
på de vestnordiske lands forskjellige fiskeriforvaltningssystemer
7.–10. juni på Island og Færøyene. Presidenten deltok også på Inuit
Circiumpolar Council’s møte 28. juni–2. juli i Nuuk.
Presidiet har i samråd med Baltisk forsamling i 2007 innledet
en dialog med parlamentet i Minsk og med hviterussiske partier som
ikke er representert i parlamentet. Den 10.–12. september 2009 avla
en delegasjon et besøk i Minsk og Vitebsk. Delegasjonen besto av
rådets president Sinikka Bohlin og visepresident Kent Olsson samt
Rolf Reikvam. Disse hadde et møte i parlamentet, møtte også viseutenriksminister
Valery Vonetsky, samt hadde møter med representanter for opposisjonspartiene
og frivillige organisasjoner.
Den 14.–15. januar 2010 var det et kontaktmøte i Minsk mellom
Dagfinn Høybråten og henholdsvis representanter for parlamentet,
for partier i opposisjon og for frivillige organisasjoner. Formålet
med møtet var å forberede det kommende seminar i mars som for første
gang skulle holdes i Minsk.
Det fjerde seminaret i dialogen ble holdt i Minsk 22.–23. mars
2010 og ble ledet av Dagfinn Høybråten. Fra delegasjonen deltok
for øvrig Per-Kristian Foss og Per Rune Henriksen. Temaene for seminaret var
«Hvorfor har den nordiske modell vært så vellykket?» og «EUs østersjøstrategi:
utfordringer og muligheter».
Den 3.–4. juni ble det holdt et ungdomsforum i Vilnius med deltakere
fra Ungdommens nordiske råd og unge politikere fra Hviterussland
og de baltiske land. Forumet ble ledet av Johan Linander (medlem av
presidiet). Forumet vedtok et sluttdokument.
Presidiet fastholder overfor Nordisk Ministerråd sitt forslag
om å etablere et nordisk kontor i Minsk.
Nordisk Råds næringsutvalg har ansvar for spørsmål som gjelder
generelle rammebetingelser for økonomi og produksjon, næringspolitikk,
indre marked, handel, fri bevegelighet, grensehindringer, regional-
og strukturstøtte, sysselsetting og arbeidsmarked, arbeidsmiljø,
infrastruktur og kommunikasjoner, samt IT. Norske medlemmer av utvalget
er Tone Merete Sønsterud, Torfinn Opheim, Torgeir Trældal, Alf Egil
Holmelid og Per Olaf Lundteigen. Utvalget har hatt 5 møter i denne
perioden, og på dagsordenen har stått spørsmål knyttet til infrastruktur
og transport, energi og grensehinder. En mulig etablering av et
felles nordisk pantsystem har utvalget også arbeidet med.
Næringsutvalgets leder har vært medlem av en styringsgruppe for
ministerrådets tverrsektorielle prosjekt – KreaNord – et prosjekt
som skal ivareta behovet for et felles nordisk utviklings- og policyarbeide,
innen området kreative næringer. Næringsutvalget har behandlet et
forslag om et nærmere romfartspolitisk samarbeid, og fremla til
sesjonen 2009 en innstilling, der man rekommanderer Nordisk Ministerråd
å ta initiativ til økt satsing, inklusiv FoU-innsats, på romvirksomhet
for å utvikle bedre miljø- og ressursovervåking i nordområdene og
Arktis. Bedre koordinering av aktiviteter som pågår, må også vurderes,
slik at data fra overvåking kan gjøres tilgjengelig mellom de nordiske
land i større grad enn det som i dag er tilfellet.
På utvalgets møte i oktober 2009 sto den økonomiske situasjonen
på Island i fokus, og utvalgets medlemmer fikk en omfattende orientering
fra den islandske finansministeren. På januarmøtet 2010 i København
fikk utvalget, sammen med Miljø- og naturressursutvalget, en orientering
om mulighetene for et nordisk pant- og retursystem for drikkeemballasje, samt
en orientering om en forskningsrapport om prissettingen på det nordiske
elmarkedet. Sistnevnte tema ble fulgt opp på aprilmøtet i Oslo,
der representanter fra Nord Pool redegjorde for hvordan prisdannelsen
på det nordiske markedet fungerte. På aprilmøtet fikk utvalget også
en orientering fra representanter fra Maritim Forum om forholdene
for sjøtransport og redningssikkerhet i de arktiske områdene, spesielt
nordøstpassasjen. Junimøtet 2010 fant sted på Færøyene, og temaene
dreide seg om fiskeripolitikk, infrastruktur og innovasjon og nyskaping.
Miljø- og naturressursutvalget (Miljøutvalget) har ansvaret for
saker som angår miljø, jord- og skogbruk, fiske, energi og bærekraftig
utvikling. Norske medlemmer i utvalget er Per Rune Henriksen (A), Sonja
Irene Sjøli (H) og Oskar Jarle Grimstad (FrP). Henriksen var utvalgets
leder i perioden 1. oktober–31. desember 2009.
Utvalget har hatt fem møter fra september 2009. Prioriterte temaer
i utvalgets arbeid har vært følgende:
Nordisk samarbeid om fiskeripolitikk
i forhold til revisjonen av EUs felles fiskeripolitikk.
Bekjempelse av Østersjøens eutrofiering (overgjødsling),
gjennomføring av HELCOMs østersjøhandlingsplan og EUs forventede
forslag til en østersjøstrategi.
Etablering av et nordisk/internasjonalt pantesystem for
flasker og bokser.
Regulering av rammene for naturressursutnyttelsen i Arktis
i relasjon til klimaendringene.
Nordisk samarbeid om sikring av det biologiske mangfold.
Oppfølging av energi-, klima- og transportpolitikk, bl.a.
i forhold til COP-15-møtet i 2009.
Borgernes og de frivillige organisasjoners deltagelse i
miljø- og klimapolitikken.
Under sesjonen i Stockholm i oktober 2009 hadde utvalget møte
med miljøministrene, der en bl.a. diskuterte muligheter for nordisk
samarbeid om bevaring av det biologiske mangfoldet og håndtering
av farlige kjemikaler.
Miljøutvalget og Næringsutvalget fikk på møtene i København 27. januar
en presentasjon av forskningsoversikten «Hvor godt fungerer konkurransen på
det nordiske elmarkedet». Bakgrunnen for orienteringen var vinterens
høye elpriser, og at økt innsyn i prisdanningsmekanismene kan gi
mer kunnskap om hvor godt konkurransen fungerer på elmarkedet og hva
som styrer prisene. Denne saken ble fulgt opp av de to utvalgene
den 14. april, i forbindelse med rådets møter i Oslo, og der representanter
fra Nord Pool Spot ga en nærmere orientering om situasjonen. Utvalgsmedlem
Oskar Jarle Grimstad framsatte for øvrig to skriftlige spørsmål
til Nordisk Ministerråd, dels om ministrene vil diskutere større
transparens for å sikre nødvendig innsyn i krafthandelen, dels om
ministrene vil undersøke muligheter for en bedre koordinering ved
stopp i større kraftverk for å unngå produksjonsbortfall. Det forelå
svar fra ministerrådet i forkant av Oslo-møtene. Under rådets møter
i april arrangerte Miljøutvalget og Næringsutvalget også et felles
møte om Nordpassasjen i Arktis, der det ble gitt en orientering
om aktuelle sikkerhetsproblemer for sjøtransporten i disse områdene
som følge av klimaendringene. I tillegg arrangerte Kultur- og utdanningsutvalget,
Næringsutvalget og Miljøutvalget et felles seminar om innovasjon
og bærekraftig vekst i Norden: Hvordan kan nordisk samarbeid bidra
til bærekraftig innovasjon og verdiskapning i Norden? Avslutningsvis
under aprilmøtene arrangerte Miljøutvalget et internt miniseminar
om framtidens jord- og skogbruk.
Grensehinderforum har fått utarbeidet en rapport om muligheter
for et nordisk pantesystem for flasker og bokser. Rapporten forelå
1. juni 2010, og konkluderer med at det for tiden ikke finnes støtte
til et felles nordisk system eller andre samarbeidsformer, som innebærer
at forbrukerne kan få pant for emballasjen i alle nordiske pantesystemer.
Per Rune Henriksen representerte Miljøutvalget på et rundebordsmøte
i Bergen 25.–27. mai mellom Nordisk Råd og føderale russiske parlamentarikere, der
temaet var miljøvennlig energiproduksjon med fokus på flytende havvindmøller,
gasskraftverk med CO2-rensing og lagring av CO2.
Sommermøtet ble avholdt på Svalbard 29. juni–2. juli parallelt
med Kultur- og utdanningsutvalgets møte. I Longyearbyen fikk de
to utvalgene en felles presentasjon om Sysselmannens virksomhet,
Svalbards Universitetssenter/UNIS, Nordforsk/nordisk samarbeid om
forsking og forskerutdanning samt om University of the Arctic/Uarctic.
De to utvalgene hadde deretter separate turopplegg til Ny-Ålesund, og
der det ble gitt presentasjoner av virksomheten til selskapet Kings
Bay, den forskningsrelaterte virksomheten på stedet samt Kongsberg
Satellite Services/SvalSat. Under sommermøtet fikk Miljøutvalget dessuten
en orientering om Nordisk Genressurssenter/NordGen og Svalbard Globale
Frøbank.
Kultur- og utdanningsutvalget behandler spørsmål og utvikler
politiske tiltak innenfor områdene kultur, utdanning og forskning,
herunder saker om språksamarbeid, nye medier, kompetanseutvikling og
innovasjon i utdanningene.
Utvalget ledes av folketingsmedlem Mogens Jensen (S), med folketingsmedlem
Bente Dahl (RV) som nestleder. Norske medlemmer i Kultur- og utdanningsutvalget
er: Olemic Thommessen (H), Gunn Olsen (A) og Hans Frode Kielland
Asmyhr (FrP).
Utvalget har det siste året arbeidet med bl.a. oppfølgingen av
den nye strukturreformen for det nordiske kultursamarbeidet, opphavsrett
på nettet, Public Service-samarbeidet i Norden, oppfølgingen av
den nordiske språkdeklarasjonen og nordisk språkforståelse, kultur
og innovasjon i utdanningene, nordisk forskningssamarbeid generelt
og i våre nordområder.
Utvalget har i perioden september 2009 til juni 2010 hatt fem
utvalgsmøter.
Nordisk forskningssamarbeid var tema i forbindelse med utvalgets
møte på Åland i september 2009. Utvalget fikk en nærmere redegjørelse
om Toppforskningsinitiativet samt en orientering om forskningssamarbeidet
i den nordlige regionen. Utvalget arrangerte også en høring om Copyright
og opphavsrett på nettet i forbindelse med utvalgets forberedelser
av et utvalgsforslag. En rekke eksperter på området var invitert
som innledere.
I forbindelse med sesjonen i Stockholm den 27. oktober i 2009
hadde utvalget møter med de nordiske kulturministrene og de nordiske
forsknings- og utdanningsministrene. På møtet med kulturministrene løftet
utvalget opp et forslag om kultur i skolen, herunder forslag til
en deklarasjon om barns rettigheter til kunst og kultur. I tillegg
ble opphavsrett på nettet, computerspill, budsjettprioriteringer
og formannskapsprogrammet for 2010 diskutert.
I forbindelse med møtet med utdannings- og forskningsministrene
ble problematikken om frafall og restgrupper i ungdomsutdannelsene
tatt opp. I tillegg ble samarbeidet om å bevare små håndverksfag i
Norden diskutert, nordisk språkforståelse, styrking av de kulturelle
fag i skolen, livslang læring og innovasjon i utdanningen. I januar
hadde utvalget fokus på innovajon, kreativitet og entreprenørskap
i utdannelsen. Utvalget var blant annet på studiebesøk til lærerutdannelsen
Metropol. Sammen med Næringsutvalget arrangerte utvalget et seminar
om arbeidsliv, kompetanse og konkurransedyktighet.
Kultur- og utdanningsutvalget arrangerte i forbindelse med møtet
i Oslo den 14. april et seminar om fremtiden for Public Service
i Norden. I denne forbindelse ble også forslag om en felles nordisk
kulturkanal diskutert. Til stede på seminaret var blant annet den
norske kringkastingssjefen, representanter for den fransk-tyske
kulturkanalen ARTE, og medlemmer fra nordvisjonssamarbeidet. En
egen arbeidsgruppe under kultur- og utdanningsutvalget arbeider
videre med forslaget.
Kultur- og utdanningsutvalgets junimøter var lagt til Svalbard,
der temaet var forskning og utdanning.
Velferdsutvalget arbeider med velferds-, sosial- og helsepolitiske
saker. Utvalget ledes av alltingsmedlem Siv Friðleifdóttir fra Island,
riksdagmedlem Göte Wahlström fra Sverige er nestleder.
Norske medlemmer i utvalget er Sonja Mandt (A) og Vigdis Giltun
(FrP).
Velferdsutvalget har det siste året arbeidet med spørsmål om
psykiatriomsorg i Norden, kjønnslemlestelse av kvinner og barn,
vold i nære relasjoner, grensehinderspørsmål, et bærekraftig og
inkluderende arbeidsliv i Norden, et nordisk forbud mot transfett,
tiltak for å hindre spredning av hiv, aids og multiresistent tuberkulose,
eldreomsorg, Nordisk Ministerråds budsjett og de nordiske statsministrenes
globaliseringstiltak.
Velferdsutvalget hadde fra juni 2009 til august 2010 totalt 5
møter.
På velferdsutvalgets møte den 30. september i Mariehamn var Nordisk
Ministerråds avdelingssjef for helse og sosiale spørsmål, Kristian
Birk, invitert for å redegjøre for Nordisk Ministerråds budsjett 2010.
Utvalget hadde møte den 27. oktober i Stockholm, i forbindelse
med Nordisk Råds 61.sesjon.
Leder av Nordens Velferdssenter (NVC), Tone Mørk, var invitert
for å redegjøre for senterets aktiviteter og fokusområder. NVC startet
sin virksomhet i 2009 og er en institusjon under Nordisk Ministerråd, sosial-
og helsesektoren og innehar også sekretariatsfunksjon for Nordisk
Handikappolitisk råd (NHR).
Institusjonen retter sin virksomhet mot de utfordringer som den
nordiske velferdsmodellen står overfor, som inkludering av utsatte
grupper, likebehandling, sosial solidaritet og tilgjengelighet og
kvalitet innenfor sosiale tjenester.
I forbindelse med velferdsutvalgets møte den 27. januar 2010
ble den danske ministeren for innenriks- og sosialsaker, Karen Ellemann,
invitert for å få en orientering om det danske formannsskapsprogrammet
for 2010 om helse og velferd. Ministeren reflekterte også rundt
velferdsutvalgets hovedtema for 2010; «Hvordan skape god livskvalitet
for eldre i Norden?»
Utvalget besøkte Højdevangs Sogns pleiehjem og Pleiesenteret
Sølund i København kommune som arbeider målrettet for å skape et
godt, langt og sunt liv for beboerne.
Den 14. april arrangerte utvalget møte i Oslo. Den norske helse-
og omsorgminister Anne-Grete Strøm-Erichsen var invitert til møtet
for å gi en orientering om de strategiske innsatsene regjeringen gjør
i Norge i forhold til utvalgets hovedtema 2010.
Utvalget besøkte hukommelsesklinikken ved Oslo universitetetssykehus
der det foregår forskning, utredning/behandling av pasienter med
symptomer på demens.
Utvalget la sitt sommermøte til Trondheim og Bergen kommune 28.
juni–1. juli i forbindelse med arbeidet med hovedtemaet for 2010;
«Hvordan skape bedre livskvalitet blant eldre i Norden». I Trondheim besøkte
utvalget Øya Helsehus og Tempe helse- og velferdssenter. I Bergen
fikk utvalget en orientering om kommunens overordnede pleie- og
omsorgspolitikk av byråd for helse og inkludering, Meyer. Videre besøkte
utvalget Løvåsen undervisningssykehjem som er et kompetansesenter
for demens.
Arbeidsområdene til utvalget er menneskerettigheter, likestilling,
demokrati, kriminalitet, forbrukerområdet, matvaresikkerhet, urfolkssaker,
innvandring og integrasjon, og samarbeid mot rasisme.
De norske medlemmene av utvalget har vært Martin Kolberg, utvalgets
nestleder (A), Per Arne Olsen (FrP), Michael Tetzschner (H) og Anna
Ljunggren (A). Utvalgets leder har vært Ville Niinistö som representerer
De grønne i det finske parlamentet.
I utvalgets fem møter fra 30. september 2009 til juli 2010 har
det vært lagt vekt på forbrukerpolitikk, herunder EUs forslag til
forbrukerdirektiv, kriminalomsorg og oppfølging av tema rundt minoriteter
og selvstendighet.
I utvalgets møte på Åland 30. september 2009 ble det drøftet
saker som en felles nordisk kraftsatsing mot narkotika, midlertidig
personnummer ved opphold i andre nordiske land, samarbeid om migrasjonspolitikk
og forbrukerpolitikk.
Under sesjonen i Stockholm deltok medlemmene i debatten etter
ministerrådets to redegjørelser om likestilling og kampen mot menneskehandel.
På utvalgets møte i København 27. januar 2010 sto følgende saker
på dagsordenen: felles nordisk panteording, en ev. utvidelse av
likestillingsbegrepet, lovgivning mot gebyrer på private pengeoverføringer i
Norden og utvisning av nordiske statsborgere mellom landene. Den
siste delen av møtet ble brukt til et temamøte om forbrukerpolitikk.
Møtet i Oslo 14. april fant sted i Halden fengsel. Utvalgets
medlemmer fikk se det som kanskje er Europas mest moderne fengsel
og fikk en innføring i prinsipper for moderne kriminalomsorg som
ligger til grunn for fengselets utforming.
På utvalgsmøtet ble følgende saker behandlet: Utvisning av nordiske
borgere, utvidelse av innholdet i likestillingssamarbeidet i NMR
og oppfølging av temamøte om forbrukerpolitikk.
Medborger- og forbrukerutvalgets sommermøte 2010 var lagt til
Grønland. I Kangerlussuaq ble det holdt utvalgsmøte hvor bl.a. Henrik
Dam Kristensen redgjorde fra møtet mellom utvalgets delegasjon og de
nordiske MEP-er i Europaparlamentets fagkomité som behandler forbrukerdirektivet.
Møtet var vellykket, både som modell for et fremtidig samarbeid
mellom Nordisk Råd og Europaparlamentet, og konkret i saken om direktivforslaget.
Utvalget reiste videre til Ilulissat hvor man besøkte kommunen,
politi, kriminalomsorgen og domstolen. Parlamentspresident Josef
Motzfeldt orienterte om erfaringer med selvstyret.
Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen
over den virksomheten som finansieres over Nordisk Ministerråds
budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte kontrolloppgaver,
kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger
innen ministerrådets virksomhetsområde, samt granske rådets årsberetning
og revisjonsberetning. Norsk medlem av komiteen har i perioden vært
Per Rune Henriksen (A).
Kontrollkomiteen har visse faste oppgaver. Det er å granske den
danske riksrevisjonens beretninger over Nordisk Ministerråds, Nordisk
Råds og Nordisk kulturfonds regnskaper. Granskingen for 2009 har ikke
ført til særlige merknader. På eget initiativ har kontrollkomiteen
siden 2. halvår 2008 særskilt undersøkt Nordisk Ministerråds prosjektvirksomhet. Ved
sesjonen i Helsingfors 2008 ble det vedtatt en rekommandasjon, der
man ber Nordisk Ministerråd å fokusere på et mindre antall prosjekt,
kalt profilsaker og som har stor nordisk nytte. I sin innstilling
understreker kontrollkomiteen at ministerrådet bør foreta en mer
kritisk gjennomgang av prosjektene og evaluere om man har nådd de
politiske mål eller andre mål som er satt opp.
Kontrollkomiteen har i 2010 fortsatt granskingen av ministerrådets
prosjektvirksomhet og følger opp den tidligere vedtatte rekommandasjonen,
samt besøkt ministerrådets informasjonskontor i Kaliningrad for
å sette seg inn i informasjonskontorenes rolle i det nordiske nærområdesamarbeidet.
Samarbeidet i den nordlige dimensjon er likeverdig partnerskap
mellom EU, Island, Norge og Russland. Canada og USA er observatører.
Formålet er å koordinere samarbeidet mellom disse aktørene i det nordlige
Europa. Samarbeidet utøves gjennom partnerskap innen miljøsamarbeid,
innen helsesamarbeid og velferd, innen transport og logistikk. Det
er nå besluttet å etablere et partnerskap innen kultur. I den sammenheng
var det en konferanse i St. Petersburg 19.–.21 mai og hvor Nordisk
Råd var representert.
Den første nordlige dimensjons parlamentarisk forum ble arrangert
i februar 2009 i Europaparlamentet. Det andre forumet vil bli holdt
i Tromsø i februar 2011.
Det arktiske parlamentarikersamarbeidet består av parlamentarikere
fra de åtte arktiske landene (USA, Canada, Russland, og de fem nordiske)
og Europaparlamentet.
Den 22. oktober 2009 vedtok Stortinget å opprette en ny delegasjon
til Det arktiske parlamentarikersamarbeidet. Den nye delegasjonen
består av 6 medlemmer og 6 varamedlemmer, og erstatter den tidligere
ordningen i Stortinget, med ett medlem og ett varamedlem. Stortingets
delegasjon til det arktiske parlamentarikersamarbeidet vil skrive
en egen rapport om virksomheten.
Stortingets delegasjon til Nordisk Råd var vertskap for det andre
forum for unge politikere fra Nordvest-Russland og Norden. Forumet
fant sted i Kirkenes den 22.–24. mars 2010, og samlet rundt 50 unge politikere
og ungdomsledere. Hovedtemaer som ble diskutert var unges muligheter
til å reise og kommunisere i en globalisert verden, herunder visumspørsmål
og utvekslingsordninger. I tillegg var regionale utfordringer i
forhold til infrastruktur, klima og miljø på dagsordenen. Det ble
vedtatt en egen resolusjon fra forumet som ble lagt fram på Nordisk
Råds rundebordskonferanse mellom russiske og nordiske politikere
i Bergen den 25.–27. mai samme år.
Arkhangelsk regionale duma vil være vertskap for et tredje forum
for unge politikere i Arkhangelsk, våren 2011.
Formålet med det parlamentariske østersjøsamarbeidet er å fremme
den parlamentariske dialogen i østersjøregionen, samt påvirke regjeringene
i utviklingen av østersjøsamarbeidet. Den første parlamentariske
østersjøkonferansen ble holdt i 1991. Til konferansen blir 11 nasjonale
parlament, 11 regionale parlament og fem internasjonale organisasjoner, samt
en rekke NGO-er invitert. Den permanente komiteen er konferansens
faste politiske organ og består av 10 parlamentarikere: 2 fra Nordisk
Råd (de nordiske lands parlament er representert gjennom Nordisk
Råd), Europaparlamentet 1, Baltisk forsamling 1, Tyskland 2, Polen
1, Russland 2 og 1 fra konferansen vertsland. Komiteen møtes 4 ganger
pr år, og har som arbeidsoppgaver å forberede den årlige konferansen
og følge opp den parlamentariske Østersjøkonferansens resolusjoner.
En utvidet komité der samtlige deltakende parlament er med, møtes
to ganger pr. år. Per Rune Henriksen har vært Stortingets representant
i den utvidede komiteen, samt deltatt i den faste komiteens møter
med observatørstatus.
Nordisk Råds presidium besluttet i 2009 at for fremtiden skal
Rådets to representanter utses ifølge en rotasjon mellom landene
og ikke mellom partigruppene.
Den 19. parlamentariske østersjøkonferansen ble avholdt i Mariehamn
på Åland, 29.–31. august 2010. Fra Stortinget deltok Per Rune Henriksen
(A), Torfinn Opheim (A), Sonja Mandt (A) og André Oktay Dahl (H)).
For Nordisk Råd deltok Sonja Irene Sjøli (H).
Hovedtema for konferansen var effekter av klimaendringer og Østersjøen
som et område for fred og sikkerhet. I tillegg redegjorde det norske
formannskapet i Østersjørådet om regjeringenes samarbeid. Til konferansen
ble det også gitt foreløpige rapporter fra to arbeidsgrupper om
henholdsvis maritim politikk og sivil sikkerhet, særlig med vekt
på trafficking. Stortinget er representert i de to arbeidsgruppene
ved Ingebjørg Godskesen (FrP) fra transport- og kommunikasjonskomiteen
og André Oktay Dahl (H) fra justiskomiteen. Sonja Mandt (A) fra
helse- og omsorgskomiteen deltar som Nordisk Råds representant i
arbeidsgruppen om sosial sikkerhet. Arbeidsgruppene vil sluttføre
sitt arbeid fram mot konferansen i 2011.
Parlamentarisk samarbeid mellom Færøyene, Grønland og Island
har røtter tilbake til 1985, men samarbeidet ble mer formalisert
i 1997 da landene vedtok sin nåværende samarbeidsavtale og forretningsorden,
og man endret navnet fra Vestnordisk samarbeidsforum til Vestnordisk
Råd. Færøyenes Lagting, Islands Allting og Grønlands Landsting velger
6 representanter hver til Vestnordisk Råd, dvs. 18 medlemmer i alt.
Stortingets presidentskap besluttet høsten 2002 å etablere et
tettere samarbeid med Vestnordisk Råd, og stortingsrepresentanter
har siden deltatt på konferanser i regi av Vestnordisk Råd som observatører
og som gjest ved årsmøtene til Vestnordisk Råd. Ved årsmøtene har
et medlem av presidentskapet deltatt. Ved temakonferansene har representanter
fra relevant fagkomité deltatt.
Stortingsrepresentant Frank Bakke Jensen (H) fra næringskomiteen
deltok på Vestnordisk råds temakonferanse i 7.–9. juni 2010 på Island
og som fortsatte den 10. juni på Færøyene i samarbeid med Nordisk Ministerråd.
Færøyene har formannskapet i Nordisk Ministerråd for 2010 vedrørende
det nordiske fiskerisamarbeidet. Formålet med konferansen var å
gi økt innsikt i de vestnordiske lands fiskeriforvaltningssystemer.
Frank Bakke Jensen holdt innlegg på konferansen om Norges ambisjoner
for fiskeri- og havbruksnæringa, forvaltningsprinsipper for villfisk
og miljømessig og bærekraftig forvaltning av havbruksnæringen, og
om internasjonalt samarbeid. På Vestnordisk Råds årsmøte som fant
sted i Tasiilaq på Grønlands østkyst 23.–26. august 2010 deltok
visepresident Marit Nybakk.
Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd,
at fortsætte og fordybe det nordiske
samarbejde om de forskningsmæssige og forvaltningsmæssige aspekter
af naturovervågning; blandt andet med henblik på at sætte alle lande
i stand til at udarbejde og jævnligt opdatere nationale rødlister
at samarbejde om og udvikle økonomiske
og juridiske værktøjer og virkemidler til sikring af landenes biologiske
mangfoldighed
Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd,
at senest den 31. december 2009 færdiggøre
en ambitiøs miljø- og klimapolitik for Nordisk Ministerråds egen
virksomhed, hvad angår resurseforbrug, energiforbrug, affaldshåndtering,
principper for anskaffelser og indkøb, rejseaktivitet, drift af
sekretariater og institutioner mm. Miljø- og klimaarbejdet skal
afpasses efter de specifikke forhold for organisationen, og det
skal tilrettelægges således, at udgangspunkterne og målsætningerne
for de forskellige delområder defineres, ligesom der beskrives en
metode til opfølgning og overvågning af målopfyldelsen
Utvikling av tiltak mot spredning av tuberkulose/multiresistent
tuberkulose og HIV/AIDS i Nordvest-Russland (A 1465/velferd)
Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd
å jobbe videre med å målrette tiltak
som kommer fram gjennom konferansen«Interdepartemental Collaboration
to Combat Communicable Diseases (HIV/TB) in the North-West of Russia»
og kanalisere det videre arbeidet gjennom Den nordlige dimensjonens partnerskap
for helse og livskvalitet, og deres ekspertgruppe på HIV/AIDS, tuberkulose
og multiresistent tuberkulose
Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd,
at nøje følge og støtte de videre
arbejde med udredningen af det internationale havmølleprojekt på Kriegers
Flak i Østersøen
at i muligt samarbejde med BASREC
og enkeltlande rundt om Østersøen – udarbejde vindatlas og at undersøge
potentialerne i at etablere store vindmølleparker på et antal egnede
lokaliteter i Østersøen og at etablere kombinerede, generelt fungerende
regionale transmissionsløsninger i forbindelse hermed
Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd
at etablere et udbygget fællesnordisk
samarbejde om beredskabs-planlægning og reparationsberedskab for
den nordiske elsektor og at sikre, at dette beredskab forankres
tydeligere hos myndighederne og at der fastsættes nationale mål
for arbejdet
Nordiska rådet rekommanderer de nordiska ländernas regeringar
at öka samarbetet de nordiska länderna
emellan, både i form av lokaler som ansvarsområden, vad gäller konsulär
och diplomatisk närvaro i andra stater och på andra kontinenter
Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet,
at Nordiska ministerrådet inom den
gemensamma nordiska handlingsplanen för innovations- och näringspolitik
2010–2013 fokusera på:
ett stärkt samspel mellan näringsliv,
forskare, användare (konsumenter) och producenter om erfarenheter
och utvecklingspotential för medarbetar- och användardriven innovation
med särskilt fokus på utveckling av bättre välfärdstjänster och klimat-
och energilösningar
fastlägga behov och möjligheter för, samt sätta igång forskningssamarbete
i Norden inom specifika områden för medarbetar- och användardriven
innovation
i samarbete med arbetsmarknadens parter bidra till att utveckla
möjligheterna för en arbetsplatskultur på nordiska arbetsplatser
som främjar medarbetar- och användardriven innovation
Nordiska rådet rekommanderar Nordiska ministerrådet,
att öka anslaget för 2-2251-2 Konst-
och kulturprogrammet med 1 000 000 DKK
att öka anslaget för 1-2205-2 för
Nordiska kulturfonden med 663 000 DKK.
attinom ramen för 2-2251-2 Konst-
och kulturprogrammet öronmärka 500 000 DKK för den nordiska biblioteksveckan.
att inom ramen för 1-2203-1 Dispositionsmedel kultur öronmärka
1 000 000 DKK för Orkester Norden
att inom ramen för 3-3301-1 Projektmedel
– miljö öronmärka 2 000 000 DKK för Östersjöaktiviteter i förhållande
till BSAP
att inom ramen för 2-2505-1 Dispositionsmedel Utbildning
och forskning öronmärka 2 000 000 DKK för forskning om Frafald (betingat
av beslut i MR-U den 8 december)
Nordiska rådet rekommanderar de nordiske landes regeringer,
at arbejde for fælles nordiske indspil
til den pågående revision af EU’s fælles fiskeripolitik; indspil, der
bygger på reguleringer, der styrker et lønsomt og lovligt fiskeri
på grundlag af de enkelte fiskebestandes bæreevne – eksempelvis
minimering af udsmid, større kontrol med ulovligt fiskeri, etablering
af lukkede områder for fiskeyngel, sikring af lønsomhed i erhvervet
(næringen) og forbedrede rammebetingelser for kystfiskeriet samt
spørgsmålet om regionalisering af fiskeriforvaltningen
at arbejde for, inden for rammerne
af den eksisterende fælles fiskeripolitik, at minimere graden af udsmid
til et absolut minimum gennem straks at afvikle eller omforme EU’s
uhensigtsmæssige kvoteordninger, der indebærer et uacceptabelt spild
af resurser og potentielle fødevarer
at i forbindelse med arbejdet med
EU’s kommende Østersø-strategi, indføre et umiddelbart virkende stop
for udsmid af fisk i Østersøen
Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd,
att i samarbejde med formandskabet
for Arktisk Råd og med inddragelse af nordiske og arktiske parlamentarikere
arrangere en international konference om udviklingen i den arktiske
region
Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer,
at sikre en koordinering af nationale
personregistreringssystemer således at nordiske medborgere kan anvende
det nationale personnummer under midlertidige ophold i andre nordiske
lande på lige fod med værtslandets personnumre
Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd
at undersøge muligheden for at udvikle
et identificeringssystem for internethandel, hvor firmaer kan indhente
oplysninger om personnumre for derved at sikre identiteten
Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd
at sikre samarbejde mellem de nordiske
lande om mest miljøeffektivt at målrette landenes «krisepakker»
mod initiativer, der nedsætter udledningen af klimagasser på kort
og langt sigt; blandt andet konkrete programmer til at fremme energirenoveringer
i boliger og bygninger; herunder offentlige bygninger
at gennemføre konkrete samarbejdsprojekter
i forbindelse med de nordiske landes gennemførelse af EU’s direktiv
for vedvarende energi; herunder at undersøge mulighederne for et
samarbejde om et grønt elcertifikat
at arbejde for at styrke det regionale
energisamarbejde i Østersøområdet i overensstemmelse med anbefalingerne
fra den 18. Østersøparlamentarikerkonference og den bagvedliggende
arbejdsgrupperapport
at gennemføre Ministerrådsforslag
B 262/miljø om «Handlingsprogram 2010-2013 for energiområdet» under
inddragelse af de synspunkter, der er udtrykt i Nordisk Råds nærværende
betænkning om forslaget.
Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd
att ett fullskaleprojekt som utvecklar
modeller för vidare spridning av forskningsresultat inom EU/EES
bör initieras som en del av toppforskningsinitiativet för att skapa
(fri) tillgång till forskningsresultat där Norden kan vara en föregångsregion
inom EU/EES
Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd
at etablere et nordisk informationskontor
i Minsk, Hviderusland
Nordiska rådet rekommanderar de nordiska ländernas regeringar
att verka för ett fördjupat försvars-
och säkerhetspolitiskt samarbete i Norden
Nordiska rådet rekommenderar Nordisk Ministerråd
at ta initiativ til økt satsing, inklusiv
FoU-innsats, på romvirksomhet for å utvikle bedre miljø- og ressursovervåking
i nordområdene og Arktis. Bedre koordinering av aktiviteter som
pågår, må også vurderes
at vurdere om data fra overvåking
kan gjøres tilgjengelig mellom de nordiske land i større grad enn det
som i dag er tilfellet
Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd
att politikområderne migration, asyl-
og flygtningepolitik bliver et formelt samarbejdsområde i Nordisk
Ministerråd. Migration, asyl- og flygtningeanliggende skal således
behandles jævnligt af de relevante nordiske ministre med ansvar
for politikområderne med henblik på at skabe en humanitær og holdbar
migration til og fra de nordiske lande
Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd
at udarbejde en nordisk handlingsplan
for at forhindre, at børn bliver ofre for menneskehandel, og derved
understrege vigtigheden af at FN’s børnekonvention respekteres og
følges
at fremlægge forslag til at mindske
efterspørgslen efter køb af seksuelle ydelser
at fremlægge forslag til at forhindre
menneskehandel og misbrug af børn gennem lovændringer, eksterritoriale
love, international udveksling af oplysninger. Forslagene skal bekæmpe
alle former for handel med børn, herunder ulovlig adoption og køb og
salg af spædbørn og børn, der er ofre for handel med organer
at de nationale myndigheder samarbejder
med NGO'er, foreninger og virksomheder, der er aktive på området
med henblik på at finde kreative og effektive løsninger på problemstillingerne
at myndighederne er opmærksomme på
misbrug i asyl- og indvandringssystemerne, hvorved børn rejser ind
eller får opholdstilladelse under falske identiteter eller med falske
formål
at barnets tarv altid skal vægtes
mest, selv om barnet opholder sig ulovligt i landet
Nordiska rådet rekommanderar de nordiska ländernas regeringar,
att verka för nolltolerans för narkotikahandel
i Norden verka för nolltolerans för narkotikahandel i Norden, där
polis, tull och myndigheter har olika strategier för att genomföra
detta
Nordisk råd rekommanderer Nordisk Ministerråd
at vedtage en fællesnordisk strategi
mod narkotika
at støtte og iværksætte projektforskning
om baggrunden for at unge mennesker begynder at bruge rusmidler
at samordne og koordinere de nationale
tiltag indenfor forebyggelse og helbredelse af narkotikamisbrug.
Formålet er at sætte fokus på «best practice» med henblik på at
reducere antallet af misbrugere mest effektivt
Nordisk Råd rekommanderer Nordisk Ministerråd
att främja nordiska nätverksmodeller
som «Centres of Execellence» och använda
dem som spjutspetsar för att göra Norden till en kompetensregion
och stärka «cross Borders»-samarbetet
genom att knyta projekt och projektstöd till ett sådant nätverkssamarbete
att tillföra nordiska forskarskolor
och stipendieordningar en nordlig prioritering som lägger vikt vid att
utveckla och synliggöra Norden som en region med expertis på förhållandena
i den nordliga regionen
att stärka mobilitetsordningarna med
en nordlig prioritering för att vidareutveckla Norden som mål för
studenter och forskare från andra regioner och att man beaktar möjligheterna
att använda University of the Artic’s GoNorth initiativ
till detta
Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd
å øke forskningen på hvordan polare
lavtrykk oppstår og hvordan en kan få til sikrere varsling av disse
gjennom et tettere meteorologisk samarbeid mellom landene i Norden
ut fra et felles mål om å kunne forebygge at ulykker skjer i de
utsatte områdene
Nordisk Råd rekommanderer de nordiske landes regeringer
at kultur- og undervisningsministrene
vedtager en fælles deklaration om at børn og unge i hele Norden
skal have adgang dels til kreative fag i skolen, dels til kulturskoler,
der tilbyder undervisning i de kreative fag
at der afsættes ressourcer til fælles-nordisk
forskning i undervisningsformer og fagudvikling, der fremmer udviklingen
af kreative kompetencer
at børn med særlige behov for støtte
tilbydes sammenhængende undervisningsforløb hvori der indgår kreative
fag
at de nordiske undervisningsministre
sikrer at alle kreative fag, herunder dans og drama bliver styrket
på læreruddannelserne
at der afsættes ressourcer til fælles
nordisk kampagne/ markedsføring af kulturskole-konceptet overfor
bl.a. kommuner og andre relevante aktører
at der igangsættes et pilotprojekt
med en - to ugers elev- og klasseudveksling på tværs af Norden med
henblik på at opnå sproglig og kulturel samhørighed. Projektet skal
bidrage til at udvikle en fælles nordisk strategi for 'Kultur i
Skolen' gennem:
at en understregning af betydningen
af den positive indflydelse de kreative / musiske fag har på fællesskabet
og samhørigheden i skolerne og de omgivende samfund
Nordisk Råd rekommenderar Nordisk Ministerråd
at Nordisk Ministerråd opretter en
fælles database baseret på den norske model, hvor alle nordiske håndværksfag
kan registrere sig, både håndværkere, elever og virksomheder
at de relevante myndigheder i landene
sikrer, at elever som ønsker det, skal have mulighed for at tage op
til to års studie-/praktikophold i et andet nordisk land, og have
mulighed for at få sin økonomiske støtte med, altså et taxametersystem
for studiefinansiering samt en transportstøtteordning
at der bliver etableret et forpligtende
samarbejde på uddannelsesområdet for disse områder, hvor næringslivet
og kulturlivet er aktive partnere
at der etableres et samarbejdsorgan
som anbefalet i rapporten «Spor i Norden»
Nordisk Råd rekommenderar Nordisk Ministerråd
å omdanne Nordisk institutt for Odontologiske Matrialer
(NIOM) til sammarbeidsorgan med virke fra 1.1.2010 som beskrevet
i ministerrådsforslaget B 264/velferd
Nordisk Råd rekommenderar Nordisk Ministerråd
å utvikle parametre for begrepet «et
bærekraftig arbeidsliv», som skal kunne dokumentere utviklingen
innen arbeidslivet i Norden på årlig basis
å ta initiativ til en bred, tverrfaglig
konferanse om ungdomsarbeidsløsheten i Norden. Konferansen skal
belyse faktorer som har betydning for manglende tilknytning til
arbeidslivet for unge mennesker i de nordiske landene. Konferansen
bør munne ut i en rapport som oppsummerer erfaringene som er utvekslet
og inneholde forslag til tiltak for å redusere ungdomsarbeidsløsheten
på kort og lang sikt
å øke mobiliteten i Norden ved å forsere
innsatsen for å bygge ned grensehinder for nordboere som ønsker
arbeid/utdannelse og etablering av arbeidsplasser over landegrensene
i Norden
å ta initiativ til en utredning for
å se på måter å utvikle et mer inkluderende arbeidsliv. Det er et
arbeidsliv som tar utgangspunkt i mennesker og menneskers behov,
som tilpasser arbeidslivet slik at man kan bli værende i arbeidslivet,
slik at den enkeltes ressurser og arbeidsevne utvikles og benyttes.
Utredningen skal også foreslå nye tiltak for å redusere den negative
utviklingen der flere og flere mennesker settes utenfor fellesskapet
og arbeidsmarkedet
å ta initiativ til et nordisk seminar
som belyser sammenhengen mellom demografiutviklingen, behovet for
arbeidsinnvandring, et inkluderende arbeidsliv og behovet for å
få eldre arbeidstakere til å stå lengre i arbeid. Det skal også
belyse fordeler og ulemper med å heve pensjonsalderen, eller gjøre
den mer fleksibel enn den er i dag ut fra et sosial- og helsemessig perspektiv,
og se på en mulig menneskelig og samfunnsøkonomisk gevinst
Nordisk Råd rekommenderar Nordisk Ministerråd
at skabe et nordisk netværk med repræsentanter fra
organisationer, foreninger, myndigheder og erhvervsliv, der beskæftiger
sig med forbrugerpolitik. Netværket skal søge en fællesnordisk tilgang
til europæisk og international forbrugerpolitik, finde løsninger
på de forbrugerpolitiske grænsehindringer, koordinere den nationale
forbrugerlovgivning og styrke rettighederne i Norden
at oprette et projekt, der har til
formål at understøtte forbrugernetværket, således netværket har
mulighed for at mødes jævnligt og afholde konferencer. Projektet
skal administreres af en deltidsprojektmedarbejder, der kan lægges
sammen med en anden portefølje enten under Nordisk Ministerråds
Sekretariat eller gennem en af deltagerne i netværket
Nordiska rådet rekommenderar Nordiska ministerrådet
att initiera en kartläggning av initiativ
och projekt som finns för infrastruktursatsningar i Mittnorden för
att finna eventuella samarbetsområden
Nordisk Råd rekommenderar Nordisk Ministerråd
at indsatser og aktiviteter for frivillig
og amatørsektoren bliver indskrevet eksplicit som selvstændigt indsatsområde
med tilhørende budget i Nordisk Ministerråds kommende strategi og
handlingsplan for 2010-2012
at kontinuitet og balance sikres i
kultursamarbejdet, således at tilbagevendende projekter som teaterdage
og festivaler eller etablerede kulturinstitutioner kan opnå støtte
i mere end tre gange i træk
at ansøgningsprocedurer forenkles
og at det undersøges, hvorvidt støtteprogrammer fra hhv. KulturKontaktNord
og Kulturfonden kan koordineres og samordnes for at undgå udgifter
til dobbelt brug af sagkyndige og dobbelt administration af ansøgninger
at de relativt få nordiske kulturstøttekroner,
der er til rådighed, bør bidrage til at fremme et reelt nordisk
bredt kultursamarbejde, således at hovedvægten skal ligge på en
tydelig nordisk dimension og bredde i de projekter, der tildeles
støtte gennem Nordisk Ministerråds programmer
at der skal være en mere permanent
repræsentation fra det nordiske kunst- og kulturliv ved Nordisk Kulturforum,
sådan at der er mulighed for at have mere sammenhæng fra forum til
forum. Altså f.eks. 1/4 eller 1/3 permanente deltagere og modsvarende
forskellige deltagere, der inviteres alt efter temaet. Det kan fx
være 3-4 årige udpegninger fra Nordisk Kunstnerråd og andre aktører
at der ved uddeling af projektstøtte
må være en klar opdeling mellem på den ene side embedsmandsniveauet
og projektsekretariater og på den anden side de sagkyndiges / eksperternes
kulturfaglige og uafhængige ekspertise og vurdering. De to parter
skal være adskilt, således at armslængdeprincippet kan opretholdes
at sagkyndiggrupper og deres frihedsgrader
gennemgås og tilpasses med henblik på at sikre gruppernes uafhængighed
og deres kunstfaglige, dybe og brede sammensætning og ekspertise,
herunder at der er mere transparens omkring udvælgelsen af sagkyndige
at det nordiske kultursamarbejde i
høj grad bygger på uformel netværksdannelse, der er opstået over tid
og som er særdeles væsentlig for en fortsat forståelse af et nordisk
fællesskab. Nordisk Ministerråds støtteprogrammer bør i højere grad
støtte aktiviteter fra disse netværk, og dermed kvalificere og synliggøre
dem, frem for primært at satse på nye netværk
Nordisk Rådet rekommenderar Nordisk Ministerråd
at det undersøges og kortlægges, hvilken
sammenhæng, der er mellem ophavsret og oplevelsesøkonomi, herunder
i hvilken grad den teknologiske udvikling påvirker værditilvæksten
for kunstnerne og ophavsretsbrancherne
at der skabes en platform, der sikrer
dialog mellem politikere, kunstnere, producenter, forbrugere og andre
interessenter på ophavsretsområdet og som faciliterer, at parterne
selv aftaler og administrerer forretningsmodeller og tilsigter at
sikre en effektiv beskyttelse af kunstneres og producenters ophavsrettigheder
ved at mindske omfanget af ophavskrænkelser på nettet
at der etableres en parallel overvågning
og gennemsyn af lovgivning på ophavsretsområdet og retssikkerhedsområdet
i de nordiske lande og i forhold til EU med det formål, at lovgivningen
harmoniseres
at der planlægges og igangsættes oplysningskampagner
rettet mod skoler og børn og unge samt forbrugerorganisationer,
der informerer om betydningen af ophavsret, og om hvad brud på denne
kan have af konsekvenser for kunstnere, rettighedshavere og for
samfundet generelt
at det undersøges, om muligheden for
at oprette et uafhængigt råd eller organ på nationalt niveau, eventuelt
i form af en allerede eksisterende offentlig instans, der får mulighed
for, via direkte breve, at kontakte de store krænkere med information
om, at der er ulovlige aktiviteter på deres forbindelse, som de
bør stoppe eller gøre noget ved (det er IKKE internetudbydere og
teleselskaber, der skal foretage en overvågning)
at der i ovennævnte at-satser tages
hensyn til og respekteres, at internettet i dag har en helt central
betydning for borgernes og internetbrugernes ytringsfrihed og adgang
til at deltage i samfundet
Nordisk Rådet rekommenderar de nordiske landes regeringer
at, der i forlængelse af den eksisterende
støtteordning for computerspil Nordisk Computerspilsprogram,
etableres et varigt nordisk offentligt støttesystem til computerspilsudviklere,
på linje med de støtteordninger, der findes på filmområdet
at medtænke og inkludere eksisterende
nationale/EU støtteordninger og puljer (Det Danske Filminstitut, New Media Desk, det norske filminstitut
og finske Neogames) i den nye permanente,
nordiske støttestruktur
at definere computerspil på spillenes
egne præmisser, som kulturprodukter på lig linje med film, tv og
teater, som naturligt og varigt bør omfattes og understøttes af
kulturpolitikken (film støttes permanent via Nordisk Film &
TV Fond)
at formulere en fælles, nordisk kulturpolitik
for computerspil, der kan kobles sammen med uddannelsesmæssige og
erhvervspolitiske målsætninger
at fremme anderledes nordiske spil,
der er funderet i en nordisk/ europæisk sprog- og kulturtradition, og
som fungerer som alternativ til de store amerikanske og japanske
selskabers kommercielle dagsorden inden for spil- og konsolproducenter
at fremme uddannelsestilbud til nordiske
spiludviklere på tværs af nordiske lande
at kortlægge og koordinere spilforskning
på nordisk niveau, herunder sikre at der kortlægges viden om eSport
og sunde spilvaner for børn og unge
at der hurtigst muligt igangsættes
en udredning, der gennemføres af direktøren/projektlederen for Nordisk Computerspilspgrogram, med det
formål at kortlægge, beslutte og herefter implementere permanente
nordiske støtteordninger for computerspil, fx i regi af Nordisk
Fim & TV Fond, der ikke mindst sikrer vækstlaget af små nordiske
udviklere, der behøver blåstempling af deres første produktion/prototype
1 Medlemsforslag om felles nordisk satsning
på forskning og utvikling av thoriumkraft (A 1434/miljø)Vedtaget
af Præsidiet den 28.januar 2009 – ikke foretage sig yderligere
2 Medlemsförslag om Nordisk rovdjursportal (A 1460/miljö)Vedtaget
af Præsidiet den 30. september 2009 – ikke foretage sig yderligere
3 Medlemsförslag om gemensam nordisk elcertifikatmarknad
(A 1461/miljö)Vedtaget af Præsidiet den 30. september 2009
– ikke foretage sig yderligere
4 Medlemsförslag om ändring av ordföranskapsrotationen i
Nordiska ministerrådet och Nordiska rådet (A 1468/presidiet)Vedtaget
på sessionen den 29. oktober 2009 - ikke foretage sig yderligere
Nordiska rådet beslutar
att pålægge rådsdirektøren at holde
sig orienteret om miljøpolitikarbejdet i henhold til Fremst. 2/2009 i
Nordisk Ministerråd og parallelt hermed at udarbejde en tilsvarende
miljøpolitik særligt tillempet Nordisk Råds virksomhed
att rådsdirektören utarbetar ett förslag
till inbetalning av CO2-avgifter för flygresor för Nordiska rådets
sekretariat innan den 31 december 2009. En ekonomisk konsekvensanalys
skall genomföras för ordningen
att uppmana parlamenten i de nordiska
länderna och de självstyrande områdena att inbetala CO2-avgifter
för flygresor
EU-strategi for Nordisk Råd (A 1438/presidiet) se vedlegg 1.1
Nordiska rådet beslutar
at vedtage EU-strategien for Nordisk
Råd
Ökad förankring av det nordiska samarbetet i parlamenten (A 1439/presidiet)
Nordiska rådet beslutar
att Nordiska rådets utskott och presidium
vid behandlingen av redogörelser från Nordiska ministerrådet och
de nordiska ländernas regeringar fattar beslut om redogörelserna
skall skickas till relevanta nationella fackutskott via de nationella
delegationerna för yttrande
Vedtatt på Nordisk Råds sesjon 28. oktober 2009
For at bistå Nordisk Råds politikeres dialog med EU, må sekretariatet
koordinere overvågning og udvælgelse af de sager i EU systemet,
der har vital betydning for Norden. Strategien bør lægge op til
en stram analyse af de nordiske målsætninger og søge kontakt ud
fra disse hårde prioriteringer. Der kan blive tale om små, men vigtige
skridt på områder, hvor nordiske synspunkter har mulighed for at
få gennemslagskraft.
Nordisk Råds Præsidium er allerede engageret i overordnede temaer
som Den Nordlige Dimension, EU’s Østersøstrategi og forholdet til
de østlige naboer inklusive Rusland og Hviderusland. Fagudvalgene har
haft kontakter om eksempelvis EU’s nye fiskeripolitik og EU’s maritime
politik. Det centrale er at prioritere nogle få temaer, hvor det
kan give nordisk nytte at Nordisk Råd fremmer synspunkter i forhold til
EU.
Overvågning af sagernes gang, målrettet informationsformidling
og forslag til prioritering bliver opgaverne for Nordisk Råds sekretariat
i samarbejde med de nationale delegationer og partigrupperne. Udfordringen
bliver især at gøre Nordisk Råds indflydelse gældende tidligt i
processen.
Forbindelserne til de nationale parlamenter især i form af Europaudvalg,
Store Utskott mv. bør forstærkes, da kontakten til de nationale
parlamenter er vital. De nævnte udvalg arbejder sammen på europæisk plan
i COSAC, Konferencen for Organer med Ansvar for EU-anliggender.
Nordisk Råds nationale delegationer må holde kontakt til de nævnte
parlamentariske udvalg for at få del i den eksisterende informationsstrøm.
Der skal ikke opbygges nye institutioner.
Nordisk Råds sekretariat videreformidler informationer fra de
nationale delegationer om vigtige EU-sager til Præsidium og fagudvalg.
Også partigrupperne kan gennem kontakter med beslægtede partigrupper
i Europaparlamentet få informationer, som sekretariatet kan videreformidle.
Hvis Lissabon-aftalen træder i kraft får de nationale parlamenter
en mulighed for at reagere på forslag fra EU-Kommissionen indenfor
en vis frist, hvis de anser at forslaget strider mod subsidiaritetsprincippet.
For de nordiske parlamenter er det dog af begrænset betydning, da
de altid har mulighed for at fremføre sine synspunkter gennem regeringerne,
som må følge parlamenternes opinion.
I forhold til de temaer, hvor Nordisk Råds Præsidium eller udvalg
beslutter at fremme nordiske synspunkter, kan forskellige metoder
anvendes for at påvirke processen. Det kan være høringer, seminarer, dialog
med EU’s institutioner, synspunkter på grøn- og hvidbøger og andet.
Nordisk Råds sekretariats opgave bliver at videreformidle informationer
fra de nationale delegationer samt partigrupperne, som mere systematisk
vil følge vigtige temaer for Norden, der kommer til behandling i
EU. Nordisk Råds Præsidium og udvalg kan på baggrund af denne information
vælge at rejse sager i forhold til EU. Et år efter igangsættelsen
af denne mere systematiske overvågning vil indsatsen blive evalueret
for at se, om det giver nordisk nytte med den øgede overvågning.
Nordiska rådet har tidigare utarbetat ettåriga arbetsprogram.
Från och med nu presenteras ett ramprogram, som gäller tillsvidare.
Ramprogrammet kompletteras av ett årligt ordförandeprogram, som det
land som fungerar som ordförande för Nordiska rådet utarbetar. Utöver
detta har de fem fackutskotten sina egna årliga arbetsprogram. Avsikten
är att ge större möjligheter för ordförandelandet att sätta sin prägel
på den nordiska agendan under ordförandeåret.
De nordiska länderna samarbetar för att driva frågor av gemensamt
intresse för nordborna. Samarbetet bygger på den värdegemenskap
som finns i de nordiska samhällena. Samarbetet skall stärka integrationen
mellan länderna och främja regionens inflytande i EU och internationellt.
Nordiska rådet lägger agendan för det nordiska samarbetet. Detta
skall ske i nära samverkan med de nationella parlamenten och de
självstyrande områdena, samt med Nordiska ministerrådet. Nordiska
rådet skall hålla hög profil i de parlamentariska samarbetsorganen
och utveckla sitt samarbete med EU-parlamentet och dess relevanta
utskott.
Kulturen har ett värde i sig. Kultursamarbetet är en av hörnstenarna
i det nordiska samarbetet. Med konst och kultur kan man öka kännedomen
om de nordiska länderna också utanför Norden och därmed skapa bättre
förutsättningar för internationellt samarbete och globala satsningar.
En gemensam satsning på konst och kreativa kompetenser har stor
betydelse för Norden som global föregångsregion. Det nordiska samarbetet
förutsätter som regel konsensusbeslut.
Detta gäller utan undantag för Nordiska ministerrådet. En konsekvens
av detta är att det nordiska land som vill minst, bestämmer mest.
Nordiska rådet vill se mera dynamik i det nordiska samarbetet och
rekommenderar därför att Nordiska ministerrådet går in för «optingout»-principen,
dvs., de länder som vill kan gå vidare trots att ett land motsätter
sig.
Den nordiska välfärdsmodellen har gett många goda resultat. Den
har skapat trygga och solidariska samhällen. Välfärdsmodellen är
en väsentlig förklaring till att de nordiska länderna placerar sig
i världstoppen både då man jämför internationell konkurrenskraft
och hållbar utveckling.
Nordiska rådet vill utveckla den nordiska välfärden och stärka
medborgarsamhället.
Vi måste klara av de utmaningar som globaliseringen medför och
bidra till att dess frukter fördelas så rättvist som möjligt.
Den nordiska välfärdsmodellen skall fortsättningsvis värna om
grundläggande värden såsom demokrati, frihet, rättvisa, jämlikhet,
tolerans och pluralism.
De nordiska länderna skall utveckla stabila och flexibla arbetsmarknader
som garanterar en hög sysselsättningsgrad och goda möjligheter till
fortbildning och omskolning.
Vi vill arbeta för god utbildning på alla nivåer. Bildning och
kunskap är viktiga både för individens självförverkligande och för
att Norden skall klara sig i den globala konkurrensen.
Vi vill utveckla våra samfundsstrukturer så att de bidrar till
att reducera sociala och ekonomiska olikheter.
Vi skall utveckla våra samhällen så, att kvinnor och män har
jämlika möjligheter att besätta ledande poster i sådana branscher
och fack som nu är könsuppdelade. Detta förutsätter bl.a. bättre
möjligheter för papporna att ta ut föräldraledighet.
En ökad immigration av arbetskraft är nödvändig för att vi skall
kunna producera de varor och tjänster våra välfärdssamhällen behöver.
Vi vill arbeta för en god integration av invandrarna i våra samhällen.
Vi vill arbeta för att våra invånare får en god och människovärdig
vård i livets alla skeden.
Många av de utmaningar och möjligheter globaliseringen innebär
kan inte lösas av ett enskilt nordiskt land. Ett ännu mera integrerat
och fördjupat samarbete mellan de nordiska länderna skall därför ges
högsta prioritet.
Våra åtgärder
I samarbete skall de nordiska länderna utnyttja den internationella
konkurrensen till att stärka den nordiska välfärdspolitiken. Satsningar
på utbildning, forskning och utveckling, innovation och förnyelse samt
flexibilitet skall skapa en stabil och hållbar ekonomisk tillväxt.
De nordiska länderna skall aktivt påverka processen så att fördelarna
fördelas globalt så rättvist som möjligt.
De nordiska länderna skall fortsatt spela en aktiv roll för att
minska utsläppen av växthusgaser. Ökade satsningar på klimat- och
energiforskning, höjd energieffektivitet och ökad användning av
förnyelsebara energikällor skall vara prioriterade områden.
Det globaliseringsprojekt som Nordiska rådet initierat och som
Nordiska ministerrådet har satt igång skall förverkligas.
Vi vill värna om individens och näringslivets fria rörlighet
i Norden.
Vi vill ha ett gränslöst och dynamiskt Norden, som kan möta globaliseringens
utmaningar och trygga de nordiska ländernas konkurrenskraft och
välfärd.
Vi vill avskaffa existerande gränshinder mellan de nordiska länderna
och förhindra att nya uppstår. Vi förutsätter en bättre koordinering
och harmonisering av lagstiftningen i de nordiska länderna.
Vi driver på Nordiska ministerrådets pågående arbete med avskaffandet
av gränshinder och förväntar oss konkreta och snabba resultat.
Vi vill arbeta för att de nordiska haven blir rena med en rik
biologisk mångfald, anpassade till de enskilda havens särförhållanden.
Vi vill att alla näringar – både land- och havsbaserade – skall
ha goda möjligheter att utöva sin verksamhet så, att de respekterar
den övergripande ekologiska målsättningen för havsområdena. Vi vill
att såväl invånare som turister med hjälp av en välplanerad infrastruktur skall
ha goda möjligheter till berikande upplevelser i de nordiska havsmiljöerna.
Vi vill att utsläpp av farliga kemiska ämnen skall stoppas och att
radioaktivt avfall inte leds ut i haven.
Vi vill aktivt bidra till att HELCOM’s handlingsplan för Östersjön
genomförs. Detta förutsätter bl.a. stärkta möjligheter för projektutveckling
och finansiering av miljöinvesteringar i samtliga Östersjöländer.
Vi vill påverka EU:s Östersjöstrategi så att den fokuserar på
hållbar utveckling i regionen för att garantera en gynnsam utveckling
av Östersjöns miljö.
EU:s marina och maritima planer skall implementeras så att de
är skräddarsydda för förhållandena i Östersjön, Nordsjön mm. Vi
vill ha restriktiva regler för fartygstrafik och off-shore verksamhet
i de nordliga områdenas sårbara havsmiljöer.
De nordiska länderna skall arbeta för en bättre miljö i havsområdena
och besluta om nödvändiga skyddsåtgärder, enskilt, tillsammans och
i regionala och internationella fora.
Klimatförändringarnas inverkan på havsmiljöerna skall analyseras
och inarbetas i skyddsprogram och i ramvillkoren för näringar så
som fiskeri, jord- och skogsbruk. Klimatförändringarna skall beaktas
i den fysiska planläggningen och vid utbyggandet av infrastrukturen
vid havsområdena.
Mottagningsfaciliteter för fartygens toalettavfall bör etableras
i Österjöns hamnar. Den ökande fartygstrafiken skall göras säker
genom teknologisk utveckling av fartyg och navigationssystem.
Havsområdenas miljötillstånd och biodiversitet skall kontinuerlig
granskas och rapporteras, så att utvecklingen till ett rent hav
med ett rikt växt- och djurliv kan följas.
Den nordliga dimensionen är en gemensam politik för fyra jämbördiga
parter: EU, Ryssland, Island och Norge. Den nordliga dimensionen
skall fungera som en politisk plattform för att främja samarbete
för hållbar utveckling, välstånd och säkerhet i Nordeuropa. Samarbetet
med Ryssland, särskilt Nordvästra Ryssland, skall ha en viktig roll
i den nordliga dimensionen. Den nordliga dimensionen skall kunna fungera
som ett både politiskt och praktiskt ramverk för en skärpt samordning
och samverkan mellan olika slags aktörer i Nordeuropa. Vidare skall
det ske en nära samordning mellan den nordliga dimensionen och EU:s
strategi för Östersjöregionen.
Vi vill stärka vidareutvecklingen, konkretiseringen och den politiska
förankringen av den nordliga dimensionen, t ex genom att stärka
kontakter och samarbete med relevanta utskott i Europaparlamentet.
Vi vill vidareutveckla det praktiska samarbetet med parlamentariska
organ och andra politiska aktörer i Ryssland, särskilt Nordvästra
Ryssland, kring frågor inom den nordliga dimensionens långsiktiga prioriteringar;
Vi vill att samarbetet inom den nordliga dimensionen ska medverka
till ökad samordning och minskad överlappning mellan aktörer verksamma
inom Nordeuropa;
Vi vill att det sker en nära och konkret samordning mellan den
nordliga dimensionen och EU:s strategi för Östersjöregionen.
I skenet av den växande internationaliseringen vill vi ha en
språkpolitik som stärker de nordiska språken. Vi vill att de nordiska
språken skall vara starka och levande. Vi vill att alla nordbor
skall kunna kommunicera på något av de tre skandinaviska språk som
lärs ut i samtliga nordiska länder. Vi vill därför främja internordisk
språkförståelse och språkkunskap. Bättre språkförståelse gör det
nordiska samarbetet effektivare och mera intressant.
Deklarationen om nordisk språkpolitik, antagen den 1.9 2006,
måste följas upp och implementeras. De nordiska undervisningsministrarna
bör utarbeta en handlingsplan som skall garantera en samlad, långsiktig
och effektiv insats gällande språkpolitiken. Regeringarna i Norden
verkställer planen och arbetar för att förbättra den nordiska språkgemenskapen.
Det nya Nordplus Nordiska Språk- och Kulturprogrammet utformas
så, att elevernas och lärarnas grannspråksförståelse stärks och
att intresset och förståelsen för den nordiska kulturen och de nordiska språken
stimuleras.
Projektet «Nordiska språkpiloter i skolan/lärarutbildning i Norden»
skall fortsätta och byggas ut så, att språkpiloterna kan handleda
lärarkolleger och vara pådrivare av utvecklingen mot en bättre och
effektivare undervisning i grannspråken.
Undervisningen i grannspråk i skolan förstärks och inleds tidigare.
Tyngdpunkten i undervisningen läggs på att lära sig tala. De samhällsbärande
nordiska språken skall vara synliga i det offentliga livet, såsom
TV och film.
Internordiska ordböcker, också i elektronisk form, skall utarbetas.
Ved Nordisk Råds 61. session i Stockholm 2009 blev Helgi Hjörvar
valgt som Nordisk Råds præsident for 2010.
Ved samme session blev Illugi Gunnarsson valgt som rådets vicepræsident
for 2010.
Den nye præsident og vicepræsident takker for den tillid som
Nordisk Råd har udvist det nye formandskab og udtaler, at nordisk
samarbejde er særlig vigtigt i en tid med globale udfordringer og
i en tid hvor de nordiske velfærdssamfund er under forandring.
Formandskabet vil med støtte fra den islandske delegation og
i samarbejde med hele rådet gøre sit til, at rådets arbejde i 2010
bliver så fremgangsrigt som muligt.
Formandskabet fremlægger et program med en række fokusområder,
der skal gælde for 2010. Programmet bygger på Nordisk Råds langsigtede
rammeprogram «Norden i Verden – Verden i Norden» og følger samtidig
op på Sveriges formandskabsprogram for 2009.
Det islandske formandskabsprogram er inddelt i tre prioriterede
områder og indeholder derudover et afsnit om rådets indre anliggender.
Globaliseringen påvirker alle de nordiske lande og derfor er globalisering
tænkt ind som et gennemgående tema i alle 3 områder. Formandskabets
tre prioriterede områder er:
Nordisk samarbejde bygger på fælles historie, politik og kultur,
herunder det sproglige fællesskab.
Vores vision er, at nordiske borgere skal bo i trygge demokratiske
velfærdssamfund. Borgernes kundskaber i de skandinaviske sprog skal
holdes ved lige.
Under formandskabsåret vil vi:
bekæmpe international kriminalitet,
herunder menneskehandel og kriminelle organisationer
følge op på Stoltenbergrapporten med fokus på samfundssikkerhed
og civil sikkerhed, herunder i Nordatlanten og Arktis
bidrage til velfærd for borgerne i Norden, herunder de nye
nordboere. Fokusere på indbyggere ved kystområderne, samt medvirke
til en diskussion om, hvordan klimaændringer, nye sejlruter og øget
fare for miljø- og civilulykker påvirker kystsamfund
bidrage til, at Norden forbliver i forreste række når det
gælder ligestilling
følge op på Deklarationen om nordisk sprogpolitik
bidrage til økonomisk sikkerhed, bl.a. ved at løfte spørgsmålet
om, hvilke erfaringer vi kan drage af økonomiske kriser i Norden
følge op på arbejdet mod grænsehindringer
Inden for nordisk miljøpolitik er havet, klima og energi vigtige
spørgsmål.
Vores vision er, at de aktiviteter som foregår på havet og ved
de kystnære områder skal være miljømæssigt forsvarlige, at kampen
mod klimaændringer skal være et internationalt projekt og at man
stræber efter at udnytte bæredygtige energikilder.
Under formandskabsåret vil vi:
arbejde for et bedre havmiljø i de
nordiske farvande
følge op på konklusionen af COP 15 i København
arbejde for forskning og brug af bæredygtige energikilder
følge med i og søge indflydelse på opdateringen af EU’s
fiskeripolitik
Norden har en plads og en rolle i det internationale samfund
og i internationalt samarbejde, herunder i Nordens nærområder.
Vores vision er, at Nordisk Råd påvirker sagsområder og sagsbehandling
i internationale fora som vedrører fælles nordiske sager.
Under formandskabsåret vil vi:
pleje vores forbindelser og samarbejde
i vores nærområder mod vest og øst og med parlamentariske organisationer
i disse områder, herunder SCPAR, Vestnordisk Råd, BIPA, Baltisk
Forsamling, BSPC, PANWR, Føderationsrådet, Statsdumaen, politikere
i Hviderusland og parlamentariske Barentskonferencer samt med FNF og
oprindelige folks organisationer i Norden
følge op på Nordisk Råds EU-strategi
bidrage til et positivt image af Norden i en globaliseret
verden
Nordisk samarbejde er i udvikling og oplever en bred folkelig
opbakning og påvirker borgernes daglige liv i en positiv retning.
Vores vision er, at nordisk samarbejde skal være relevant for
almenheden og nå ud til den enkelte borger i Norden.
Under formandskabsåret vil vi:
styrke forbindelsen mellem Nordisk
Råd og de nationale parlamenter samt øge forankring af rådets rekommandationer
arbejde for en stærkere markering af Nordens dag, den 23.
marts, med det formål at øge fokus på Norden og det nordiske samarbejde
bidrage til et moderne Nordisk Råd og nordisk samarbejde
We, the participants at the Second International Forum for young
politicians of the North-West Russia and Nordic countriesYoung
politicians – representatives of Arkhangelsk region, Kaliningrad
region, Leningrad region, Murmansk region, Norwegian Storting, Pskov
region, Sami Parliament of Norway, Saint-Petersburg, Troms County,
Swedish Riksdag, met in Kirkenes, Norway, 22-24 March
2010.
recall the First International Forum for young politicians of
the North-West Russia and Nordic countries, met in Murmansk, Russian
Federation, 27 March 2009.
underline the importance and need to provide young people with
opportunities to discuss, cooperate and share experiences;
request the Parliamentary Association of the North-West Russia
and the Nordic Council to include young politicians in their meetings
and other activities;
highlight the need to make an overview of all the existing exchange
programs and other possibilities to enhance the mobility of young
people in the North-West Russia and in the Nordic countries;
encourage further emphasis to concretize the Northern Dimension
Partnership on transport and logistics including necessary structures
for information technology as well as to increase the cultural exchange
within the Northern Dimension Partnership on culture as to improve
the understanding of languages and culture between our countries;
express concern about the existing barriers that make travel
between our countries difficult and therefore stress the need to
achieve more simple visa regimes in order to increase cooperation
between our countries and regions;
emphasize the importance of further efforts in the development
of the energy cooperation between regions of the North-West Russia
and Nordic countries with increased focus on energy saving, use
of renewable energy,
point out the need for a coordinated strategy to manage accidents
such as oil spills and other threats to the environment in the region;
highlight the need to get more knowledge about climate change,
its consequences for society and possible measures of adaptation
to them;
underline the importance of more effective actions to promote
the research work, in the sphere of energy efficiency and development
of alternative and renewable energy sources suitable for the northern areas;
encourage the development of energy efficient buildings and houses
and cooperation to exchange best practices;
point out the need for energy saving measures to be economically
beneficial for the user;
acknowledge the mutual interest of politicians and media in informing
the public in a neutral way and recognize the important role of
media in relaying the political discussions and messages;
the Chair of the Conference to forward this resolution to the
Roundtable Conference between Nordic and Russian politicians in
Bergen 25-27 May 2010 and other relevant international meetings
and forums
The proposal of the Arkhangelsk Regional Assembly of deputies
to host the Third Forum for young politicians of the North-West
Russia and Nordic countries in Arkhangelsk (Russian Federation)
in spring 2011
Welcoming the close cooperation between the Russian Federation
and the Nordic countries,
Discussing closer co-operation between Russia and the Nordic
Council on environmentally friendly energy production and environment
control, agree to continue the discussions, including the promotion
of energy efficiency in our countries
Expressing their concern for the climate changes that will influence
the living conditions for people in different areas of the World,
not least in the North,
Noting that global warming will lead to melting of the sea ice
and opening of the Arctic Ocean, which is also likely to lead to
more maritime traffic and off shore activities in that area,
Recalling the decisions of the governments of the Russian Federation
and the Nordic governments that CO2-emissions should be reduced
considerably in the years to come,
Call for international cooperation on the development of new
and clean energy production technologies, in particular energy efficiency,
exchange of best practices on infrastructural energy and transport
processes,
Call for cooperation e. g. between the governments of the Russian
Federation and the Nordic countries on the establishment of safe
environmental control of shipping and off shore activities in the
vulnerable Arctic environment
Calling for continued close co-operation between Nordic and Russian
politicians at regional as well as central levels,
Recalling the meeting in June 2009 in Khanty-Mansyisk between
elected members of the parliament of the Russian Federation and
the Nordic Council gathered to discuss issues related to the promotion of
cooperation in environmental protection,
Underline the importance of co-operation between the various
forums involved in multilateral partnerships in the north of Europe,
like the Arctic Council, the Barents EuroArctic Council, the Council
of Baltic Sea States and the EU's Northern Dimension,
Acknowledging the importance of direct contacts between the Nordic
Council and the Parliamentary Association of Northwest Russia (PANWR),
Reaffirming the importance of the programme of parliamentary
exchange between the Nordic Council and Russia,
Noting the successful Second Forum of young politicians from
the Nordic countries and North-West Russia that took place in Kirkenes,
Norway, 22-24 March 2010, and welcome the invitation to organize
the third forum in Arkhangelsk in 2011,
Taking into account the Conference statement from the Second
Forum for young politicians in Kirkenes 22-24 March 2010,
Welcoming the invitation from the Russian side to host the next
roundtable between the Nordic Council and the Russian Federation
in 2011.
We, the participants Belarus, Denmark, Estonia, Faeroe
Islands, Finland, Latvia, Lithuania and Sweden at the
seminar on Youth empowerment and young people’s
partipation in society:
recognise the need for young people to be able to participate
in decision making in order to ensure a development accommodating
the needs and ideas of new generations;
request national and international organizations to include young
people in their meetings and other activities;
underline the importance and need to provide young people with
opportunities to communicate, cooperate and share experiences across
borders and cultures;
point to the importance of having the possibility to study or
work abroad, participate in student exchange programmes and similar
activities;
express concern about the existing barriers that make travel
between our countries difficult and therefore stress the need to
achieve more simple and inexpensive visa regimes in order to increase
cooperation and contacts between our countries and regions;
recognize the important role of the independent and uncensored
media in informing the public in a free and neutral way;
stress the importance of open and uncensored channels of communication
such as the Internet and social media;
express our deep concern for the political situation in Belarus
and the lack of democracy
we demand that the people of Belarus will have:
freedom of speech
freedom of assembly and the right to demonstrate
organizational freedom
a free press and free flow of information
free and fair elections and election campaigns
call for the unconditional release of all political prisoners
in Belarus
welcome transparency in the EU cooperation with Belarus
encourage the freedom of expression and the right to participate
in society regardless of gender, ethnicity, functional ability,
language, religion, sexual orientation and age
acknowledge the importance of arenas for contact and discussion
between Nordic, Baltic and Belarusian youth like this seminar and
therefore encourage the Nordic Council and the Baltic Assembly to
facilitate such activities in the future
ask the politicians in the Nordic Council and the Baltic Assembly
to raise the question of democracy in Belarus on every suitable
occasion.
The participants, elected representatives from the Baltic Sea
StatesParliaments of Free Hanseatic City of Bremen, Denmark,
Estonia, Finland, Federal Republic of Germany, Greenland, Free and
Hanseatic City of Hamburg, Latvia, Leningrad, Lithuania, Mecklenburg-Vorpommern,
Norway, Poland, Council of Federation of the Federal Assembly of
the Russian Federation, State Duma of the Federal Assembly of the
Russian Federation, City of St. Petersburg, Schleswig-Holstein,
Sweden, Åland Islands, Baltic Assembly, European Parliament, Nordic
Council., assembling in Mariehamn, Åland Islands, 29 - 31
August 2010,
discussing Co-operation in the Baltic Sea Region, Climate Change
and Biodiversity, Integrated Maritime Policy, Peace and Security
in the Baltic Sea Region, and Trafficking in Human Beings,
A. emphasizing the important
role parliamentarians can play for a sustainable development of
the Baltic Sea Region, by raising awareness, building opinion, driving
issues, exerting political pressure on governments, and initiating
and adopting legislation;
B. reaffirming the close, constructive and mutually beneficial
exchange between BSPC and CBSS, as evidenced in e g the interaction
between BSPC and CBSS working bodies on trafficking in human beings
and on integrated maritime policy, and recognizing the usefulness
of this interaction as a joint resource in following and addressing the
economic, social and political challenges of the Baltic Sea Region;
C. maintaining its strong support to the HELCOM Baltic Sea
Action Plan as one of the main tools for the restoration of good
ecological status of the Baltic Sea by 2021, regretting that not
all HELCOM member states had managed – as they had agreed – to present
national implementation plans at the HELCOM Ministerial Meeting
in Moscow 20 May, and expecting that those countries that did not
deliver national implementation plans will do so at the high-level
meeting of HELCOM in early 2011 at the latest;
D. noting with satisfaction the adoption of the declaration
“A Vision for the Baltic Sea Region by 2020« at the 8th Summit if
the Baltic Sea States in Vilnius in June 2010, and considering the
implementation of its provisions as a key factor for further development
olf the Baltic Sea Region;
E. taking note of the adoption of the EU Strategy for the
Baltic Sea Region in October 2009, underlining that since the EU
strategy is an internal EU endeavor, it should be adequately harmonized with
the Northern Dimension policy, which brings together EU- and non-EU-
members as equal cooperating partners;
F. supporting the Baltic Sea Action Summit as a platform
for practical commitments aiming at saving the Baltic Sea, and reaffirming
the BSPC commitment to the Summit to continue to take political
initiatives, to follow the actions taken by the states in the region,
and to exercise parliamentary pressure on the national governments
of the Baltic Sea Region, urging them to fulfill their obligations
in the Baltic Sea Action Plan,
call on the governments in the Baltic Sea Region, the CBSS and
the EU,
1. consider ways to further strengthen
cooperation in the Baltic Sea Region between the CBSS and the BSPC
in order to ensure cohesion and to avoid divisions in the Baltic
Sea Region, while supporting CBSS in implementing the aims of its
reform process and achieving concrete results within the framework
of its long-time priorities;
2. fulfil their already agreed obligations under the HELCOM
Baltic Sea Action Plan, in particular – for those who have not already
done so – by producing concrete National Implementation Plans by
early 2011 at the latest;
3. fulfil their commitments to the Baltic Sea Action Summit,
for instance by allocating sufficient resources for the actual implementation
of commitments;
4. coordinate as far as possible the EU Baltic Sea Strategy
with the Northern Dimension policy, as well as with the Council
of the Baltic Sea States - being a core regional cooperation body
- and other Northern and Baltic cooperation bodies;
5. provide contributions to the BSAP Trust Fund managed
by the Nordic Investment Bank and the Nordic Environment Finance
Corporation, thereby strengthening the resources for the development
of bankable projects, meaning coherent, realistic and viable projects
to implement environmental and other projects for the benefit of
the Baltic Sea Region;
6. work to gradually dismantle barriers encountered by workers,
companies and tourists, such as visa requirements and requirements
to register place of residence, continue to work towards dismantling
obstacles to mobility for workers in the border regions and ensure
the availability of a range of high-quality information centres
ensuring social security for cross-border workers;
7. promote the further development of civil society in the
region, including assisting NGOs both in accessing Baltic Sea support
programmes and in placing applications in order to boost their involvement
in implementing the programmes;
8. apply an ecosystem approach to the
environmental work in the Baltic Sea Region, including investments,
research and development to protect ecosystem services and to integrate
their values in economic systems, national budgets and strategies
for sustainable development, as appropriate;
9. support measures to protect and restore biodiversity,
such as reinstating migratory waterways, restoring physical environments,
oxygenization and restocking;
10. enhance work with the aim of preventing the continued
introduction of alien invasive species of flora and fauna in the
Baltic Sea by ships, for instance by developing technologies for
ballast water treatment and by a possible ban against ballast water
exchange in certain areas;
11. take active measures to protect threatened species,
minimize by-catches and phase out discard in fishing, and to ensure
that commercial fishing respects catch quotas and fishing areas;
12. take strong and focused measures to eliminate illegal,
unregulated and unreported (IUU) fishing, by reinforcing inspection
resources and by strengthening landing control;
13. promote new measures in view of reduction
of harmful emissions:
render more active support than heretofore
to short sea shipping as an eco-friendly alternative to inland transport;
investigate to what extent the reduction of the sulphur
content of ship fuels may result in competitive disadvantages to
the economy in the Baltic Sea Region and elaborate proposals on
how to avoid such disadvantages while maintaining high environmental
standards in the maritime sector;
actively support the projects approved for funding under
the Baltic region Programme, especially such projects with the objective
to reduce harmful emissions from ships and develop reception facilities
for waste water from ships in the ports of the Baltic Sea;
14. support the implementation of improved security and
fire prevention measures regarding vessels, terminals, ports, sea
and shore-line constructions as well as the use of environmentally
friendly substances to alleviate damages caused by accidents;
15. extend the obligatory use of pilots in risk areas of the
Baltic Sea and strictly implement the ban on transporting oil in
single-hulled tankers;
16. initiate measures which 1) pave the way for and promote
the use of a single language in international transport operations
at sea and on land, and 2) standardize and facilitate the implementation of
joint customs and taxation procedures;
17. continue to ensure improvements to the transport infrastructure
in the Baltic Sea Region and, while focussing in particular on developing
land and sea routes, to promote a transport policy that is in principle
governed by the idea that transport operations should be carried
out in an eco-friendly way, supported by an interconnected infrastructure;
18, make sure that the EU TEN-T core network must be made
up of nodes (capitals, other cities or agglomerations of supra-regional
importance, gateway ports, intercontinental hub ports and airports,
the most important inland ports and freight terminals) and connections
of the highest strategic and economic importance linked with key
infrastructure in third countries (including Russia).
19. attach particular importance to the strategic development
of the seaports with associated logistics centres and rail terminals
in order to create national, regional and European networks. In
this context, gaps in the priority TEN projects should be filled,
and the projects should be linked and consolidated into a core network;
20. support initiatives for improving safety of navigation
and environmental risk reduction in the Baltic Sea and addressing
the human factor including support of initiatives that can lead
to less administrative burdens by harmonizing and elaborating the
existing ship reporting systems (SRS) and vessel traffic services
(VTS) in the Baltic Sea;
21. strengthen the joint regional as well as national preparedness
and capacity to tackle major spills of oil and hazardous substances,
for instance by sub-regional preparations, co-ordination and exercises,
as pursued in the HELCOM BRISK project, and by procuring sufficient
supplies of oil spill and hazardous substances recovery equipment;
22. encourage and foster the development
of a joint perception of the threats against public safety and civil
security in the region, covering natural as well as technological
and other man-made threats and risks;
23. promote the development of joint strategies, action
programmes and concrete resources to prevent and manage the threats
against civil security in the region;
24. extract and exchange experiences from recent threats,
such as the bird flu in 2007, the cyber attacks in Estonia in 2007,
and the swine flu in 2009, in order to gain knowledge and enhance
the joint awareness and preparedness for such threats;
25. promote the dissemination of the experiences from the
Baltic Sea Region regarding peace, security and development of democracy
in political and diplomatic contacts in order to support democracy;
26. exchange available information on the location and state
of sea-dumped chemical weapons, to inform the public about the threats
caused by these weapons, to prepare guidelines for behaviour if unexpectedly
encountered with sea-dumped chemical weapons, and to organize seminars
and conferences on this issue.
27. sign, ratify and accede, for those
countries that have not already done so, to all relevant international
conventions, protocols and decisions, such as the Trafficking in
Persons Protocol («The Palermo Protocol»), the Council of Europe
Convention on Action Against Trafficking in Human Beings, and other
international agreements; consequently, national legislation and
administration of justice should, where necessary, be reviewed and
amended in order to ensure conformity with international conventions
and protocols and to enable legislation that criminalizes all chains
of trafficking in human beings;
28. recognize that trafficking in human beings is an international
cross-border crime that requires international cooperation and concerted
action across borders, but also that the actual exploitation of
victims is perpetrated locally and therefore should be fought by
enhanced local plans and resources, including efforts to curb the
demand for sexual services from victims of trafficking;
29. allocate sufficient, permanent and dedicated funds and
resources to, for instance, public authorities, specialized agencies,
NGOs, and inter-governmental organizations and projects, such as the
CBSS Task Force on Trafficking in Human Beings, in order to maintain
the pursuit of persistent and sustained efforts against trafficking
in human beings, for example by measures such as the Nordic Council
internal instruction on using only those hotels that can issue a
guarantee that they do not engage in any facilitation of selling
or buying sexual services;
30. promote the development of an interoperable, coordinated
and transparent system for the collection, analysis, exchange and
dissemination of information on trafficking in human beings, in
order to enhance the understanding of the problem, develop adequate
measures against it, improve the capacity to identify victims of
trafficking, support investigation and prosecution of trafficking
cases, and provide best possible assistance to victims of trafficking;
31. ensure that a victim-centered approach is adopted in
all measures and actions against trafficking in human beings, meaning
that trafficking is exploitation irrespective of where it takes
place or what form it takes, that the human rights of trafficked persons
should be at the centre of all efforts against trafficking, that
victims should be protected, assisted and empowered, and that victims and
relatives of victims should receive unconditional assistance regardless
of their status, their willingness to participate in criminal proceedings against
traffickers or the kind of exploitation experienced;
32. promote and support the development of the operational
capacity to fight trafficking in the field; efficient cooperation
models should be developed both between relevant state actors -
such as the police, prosecutors, social welfare authorities and
migration authorities - and with NGOs, in order to strengthen the
chain of assistance and protection of witnesses, victims and relatives
of victims and to increase the number of convictions of the perpetrators;
33. asks the Standing Committee to perform
an evaluation of the functioning of the BSPC Joint Financing Mechanism,
including a consideration of a possible revision of the procedures
for financing the Secretariat function;
34. adopts the amended Rules of Procedure, to take effect
after the closure of 19th BSPC;
35. welcomes with gratitude the kind offer of the Parliament
of Finland to host the 20th Baltic Sea Parliamentary Conference
in Helsinki on 28 – 30 August 2011.
We, the elected representatives of Canada, Denmark/Greenland,
the European Parliament, Finland, Iceland, Norway, Russia, Sweden;
In collaboration with the indigenous peoples of the Arctic;
Meeting to discuss the sustainable use of living resources in
the Arctic, cooperation in education and research – the legacy of
IPY, and the consequences of the melting ice;
Considering the transformative change now occurring in the Arctic
driven by the forces of climate change and globalization resulting
in tighter economic and geopolitical links;
Ask the governments in the Arctic Region, the Arctic Council
and the institutions of the European Union:
1. Create mechanisms that emphasize ecosystem-based
management and extended environmental impact assessment procedures,
as well as social impacts, on an Arctic-wide basis.
2. Establish Arctic cooperation on the management of living
resources in the Arctic, and formulate a common set of goals and
interests.
3. Examine what sort of practical hunting and fisheries
education exists in the Arctic, and facilitate a closer cooperation
between research institutions and hunting organizations in the Arctic
region.
4. Commission the University of the Arctic to strengthen
education, including traditional knowledge, related to the sustainable
hunting of marine mammals and establish a network between educational
institutions in this field, as well as increase the number of grants
to PhD fellowships and research into marine mammals.
5. Collect and share data on new and emerging fisheries
within their exclusive economic zones toward ensuring sustainable
development of those fisheries and to work towards consistency of
approaches and standards for managing transborder stocks.
6. Strengthen the cooperation of the circumpolar reindeer
herders' network, including the IPY- legacy; the University of the
Arctic Institute for Circumpolar Reindeer Husbandry, as reindeer
as a species and their grazing lands has a special significance
for human life and the economy in the Arctic.
7. Enhance Arctic research and education
programs for circumpolar projects with the possibility for non-Arctic
countries to participate.
8. Implement agreements and share information between the
Arctic countries and other interested nations that secure access
to research data and information about the Arctic.
9. Secure long-term monitoring of development in the Arctic
and support the Sustaining Arctic Observing Networks (SAON) process.
10. Arrange a meeting between the ministers responsible
for research in Arctic countries and the ministers from countries
participating in the International Polar Year, if possible in conjunction with
the IPY Conference in Montreal 22-27 April 2012, in order to promote
mutually beneficial interaction between the science and policy communities.
11. Assess the IPY results and, together with scientific
organizations, develop a document for decision-makers of emerging
key research findings, and promote consultations on the proposal
for an International Polar Decade.
12. Provide easy access to the results of IPY for researchers,
decision-makers and the general public.
13. Move forward on the plans by the European Commission
to set up an EU Arctic Information Centre, taking note of the idea
to set up such a centre as a network with a hub at the Arctic Centre
of the University of Lapland, Finland, and cooperating with relevant
research institutions.
14. Strengthen existing mobility and exchange programs to
increase circumpolar mobility as well as “Go North» mobility for
students from southern locations as a focused means to secure international
cooperation, integration, and the development of future polar scientists.
15. Connect the science community and the business sector
in order to use the results from polar research to create new jobs
in the Arctic region, particularly for those already living there.
16. Further develop and continue partnerships and general
dialogue with local and indigenous communities in business development,
knowledge development, IPY legacies and democracy building in the
Arctic.
17. Continue to provide programs to encourage interdisciplinary
research cooperation in the Arctic.
18. Conclude the agreement on search
and rescue and increase capacity in the Arctic Region in order to
ensure the appropriate response to possible accidents as the Arctic
opens up to marine shipping.
19. Strengthen existing measures and develop new measures
to improve the safety of maritime navigation, in particular through
the International Maritime Organization and its ongoing work, notably
in the development of a compulsory Polar Code.
20. Implement the recommendations of the Arctic Council's
Arctic Marine Shipping Assessment.
21. Raise a strong Arctic message to combat climate change
at the COP 16 negotiations in Mexico 2010.
22. Enhance efforts to prevent and mitigate climate change
and its consequences for Arctic populations and wildlife habitats.
23. Continue to improve the assessment of the environmental,
societal and economic consequences of natural resources´ exploration
and extraction.
24. Support the Icelandic initiative toward a second Arctic
Human Development Report in 2014, bringing together state-of-the-art
knowledge from the IPY that covers Arctic societies and their welfare
in a global context.
25. Engage in the preparation of the
next Conference of the International Polar Year in Canada in April 2012
and actively participate in the Conference.
26. In cooperation with University of the Arctic strengthen
the open dialogue between the science community and political leadership
in the circumpolar north.
27. Ask the University of the Arctic in cooperation with
organisations like IASSA and IASC increasingly to publish Arctic
relevant knowledge in reviewed academic journals, with a focus on
marine mammals.
28. Promote the Statement from the Ninth Conference of Parliamentarians
of the Arctic Region in the development of an Arctic policy in the
European Union and the Arctic states, and involve all the member
parliaments in this process.
29. Encourage member parliaments to organize conferences
and public consultation exercises on the sustainable management
of living resources in the Arctic that involve the participation
and contributions of fishermen, hunters, reindeer herders, scientists,
politicians and other interested parties.
30. Asks the Arctic Council and Arctic
governments to establish a panel to provide an assessment on how
the Arctic nations can prepare for new opportunities and challenges
as a result of a changing Arctic, and on the basis of such a study,
create a vision for the Arctic in 2030. The panel should include
representatives of the science community, parliamentarians, business
community and indigenous peoples’ organizations.
31. Asks the Arctic states to arrange an Arctic Summit at
the level of heads of state and government to show leadership and
promote the Arctic region as an area of peaceful development and
cooperation.
32. Supports the Arctic Council as the primary forum for
Arctic cooperation, and encourages the Arctic Council to arrange
annual ministerial meetings in to strengthen its legal and economic
base, and to establish a permanent secretariat for the Council.
33. Calls on the partners of the Northern Dimension Policy
and the Barents Euro-Arctic Council, as well as the other structures
of cooperation in the Northern Dimension region, to actively implement
the policy in the Arctic, and especially to include the Arctic in
the new efforts to develop logistics and transportation, environmental
policies, as well as to promote cultural exchange.
34. Takes note of the EU´s efforts to develop an Arctic
Policy and encourages the Arctic Council to consider granting the
EU Commission permanent observer status in the Council in order
to strengthen cooperation between the Council and the European Union.
35. Supports an active dialogue between Arctic and non-Arctic
states in order to increase awareness among the general public as
well as governments of the Arctic and its importance, not only regionally
but globally.
36. Encourage the European Commission and Arctic governments
to have effective dialogue with Arctic indigenous peoples on matters
concerning them.
37. Acknowledges the interest and presence of parliamentary
observers and representatives from governments and non-government
agencies at this Conference, and recognizes their important role in
relaying the messages and supporting the actions herein discussed.
38. Welcomes the forthcoming Swedish Chairmanship of the
Arctic Council and looks forward to continued cooperation with the
Arctic Council.
39 Welcomes and accepts the kind invitation of the Parliament
of Iceland to host the tenth Conference in 2012.