Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
4.1 Den nordiske dagsorden
Den svenske historikeren Gunnar Wetterbergs debattartikkel i tilknytning til sesjonen i Stockholm i 2009 om en nordisk union fikk også oppmerksomhet ett år senere. Wetterberg videreutviklet tankene i Nordisk råds og Nordisk Ministerråds årbok som ble publisert høsten 2010. I årboken foreslo han at Nordisk Råd skulle ta initiativet til en forstudie av forutsetninger, muligheter og problemer ved en eventuell union. På det politiske nivået uttrykte man sympati for grunntanken om det nordiske fellesskapet, men pekte på at det allerede eksisterende samarbeidet fungerer bra, og er inne i en positiv fase. I forbindelse med sesjonen på Island ble det gjennomført en debatt, der Wetterberg presenterte sin visjon, og der politikere, næringsliv og forskere fra hele Norden deltok.
Med utgangspunkt i Dagfinn Høybråtens innlegg i stortingsdebatten om nordisk samarbeid, jf. pkt. 4.2, har Nordisk Råd ført en diskusjon om hvorledes det nordiske samarbeidet kan vitaliseres og om behovet for en politisering av arbeidet. Høybråten understreket at veien fra politiske beslutninger til gjennomføring måtte forkortes, og reiste spørsmålet om ministerrådets embetsmannskomiteer burde legges ned. Det ville forenkle, det ville spare ressurser, og det ville politisere det nordiske samarbeidet, sa han under Nordisk Råds sesjon. Han mente det var nødvendig å diskutere hvordan Nordisk Råd kan målrette og prioritere sitt politiske arbeid, hvordan Nordisk Ministerråd bedre kan følge opp de vedtak Nordisk Råd gjør, og hvordan politiske initiativ som har en aktualitet, ikke kommer opp til behandling halvannet år etterpå, når de har mistet sin aktualitet.
Spørsmålene om hvordan den politiske styringen kan forbedres og mulighetene for en raskere saksbehandling inngikk i mandatet til en arbeidsgruppe som presidiet nedsatte for en gjennomgang av Nordisk råds arbeidsordning. Arbeidsgruppen har i løpet av 1. halvår 2011 utarbeidet en rapport med en rekke forslag om nye arbeidsformer som skal gjøre Nordisk Råd mer politisk handlekraftig og effektivisere samarbeidet med Nordisk Ministerråd.
Grensehinderarbeidet er ett av de høyst prioriterte samarbeidsområdene for Nordisk Råd og for den norske delegasjonen. Både rådet og delegasjonen har fortsatt dialogen med Grensehinderforumet, ledet av Ole Norrback, og der Bjarne Mørk Eidem er norsk representant. Nordisk Råd har særskilt pekt på at det er viktig å unngå nye hindringer i forbindelse med implementering av EU-lovgivning. Det er viktig med et godt samarbeid mellom Grensehinderforum, Hallo Norden og grenseregionale organer for å løse problemer som oppstår for den enkelte medborger. På grunn av landenes ulike løsninger f.eks. på skatte- og avgiftsområdet er det likevel ikke mulig å fjerne alle grensehindringer. På slike områder må det settes inn særskilte informasjonstiltak. «Øresund direkt» og Grensetjenesten har blitt løftet fram som to viktige virksomheter som daglig hjelper mennesker og bedrifter som arbeider, studerer eller har virksomhet over de nordiske grensene. For 2011 fikk disse tjenestene finansiert en del av sin virksomhet over Nordisk Ministerråds budsjett.
Gjennom året har debatten om tolkningen av de nordiske konvensjonene blitt aktualisert i forbindelse med debatten om Danmarks utvisning av nordiske borgere som er avhengig av sosialhjelp. Danmarks praksis ble tatt opp under Nordisk Råds sesjon, jf. pkt. 6.2.
Nordisk TV-samarbeid er igjen kommet på dagsordenen. Et forslag om å etablere en nordisk kulturkanal har blitt fremmet, som en motvekt til den tunge dominansen av amerikanske produksjoner på de nordiske tv-kanalene, og som en mulighet til å skape et nytt offentlig nordisk rom på tvers av landegrensen.
Det nordiske globaliseringsarbeid er gitt høyeste prioritet siden det ble initiert av de nordiske statsministrene i 2007. Målet er å utvikle den nordiske modellen, øke konkurransekraften og profilere og synliggjøre Norden som en foregangsregion. Det er satt i gang 20 konkrete prosjekter siden 2007. Det klart største tiltaket er Toppforskningsinitiativet innen klima, energi og miljø. Toppforskningsinitiativet er den største felles nordiske forskningssatsingen som noensinne er lansert og utgjør totalt 700 mill. kroner. Seks delprogrammer er igangsatt med prosjekter og aktiviteter. Toppforskningsinitiativet samler deltagere fra samtlige nordiske land og styrker samarbeidet mellom ledende forskningsmiljøer og industrien. Det er også etablert et globaliseringsinitiativ på helse og velferd. Programmet er treårig og består av syv selvstendige delprosjekter. Det er konsentrert rundt hovedtemaer som utvikling av velferd, kompetanseutvikling av arbeidsstyrken og inkludering samt helse og livskvalitet.
Globaliseringsforumet i 2011 hadde «Grønn vekst – perspektiver for et styrket nordisk samarbeid» som tema. De nordiske statsministrene ble enige om å opprette en «task force» for å kartlegge spesifikke nordiske styrkeposisjoner og konkrete områder der samarbeidet mellom de nordiske landene kunne gi merverdi. Samtidig ble elsamarbeidet løftet fram. De nordiske energiministrene fikk i oppdrag å formulere forslag som kan håndtere den økte mengden av bærekraftig energi.