Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) foreslo i brev til Stortingets
presidentskap 4. november 2013 en ekstern og fremtidsrettet evaluering
av sin virksomhet. Presidentskapet nedsatte 27. mars 2014 et utvalg
ledet av førstelagmann Bjørn Solbakken (evalueringsutvalget), som
skal evaluere EOS-utvalgets virksomhet og rammebetingelser. EOS-utvalget
har gjennomført to møter med evalueringsutvalget, og det er allerede
nedlagt betydelige ressurser i å tilrettelegge for evalueringen.
Det er fra EOS-utvalgets side et ønske om og interesse for at en slik
evaluering skal kunne gjennomføres etter intensjonen.
Lov 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste (kontrolloven/EOS-loven) § 9
første ledd og annet ledd første punktum om taushetsplikt mv. lyder
slik:
«Med de unntak som følger av § 8, har utvalget og
dets sekretariat taushetsplikt hvis annet ikke blir bestemt.
Utvalgets
medlemmer og sekretariat er bundet av regler om behandling av dokumenter
m.v. som må beskyttes av sikkerhetsmessige grunner.»
Det fremgår verken av loven eller dens forarbeider
hvem som er tillagt kompetanse til å frita EOS-utvalget og dets
sekretariat fra taushetsplikten. Det klare utgangspunktet er at
en lovbestemmelse bare kan settes til side av en regel med samme
rang. Brudd på taushetsplikten er straffsanksjonert etter kontrolloven
§ 11. EOS-utvalget utfører sitt verv selvstendig og uavhengig av
Stortinget, jf. kontrolloven § 1 femte ledd.
EOS-utvalget mottok 2. september 2014 brev fra Stortingets
presidentskap med gjengivelse av presidentskapets vedtak fra 26. august
2014:
«Presidentskapet fritar EOS-utvalget og dets sekretariat
for taushetsplikten etter EOS-loven § 9 første ledd overfor EOS-evalueringsutvalget innenfor
utvalgets mandat.»
EOS-utvalget kan ikke se at passusen «hvis ikke annet
blir bestemt» i kontrolloven § 9 første ledd kan forstås som en
delegering til presidentskapet. På denne bakgrunn sendte EOS-utvalget 11. september
2014 brev til presidentskapet, der blant annet følgende ble uttrykt:
«EOS-utvalget viser til presidentskapets brev 2. september
2014 hit, der presidentskapet opplyser at det i vedtak 26. august
2014 har fritatt utvalget og sekretariatet fra taushetsplikten etter kontrolloven
§ 9 første ledd overfor evalueringsutvalget.
Både
EOS-utvalget og evalueringsutvalget mener at fritakelse fra taushetsplikten
er nødvendig for at evalueringsutvalget skal kunne oppfylle sitt
mandat.
Bestemmelsene om innsynsrett, sikkerhetsklarering
og taushetsplikt mv. i kontrolloven og kontrollinstruksen, har bidratt
til at det gjennom snart 20 år er bygget opp et tillitsforhold mellom utvalget
og EOS-tjenestene. Dette har medført at utvalget i all hovedsak
har fått den informasjonen det har bedt om, uavhengig av dens sensitivitet.
Når evalueringsutvalget nå har behov for tilgang til deler av denne
informasjonen, er det EOS-utvalgets oppfatning at det formelle grunnlaget
for dette må være avklart så tydelig som mulig. Det er viktig både
av hensyn til utvalgets fortsatte kontroll av tjenestene og for
å sikre at evalueringen blir tilstrekkelig reell og grundig.
Utvalget
mener fritaket fra taushetsplikten må bestemmes gjennom en (midlertidig)
lov. Taushetsplikten er gitt ved formell lov og det følger av grunnleggende
juridiske prinsipper at en lovbestemmelse bare kan settes til side
av en regel med samme rang. Utvalget kan ikke se at passusen "hvis
ikke annet blir bestemt" i kontrolloven § 9 andre ledd endrer dette.
Utvalget anmoder om at presidentskapet tar initiativ
til å fremme en lov som nevnt ovenfor. Av hensyn til evalueringsutvalgets
arbeid må dette gjøres så raskt det lar seg gjøre, og helst innen 9. oktober
2014, da neste møte mellom evalueringsutvalget og EOS-utvalget finner
sted.»
Brevet ble besvart av presidentskapet 8. oktober 2014,
der følgende ble uttrykt om behovet for lovhjemmel:
«Presidentskapet fastholder at EOS-loven § 9 første
ledd skal forstås slik at den gir hjemmel for slik beslutning som
ble truffet 26. august 2014 om å oppheve taushetsplikten. En alminnelig
språklig fortolking av bestemmelsen trekker klart i denne retning,
og i mangel av andre rettskilder må dette tillegges vesentlig vekt.
Det må antas at dersom meningen var å ha et krav om lovhjemmel eller
annen spesiell prosedyre, så ville dette ha fremgått av direkte
av § 9 – eller i det minste vært forutsatt i forarbeidene. Presidentskapet
anser det således unaturlig å innfortolke i loven et vilkår som
ikke kan utledes fra ordlyden.
Presidentskapet mener
derfor ikke påkrevd med lov eller lovendring, slik som anført i
EOS-utvalgets brev.»
EOS-utvalget fikk deretter kopi av presidentskapets
brev til evalueringsutvalget 27. november 2014 med en presisering
av dets mandat, der det blant annet fremgikk følgende:
«For så vidt gjelder taushetsplikt og tilgang til taushetsbelagt
informasjon fra EOS-tjenestene for evalueringsutvalgets og dets
sekretariat, gjelder de samme rettslige rammer for evalueringsutvalget
og sekretariatet som for EOS-utvalget.»
EOS-utvalget har etter dette overfor Stortingets administrasjon
ved direktøren søkt å synliggjøre de hensynene som ligger til grunn
for det standpunktet som kom til uttrykk i brev herfra 11. september
2014. Etter at en slik tilnærming ikke førte frem, opplever EOS-utvalget
nå å ha havnet i en situasjon som krever avklaring fra Stortinget.
Informasjon tilflyter EOS-utvalget i hovedsak
på tre måter: (i) Informasjon fra personell underlagt lovpålagt
møte- og forklaringsplikt overfor EOS-utvalget, (ii) informasjon
fra klagere og EOS-utvalgets kilder og (iii) informasjon fra EOS-tjenestene,
som i all hovedsak er sikkerhetsgradert. I tillegg besitter utvalget
erfaring og informasjon fra nærmere 20 års kontrollarbeid, med interne
vurderinger som tilligger utvalget samlet og de enkelte medlemmer.
Utvalget besitter også sammenstilt informasjon som kan ha bakgrunn
fra flere tjenester, og som ikke finnes samlet noe annet sted.
Det følger av kontrolloven § 5 tredje ledd at «[a]lle
som er eller har vært i forvaltningens tjeneste har forklaringsplikt
for utvalget om alt de har erfart i tjenesten». Slike samtaler skal
skje i avhørs form når utvalget finner grunn til det, jf. instruks
30. mai 1995 nr. 4295 om kontroll med etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste (kontrollinstruksen) § 9 første ledd.
EOS-utvalget har gjennomført mange samtaler
i avhørs form med både nåværende og tidligere tjenestemenn. Det
foreligger ikke samtykke fra tjenestepersonellet som opphever taushetsplikten,
og det foreligger ingen unntaksbestemmelser for denne kategorien
av informasjon. Forklaringene er gitt under uttrykkelig lovnad om
at taushetsplikt ikke kan oppheves på annen måte enn ved samtykke
fra hver og en eller i lovs form.
Informasjon fra klagere og kilder er mottatt
under henvisning til utvalgets lovbestemte taushetsplikt. Det dreier
seg om et større antall klagere og et begrenset antall kilder. Dersom
slik informasjon skal tilflyte andre enn EOS-utvalget, vil det innebære
en svekket rettslig posisjon for klagerne og kildene, som krever
hjemmel i lov.
Det følger av kontrolloven § 8 første ledd nr.
1 annet punktum, som angår utvalgets tilbakemelding til klagere,
at «[o]pplysning om noen har vært gjenstand for overvåkingsvirksomhet eller
ikke, anses som gradert hvis ikke annet blir bestemt». Prosedyren
for tilbakemelding til klagere er nærmere utdypet i kontrollinstruksen § 8,
som bestemmer at det skal gis tilbakemelding til klager om den omstendighet
at klagen har gitt grunn til kritikk – hvilket i seg selv vil være sikkerhetsgradert
informasjon, jf. kontrolloven § 8 første ledd nr. 1. Dersom utvalget
mener at klager bør gis en fyldigere begrunnelse, skal utvalget
gi «forslag om det overfor vedkommende departement», jf. kontrollinstruksen
§ 8 annet ledd tredje punktum. Denne bestemmelsen sett i sammenheng
med kontrolloven § 9, trekker i retning av at det er vedkommende
fagdepartement som i det enkelte tilfellet kan frita EOS-utvalget fra
dets taushetsplikt, hva gjelder sikkerhetsgradert informasjon som
stammer fra departementets underliggende etater.
EOS-utvalget har fra stortingsdirektøren blitt
informert om at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet
har fritatt tjenestemenn i EOS-tjenestene fra sin taushetsplikt
overfor evalueringsutvalget.
EOS-utvalget mener det som er beskrevet ovenfor
er forhold Stortinget straks bør kjenne til, og fremsender derfor
denne særskilte meldingen, jf. kontrolloven § 8 nr. 2.
Med det grunnlag som foreligger og som det er redegjort
for ovenfor, mener EOS-utvalget at det vil bryte sin lovpålagte
og straffsanksjonerte taushetsplikt etter hhv. kontrolloven §§ 9
og 11 hvis det gir evalueringsutvalget den taushetsbelagte informasjonen
det trenger for å gjennomføre sitt arbeid. Samtidig mener EOS-utvalget det
er nødvendig at evalueringsutvalget har tilgang til all den informasjon
EOS-utvalget besitter, og vil tilrettelegge for dette så snart Stortinget
har behandlet denne særskilte meldingen.
Etter EOS-utvalgets oppfatning gir
grunnlaget for lov 17. oktober 2008 nr. 79 om utvalget for gjennomgang
av stortingspensjoner veiledning. Stortingspensjonsutvalget var
nedsatt av Stortingets presidentskap, og for å få tilgang til opplysninger
underlagt lovbestemt taushetsplikt fant presidentskapet det nødvendig
at det ble vedtatt en særlov.
Oslo, den 12. desember 2014
| Eldbjørg Løwer | |
| | |
Svein Grønnern | Trygve Harvold | Theo Koritzinsky |
| | |
Øyvind Vaksdal | Håkon Haugli | Inger Marie Sunde |
| | |
| | Henrik Magnusson |