Den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen
holdt det innledende hovedinnlegget da de nordiske statsministrene
møtte Nordisk råd til et nordisk toppmøte for å diskutere muligheten
for et tettere nordisk samarbeid. Han reflekterte over hvordan de
nordiske landene kan lære av hverandre og fortalte hvordan Danmark
hadde sett til både Sverige og Norge når det gjaldt utflytting av
statlige arbeidsplasser. Rasmussen påpekte også hvordan samarbeidet
på forsvarsområdet det siste året har blitt intensivert. Han presiserte at
et enda bedre nordisk samarbeid vil gi innovative samfunnsløsninger
som kan komme hele verden til gode.
Den finske statsministeren Juha Sipilä redegjorde
for prosessen de nordiske samarbeidsministrene har innledet for
å reformere og utvikle det nordiske samarbeidet. Sipilä støtter arbeidet
og redegjorde for noen viktige mål for reformen: mer fleksibilitet
i det mellomstatlige samarbeid, muligheter for å reagere raskere
og å sette av ressurser når det oppstår aktuelle og krevende spørsmål
som f.eks. innvandring.
Flyktningkrisen preget debatten på toppmøtet. Det
fremkom bred enighet om at fokuset for nordisk samarbeid også må
rettes mot denne krisen. Alle de nordiske landene har sett økende
flyktningstrømmer den seneste tiden, og det er vanskelig for land
å håndtere utfordringene alene. Erna Solberg påpekte det nordiske
samarbeidets verdi på dette området. Sveriges mottakssystem har
den siste tiden nærmet seg grensen for sin kapasitet etter at landet
har tatt imot svært mange mennesker. Stefan Löfven poengterte i
møtet at dette har blitt et internasjonalt spørsmål der alle må
ta sitt ansvar og at samlet innsats vil være avgjørende. Innlegget
til Löfven utløste en lang diskusjon, og mange ønsket ordet. Særlig
representantene Rickard Jomshof og Paula Bieler fra Sverigedemokraterna
uttrykte sterk bekymring og kritiserte innvandringspolitikken som
føres i Sverige. I denne sammenheng ble det også diskutert hvordan
man skal bekjempe terror og rekruttering til ekstremistiske bevegelser.
Videre ble viktigheten av grønn tenkning, bærekraftighet
og drøftelse rundt klimautfordringer tatt opp fra flere hold. I
tillegg ble det fremlagt ønske om mer samarbeid når det gjelder utviklingen
i Arktis. Enighet blant de nordiske landene vil kunne utgjøre et
godt fundament for å prege utviklingen og dialogen i området.
Under et særskilt punkt på dagsordenen ble et stort
antall nye medlemsforslag presentert, før forslagene ble videresendt
til realitetsbehandling i presidiet eller respektive fagutvalg.
Sonja Mandt var sosialdemokratenes talsperson for et medlemsforslag
om felles innsats mot vold i nære relasjoner og et forslag om felles
tiltak mot «stalking» (ulovlig personforfølgelse). Videre ble det
bl.a. fremsatt forslag om en nordisk-baltisk sikkerhetskonferanse
(Konservative gruppen), et nordisk senter for medborgerinvolvering i
demokratiutviklingen (Venstresosialistiske grønne gruppen), om økt
og bæredyktig turisme i Norden (Sosialdemokratiske gruppen), nordisk statsborgerskap
samt et Brusselkontor for Nordisk råd (Midtengruppen).
Formannskapet for Nordisk ministerråd veksler mellom
de fem medlemslandene, og i 2016 var det Finlands tur. Den finske
statsministeren Juha Sipilä presenterte det finske formannskapsprogrammet,
og nevnte vann, natur og mennesker som tre stikkord for hva man
ville vektlegge i 2016. Konkrete målsettinger for samarbeidet om å
fjerne grensehindringer, fremme digitaliseringen og styrke Nordens
stemme innad i EU ble også fremhevet. Finlands ambisjon er også
å gjøre det nordiske samarbeidet mer interessant og relevant også
ut fra næringslivets synsvinkel. Den finske statsministeren var
glad for at NORDEFCO (forsvars- og sikkerhetspolitikk) og det såkalte
Haga-samarbeidet (samfunnssikkerhet) fungerer godt og er i stadig
utvikling.
Juha Sipilä kom i slutten av sitt innlegg tilbake til
arbeidet med å fjerne grensehindre, som var særlig viktig, selv
om mobiliteten mellom de nordiske land var på verdensrekordnivå.
Det krever stort politisk engasjement og lederskap, og fremfor alt
en ny type nordisk solidaritet, for å avskaffe grensehindre, uttalte
den finske statsministeren.
Generaldebatten ble innledet av den danske samarbeidsminister
Peter Christensen i egenskap av formann for Nordisk ministerråd
i 2015. Han opplyste at ministerrådet er i ferd med å gjennomføre
reformpakken «Nytt Norden» som har fire overordnede mål: (i) et
forsterket samarbeid på ministernivå, (ii) et effektivt sekretariat,
(iii) bedre målstyring av nordiske prosjekter og (iv) bedre styring
av de nordiske institusjonene. Oppfølging av Bo Könbergs rapport
foregår også, og det er igangsatt en ny strategisk gjennomlysning,
denne gang av arbeidsmarkedsområdet. I 2015 har man også brukt mye
tid på å avklare og endre på Nordisk ministerråds relasjon til Russland,
etter at det russiske justisdepartementet besluttet å stemple ministerrådets
kontorer i Kaliningrad og St. Petersburg som utenlandske agenter.
Presidiets talsperson, Nordisk råds president
i 2015, Höskuldur Þórhallsson, konstaterte at en fellesnevner for
ministerrådet og Nordisk råd er en streben etter modernisering og
synlighet, og at det politiske arbeidet skal settes i sentrum. Han
opplyste at Nordisk råd helhjertet støtter det danske formannskaps
initiativ om å arrangere et Nordic Cool 2 i 2017. Angående grensehindringer
mente presidenten at man kunne arbeide bedre sammen om å koordinere
den nasjonale lovgivning i de nordiske landene for å unngå at nye
hindringer oppstår i fremtiden.
Under generaldebatten fikk representanter for
et stort antall parlamentariske forsamlinger holde innlegg, bl.a.
stortingspresident Olemic Thommessen og leder for den arktiske parlamentarikerforsamlingen,
Eirik Sivertsen.
Thommessen poengterte at håndteringen av flyktningstrømmen
krever et felles europeisk løft. Samtidig er det også viktig – for
ikke å si avgjørende – at man kommer frem til gode regionale løsninger.
Det er viktig at vi i Norden makter å koordinere oss og passer på
at vi unngår å komme i en situasjon der vi har konkurranse om nivåer
på ytelser og standarder landene imellom. Han kom i sitt innlegg
også inn på FNs bærekraftsmål, og mente at de nordiske parlamentene
må ta ansvar for å sette disse målene på sakskartet både nasjonalt
og i det interparlamentariske arbeidet. I det videre arbeidet med bærekraftsmålene
bør de nordiske landene ha en nasjonal tilnærming som er mest mulig
lik, og vi må koordinere den nordiske innsatsen innenfor det øvrige
interparlamentariske arbeidet, uttalte Thommessen.
Eirik Sivertsen understreket i sitt innlegg
at nordisk samarbeid gir god mening også i Arktis. Dialog og initiativ
på flere arenaer gir bedre resultater, og han ville framover arbeide
for en tettere nordisk kontakt mellom de nordiske lands arktiske
parlamentariske delegasjoner.
Debatten om ministerrådets budsjett for 2016
ble innledet av den islandske samarbeidsminister Eygló Harðardóttir,
som opplyste at det totale budsjettet for Nordisk ministerråd 2016
er 922 millioner danske kroner, hvilket er en prosents reduksjon
av rammen i forhold til 2015. Det er funnet plass til nye tverrgående
initiativ innen prioriteringsbudsjettet, bl.a. nordisk statistisk
samarbeid, miljø og klima, samt en ny satsing som skal styrke demokrati,
delaktighet og sikkerhet gjennom å bekjempe sosial marginalisering,
ekstremisme og religiøs diskriminering. Hun opplyste at resultatet
av forhandlingene med Nordisk råd er et kompromiss som omfatter
22 punkter, som begge parter kan være fornøyd med.
Michael Tetzschner tok i sitt innlegg opp behovet
for en systematisk evaluering og gjennomgang av nordiske institusjoner
og prosjekter, mens Jorodd Asphjell oppfordret ministerrådet til
å finne de nødvendige pengene til oppussing av Nordens hus, slik
at det kan brukes til mange nye aktiviteter i årene framover.
I samarbeidsministrenes redegjørelse om grensehinder
ble trukket frem at Grensehinderrådet har kommet godt i gang med
arbeidet med å gjøre mobiliteten over grensene enklere for privatpersoner
og virksomheter. Syv grensehinder er avklart, tre av disse er løst,
mens fire er avskrevet. Det siste innebærer at man ikke jobber videre
med disse.
Jorodd Asphjell la i sitt innlegg vekt på at
man må styrke arbeidet for å forhindre at nye grensehinder oppstår
ved ulik implementering av EU-direktiv i de nordiske land. Samarbeid
og informasjonsflyt er viktig for å unngå at ulik implementering
skaper nye hindre.
Han tok videre opp problemet med opphavsrettigheter
i forbindelse med distribusjon av kultur mellom de nordiske land.
Dette kan betraktes som et kulturelt grensehinder.
Den svenske representanten Annicka Engblom tok
opp saken til de norske pensjonistene som hadde flyttet til Sverige
og havnet i skatteproblemer med svenske myndigheter. Engblom ba om
at saken snart måtte få en løsning, og hevdet at det fantes tilsvarende
problem mellom Sverige og Finland.
Assisterende generalsekretær i FN Christian
Friis Bach var internasjonal gjestetaler på sesjonen. Hovedtema
i hans innlegg var migrasjonen til Europa. Friis Back manet til
solidaritet og overholdelse av internasjonal rett i en krevende
situasjon. Han oppfordret de nordiske landene til å gå foran i dette
arbeidet.
I tillegg tok han opp arbeidet med FNs bærekraftsmål
og oppgaven vi står foran med å implementere disse blant annet ved
å finansiere satsingen gjennom involvering av næringslivet.
I debatten etter innlegget til Friis Back ble
asylretten og flyktningestrømmen til Europa et hovedtema.
Den utenrikspolitiske redegjørelsen ble holdt
av den danske utenriksminister Kristian Jensen (RV), som kunne informere
om et tett nordisk utenrikspolitisk samarbeid. De nordiske landene støtter
Ukraina i sitt krav som territoriell integritet, enhet og uavhengighet.
De vil fortsette en kritisk dialog med Russland i europeiske og
internasjonale saker, og beholde Arktis som et lavspenningsområde.
Utenriksminister Jensen gikk videre inn på de ulike krisene i Europas nærområder,
som i Irak og Syria, og viktigheten av å bidra til å styrke hjelpeinnsatsen
i nærområdene. Mot slutten av sin redegjørelse kom den danske utenriksministeren
inn på et fortsatt stadig tettere nordisk samarbeid vedrørende ambassader
og representasjon i utlandet. Til sist fremholdt han viktigheten
av å komme frem til en klimaavtale i Paris under COP 21 i desember 2015.
Utenriksminister Børge Brende tok i sitt innlegg opp
sider ved flyktningstrømmen til Norden og Europa, og nødvendigheten
av samarbeid for å møte de utfordringene den gir. Han tok til orde for
et styrket nordisk samarbeid i møte med globale sikkerhetstrusler
som terrorisme, organisert kriminalitet, radikalisering, piratvirksomhet og
cyberkriminalitet.
Den forsvarspolitiske redegjørelsen ble gitt
av den svenske forsvarsminister Peter Hultqvist (S), som betonet
viktigheten av et tett samarbeid i NORDEFCO innenfor rammene av
ulike tilknytningsformer til NATO.
Konkrete prosjekter er et felles bilde av luftrommet
i Norden og en industriavtale om å bistå med materiell i en krisesituasjon.
Kjell-Idar Juvik (A) tok opp debatten om forholdet
til Russland. Juvik fremholdt viktigheten av samarbeidet mellom
naboland samtidig som man er klar på fordømmelsen av russiske handlinger
i Ukraina. Juvik støttet samarbeidslinjen med Russland om felles
utfordringer i Arktis.
Den finske samarbeidsminister Anne Berner (C) redegjorde
for samarbeidet med EU og fremholdt nordisk nytte som en ledestjerne
i det arbeidet. I stort dreier samarbeidet seg om å påvirke pågående
lovgivningsprosesser i EU, samt å implementere vedtatt regelverk
i nasjonal lovgivning.
Den danske minister for barn, undervisning og likestilling
Ellen Trane Nørby (V) redegjorde for det nordiske samarbeidet for
å bekjempe menneskehandel. Arbeidet har dreid seg om å skape nettverk
og understøtte utveksling av kunnskap og erfaringer mellom de spesialister
som arbeider med innsatsen mot menneskehandel i Norden. Det har
også vært konkrete prosjekter i Baltikum og Nordvest-Russland. Dette
arbeidet skal fortsette de tre neste årene.
Jorodd Asphjell var utvalgets talsperson for forslaget
om finansiering og etablering av Internasjonalt Samisk Filminstitutt.
Utvalget foreslo at regjeringene i Norge, Sverige og Finland går sammen
for å finne en økonomisk bærekraftig modell for filminstituttet.
Før dette er på plass foreslo utvalget at ministerrådet bidrar med driftsstøtte
i en overgangsperiode, samt at det igangsettes et prosjekt til støtte
og utvikling av samiskspråklig barnefilm. Asphjell vektla at Finland,
Sverige og Norge har et særskilt ansvar for å støtte det samiske
språket og den samiske kulturen. Samtidig fokuserte han på at Norge
er det eneste landet som bidrar med prosjektmidler til instituttet,
og at det burde være en målsetting at instituttet dekker hele det
samiske området, også i Finland og Sverige. Forslaget skapte debatt,
og ble vedtatt med reservasjon fra de konservative.
Utvalget har i flere år arbeidet med kultur
i skolen, og en rekommandasjon om Nordens Kulturelle Skolesekk ble
til under sesjonen. Bakgrunnen for forslaget er å understøtte arbeidet
som gjøres for å fremme det nordiske samarbeidet innen skole og
kultur, bl.a. for å styrke nordisk språkforståelse. Utvalget foreslo
at det hvert år lages et faglig og kulturelt program med bakgrunn
i alle de nominerte til Nordisk råds priser, og at dette skal være
et tilbud til barn og unge i grunnskolen og videregående skole i
Norden. Jorodd Asphjell vektla i sitt innlegg hvordan dette kan
bidra til å styrke språkforståelsen, samholdet og kulturen i de
nordiske land.
Utvalget har arbeidet med et medlemsforslag
om en sterk og fri presse siden 2014. Utvalget støttet en videreføring
av Nordisk Journalistsenter (NJS) i 2016, i tillegg til at man ønsket
en evaluering av senteret. Utvalget foreslo dessuten at NJS sitt
hovedkurs for nordiske journalister skulle følge forhandlingene
ved Nordisk råds sesjon og at Formannskapsprogrammet skulle være
et sentralt tema. Sistnevnte punkter skapte stor debatt, og forslaget
ble vedtatt med reservasjon fra de konservative.
Sonja Mandt var talsperson for velferdsutvalgets forslag
om økt nordisk samarbeid om aupair-ordningen i de enkelte land (A1619/velferd). Hensikten
med ordningen er kulturutveksling, men i noen tilfeller utnyttes
aupairene som hushjelper og billig arbeidskraft. For å unngå misbruk av
aupair-ordningen mener utvalget at det er behov for en opprydning
i regelverket i Norden, som i dag er ulikt mellom landene.
Velferdsutvalgets talsperson på utvalgsforslag om
velferdstjenester i distriktene i Norden (A 1622/velferd) var Katri
Kulmuni fra Midtengruppen. Forslaget går ut på at Nordisk ministerråd
årlig gir en status for det regionalpolitiske samarbeidet i Norden
som blant annet skjer i fire arbeidsgrupper (Regional utvikling
i Arktis, Demografi og velferd, Grønn verdiskaping med fokus på
innovasjon, og Grønn verdiskaping med fokus på plansamarbeid og
bærekraftige byregioner), og at ministerrådet ser på hvordan Nordisk
råd kan ta del i en nordisk plattform for kunnskapsoppbygging på
regional utvikling. Torgeir Knag Fylkesnes viste til at den venstresosialistiske
grønne gruppen støtter forslaget. Fylkesnes mente at arbeidet i
ministerrådets regionalpolitiske arbeidsgrupper, og oppfølging av
disse, er en diskusjon som griper inn i nasjonalpolitikken på ulike
nivå.
Bente Stein Mathisen var velferdsutvalgets talsperson
for et utvalgsforslag om barn og unges psykiske helse i Norden (A
1643/velferd). Stein Mathisen viste til behovet for større oppmerksomhet
og samarbeid om de psykiske helseutfordringene hos barn og unge
i det nordiske helsesamarbeidet. Stein Mathisen viste til at innsats
overfor barn og unge, og spesifikke innsatser mot risikogrupper,
kan være med og redusere utviklingen av psykiske helseplager. Utvalget
støtter Bo Kjønbergs rapport for Nordisk råd i 2014 som beskriver
hvordan det nordiske samarbeidet på helseområdet kan utvikles og styrkes
de nærmeste 5–10 årene, herunder også mer samarbeid om forskning
og kunnskap om psykiske lidelser og utveksling og deling av erfaringer
og «best practice».
Utvalgsforslag om voksne med senskader etter seksuelle
overgrep i barndommen (A 1645/velferd) ble også behandlet. Forslaget
ble lagt fram av Karen J. Klint, som blant annet viste til utvalgets
besøk til Grønland, hvor de ble gjort kjent med tiltaket «rejseholdet»,
som er en terapeutisk behandlingsinnsats rettet mot voksne som har vært
utsatt for overgrep i barndommen. Tiltaket er et eksempel til etterfølgelse,
og bør gjøres bedre kjent i Norden hvor vi har store avstander og små
samfunn, ifølge utvalget.
Velferdsutvalget la frem innstillingen til Midtengruppens
medlemsforslag om økt kunnskap og bedre behandling av rusmisbruk
gjennom nordisk samarbeid i forskningsnettverk (A 1644/velferd).
Bente Stein Mathisen viste i sitt innlegg til at narkotikamisbruk
er en felles nordisk utfordring, men at de nordiske land har ulike
strategier for å bekjempe misbruket. Utvalget mener at de nordiske
land kan lære mye av hverandre, og vil ha stort utbytte av et nordisk
klinisk forskningsnettverk om misbruk, med økt fokus på forebygging
og bedre behandling.
Under temaet om et bærekraftig Norden vedtok sesjonen
en rekommandasjon om et tettere nordisk samarbeid for å trygge de
nordiske vannressursene. Bakgrunnen er at klimaforandringer, flere
mennesker og økt forbruk av vann gjør ferskvann til en stadig knappere
ressurs.
I spørretimen med miljøministrene fikk klima- og
miljøminister Tine Sundtoft et spørsmål fra Karen Gaarsted (S) fra
Danmark om transport av søppel fra Norge til Sverige og miljøbelastningen
dette medfører.
Sundtoft svarte at det er på flere områder et
godt utviklet nordisk marked for avfall. Et felles avfallsmarked
gir fleksibilitet for kommunene, men en nordisk arbeidsgruppe som
ser på avfall vil ha dette til fortsatt vurdering for å se på totalkostnadene
ved dagens system.
Sundtoft fikk så et spørsmål fra den danske
representanten Rasmus Nordquist (Alt) om hvordan Norge som en oljeproduserende
nasjon arbeidet med grønn omstilling. Statsråd Sundtoft svarte at verden
vil ha behov for olje og ikke minst gass i noen tiår framover, men
at Norge har en høy CO2-avgift og blant de strengeste miljøkravene i
verden. Sundtoft fremhevet at Norge vil redusere nasjonale utslipp
av CO2 i tråd med internasjonale avtaler og arbeide for globale reduksjoner.
Kjell-Idar Juvik (A) stilte et spørsmål til
den danske ministeren om hvordan han vil bruke det nordiske samarbeidet
i arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser opp mot møtet i
Paris.
Den danske energi-, forsynings- og klimaminister
Lars Christian Lilleholt svarte at nasjonale reduksjonsmål for alle
parter, et langsiktig globalt reduksjonsmål, utfasing av subsidier
til fossile brensler og klimafinansiering vil være viktig i denne
sammenheng.
Ruth Grung (A) stilte spørsmål om manglende vedtakelse
av avtalen om grønne elsertifikater i den svenske riksdagen til
klima- og miljøminister Åsa Romson. Romson svarte at de hadde planer
om å få ratifisert den norsk-svenske avtalen om el-sertifikat innen
kort tid.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) stilte spørsmål
til den danske ministeren om viktigheten av å holde fast på nasjonale
klimamål for å få en internasjonal klimaavtale i Paris senere på
året. Energi-, forsynings- og klimaminister Lars Christian Lilleholt
svarte at Danmark og de øvrige nordiske land har noen av verdens
mest ambisiøse mål for kutt i utslipp av CO2.
Kontrollkomiteens leder, Jan Lindholm (Sverige),
opplyste i sitt innlegg at komiteen i 2015 har hatt fem møter, og
også besøkt tre nordiske institusjoner.
Kulturkontakt Nord og Nordisk institutt for
videreutdanning innen arbeidsmiljøområdet.
Kontrollkomiteen har nå besøkt alle nordiske
institusjoner, med unntak av Nordisk institutt på Grønland.
Etter mange institusjonsbesøk har kontrollkomiteen
konstatert at implementeringen av Nordisk ministerråds åtteårsregel
skaper noen utfordringer. Forslag til endringer, som ble vedtatt
som rekommandasjon på forrige sesjon, har ministerrådets delvis
gått imot, og komiteen vil fortsatt ha saken på sin dagsorden.
En betydelig andel av det nordiske budsjett
går til prosjekter. Derfor har prosjektvirksomheten vært på komiteens
dagsorden lenge, og det har også vært rettet flere henvendelser
til Nordisk ministerråd. Komiteen har gjennomgått årsrapportene
fra 15 nordiske institusjoner. Komiteen er generelt fornøyd med
rapportene. I noen tilfeller gir rapportene grunnlag for å søke
oppklarende informasjon fra ministerrådet.
Komiteen igangsatte i 2014 en ekstern undersøkelse
av prosjektvirksomheten, som bygger på en grundig analyse av tilfeldig
utvalgte prosjekter innenfor miljø-, sosial- og helsepolitikken. Komiteen
er i dialog med Nordisk ministerråd om oppfølging av denne undersøkelsen.
Kontrollkomiteen har gjennomgått Riksrevisjonens
revisjonsrapporter om henholdsvis Nordisk ministerråd, Nordisk råd
og Nordisk kulturfond under 2013, og fremlegger noen bemerkninger
i sin innstilling til sesjonen.
Kontrollkomiteens leder opplyste til slutt at
man i 2016 vil se på to kontrolloppgaver: konsekvensen av nedleggelse
av fagministerråd, som Ministerrådet for transport i 2005, og effekten
av budsjettnedskjæringer i Nordisk ministerråd.
I likhet med de to foregående år ble alle Nordisk råds
priser avslørt og utdelt samtidig under prisgallaen i Harpa Kulturhus
i Reykjavik. Prisgallaen ble direktesendt på den islandske tv-kanalen RUV
og streamet på NRK. I etterkant ble prisutdelingen vist på alle
statskanaler i Norden. Nesten alle de nominerte var til stede under utdelingen,
og vinnerne fikk overrakt prisstatuetten «Nordlys» av fjorårets
vinnere. Nordisk råds pris er på 350 000 kroner.
Nordisk råds musikkpris gikk
til den svenske cellisten, bassisten og komponisten Svante Henryson.
Nominerte fra Norge var mezzosopran Tore Augestad og kvartett Dans
Les Arbres. I anledning musikkprisens 50-årsjubileum ble alle nominerte,
juryen og journalister fra alle nordiske land invitert til Festspillene
i Bergen hvor de nominerte ble offentligjort.
Nordisk råds natur- og miljøpris gikk
til det færøyske elselskapet SEV på grunn av dets ambisiøse mål
og innovative tiltak for en grønn elektrifisering av det færøyske
elnettet, og innsats for å redusere bruken av fossilt brennstoff.
Nominert fra Norge var Norgesgruppen.
Nordisk råds filmpris gikk
til den islandske regissøren og manusforfatteren Dagur Kári og produsentene
Baltasar Kormákur og Agnes Johansen for filmen «Fúsi» («Virgin Mountain»). Nominert
fra Norge var Ole Giæver med filmen «Mot naturen».
Nordisk råds litteraturpris gikk
til den norske forfatteren Jon Fosse for verket «Trilogien: Andvake.
Olavs draumar. Kveldsvævd». Fra Norge var også forfatteren Kristine
Næss nominert med romanen «Bare et menneske».
Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris gikk
til den svenske forfatteren Jakob Wegelius for romanen «Morderens
ape». Fra Norge var forfatter Geir Gulliksen og illustratør Anna
Fiske nominert for boken «Joel og Io. En kjærlighetshistorie», og
forfatter Simon Stranger for boka «De som ikke finnes».