2.1 Innledning

Det følger av kontrolloven § 3 andre ledd at utvalget av eget tiltak skal ta opp alle saker og forhold som det ut fra formålet finner riktig å behandle, og særlig slike som har vært offentlig kritisert. Utvalget har på denne bakgrunn undersøkt enkelte saker som har vært omtalt i den offentlige debatten.

2.2 Påstander om falske basestasjoner

2.2.1 Bakgrunn

Aftenposten publiserte 12. desember 2014 en artikkel med påstander om at det i sentrale deler av Oslo befinner seg falske basestasjoner som kan benyttes til overvåking. PST opprettet etterforskingssak 14. desember 2014. Formålet med etterforskingssaken var å avklare om Aftenpostens materiale viste at det var pågått ulovlig etterretningsvirksomhet til fordel for fremmed stat ved bruk av falske basestasjoner i Oslo sentrum. Justis- og beredskapsministeren redegjorde 7. januar 2015 for saken i Stortinget. PST henla etterforskingssaken 2. juli 2015 med følgende konklusjon:

«Etterforskningen har omfattet innhenting, gjennomgang og analyse av Aftenpostens målinger, eksterne sikkerhetsselskapers målinger og egne målinger, foretatt på sentrale steder i Oslo-området. … Etterforskningen er sluttført og konklusjonen på arbeidet er at det ikke finnes bevis for bruk av falske basestasjoner eller IMSI-fangere i grunnlagsmaterialet som er innhentet i anledning etterforskingen».

Saken skapte stor offentlige debatt, og det ble reist spørsmål om den påståtte overvåkingen kan ha vært utført av, eller vært gjort under beskyttelse av PST. På denne bakgrunn har utvalget foretatt undersøkelser i EOS-tjenestene. Formålet med utvalgets kontroll er blant annet å påse at EOS-tjenestenes virksomhet holdes innenfor rammen av lov. At PST ikke benytter tvangsmidler, herunder falske basestasjoner, uten rettslig kontroll i for- eller etterkant, er et sentralt kontrollpunkt for utvalget i dets løpende kontroll av PST. Dette har også vært utvalgets hovedoppgave i denne saken.

2.2.2 Utvalgets undersøkelse av PSTs bruk av falske basestasjoner

Utvalget har gjennomført undersøkelser i PST, E-tjenesten, NSM og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Myndighetene har gitt detaljerte muntlige redegjørelser, og utvalget har gjennomgått deres systemer. Det er holdt egne møter mellom PST og utvalgets sekretariat og teknisk sakkyndig, med gjennomgang av tekniske detaljer i PSTs arbeid.

På forespørsel fra utvalget har PST tidligere orientert om tjenestens bruk av IMSI-catching som metode. I forbindelse med denne saken har utvalget bedt om og fått en oppdatert og grundig redegjørelse for tjenestens bruk av IMSI-catchere. Utvalget fikk samtidig en oversikt over tjenestens bruk av dette utstyret og inspiserte det fysisk, sammen med teknisk sakkyndig.

PST har fremhevet at informasjon som tjenesten fikk gjennom samarbeidet med teleselskapene var av vesentlig betydning for konklusjonen i etterforskingssaken. Siden dette er informasjon som ikke er blitt delt med allmennheten, har utvalget også gjennomført to møter med teleselskapene. Utvalget har også hatt ett møte med en representant fra miljøet som har bistått Aftenposten, etter ønske fra vedkommende.

Utvalgets undersøkelse har ikke avdekket at PST har benyttet falske basestasjoner i Oslo sentrum på ulovlig vis. Det er heller ikke avdekket at PST, uttrykkelig eller stilltiende, har akseptert at slike metoder er benyttet av andre aktører.

Som ledd i sin kontroll av PSTs tvangsmiddelbruk vil utvalget fortsette å kontrollere PSTs bruk av IMSI-catching.

2.2.3 PSTs etterforskingssak

I lys av offentlighetens interesse for saken, sett i sammenheng med utvalgets formål om å påse at «virksomheten ikke utilbørlig skader samfunnslivet», jf. kontrolloven § 2, fant utvalget grunn til å benytte sin teknisk sakkyndige til å gjennomgå materialet som lå til grunn for PSTs henleggelse av etterforskingssaken 2. juli 2015. Utvalgets teknisk sakkyndige har nedlagt et betydelig arbeid i gjennomgangen av sakens dokumenter. Det ble ikke identifisert forhold som har gitt grunn for utvalget til å kritisere PSTs tekniske grunnlag for beslutningen om henleggelse av saken.

Etter dette avsluttet utvalget sin behandling av saken uten kritikk av PST.

Det vises også til avsnitt 4.9 om varsling ved opprettelse av mobilregulerte soner.

2.3 «Mysteriet Mathiesen»

Den 1. april 2015 skrev Dagens Næringsliv (DN) en artikkel om «Mysteriet Mathiesen». I artikkelen vises det blant annet til at det i 1988 ble gjort funn av en direkte telefonkabel til etterretningssjefens tjenestebolig fra ingeniør Asbjørn Mathiesens kjeller. Videre fremgikk det av artikkelen at Mathiesen i 40 år administrerte telefonavlytting for E-tjenesten. Mathiesen skal også ha hatt linje fra forsvarssjefens bolig til sin kjeller, og han skal ha hatt mulighet til å lytte på «Det grønne nettet» fra sin egen bolig.

I Lund-rapportenDokument nr. 15 (1995–1996) Rapport til Stortinget som ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere (Lund-rapporten). omtales det ovennevnte i punkt 13.6.1, 14.2.1.4 og 14.2.1.5. I rapporten karakteriseres det som «urovekkende» at det var trukket en egen linje fra etterretningssjefens bolig til Mathiesens bolig, uten at dette var kjent for etterretningssjefen. Det fremgår imidlertid ikke av rapporten noen detaljer om hvorfor Mathiesen hadde disse avlyttingsmulighetene og hvem som eventuelt visste om eller initierte dette. Lund-rapporten ble behandlet av Stortinget 16. juni 1997.

I brev 7. mai 2015 til Stortingets presidentskap opplyste utvalget at det etter en helhetsvurdering hadde kommet til at utvalget ikke av eget tiltak ville foreta en undersøkelse av de forholdene DN omtaler i sine artikler. Det ble uttrykt at nye opplysninger i saken ville kunne endre utvalgets standpunkt. Samtidig uttrykte utvalget at dersom Stortinget fatter et plenarvedtak som pålegger utvalget å undersøke sakenJf. kontrolloven § 1 tredje ledd., vil utvalget selvsagt følge Stortingets pålegg, og be om de nødvendige ressurser til å kunne foreta undersøkelsen. Utvalget har ikke mottatt noen tilbakemelding fra Stortinget i saken.

I ettertid gjorde E-tjenesten utvalget muntlig oppmerksom på at tjenesten hadde igangsatt visse undersøkelser internt, i tilfelle utvalget vil undersøke saken nærmere. Det ble også opplyst at tjenesten mente at kabeltrekkene i kjelleren til Mathiesen kunne ha en legitim forklaring. På denne bakgrunn ble E-tjenesten bedt om å redegjøre for dette skriftlig. I vedlegg 5 følger E-tjenestens redegjørelse. Utvalget har ikke gjennomført egne undersøkelser knyttet til E-tjenestens redegjørelse eller saken for øvrig.