Det følger av kontrolloven § 3 andre ledd at utvalget av eget
tiltak skal ta opp alle saker og forhold som det ut fra formålet
finner riktig å behandle, og særlig slike som har vært offentlig
kritisert. Utvalget har på denne bakgrunn undersøkt enkelte saker
som har vært omtalt i den offentlige debatten.
Aftenposten publiserte 12. desember 2014 en artikkel med påstander
om at det i sentrale deler av Oslo befinner seg falske basestasjoner
som kan benyttes til overvåking. PST opprettet etterforskingssak
14. desember 2014. Formålet med etterforskingssaken var å avklare
om Aftenpostens materiale viste at det var pågått ulovlig etterretningsvirksomhet
til fordel for fremmed stat ved bruk av falske basestasjoner i Oslo
sentrum. Justis- og beredskapsministeren redegjorde 7. januar 2015
for saken i Stortinget. PST henla etterforskingssaken 2. juli 2015 med
følgende konklusjon:
«Etterforskningen har omfattet innhenting, gjennomgang
og analyse av Aftenpostens målinger, eksterne sikkerhetsselskapers
målinger og egne målinger, foretatt på sentrale steder i Oslo-området.
… Etterforskningen er sluttført og konklusjonen på arbeidet er at
det ikke finnes bevis for bruk av falske basestasjoner eller IMSI-fangere
i grunnlagsmaterialet som er innhentet i anledning etterforskingen».
Saken skapte stor offentlige debatt, og det ble reist spørsmål
om den påståtte overvåkingen kan ha vært utført av, eller vært gjort
under beskyttelse av PST. På denne bakgrunn har utvalget foretatt
undersøkelser i EOS-tjenestene. Formålet med utvalgets kontroll
er blant annet å påse at EOS-tjenestenes virksomhet holdes innenfor
rammen av lov. At PST ikke benytter tvangsmidler, herunder falske
basestasjoner, uten rettslig kontroll i for- eller etterkant, er
et sentralt kontrollpunkt for utvalget i dets løpende kontroll av
PST. Dette har også vært utvalgets hovedoppgave i denne saken.
Utvalget har gjennomført undersøkelser i PST, E-tjenesten, NSM
og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Myndighetene har gitt
detaljerte muntlige redegjørelser, og utvalget har gjennomgått deres
systemer. Det er holdt egne møter mellom PST og utvalgets sekretariat
og teknisk sakkyndig, med gjennomgang av tekniske detaljer i PSTs
arbeid.
På forespørsel fra utvalget har PST tidligere orientert
om tjenestens bruk av IMSI-catching som metode. I forbindelse med
denne saken har utvalget bedt om og fått en oppdatert og grundig
redegjørelse for tjenestens bruk av IMSI-catchere. Utvalget fikk samtidig
en oversikt over tjenestens bruk av dette utstyret og inspiserte
det fysisk, sammen med teknisk sakkyndig.
PST har fremhevet at informasjon som tjenesten fikk gjennom samarbeidet
med teleselskapene var av vesentlig betydning for konklusjonen i
etterforskingssaken. Siden dette er informasjon som ikke
er blitt delt med allmennheten, har utvalget også gjennomført to
møter med teleselskapene. Utvalget har også hatt ett møte med en
representant fra miljøet som har bistått Aftenposten, etter ønske
fra vedkommende.
Utvalgets undersøkelse har ikke avdekket
at PST har benyttet falske basestasjoner i Oslo sentrum på ulovlig
vis. Det er heller ikke avdekket at PST, uttrykkelig eller stilltiende,
har akseptert at slike metoder er benyttet av andre aktører.
Som ledd i sin kontroll av PSTs tvangsmiddelbruk vil
utvalget fortsette å kontrollere PSTs bruk av IMSI-catching.
I lys av offentlighetens interesse for saken, sett i sammenheng
med utvalgets formål om å påse at «virksomheten ikke utilbørlig
skader samfunnslivet», jf. kontrolloven § 2, fant utvalget grunn
til å benytte sin teknisk sakkyndige til å gjennomgå materialet
som lå til grunn for PSTs henleggelse av etterforskingssaken 2. juli 2015.
Utvalgets teknisk sakkyndige har nedlagt et betydelig arbeid i gjennomgangen
av sakens dokumenter. Det ble ikke identifisert forhold som har
gitt grunn for utvalget til å kritisere PSTs tekniske grunnlag for
beslutningen om henleggelse av saken.
Etter dette avsluttet utvalget sin behandling
av saken uten kritikk av PST.
Det vises også til avsnitt 4.9 om varsling ved opprettelse av
mobilregulerte soner.
Den 1. april 2015 skrev Dagens Næringsliv (DN) en artikkel om
«Mysteriet Mathiesen». I artikkelen vises det blant annet til at
det i 1988 ble gjort funn av en direkte telefonkabel til etterretningssjefens
tjenestebolig fra ingeniør Asbjørn Mathiesens kjeller. Videre fremgikk
det av artikkelen at Mathiesen i 40 år administrerte telefonavlytting
for E-tjenesten. Mathiesen skal også ha hatt linje fra
forsvarssjefens bolig til sin kjeller, og han skal ha hatt mulighet
til å lytte på «Det grønne nettet» fra sin egen bolig.
I Lund-rapportenDokument nr. 15 (1995–1996) Rapport
til Stortinget som ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander
om ulovlig overvåking av norske borgere (Lund-rapporten). omtales
det ovennevnte i punkt 13.6.1, 14.2.1.4 og 14.2.1.5. I rapporten
karakteriseres det som «urovekkende» at det var trukket en egen
linje fra etterretningssjefens bolig til Mathiesens bolig, uten
at dette var kjent for etterretningssjefen. Det fremgår imidlertid
ikke av rapporten noen detaljer om hvorfor Mathiesen hadde disse
avlyttingsmulighetene og hvem som eventuelt visste om eller initierte
dette. Lund-rapporten ble behandlet av Stortinget 16. juni 1997.
I brev 7. mai 2015 til Stortingets presidentskap opplyste utvalget
at det etter en helhetsvurdering hadde kommet til at utvalget ikke
av eget tiltak ville foreta en undersøkelse av de forholdene DN
omtaler i sine artikler. Det ble uttrykt at nye opplysninger i saken
ville kunne endre utvalgets standpunkt. Samtidig uttrykte utvalget
at dersom Stortinget fatter et plenarvedtak som pålegger utvalget
å undersøke sakenJf. kontrolloven § 1 tredje ledd.,
vil utvalget selvsagt følge Stortingets pålegg, og be om de nødvendige
ressurser til å kunne foreta undersøkelsen. Utvalget har ikke mottatt
noen tilbakemelding fra Stortinget i saken.
I ettertid gjorde E-tjenesten utvalget muntlig oppmerksom på
at tjenesten hadde igangsatt visse undersøkelser internt, i tilfelle
utvalget vil undersøke saken nærmere. Det ble også opplyst at tjenesten mente
at kabeltrekkene i kjelleren til Mathiesen kunne ha en legitim forklaring.
På denne bakgrunn ble E-tjenesten bedt om å redegjøre for dette
skriftlig. I vedlegg 5 følger E-tjenestens redegjørelse. Utvalget har
ikke gjennomført egne undersøkelser knyttet til E-tjenestens redegjørelse
eller saken for øvrig.