EOS-utvalget mener at den faktiske, teknologiske og rettslige utvikling som har funnet sted siden e-loven ble vedtatt, gir grunn til å melde fra til Stortinget om et mulig behov for å utrede nærmere om E-tjenesten bør få tydeligere hjemler for all sin metodebruk som kommer i inngrep med enkeltindivider, med tilhørende rettssikkerhetsgarantier. At norske rettssubjekter i økende grad utgjør utenlandsetterretningsmål som følge av deltakelse i internasjonal terrorisme, taler for at de rettslige utfordringer dette reiser bør behandles av Stortinget.

E-tjenesten har løpende holdt utvalget orientert om utviklingen innenfor tjenestens metodebruk. Tjenesten har utarbeidet interne prosedyrer for å sikre at overvåking skjer innenfor tjenestens rettsgrunnlag, herunder Sjef Es fastsatte rammer basert på politisk godkjenning av metoder. E-tjenesten har samtidig tilrettelagt for utvalgets kontroll av all overvåking som er iverksatt etter dette regimet. Utvalget mener E-tjenesten har vist forståelse for utvalgets kontrollbehov.

Utvalget mener E-tjenestens innhenting av metadata som kan inkludere selektorer tilhørende norske rettssubjekter i Norge, bør legges frem for Stortinget for vurdering av om det er tilstrekkelig hjemmel for denne innhentingen.

Utvalget mener E-tjenestens søk i lagrede metadata knyttet selektorer til norske rettssubjekter i Norge, for utenlandsetterretningsmessige formål, står i et problematisk forhold til e-loven § 4. E-tjenesten har en annen vurdering av søkenes rettslige stilling enn utvalget. E-tjenesten har også redegjort for sin etterretningsfaglige vurdering av nødvendigheten av disse søkene for å oppfylle tjenestens oppgaver, som utvalget tar til orientering. Under henvisning til den rettslige uklarheten og den etterretningsfaglige vurderingen av behovet for søkene, har utvalget verken funnet grunnlag for kritikk av tjenesten eller anmodet tjenesten om å suspendere enkelte innhentingsmetoder i påvente av en eventuell stortingsbehandling av de spørsmålene utvalget her reiser.

Utvalget deler E-tjenestens syn på at regelverket for tjenestens virksomhet må legge til rette for både tjenestens mulighet til effektiv oppgaveløsning og ivaretagelse av sikkerhetshensyn, men mener at de demokratiske hensyn utvalget påpeker taler for en ny stortingsbehandling av hvordan de ulike hensynene best kan balanseres, etter en forutgående utredning.