Innledning

Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for valgperioden 2017–2021 besto av følgende representanter:

Komitévervene var fordelt som følger:

Følgende delegasjonsmedlemmer hadde verv i forsamlingen i 2018:

• Ingjerd Schou – tredje visepresident i Komiteen for prosedyreregler og immunitet

• Ingjerd Schou – medlem av Byrået i EPP-gruppa

• Lise Christoffersen – Rapportør for Makedonia (Nord-Makedonia) (FYROM)

Generelt

Europarådet og Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) ble opprettet i 1949 og har 47 medlemsland. Formål er å styrke menneskerettighetene, demokrati og rettsstaten i medlemslandene.

PACE består av totalt 324 medlemmer (og 324 varamedlemmer) fordelt på ni fagkomiteer og flere underkomiteer. PACE gjennomfører fire årlige delsesjoner og tre årlige møter i den faste komité. PACE har seks politiske grupper, EPP/CD (Group of the European People’s Party), SOC (Socialist Group), EC (European Conservatives), Free Democrats Group (FDG), ALDE (Alliance of Liberals and Democrats for Europe) og UEL (United European Left). Forsamlingens president velges for ett år, med mulighet til og sedvane for gjenvalg én gang. Lillian Maury-Pasquier (SOS/Sveits) ble i juni valgt til å etterfølge partikollega Michele Nicoletti (SOS/Italia) som president etter at han ikke ble gjenvalgt til parlamentet i Italia.

PACE vedtar resolusjoner og anbefalinger til medlemslandenes parlamenter og regjeringer og Europarådets ministerkomité. PACE overvåker også medlemslandenes overholdelse av medlemskapsforpliktelsene og gjennomfører valgobservasjoner. Parlamentarikerforsamlingen velger Europarådets generalsekretær, Europarådets menneskerettighetskommissær og dommerne til Den europeiske menneskerettsdomstolen, og deltar aktivt i prosessen med å utnevne medlemmer til Europarådets torturkomité.

Fra Stortingets delegasjon deltar både de faste medlemmene og varamedlemmene aktivt i arbeidet.

Hovedspørsmål i 2018

Mye av arbeidet i 2018 ble preget av en overordnet debatt om Europarådets framtid, herunder PACEs rolle og oppdrag, og at Russland for fjerde året på rad ikke deltok i arbeid i PACE. Oppryddingen etter omfattende korrupsjonsanklager i 2017 fortsatte inn i det første halvåret i 2018. For den norske delegasjonen fikk en rapport om blant annet norsk barnevern stor oppmerksomhet. Det samme gjorde det danske formannskapets initiativ om en politisk erklæring, Københavnerklæringen, om Den europeiske menneskerettsdomstolen og dens utfordringer.

Andre sentrale saker var blant annet asylpolitikk og flyktninger og migranters menneskerettigheter, situasjonen i Syria og Libya, LHBTI. Vold og trakassering av kvinnelige parlamentarikere fikk også stor oppmerksomhet gjennom høstmånedene.

PACEs framtid og forholdet til Russland

I kjølvannet av det vanskelige forholdet til Russland har det vokst fram en debatt om hva som skal være PACEs rolle og oppdrag. I 2018 ble det derfor etablert en ad hoc-komité som skulle se på disse spørsmålene. I sin avsluttende rapport adresserte komiteen et helt sett av utfordringer og anbefalinger til organisasjonen. Disse omfattet forslag til regulatoriske endringer, bedre nasjonal oppfølging av PACEs beslutninger, og økt fokus på Europarådets kjerneoppgaver. Russland deltok aktivt i arbeidet i ad hoc-komiteen og stilte seg bak den avsluttende rapporten. En utfordring var likevel at komiteens arbeid av mange ble sett på som et skalkeskjul for å berede grunnen for Russlands retur til PACEs øvrige arbeid, og forsamlingen klarte i oktober ikke å bli enig om konkrete forslag til endringer i PACEs regelverk. Til tross for godt samarbeidsklima i komiteen synliggjorde prosessen og debattene at forsamlingen var splittet i disse spørsmålene, og særlig i spørsmålet om Russlands retur til PACE. Den viste også et vanskelig samarbeidsforhold mellom PACE og Ministerkomiteen. Russland har siden 2017 ikke betalt sin medlemskontingent. Dette kombinert med at budsjettet gjennom flere år har blitt vedtatt etter et prinsipp om null nominell vekst, gjør at Europarådet får en meget vanskelig økonomisk situasjon i 2019.

Korrupsjon

Mistanker om korrupsjon i 2017 resulterte i etablering av en uavhengig ekstern granskingskommisjon. Kommisjonens rapport (april 2018) slo fast at PACE hadde organisatoriske svakheter som gjorde den sårbar for korrupsjon, og konkluderte med at det var grunn til sterk mistanke om at enkelte medlemmer har bedrevet korrupsjonslignende virksomhet. Det ble også klart at flere hadde brutt forsamlingens etiske retningslinjer, og at enkelte tidligere medlemmer hadde mottatt betaling for å bedrive lobbyvirksomhet for Aserbajdsjan. Dette var alvorlig, og det ble stilt krav om rask opprydning og nulltoleranse for korrupsjon og uetisk atferd, ikke bare i PACE, men også i partigrupper og i nasjonale parlament. PACE har i løpet av året gjennomført en omfattende opprydding i regler, rutiner og retningslinjer. Stortinget på sin side fulgte opp ved gjennomgang av egne etiske retningslinjer og tilrettelegging for ytterligere skolering av representanter for internasjonalt samarbeid.

Københavnerklæringen

PACE reagerte sterkt på det danske formannskapets utkast til politisk erklæring om menneskerettighetskonvensjonen og Den europeiske menneskerettsdomstolen. PACE mente at utkastet til erklæring undergravde domstolens uavhengighet, særlig på asyl- og innvandrerfeltet. Denne debatten spilte seg også ut i Stortingssalen, etter representantforslag fra Petter Eide og SV. Den omfattende kritikken fra PACE, en rekke medlemsland og et omfattende antall sivilt samfunnsorganisasjoner og forskningsinstitusjoner førte fram. Den endelige erklæringen ble betydelig endret og inneholdt ikke de mest omstridte delene i det opprinnelige utkastet.

Barnevern

I juni diskuterte PACE en rapport om barnevern som hadde viet betydelig plass til situasjonen i det norske barnevernet. Selv om rapporten pekte på aktuelle og viktige spørsmål, mente et flertall i delegasjonen at omtalen av norsk barnevern var upresis. Dette flertallet så det som viktig å påpeke dette, samt jobbe for en bedre balanse mellom prinsippet om barnets beste og familiens rett til å holde sammen, noe den lyktes med i plenumsbehandlingen av resolusjonen.

Delegasjonens arbeid i 2018

Delegasjonen deltok aktivt i komitémøter og sesjoner, på valgobservasjon og på rapportørreise. Den hadde flere møter med sivilt samfunn og det diplomatiske miljøet i Oslo i løpet av året, og har også tatt imot to PACE-rapportører på besøk i Norge for datainnsamling på temaene barnevern og multiresistent tuberkulose. Delegasjonsleder deltok på antikorrupsjonskonferansen 2018 med foredrag om korrupsjonssaken i PACE.

Delegasjonens arbeid i 2019

Delegasjonen vil i 2019 fortsette sitt aktive arbeid i PACE. Særlig viktig blir innsats for å løse den vanskelige situasjonen med Russland og valg av ny generalsekretær. Lise Christoffersen viderefører arbeidet som rapportør på Makedonia (Nord-Makedonia), Ingjerd Schou som visepresident i Komiteen for prosedyreregler og immunitet, og visepresident i EPP-gruppens styre. Det planlegges også en studiereise til Ungarn med tematisk fokus på demokrati og rettsstatsutvikling.

Oslo, den 25. februar 2019