Meld feil

1. Sammendrag

Innledning

Utvalget ble nedsatt 18. november 2021 for å se på Stortingets pendlerboligordning og fikk fra 16. desember 2021 utvidet mandatet til også å se på alle Stortingets økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter.

Utvalget avga delrapport 2. mai 2022 og avgir med dette sin endelige rapport.

1.1 Utvalgets forslag

Utvalget har vurdert de økonomiske ordningene for stortingsrepresentantene på bakgrunn av de prinsippene som ble presentert i utvalgets delrapport av 2. mai 2022, Dokument 18 (2021–2022). Vurderingene og utvalgets forslag bygger videre på forslagene som ble presentert i delrapporten, og som er gjengitt i punkt 1.4. Det ligger utenfor utvalgets mandat å vurdere nivået på godtgjørelsen for stortingsrepresentanter eller stortingsrepresentantenes pensjonsordning.

Utvalget oppfatter at det overordnede målet med oppdraget er å foreslå ordninger for stortingsrepresentantene som ivaretar den enkelte representants mulighet til å utøve vervet på en fyllestgjørende måte samtidig som de oppfattes som legitime i befolkningen. Utvalget legger til grunn at ordningene skal kompensere for kostnader og særskilte behov som følger av vervet.

Stortingsrepresentanter har et tillitsverv og ikke et ansettelsesforhold. Det betyr at de ikke omfattes av lover og regler som ellers gjelder mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Representantene er omfattet av ombudsplikten og kan ikke bli fritatt fra vervet og de kravene som stilles til vervet innenfor en stortingsperiode. Utvalget vurderer på denne bakgrunn at det også er behov for særskilte ordninger som sikrer sosiale rettigheter og velferdsytelser for stortingsrepresentantene.

Utvalget mener at ordningene må være forutsigbare både for stortingsrepresentantene som skal bruke dem, og for Stortingets administrasjon som i det daglige skal forvalte ordningene. Det er viktig at Stortinget har en forvaltning av ordningene som sikrer god styring og kontroll. Utvalget påpeker at god informasjon til stortingsrepresentantene om ordningene er vesentlig. Dette gjelder både intensjonen med de ulike ordningene og vilkår og rettigheter for den som ber om refusjoner eller søker om ytelser.

Utvalget har konsentrert seg om forslag til styrking av forvaltningen og den interne kontrollen med forvaltningen, ikke den allerede etablerte eksterne og interne revisjonen.

Kapittel 3 omhandler bestemmelser i folkeregisterloven og skatteloven som kan ha betydning for representantordningene. Utvalget foreslår:

At særregelen i folkeregisterloven § 5-4 og skatteloven § 3-1 sjette ledd om bostedsregistrering for stortingsrepresentanter mv. opprettholdes.
At bostedsregistrering av stortingsrepresentanter mv. knyttes til faktisk bosted. Det bør være et krav at stortingsrepresentanten med sin husstand disponerer egen, privat bolig med et eie- eller leieforhold på adressen.
At det ikke er tilstrekkelig å disponere en bolig vederlagsfritt, men at det må betales husleie eller annet avtalt vederlag.
At det fremgår av ordlyden at også stortingsrepresentanter mv. som flytter ut av kommunen til nytt bosted utenfor avstandskravet, har rett til bostedsregistrering etter særregelen.
At stortingsrepresentanter som gjennom funksjonsperioden etablerer seg i bolig på et sted utenfor avstandskravet, blir omfattet av særregelen om bostedsregistrering.
At vilkår for og begrensinger av skattefritak ved stortingsrepresentanters disponering av Stortingets pendlerbolig bør klargjøres og formidles bedre, og at det snarlig foretas en gjennomgang av skattemessige forhold knyttet til statens pendlerboliger, gjerne som del av en generell revisjon av skattereglene for dekning av losji på arbeidsstedet.
At stortingsrepresentantenes pendlerreiser skattemessig fortsatt regnes som yrkesreiser, men at Stortinget dekker utgifter til bruk av egen bil ved et påslag på fradragssatsen for reiser mellom hjem og arbeid med 1 krone per km (i stedet for statens satser innenlands).

Kapittel 4 omhandler tildeling og bruk av Stortingets pendlerboliger. Utvalget foreslår:

At retten til pendlerbolig lovfestes. Se Dokument 18 (2021–2022).
At avstandskravet for tildeling av Stortingets pendlerboliger forlenges fra 40 km til 50 km kjørelengde, og at avstand regnes for båt/ferje der det kan brukes.
At stortingsrepresentanter med folkeregistrert og faktisk bosted mer enn 50 km (kjørelengde) fra Stortinget har rett til pendlerbolig. Det forutsetter endring av særregelen for bostedsregistrering av stortingsrepresentanter mv., slik utvalget foreslår i kapittel 3.
At det ikke stilles krav til areal eller besøkshyppighet for boligen på hjemstedet, og at utleie av en bolig innenfor avstandskravet ikke er til hinder for tildeling av pendlerbolig dersom hele boligen leies ut og leieforholdet var etablert før representanten søkte om pendlerbolig. Utvalget foreslår å videreføre gjeldende regel.
At ektefelle/samboer og barn skal ha anledning til å bo i leiligheten sammen med representanten. Dersom andre enn den nærmeste familien får bo i leiligheten sammen med representanten over en periode, skal dette rapporteres til Stortingets administrasjon, som innkrever et vederlag basert på antall overnattingsdøgn.
At representantene skal få dekket utgiftene knyttet til pendlerboligene på samme måte som tidligere, og at det forutsettes at Stortinget, som eier, installerer klimasmarte løsninger for energibruken i leilighetene.
At informasjon om hvilke representanter som har fått tildelt en pendlerbolig, til enhver tid gjøres offentlig.
At ordningen med pendlerdiett avvikles. Se Dokument 18 (2021–2022).
At det bør gis en skriftlig advarsel ved overtredelse av reglene. Ved gjentatte eller alvorlige brudd kan det gis et gebyr eller tildelingen kan trekkes tilbake.

Kapittel 5 omhandler ulike ordninger knyttet til Stortingets reisevirksomhet. Utvalget foreslår:

At ordningen med dekning av pendlerreiser videreføres, men det følger av vilkåret for pendlerbolig at avstandskravet økes til 50 km.
At retten til en ekstra pendlerreise i uken grunnet hjemmeboende barn opprettholdes, men at aldersgrensen endres fra 20 år til utgangen av det kalenderåret barnet fyller 18 år.
At representanter ved ekstraordinære innkallinger og møter knyttet til den parlamentariske virksomheten bør få dekket reiseutgifter, forutsatt at innkallingen kommer etter at pendlerreisen(e) den aktuelle uken er benyttet eller bestilt.
At hjemmel opprettholdes til reisedekning ved hasteinnkalling til møter som er ledd i den parlamentariske virksomhet, i plenumsfrie perioder når representanten befinner seg mer enn 50 km fra Stortinget.
At overnatting på Gardermoen i forbindelse med tjenestereiser dekkes dersom det er mindre enn 12 timer mellom ankomst til Gardermoen og oppsatt avgangstid for flyet neste dag.
At Stortingets utgiftsdekning av pendlerreiser fortsatt skal gjelde fra/til bostedsregistrert adresse, og at dette må lovfestes.
At ordningen med dekning av familiereiser (besøksreiser for familien) avvikles.
At representanter må være minst 50 kilometer borte fra sitt hjemsted for å ha rett til hotellovernatting og diett på reiser, med unntak for komitéreiser og andre organiserte arrangementer direkte forbundet med utøvelse av vervet. Unntak kan også gis der overnatting nærmere enn 50 km fra hjemstedet inngår i en lengre reise, slik at en retur til hjemstedet underveis vil gjøre reisen urimelig lang.
At ordningen med dekning av utgifter til reise ved tiltredelse og fratredelse skal opprettholdes, men at avstandskriteriet endres til 50 km fra Stortinget.
At det opprettholdes fleksibilitet ved syke- eller velferdspermisjon, og at ordningen med dekning av utgifter til én reise knyttet til permisjonen opprettholdes.
At reise for deltakelse ved begravelser eller bisettelser fortsatt kan dekkes av Stortinget som tjenestereise. Bestemmelsen bør lovfestes med presisering av at deltakelse må være knyttet til vervet som stortingsrepresentant.
At ordningen med dekning av transport ved sykdom eller skader skal bestå, men at det bør fremlegges legeerklæring ved bruk av ordningen.
At arbeidsreiser i sammenheng med tjenestereise mv. fortsatt skal kunne dekkes.
At det synliggjøres i loven at presidentskapet kan gi retningslinjer for dekning av utgifter til arbeidsreiser i særlige tilfeller.
At ordningen med dekning av flyttekostnader til og fra en bolig mindre enn 50 km fra Stortinget opprettholdes.
At miljøhensyn legges inn som et kriterium ved vurderingen av valg av transportmiddel sammen med kostnadseffektivitet.
At Stortinget bør publisere informasjon om den totale mengden av ulike former for reiser på et overordnet nivå, fortrinnsvis på Stortingets nettsider.
At Stortingets mulighet til å trekke i godtgjørelse eller fremtidige ytelser der utlegg betalt direkte av Stortinget ikke er dokumentert innen tre måneder, opprettholdes.

Kapittel 6 omhandler overgangsytelser.

Utvalgets flertall, medlemmene Johnsen, Bjørdal, Brenno, Gudmundsen, Holmøyvik og Skaga, foreslår at dagens fratredelsesytelse og etterlønnsordning slås sammen til én ordning, «omstillingsytelse». Alle avtroppende stortingsrepresentanter som ikke går over i yrkeslivet ved uttreden fra Stortinget, skal kunne få tre måneders ytelse lik det som i dag gjelder for fratredelsesytelse. Representanter med minst to valgperioders ansiennitet skal i tillegg ha rett til ytterligere seks måneders ytelse tilsvarende 66 prosent av til enhver tid gjeldende godtgjørelse for stortingsrepresentanter. Maksimal varighet på omstillingsytelsen blir ni måneder fra uttreden av Stortinget. Ytelsen avkortes mot inntekter over 0,1 G.
Utvalgets mindretall, medlemmene Andersen,Frellumstad og Noss, mener ordningen som tilstås avtroppende stortingsrepresentanter, skal begrenses til dagens fratredelsesytelse på tre måneder, og at inntektsgrensen for avkorting skal ligge på samme nivå som i dag, 5 000 kroner.
Utvalgets flertall, medlemmene Johnsen, Bjørdal, Brenno, Gudmundsen, Holmøyvik og Skaga, foreslår at ytelse etter tre måneder skal være betinget av at representanten er aktivt arbeidssøkende, gjennomfører kompetanseheving eller starter egen virksomhet.
Utvalgets flertall, medlemmene Johnsen, Bjørdal, Brenno, Gudmundsen, Holmøyvik og Skaga, foreslår videre at ytelse ut over de tre første månedene opphører på det tidspunktet representanten fyller 67 år.
Utvalget foreslår at ordningen med opptjening av feriepenger det siste året som stortingsrepresentant, med utbetaling i juni året etter fratredelse, avvikles. Se Dokument 18 (2021–2022).

Kapittel 7 omhandler ytelser til representantene ved ulike permisjoner.

Flertallet, medlemmene Johnsen, Andersen, Frellumstad, Holmøyvik og Noss foreslår at nivået på godtgjørelsen for stortingsrepresentanter som er langtidssykemeldte ut over ett år, settes til 6 G (668 862 kroner per 1. mai 2022). Utvalgets mindretall, medlemmene Bjørdal, Brenno, Gudmundsen og Skaga, går inn for at dagens ordning med full godtgjørelse består.
Utvalget foreslår at stortingsrepresentanter bør ha rett til sykepenger i ett år, medregnet eventuell sykepermisjon fra Stortinget før fratredelsen og eventuell periode med omstillingsytelse. For representanter som fratrer vervet mens de er i sykepermisjon, bør perioden beregnes fra sykmeldingstidspunktet i stortingsperioden. Stortingsrepresentanters rett til sykepenger etter avgang bør tilsvare statsansattes rett til sykepenger, og det bør tas inn en særregel i folketrygdloven for å sikre dette. Utvalget tar ikke stilling til hvordan en slik særregel kan se ut, men viser til løsningene i henholdsvis kommuneloven § 8-8 og folketrygdloven § 8-46.
Utvalget foreslår at Stortinget utarbeider sykefraværsstatistikk i etterkant av hver stortingsperiode.
Utvalget foreslår at muligheten for i særlige tilfeller å beholde godtgjørelsen ut over 14 dager ved velferdspermisjoner opprettholdes.
Utvalget foreslår at det for hver stortingsperiode publiseres en oversikt over antall forlengede velferdspermisjoner med godtgjørelse som presidentskapet har innvilget.

Kapittel 8 samler utvalgets vurdering av ulike ordninger av noe mindre omfang.

Utvalget foreslår at Stortinget fortsatt kan tegne andre forsikringer enn gruppelivs- og yrkesskadeforsikring for representantene, og at det synliggjøres i loven. Stortingsrepresentantene bør ha den forutsigbarheten som en helhetlig forsikringspakke gir.
Utvalgets flertall, medlemmene Johnsen, Bjørdal, Brenno, Gudmundsen, Holmøyvik, Noss og Skaga, foreslår å videreføre gratis parkering i Stortingets garasje for representanter som pendler til Oslo, og for dem med helse- eller sikkerhetsbehov. Flertallet mener det vil styrke legitimiteten til parkeringsordningen i stortingsgarasjen om det innføres en parkeringsavgift ved andre arbeidsreiser. Medlemmene Andersenog Frellumstad mener det bør kreves parkeringsavgift i stortingsgarasjen, men at gratis parkering videreføres for de som må kjøre bil av helse- eller sikkerhetsmessige behov.
Utvalget foreslår at ordningen med mulighet for leie av parkeringsplass ved pendlerleilighetene fortsatt skal bestå, men det bør foretas en jevnlig vurdering av antall plasser Stortinget skal disponere. Stortingsrepresentanter som leier parkeringsplass, bør fortsatt dekke kostnadene.
Utvalget foreslår at bedriftshelsetjenesten videreføres uten endringer, men forutsetter at egenandelen for legetjenester ut over bedriftshelsetjenestens normale oppgaver er tilpasset offentlige satser.
Utvalget foreslår at Stortinget inngår kollektive digitale abonnementsavtaler med de norske mediehusene som tilbyr slike avtaler. Ved behov for tilgang til nyhetsmedier som ikke omfattes av de kollektive avtalene, kan representantene tegne individuelt abonnement.
Utvalget foreslår at kostnadene for tilgang til digitale abonnementer på alle norske nyhetsmedier dekkes av Stortinget, og at abonnementer på nødvendige utenlandske medier etter søknad dekkes opp til et årlig maksimumsbeløp som fastsettes av Stortingets presidentskap.
Utvalget foreslår at Stortinget avvikler ordningen med å dekke utgifter til bredbånd i representantenes bolig på hjemstedet. Utvalget foreslår likevel å videreføre dagens ordning med at representanter ved særlige behov, for eksempel manglende eller dårlig mobildekning, kan søke om dekning av etableringskostnader for bredbånd, begrenset oppad til 4 500 kroner.
Utvalget foreslår at den nåværende ordningen med papiraviser til enkelte grupper videreføres, fordi særlig partigruppenes arbeidsform kan begrunne behovet.
Utvalget fastholder forslaget fra delrapporten om at stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter ikke skal opptjene feriepenger. Imidlertid foreslår utvalget å videreføre ordningen med feriepenger for innkalte vararepresentanter og fast møtende vararepresentanter som fratrer før 30. juni. Kutt av feriepenger får utilsiktede og uheldige konsekvenser for denne gruppen.

Kapittel 9 omhandler ulike spørsmål knyttet til forvaltning av stortingsrepresentantenes ordninger.

Utvalget foreslår at Stortingets administrasjon gjennomgår interne prosedyrer for informasjon og kommunikasjon knyttet til ordningene rettet mot stortingsrepresentantene, Stortingets administrasjon og offentligheten. Hensikten bør være å utvikle klar, entydig og lett tilgjengelig informasjon om ordningene og deres forutsetninger og begrensninger og den enkeltes ansvar.
Utvalget foreslår at det lovfestes en særskilt bestemmelse om opplysningsplikt som pålegger søkere og mottakere av ytelser for stortingsrepresentanter å legge frem de opplysningene som er nødvendige for å vurdere om vilkårene er og har vært oppfylt. Opplysningsplikten innebærer at mottakere av ytelser må underrette Stortinget hvis det oppstår forhold som medfører at en innvilget ytelse kan måtte endres eller bortfalle.
Utvalget mener at den gjeldende bestemmelsen om tilbakebetaling i hovedsak er dekkende for Stortingets behov når det gjelder tilbakebetaling og trekk i godtgjørelsen, og foreslår enkelte justeringer for å sikre at hjemmelen dekker behovet for reaksjoner ved feil.
Utvalget mener at det ikke vil være hensiktsmessig å etablere en egen klageinstans for representantordningene, men heller å formalisere at representanter kan be om at en avgjørelse revurderes.
Utvalget mener det er representantens ansvar at opplysninger som er oppgitt knyttet til tildeling av ytelser og utgiftsrefusjoner, er korrekte. Stortingets administrasjon skal vurdere om vilkårene for tildeling av en ytelse eller refusjon er oppfylt. Tildeling av ytelser og praktisering av ordningene må være etterprøvbare og følges av nødvendig kontroll for å avdekke og rette opp avvik.
Utvalget har vurdert om andre, for eksempel Nav, kan forvalte noen av ordningene, men har kommet til at det er mest hensiktsmessig at ytelsene til stortingsrepresentanter forvaltes samlet av Stortinget ved Stortingets presidentskap og ved delegasjon til Stortingets administrasjon.
Utvalgsmedlem Andersen mener det i likhet med praksis i Nav bør være en advarsel om at feilopplysninger på de dokumenter der stortingsrepresentantene skal dokumentere og bekrefte at vilkår for ytelser eller ordninger er oppfylt, kan medføre reaksjoner og eventuelt straffansvar.

1.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

1.2.1 Økonomiske konsekvenser

I hovedtrekk foreslår utvalget at gjeldende økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene blir videreført uten vesentlige endringer. Derav følger at de direkte økonomiske og administrative konsekvensene må kunne betegnes som beskjedne. Utvalget foreslår likevel noen justeringer: noe strengere vilkår for å benytte flere av ordningene, redusert ytelse for andre ordninger og avvikling av enkelte ordninger. I sum innebærer forslagene en liten, men ikke uvesentlig, innsparing for Stortingets administrasjon. Slik utvalget ser det, tilsier forslagene en justering ned mot et nivå på ytelser som er vanlig ellers i samfunnet. Ingen av utvalgets forslag kan sies å ramme enkeltrepresentanter i urimelig grad.

I sum antas forslagene å gi en årlig reduksjon av Stortingets driftsutgifter med omtrent 5 mill. kroner. Tabell 1.1 viser anslått årlig kostnadsreduksjon fordelt på forslagene knyttet til henholdsvis pendlerboliger, pendlerdiett, pendlerreiser, familiereiser, omstillings-/fratredelsesytelse, feriegodtgjørelse og abonnementsutgifter. For ytelser som foreslås avviklet (pendlerdiett, familiereiser, feriegodtgjørelse og dekning av bredbånd i bolig på hjemstedet), er anslagene relativt presise. Øvrige anslag avhenger av adferdsendring på grunnlag av regelendringer, og det er følgelig stor usikkerhet ved tallene. Spesielt vil det være nødvendig å trekke erfaringer med nytt regelverk for tildeling av pendlerboliger før Stortinget kan redusere antall boliger og derved oppnå en kostnadsbesparelse på boligmassen.

Tabell 1.1 Anslått besparelse i Stortingets driftsutgifter ved utvalgets/flertallets forslag

Ordninger	Redusert årskostnad (kroner)
Pendlerboliger	400 000
Pendlerdiett	1 000 000
Pendlerreiser	800 000
Familiereiser	200 000
Omstillingsytelser	1 500 000
Feriepenger	1 250 000
Abonnementsutgifter	Sum ikke anslått

Pendlerboligene videreføres, men utvalget foreslår flere justeringer i vilkårene for tildeling av boligene. Endringene vil påvirke behovet for pendlerboliger i forskjellig retning:

Avstandskravet økes slik at stortingsrepresentanter som bor mellom 40 og 50 kilometer kjøreavstand fra Stortinget, ikke lenger vil bli tildelt pendlerbolig.
Tilknytningskravet knyttes til folkeregistrert og faktisk bosted samtidig som det stilles krav til egen, privat bolig for å bli bostedsregistrert etter den justerte særregelen for stortingsrepresentanter mv. i folkeregisterloven.
Representanter som flytter ut av Oslo-området i løpet av valgperioden, kan bli tildelt pendlerbolig.

Endringen i avstands- og tilknytningskravet trekker i retning av behov for færre pendlerboliger. I motsatt retning, det vil si økt behov, trekker forslaget om å gi stortingsrepresentanter som flytter ut av Oslo-området, mulighet til å komme inn under særregelen og dermed bli tildelt pendlerbolig. Trolig har avstandskravet størst virkning, ved at privatbolig på steder som for eksempel Drammen, Sundvollen, Harestua, Jessheim og Vestby ikke lenger kvalifiserer til pendlerbolig. Nesodden vil heller ikke tilfredsstille avstandskravet når strekning med båt/ferje erstatter kjørevei der det er et alternativ. Noen kan også falle utenfor ordningen på grunnlag av det strengere tilknytningskravet, for eksempel representanter som bor i foreldrehjemmet når de blir innvalgt. Virkningen av utvalgets forslag til endrede kriterier for tildeling av pendlerboliger vil avhenge av hvor stortingsrepresentantene bor i utgangspunktet, og hvordan de tilpasser seg regelendringene. Ut fra at de fleste av representantene bor innenfor egen valgkrets, er det først og fremst de som er valgt fra Akershus (19 representanter) og Buskerud (9 representanter) som vil bli berørt. Som et gjennomsnitt over flere valgperioder antas forslagene å redusere behovet med fem pendlerboliger på permanent basis.

Driftsutgiftene for en pendlerbolig er i gjennomsnitt omtrent 80 000 kroner per år. Følgelig antas Stortinget å kunne spare omtrent 400 000 kroner årlig med fem færre pendlerboliger. I tillegg kommer eventuell gevinst ved salg av boligene (salgssum minus bokført verdi). Det er imidlertid stor usikkerhet ved antall pendlerboliger som vil bli overflødige på grunn av utvalgets forslag, og følgelig ved dette anslaget.

For stortingsrepresentanter som bor 40 til 50 kilometer fra Stortinget, medfører det ingen boligkostnad å miste pendlerboligen – de har allerede egen privatbolig innenfor normal avstand for daglige arbeidsreiser. Derimot påføres disse representantene en kostnad ved at de mister utgiftsdekning for pendlerreiser (inntil én eller to ganger per uke).

De som ikke disponerer egen privatbolig i utgangspunktet, vil etter utvalgets forslag miste rett til pendlerbolig og dermed bli påført en boligkostnad. Ifølge Leiemarkedsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå var gjennomsnittlig månedlig husleie for en toroms bolig i Oslo og Bærum kommune 12 770 kroner i 2022. Med påslag for sentral beliggenhet (3 prosent) og antatt vekst i husleienivået (7 prosent) kan husleien i 2023 settes til omtrent 170 000 kroner for en tilsvarende bolig. Pendlerboligen er fordelsbeskattet når man ikke har bolig på hjemstedet, slik at kostnaden etter skatt med å skaffe egen bolig vil være vesentlig mindre enn husleien (husleie fratrukket «spart» fordelsskatt på pendlerbolig). ¹

Pendlerdiett utbetales til stortingsrepresentantene etter hvor mye de overnatter i pendlerboligene i forbindelse med utøvelse av stortingsvervet. Utvalget foreslår å avvikle ordningen med pendlerdiett. Som sats har Stortinget valgt å bruke sjablongen for merutgifter ved opphold i bolig med kokemuligheter (som ellers gir skattefritak ved tjeneste-/yrkesreise). Bruk av denne satsen har ingen sammenheng med beskatningen, ettersom ytelsen uansett er skattepliktig fullt ut. For 2023 vil en stortingsrepresentant som bor i pendlerbolig, for eksempel få utbetalt 98 kroner for 75 døgn. Gitt at det er 120 representanter som benytter ordningen i dette omfanget, vil Stortinget spare omtrent 1 mill. kroner (inkl. arbeidsgiveravgift). En representant som krever pendlerdiett for 75 døgn, vil tape omtrent 4 000 kroner etter skatt på at ordningen avvikles.

Pendlerreiser med bruk av egen bil dekkes av Stortinget etter kilometersatsen i statens reiseavtale innenlands (4,48 kroner per kilometer i 2023). Utvalget foreslår at Stortinget i stedet dekker utgifter til bruk av egen bil ved et påslag på fradragssatsen for reiser mellom hjem og arbeid med 1 krone per kilometer. For 2023 gir det en sats på 2,70 kroner per kilometer. Endringen vil redusere Stortingets kostnader for representantenes bruk av egen bil på pendlerreiser fra omtrent 1,9 mill. kroner (inkl. arbeidsgiveravgift) til 1,1 mill. kroner, det vil si en besparelse for Stortinget på omtrent 800 000 kroner.² For eksempel vil en representant som foretar 10 pendlerreiser med egen bil Grimstad–Oslo (275 kilometer) tur/retur, få redusert utgiftsdekningen med omtrent 7 000 kroner etter skatt (dekning over 3,50 kroner per kilometer er skattepliktig inntekt). Dersom representanten foretar 50 pendlerreiser tur/retur med egen bil, blir reduksjonen over 35 000 kroner etter skatt.

Familiereiser (besøksreiser til Oslo av representantenes familiemedlemmer) vil ikke lenger bli dekket av Stortinget. Ut fra utgiftene de siste årene anslås Stortinget å spare i underkant av 200 000 kroner på å avvikle ordningen. Betalingen utgjør skattepliktig inntekt for stortingsrepresentantene som bruker ordningen. Det innebærer at en stortingsrepresentant som får dekket for eksempel 10 000 kroner til familiens reiseutgifter, vil måtte legge til 5 360 kroner av egen inntekt for å betale hele reisen (ettersom skatten reduseres med 4 640 kroner).

Omstillingsytelsene som tilbys tidligere stortingsrepresentanter etter endt funksjonsperiode, vil etter utvalgets forslag bli redusert. Nåværende etterlønn inntil 12 måneder (etter tre måneder med fratredelsesytelse) blir etter flertallets forslag omgjort til maksimalt seks måneder med krav om minst to valgperioders ansiennitet. Nivået vil være det samme, 66 prosent av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse. Med godtgjørelse på 1 064 318 kroner gir det i dag en mulig etterlønn på inntil 702 449 kroner for ett år eller en månedlig etterlønn på 58 537 kroner.

Etter valget i 2021 var det ti tidligere stortingsrepresentanter som fikk innvilget etterlønn. Dette gjelder representanter som enten ikke ble innvalgt eller ikke tok gjenvalg. Flere av disse hadde mindre enn to valgperioders ansiennitet. Hvor mange som vil få innvilget omstillingsytelse ut over tre måneder, vil variere fra valg til valg. Gitt at det er fem tidligere stortingsrepresentanter som ikke har tilstrekkelig ansiennitet, men ellers ville ha benyttet ordningen, og fem med tilstrekkelig ansiennitet som benytter ordningen, vil kostnaden for Stortinget ved hvert valg bli redusert med omtrent 6 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Ettersom kostnaden inntrer bare hvert fjerde år, vil Stortinget i gjennomsnitt spare omtrent 1,5 mill. kroner årlig. For de som eventuelt ikke kommer i arbeid etter seks måneder eller velger å fortsette med utdannelse, gjelder de alminnelige ordningene i Nav eller Lånekassen.

Feriepenger er en ordning for representanter som ikke fortsetter etter et nyvalg og dessuten for innkalte vararepresentanter. Utvalget foreslår at ordningen avvikles for representanter og fast møtende vararepresentanter. Derimot foreslår utvalget at innkalte vararepresentanter fortsatt skal opparbeide feriepenger av godtgjørelsen i funksjonstiden. Feriepenger for avgåtte stortingsrepresentanter tilsvarer satsene fastsatt i hovedtariffavtalene i staten og beregnes av godtgjørelsen siste år i valgperioden. De stortingsrepresentantene som går av i 2025, vil etter gjeldende ordning få utbetalt 12 prosent av godtgjørelsen dette året (medregnet eventuell omstillings-/fratredelsesytelse i tre måneder). Basert på godtgjørelsen i dag utgjør det 88 693 kroner. Hvor mange som går ut av Stortinget, vil variere fra valg til valg. Gitt at det er 50 representanter som faller ut av Stortinget eller ikke tar gjenvalg, vil Stortinget dette året spare i overkant av 5 mill. kroner i feriegodtgjørelse inkl. arbeidsgiveravgift. Ettersom kostnaden inntrer bare hvert fjerde år, vil Stortinget i gjennomsnitt spare omtrent 1,25 mill. kroner årlig.

Abonnementsutgifter vil med utvalgets forslag til dels reduseres (bredbånd i boligen på hjemstedet) og til dels øke (digitale nyhetsabonnement). I 2022 dekket Stortinget bredbånd for rundt 50 representanter i boligen på hjemstedet. Avvikling av ordningen medfører en besparelse på omtrent 350 000 kroner for Stortinget. På den andre siden foreslår utvalget at Stortinget inngår kollektive digitale abonnementsavtaler som gir en bred nyhetsdekning for alle representanter, i stedet for som i dag å dekke et mer begrenset abonnement for den enkelte representant. Utvalget har ikke funnet grunnlag for å anslå kostnaden ved kollektive nyhetsabonnementer.

1. Med marginal skattesats 46,4 prosent vil gratis bolig på 170 000 kroner utløse fordelsskatt på 78 880 kroner.

2. Forutsatt samme kilometerlengde som i 2022. I regnestykket er det ikke tatt hensyn til mulig overgang til offentlige kommunikasjonsmidler, som er noe av intensjonen bak forslaget.

1.2.2 Administrative konsekvenser

Utvalget foreslår ikke å flytte forvaltningen av noen ordninger ut av Stortingets administrasjon. Dermed foreslås det heller ikke å frigjøre administrative ressurser av betydning. Forslagene til endringer i rutiner ved tildeling av ulike ordninger (ytelser) og etterprøving i etterkant er i all hovedsak mindre justeringer. I denne sammenheng er det også et poeng at Stortingets administrasjon i forkant av, og parallelt med, utvalgets arbeid fortløpende har arbeidet med å videreutvikle forvaltningen av ordningene. Utvalget vurderer derfor at forslagene ikke vil å få større administrative konsekvenser for Stortingets administrasjon.

Målet med forslagene er å forenkle regelverket og å forbedre kvaliteten på forvaltningen av ordningene ved å tydeliggjøre roller og ansvarsfordeling. Hovedpunkter er å sikre tydeligere informasjon og kommunikasjon, forutsigbare prosesser og klare vilkår ved tildeling og etterprøving og kontroll i etterkant. Utvalget legger til grunn at dette vil skje innenfor eksisterende rammer og med lignende ressursbruk som det som i dag gjelder i Stortingets administrasjon.

Utvalgets forslag om å videreutvikle kommunikasjonsarbeidet overfor stortingsrepresentantene og andre interne og eksterne målgrupper, og å utvikle gode rutiner for samhandling mellom kommunikasjonsavdelingen og de som forvalter ordningene, vil ventelig føre til et utviklingsarbeid i Stortingets administrasjon i den første fasen. Denne interne satsingen og omprioriteringen av ressursbruk forutsettes å kunne innpasses i normal drift over tid. Tydeligere informasjon og kommunikasjon overfor eksterne målgrupper og økt åpenhet med offentliggjøring av informasjon og statistikk vil på kort sikt medføre administrativt merarbeid, men i et lengre perspektiv kunne føre til mindre administrasjon.

1.3 Utvalgets sammensetning, mandat og arbeid

Utvalget ble oppnevnt av Stortingets presidentskap 18. november 2021 for å gjennomgå reglene for Stortingets pendlerboliger (Pendlerboligutvalget). Presidentskapet besluttet 16. desember 2021 å utvide utvalgets mandat til å gjelde «alle økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene». Samtidig ble navnet endret slik at det reflekterer det utvidede mandatet. Det er presisert i mandatet at utvalget ikke skal vurdere stortingsrepresentantenes godtgjørelse.

1.3.1 Utvalgets sammensetning

Utvalgets medlemmer er:

Therese Johnsen (leder), Oslo: Tidligere ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen. Nå pensjonist.
Karin Andersen, Hamar: Representerte Sosialistisk Venstreparti på Stortinget 1997–2021 for Hedmark. Nå pensjonist.
Fredric Holen Bjørdal, Ørsta: Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Øverbø Gjørtz, representerte Arbeiderpartiet på Stortinget 2013–2021 for Møre og Romsdal.
Brit Brenno, Oslo: Tidligere assisterende direktør i Stortingets administrasjon. Nå pensjonist.
Tore Frellumstad, Nesoddtangen: Advokat i Abelia.
Kent Gudmundsen, Bærum: Generalsekretær i Kompetanseforbundet, representerte Høyre på Stortinget 2013–2021 for Troms.
Eirik Holmøyvik, Bergen: Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Amund Noss, Oslo: Partner i CMS Kluge advokatfirma. Tidligere ekspedisjonssjef i Finansdepartementet.
Thrine Skaga, Tjøme: Advokat, assisterende daglig leder i Fagforbundet.

Utvalgets sekretariat er fra Stortingets administrasjon seniorrådgiver Bjørn Arne Steine (sekretariatsleder), seniorrådgiver Sissel Iversen og seniorrådgiver Bjørn Willy Robstad. Sekretariatet ble supplert med fagsjef Aarne Ø. Røvik (Finansdepartementet) fra 1. februar 2022 og med seniorrådgiver Åste Haukvik Traen (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) fra 1. september 2022. Seniorrådgiver Haakon Aakre fra Stortingets administrasjon var medlem av sekretariatet t.o.m. 30. juni 2022.

1.3.2 Mandat

Stortingets presidentskap besluttet 16. desember 2021 at utvalgets mandat er som følger:

«Presidentskapet ber utvalget gjennomgå alle økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene. Med dette menes alle former for økonomiske ytelser og utgiftsdekning, samt tjenester og naturalytelser som har en økonomisk verdi. Tjenester og ytelser som er direkte knyttet til den parlamentariske virksomheten, som rådgivning, utredning o.l., omfattes ikke.

Ved vurdering av innretning og omfang av de ulike ordningene – og det samlede nivået på ordningene – skal utvalget særlig legge vekt på følgende:

At det skal være mulig å utøve vervet som stortingsrepresentant på tilnærmet like vilkår uavhengig av representantenes bakgrunn og bosted.

At ordningene har et formål og en begrunnelse som gir grunnlag for legitimitet i befolkningen.

At ordningene er rimelige sett opp mot tilsvarende ordninger for andre grupper i samfunnet.

Utvalget skal foreta en full gjennomgåelse av gjeldende regler, retningslinjer og praksis for samtlige økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene. Dette omfatter blant annet en fullstendig gjennomgåelse av stortingsgodtgjørelsesloven, utfyllende retningslinjer fastsatt i medhold av denne samt øvrige retningslinjer og instrukser for representantenes økonomiske ordninger fastsatt av Stortingets presidentskap.

Utvalget skal vurdere hvordan kontroll med de økonomiske ordningene bør reguleres og gjennomføres, herunder krav til informasjon i søknader om ytelser, rapportering, systemer for kontroll og sanksjoner ved brudd på regler for ordningene. Utvalget bes særlig vurdere om det skal fastsettes regler om tilbakebetaling av urettmessig tildelte ytelser.

Utvalget skal også vurdere om og eventuelt hvordan Stortinget kan innrette sine ordninger slik at man så langt det er naturlig kan nærme seg folketrygdlovens bestemmelser, herunder regler som gjelder for arbeidstakere, for eksempel når det gjelder godtgjørelse ved sykdom, svangerskaps-, omsorgs- og fødselspermisjon eller bortfall av inntekt ved arbeidsløshet etter at vervet som representant er avsluttet.

Utvalget skal ikke vurdere reglene om stortingsrepresentantenes pensjonsordning (fastsatt i stortings- og regjeringspensjonsloven). Utvalget skal heller ikke vurdere nivået på selve godtgjørelsen til stortingsrepresentantene eller ordningen med Stortingets godtgjøringsutvalg. Dette var tema for utvalget til å utrede felles prinsipper for godtgjøringer for politikere på alle forvaltningsnivåer (Cappelen-utvalget) og Stortingets behandling av utvalgets rapport, jf. Dokument 20 (2020–2021) og Innst. 371 S (2020–2021) fra Stortingets presidentskap. Utvalget kan imidlertid vurdere generelle regler om godtgjørelsen og utbetalingen av denne, herunder om godtgjørelsen skal ses i sammenheng med andre ytelser eller om bortfall av noen ordninger bør føre til justering av godtgjørelsen. Utvalget skal heller ikke vurdere reglene for eller nivået på tilskudd til partigruppene på Stortinget.

Utvalget bør undersøke hvordan økonomiske ordninger for medlemmer av nasjonalforsamlinger i andre land er utformet, særlig i øvrige nordiske land, og vurdere om regler og praksis der kan ha overføringsverdi på norske forhold.

Utvalget bes også om å vurdere hva som er hensiktsmessige former for regulering og forankring av økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter for fremtiden, herunder hvilke ordninger som bør forankres gjennom lov eller bestemmelser vedtatt av Stortinget i plenum. Utvalget bes i denne forbindelse om å vurdere om alle regler knyttet til representantenes økonomiske ordninger bør fastsettes i eller i medhold av ett og samme regelverk.

Frist for utvalgets arbeid

Innen 2. mai 2022 skal utvalget avgi delrapport med forslag til overordnete prinsipper for de ulike økonomiske ordningene. Utvalget skal avgi endelig rapport til Stortingets presidentskap innen 31. januar 2023.»

1.3.3 Utvalgets forståelse av mandatet

Mandatet gir utvalget et firedelt oppdrag:

foreta en gjennomgang av alle økonomiske ordninger for stortingsrepresentanter,
utarbeide prinsipper for ordningene og på bakgrunn av disse foreslå eventuelle endringer i ordningene,
vurdere om ordningene skal hjemles i lov eller retningslinjer, og
se på forvaltningen av ordningene, herunder kontrollmekanismer.

Utvalget leverte 2. mai 2022 delrapporten, Dokument 18 (2021–2022). Delrapporten inneholder en foreløpig vurdering/gjennomgang av noen ordninger for stortingsrepresentanter. Denne gjennomgangen danner bakgrunnen for utformingen av de seks hovedprinsippene for representantordninger som ble fremlagt som utvalgets konklusjon i delrapporten. De seks prinsippene skal legges til grunn ved vurderingen av de ulike representantordningene. Se også nedenfor, punkt 2.2. I delrapporten anbefalte utvalget noen konkrete justeringer i enkelte av de eksisterende ordningene. Utvalget varslet videre en grundigere gjennomgang med sikte på å foreslå endringer av flere ordninger i sluttrapporten (se nedenfor, punkt 1.4). Utvalget presiserte samtidig at disse forslagene var basert på de foreløpige utredningene som var utført innenfor den relativt knappe fristen for delrapporten. Utvalget tok derfor forbehold om at den videre utredningen kunne føre til at forslagene helt eller delvis endres i denne endelige rapporten.

I utvalgets endelige rapport, 31. januar 2023, fullføres gjennomgangen av de eksisterende ordningene, inkludert gjeldende regelverk. Basert på gjennomgangen legger utvalget frem forslag til hvilke ordninger som skal beholdes, og hvilke som eventuelt bør avskaffes. For de ordningene som skal bestå, oppfatter utvalget at det skal vurdere om ordningene eventuelt skal justeres i nivå eller omfang. Videre oppfatter utvalget at det skal utarbeide utkast til nytt regelverk for ordningene.

Endelig har utvalget fått i oppdrag å vurdere hvordan kontroll med ordningene bør reguleres og gjennomføres. Utvalget oppfatter at dette først og fremst innebærer å trekke opp overordnede rammer og prinsipper for forvaltning og kontroll med ordningene, inkludert sanksjoner ved eventuelle brudd på regelverket. Utvalget oppfatter ikke at oppdraget innebærer at det skal kartlegge og avgjøre alle detaljer i den daglige forvaltningen og kontrollen med ordningene. Det vil snarere være naturlig å se på hvilken type informasjon som bør innhentes før, under og etter at en stortingsrepresentant får innvilget og mottar en ytelse, hvordan denne informasjonen skal kontrolleres, og av hvem. Til dette hører også hvordan informasjon om ordningene og deres formål og forutsetninger skal kommuniseres fra Stortingets administrasjon til stortingsrepresentantene.

Utvalget har merket seg at mandatet ber om en gjennomgang av «alle økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene». Utvalget har derfor gjennomgått hele det brede spekteret av ordninger fra mer omfattende økonomiske ordninger som pendlerboligordningen og fratredelsesytelse og etterlønn til ulike ordninger som tilhører en alminnelig arbeidshverdag. Utvalget oppfatter at den overordnede intensjonen med oppdraget er å nå frem til ordninger for stortingsrepresentantene som oppfattes som legitime i befolkningen samtidig som de ivaretar den enkelte representants mulighet til å utøve vervet på en likeverdig og fyllestgjørende måte. Utvalget har derfor lagt størst vekt på de vesentligste ordningene som er av et visst omfang og en viss betydning, og som er mer eller mindre særegne for Stortinget. Utvalget har også gjennomgått en rekke mindre ordninger og ytelser, men oppfatter de fleste av disse som praktiske eller velferdsmessige ordninger som ikke skiller seg vesentlig fra det som ellers finnes i større kunnskapsorganisasjoner som Stortinget. Utvalget har derfor foreslått mindre endringer i noen få av disse. Disse ordningene er omtalt i kapittel 8.

Det opprinnelige mandatet for «Pendlerboligutvalget» beskriver flere spørsmål mer detaljert enn det utvidede mandatet utvalget har arbeidet på grunnlag av fra desember 2021. Utvalget har tatt for gitt at disse spørsmålene inngår i oppdraget selv om de ikke er uttrykkelig nevnt i det endelige mandatet. Disse spørsmålene inkluderer, men er ikke begrenset til, fire hovedspørsmål:

Gjøre en vurdering av om koblingen til «folkeregistrering» eller «faktisk bosatt» er hensiktsmessig, eller om det finnes bedre alternativer.
Vurdere om avstandskravet på 40 km i kjørelengde fra Stortinget fortsatt er et rimelig kriterium i lys av utviklingen siden denne grensen ble innført. Ved denne vurderingen må det tas hensyn til at stortingsrepresentantenes arbeidshverdag ikke er regulert, og at det til tider kan være lange dager og kveldsmøter.
Vurdere særskilt om det å ha eierskap og/eller tilgang til en bolig i en nærmere angitt nærhet til Stortinget skal innebære at eventuell rett til å kunne nyte godt av en pendlerboligordning faller bort.
Vurdere om det bør være adgang til å la andre bo i kortere eller lengre tid i pendlerboligen, både det som nå er definert som «husstandsmedlemmer» i retningslinjene, og andre, herunder voksne barn.

Utvalget forstår at mandatet er å vurdere endringer i stortingsgodtgjørelsesloven, og i øvrig regelverk knyttet til ordningene, men at det ikke skal legge frem konkrete forslag til endringer i folketrygdloven, folkeregisterloven, skatteloven eller andre lover som har innvirkning på ytelsene og ordningene som er gjennomgått. Utvalget peker likevel på lovområder der det har funnet at det kan være hensiktsmessig å vurdere endringer for at formålet med ordningene for stortingsrepresentanter skal oppfylles eller utilsiktede konsekvenser unngås. Dette gjelder blant annet på skatteområdet og i trygdelovgivningen.

Utvalget skal ikke vurdere nivået på godtgjørelsen for stortingsrepresentanter eller stortingsrepresentantenes pensjonsordning.

1.3.4 Utvalgets arbeid

Utvalget har hatt 15 møter, alle i Stortingets lokaler. Mellom møtene har utvalgsmedlemmer samhandlet i digitalt arbeidsrom og per e-post.

Det er ikke gjennomført studiereiser, men utvalget har invitert innledere fra Stortingets administrasjon, Riksdagen i Sverige, Nav og Lene Holm Pedersen, professor ved Institut for Statskundskab, Københavns Universitet til møter for å orientere utvalget og besvare spørsmål knyttet til aktuelle problemstillinger. Utvalget har innhentet informasjon fra andre europeiske land. Det har foregått lignende arbeid i Danmark og Sverige, og utvalget har fått presentert dette arbeidet.

Utvalgets sekretariat har på vegne av utvalget utredet og innhentet informasjon og ytterligere dokumentasjon fra de ovennevnte og andre virksomheter.

1.4 Anbefalinger fra utvalgets delrapport

De seks overordnede prinsippene som skal ligge til grunn for de ulike økonomiske ordningene for stortingsrepresentanter, er de viktigste konklusjonene fra utvalgets delrapport (se punkt 2.2), Dokument 18 (2021–2022).

Videre konkluderte utvalget med, og fremmet i delrapporten, konkrete forslag vedrørende enkelte ordninger.

På pendlerområdet gikk utvalget inn for å avvikle pendlerdietten (utvalgets delrapport, punkt 5.4). Utvalget varslet også at det ville foreslå at retten til pendlerbolig tas inn stortingsgodtgjørelsesloven (utvalgets delrapport, punkt 5.2.2).

Utvalget foreslo at ordningen med opptjening av feriepenger det siste året som stortingsrepresentant, med utbetaling i juni året etter fratredelse, avvikles (utvalgets delrapport, punkt 5.9).

På disse områdene oppfattet utvalget sine konklusjoner i delrapporten som avgitt og har ikke foretatt nye vurderinger i forbindelse med den endelige rapporten.

I delrapporten skisserte utvalget noen foreløpige vurderinger som anga hvilke retninger det videre ville arbeide i innenfor de ulike ordningene. Det er presisert i delrapporten at disse vurderingene er foreløpige. Nye opplysninger kunne medføre at utvalget ville vurdere dem annerledes i den endelige rapporten.

De viktigste punktene fra delrapporten, hvor utvalget varslet at det ville vurdere endringer i eksisterende ordninger, var:

Utvalget varslet at det ville vurdere å knytte rett til pendlerbolig til faktisk bosted, og videre at det ville vurdere tildelingskriteriene for rett til pendlerbolig, inkludert avstandskravet, dekning av bokostnader knyttet til pendlerboligene, samt hvem som skal kunne oppholde seg kostnadsfritt i pendlerboligene. Utvalget foreslo at det utredes en felles forvaltning av pendlerboligene til Stortinget og regjeringen og varslet at det ville vurdere større åpenhet om ordningen samt muligheten for mindre inngripende reaksjoner ved brudd på regelverket for leie av pendlerbolig. Se kapittel 3 og 4 nedenfor.
Vedrørende pendlerreiser varslet utvalget at det i det videre arbeidet ville vurdere et omforent bostedskrav for pendlerordninger. Det ville også vurdere å endre aldersgrensen på hjemmeboende barn fra 20 til 18 år som grunnlag for en ekstra pendlerreise i uken. Se kapittel 5 nedenfor.
For fratredelsesytelse og etterlønn varslet utvalget at det ville vurdere innretningen og nivået på disse ordningene og se dem i sammenheng, fordi formålene med dem er svært like. Se kapittel 6 nedenfor.
Med hensyn til godtgjørelse under sykepermisjon varslet utvalget at det ville vurdere endringer i nivået ved langtidssykefravær som strekker seg ut over 12 måneder. Se kapittel 7.2 nedenfor.
For tjenestereiser ville utvalget vurdere en foreldelsesfrist for innlevering av reiseregninger og om det skal utarbeides mer utfyllende kriterier for innenlands tjenestereiser. Se punkt 5.9.1 nedenfor.

Neste kapittel

Stortinget.no