Norges styreform er arvelig monarkisk. Det innebærer
at det formelle statsoverhodet innehas av en person som har arvet
denne posisjonen, og ikke er gitt den av folket gjennom valg. Ifølge
Grunnloven står Kongen over det folkevalgte parlamentet.
Enhver stilling som hviler på nedarvede rettigheter,
er en anakronisme i demokratiske samfunn. Monarkiet er en fortidslevning
fra et autoritært styre, og egner seg derfor dårlig som demokratisk
symbol. Sist, men ikke minst, en overgang til republikk vil være
det naturlige sluttpunktet på den demokratiseringen som startet
i 1814, og som var sluttført da Stortinget fratok Kongen, ved unionsoppløsningen, de
siste restene av formell makt.
Republikk er i dag den mest vanlige styreformen i
verden. Forslagsstillerne ønsker å endre Grunnloven, slik at også
Norge får et statsoverhode som er valgt – en president, som erstatter
for dagens kongehus. Derfor foreslås konkrete endringer i Grunnloven,
slik at Norge kan endre sin formelle styreform fra arvelig monarkisk
til republikansk.
Forslagsstillerne ønsker å endre Grunnloven,
slik at også Norge får et statsoverhode som er valgt av folket,
det vil si en president. Et sentralt spørsmål er hva slags republikk
som skal innføres. Blant de mest sentrale spørsmålene er hvilken
makt en president skal ha, sett i forhold til makten til regjering
og storting, og hvordan presidenten skal velges. Andre spørsmål
er blant annet hvem som er valgbar som president, hvor lenge en
president kan sitte og hvor mange ganger på rad man kan velges som
president. I tillegg kommer spørsmål om hva som skjer med dagens
medlemmer av kongehuset, og en rekke formelle og praktiske spørsmål.
Forslagsstillerne vil derfor i tillegg til grunnlovsforslaget
her fremme et representantforslag med forslag om at Stortinget ber
regjeringen utrede ulike alternativer for innføring av republikk
som styreform i Norge, og legge vurderinger av de ulike alternativene
fram for Stortinget slik at de foreligger i god tid før Stortingets
behandling i neste valgperiode av det nærværende grunnlovsforslaget
om innføring av republikk. Dersom et slikt representantforslag blir vedtatt
og utredningen gjennomføres, vil Stortinget ha et godt grunnlag
for å kunne ta stilling til sentrale spørsmål knyttet til republikk
som statsform innen grunnlovsforslaget her skal opp til behandling
i løpet av de tre første sesjonene i neste stortingsperiode.
Endring av styreformen for den norske staten
er av stor viktighet for folket og landet. Innføring av republikk
som ny styreform bør derfor bare gjennomføres dersom et flertall
av folket stemmer ja til dette ved en folkeavstemning der valget
står mellom å innføre republikk, eller fortsatt ha en arvelig monarkisk
styreform.
En slik folkeavstemning bør gjennomføres etter at
Stortinget har vedtatt de nødvendige grunnlovsendringene for innføring
av republikk som styreform. For at folkeavstemningen skal få betydning, må
grunnlovsendringene gjøres betinget av at de får tilslutning i den
etterfølgende folkeavstemningen. Forslagsstillerne har derfor tatt
inn i grunnlovsforslaget en bestemmelse om at grunnlovsendringene
bare trer i kraft dersom innføring av republikk som styreform i
Norge får flertall ved en etterfølgende folkeavstemning. Ikrafttredelsestidspunktet
settes til 1. januar i året etter at en slik folkeavstemning avholdes,
for å gi noe tid til praktiske forberedelser for iverksettelse av
den nye styreformen.
Det foreslås også å sette som betingelse at
en slik folkeavstemning avholdes innen utgangen av neste stortingsperiode,
slik at det grunnlovsvedtaket Stortinget eventuelt fatter i neste
periode ikke kan «vekkes til live» ved en folkeavstemning i en senere
periode.
Rekkefølgen på behandlingen av forslaget om
å innføre republikk som ny styreform blir dermed:
1 Stortinget vedtar
å be regjeringen utrede ulike alternativer for innføring av republikk,
og fremme forslag om hovedpunktene i en republikansk styreform.
2 Stortinget vedtar hovedpunktene for hva
slags republikk Norge bør ha.
3 Grunnlovsendringer som innfører republikk
som styreform vedtas, men trer først i kraft 1. januar året etter
at innføring av republikk som styreform har fått flertall i en folkeavstemning
om dette.
4 En folkeavstemning som nevnt avholdes.