Stemmeretten er blant demokratiets mest grunnleggende og beste
borgerrettigheter. Gjennom avgitte stemmer i valg skal innbyggerne
bestemme hvordan land, lokalsamfunn og egne liv skal styres og utvikles,
hvilken retning man ønsker på samfunnsutviklingen, og hvilke muligheter
ulike mennesker skal ha.
Dagens stemmerettsalder i stortingsvalg er 18 år. Det er et paradoks,
når man vet at dagens 16- og 17-åringer har en rekke plikter og
rettigheter pålagt dem gjennom lov. Dette er lover som disse ungdommene ikke
har samme muligheter til å påvirke gjennom valg som voksne har.
Den norske valgordningen står på skuldrene til en lang historie
med stadig utvidelse av stemmeretten. Fra 1814 måtte man være mann
på minst 25 år med eiendom for å anses som stemmeberettiget. I 1898 ble
det innført stemmerett for alle menn over 25 år, i 1913 fikk Norge
stemmerett for kvinner over 25 år, i 1920 ble stemmerettsalderen
senket til 23 år, i 1946 til 21 år, deretter 20 år i 1967, og 18
år fra og med 1978.
Stemmerettsalderen er med andre ord ikke hugget i stein. Tvert
imot har rammene for stemmeretten stadig vært under utvikling: ved
at stadig flere mennesker får stemmerett, og ved at stemmerettsalderen
stadig kryper nedover. 16 års stemmerett er en naturlig fortsettelse
av denne utviklingen.
Det ligger to prinsipper bak ønsket om å senke stemmerettsalderen
til 16 år.
Det ene er at 16 års stemmerett innebærer en utvidelse av det
deltakende demokratiet. Det er et viktig prinsipp, fordi det betyr
at flere får stemmerett, flere lærer seg å bruke stemmeretten tidlig
og flere kan avgi sin mening i et velorganisert, stemmebasert demokrati.
Det andre er prinsippet om at den som er gammel nok til å ta
voksne valg, også bør ha rett til å være med på å velge den lovgivende
forsamling, og dermed kunne påvirke de lovene de plikter å følge.
I Norge er kriminell lavalder 15 år, seksuell lavalder er 16 år,
retten til sjøl å velge utdanning kommer etter fylte 15 år, retten
til å velge politisk og religiøst ståsted er 15 år, rett til abort
er 16 år og retten til å motta (eller nekte) helsehjelp er 16 år.
Alt dette peker mot at det er rimelig også å ha en stemmerettsalder
i Norge på 16 år.
En rekke land i verden har derfor satt ned stemmerettsalderen
til 16 eller 17 år. I Europa har Østerrike innført stemmerett for
16-åringer for valg på alle nivåer – fra lokale til nasjonale valg
og folkeavstemninger, vedtatt av den østerrikske nasjonalforsamlingen
i 2007. Det første nasjonale valget der også 16-åringer hadde stemmerett,
var det østerrikske valget til Europaparlamentet i juni 2009.
Sju delstater i Tyskland har også senket stemmerettsalderen til
16 år ved kommunevalg, én av dem også ved delstatsvalg. Det første
kommunevalget med en stemmerettsalder på 16 år ble gjennomført i 1996
i Niedersachsen.
I Sveits er det 16 års stemmerett i delstaten Glarus ved lokal-
og regionvalg.
Det er tre motargumenter som gjerne trekkes fram i debatten om
16 års stemmerett. Det første er at ungdom under 18 år ikke er modne
nok til å ta stilling i politiske spørsmål. Det andre er at 16 års
stemmerett i praksis ikke bidrar til økt valgdeltakelse. Det siste
er at både myndighetsalderen og valgbarhetsalderen er 18 år, og
at disse to bør samsvare med stemmerettsalderen.
«Valgundersøkelser fra Tyskland tyder på at ungdom skiller
seg fra den øvrige velgerskaren først og fremst ved at de stemmer
mer ideologisk og mindre realpolitisk. De stemmer altså mer på ideer
enn på saker. Noen vil kalle det litt naivt, andre vil kalle det konsekvent
og reflektert. Umodent er det i alle fall ikke.»
(Hege Ulstein, Dagsavisen 30. juli 2012).
I debatter om 16 års stemmerett har det blitt hevdet at 16-åringer
er for umodne til å delta i valg. Dette er en diskutabel påstand
av tre årsaker. Først fordi modenhet er vanskelig å måle. Noen 16-åringer
vil klart være umodne. Men objektive kriterier for modenhet ville
nok raskt kunne føre til at også mange voksne og eldre ville vært
å regne for umodne, uten at disse blir fratatt stemmeretten. I dag
har som kjent også senile og umyndiggjorte mennesker stemmerett.
Den andre årsaken er at det er glidende overganger mellom modenhet
og ikke-modenhet. Det er selvsagt ikke slik at før et visst antall
år etter fødselen er man umoden, og etter denne datoen er man plutselig moden.
Det vil alltid være snakk om glidende overganger, enten man velger
16 eller 18 års stemmerett.
Disse to årsakene gjør at modenhet i praksis også er en politisk
vurdering, ikke bare en biologisk vurdering. Og – dette er den tredje
årsaken – derfor har man tidligere for eksempel vurdert andre typer
modenhet i Norge til en alder under 18 år, som strafferettslig modenhet
til 15 år, seksuell modenhet til 16 år og religiøs modenhet til
15 år.
Det har blitt hevdet at å gi stemmerett til ungdom mellom 16
og 18 år vil bety lavere valgdeltakelse. Det er riktig at unge velgere
har en lavere tilbøyelighet til å stemme, og at valgdeltakelse gjerne
stiger med årene. Om det faktisk blir netto flere som stemmer, vil
derfor andelen som stemmer, synke.
I 2011 ble det gjennomført en forsøksordning med stemmerett i
kommune- og fylkestingsvalget for 16- og 17-åringer i 20 utvalgte
kommuner. Tallene viser at 16- og 17-åringene hadde en lavere valgdeltakelse
enn landet for øvrig. 57,3 prosent av 16- og 17-åringene som fikk
mulighet til å stemme, brukte denne muligheten. Valgdeltakelsen
i kommunevalget var samlet på rundt 65 prosent.
På den andre siden viste tallene at deltakelsen var langt høyere
enn den pleier å være for førstegangsvelgere ellers. Tilsvarende
tall for førstegangsvelgere har tidligere ligget så langt nede som
på 33 prosent. I forsøket var deltakelsen altså 57 prosent, og blant
16- og 17-åringer i enkeltkommuner som Marker og Vågå var den på
over 70 prosent. I Luster kommune var den høyest, med 82,2 prosent.
Det blir stadig hevdet som et argument mot stemmerettsalder på
16 år at stemmerettsalderen bør følge myndighetsalderen. Myndighetsalder,
valgbarhetsalder og stemmerettsalder er alle i dag 18 år, slik det har
vært siden 1979. I perioden 1948 til 1967 var alderen 21 år for
alle tre. Den historiske utviklingen og forholdet mellom de tre
aldersgrensene ser slik ut:
År | Stemmerett (stortingsvalg) | Valgbarhet | Myndighet |
1898 | 25 år (menn) | 30 år | 21 år |
1913 | 25 år (kvinner) | 30 år | 21 år |
1919 | 25 år (fattige) | 30 år | 21 år |
1920 | 23 år | 30 år | 21 år |
1946 | 21 år | 30 år | 21 år |
1948 | 21 år | 21 år | 21 år |
1967 | 20 år innen valgdagen | 20 år | 21 år |
1969 | 20 år innen valgdagen | 20 år | 20 år |
1972 | 20 år i løpet av valgåret | 20 år | 20 år |
1978 | 18 år | 18 år | 20 år |
1979 | 18 år | 18 år | 18 år |
Kilde: Guro Ødegaard og Jacob Aars: Ungdom, valgdeltakelse og
stemmerett – en kunnskapsoversikt (2011), Senter for forskning på
sivilsamfunn og frivillig sektor, og snl.no/myndig.
I et norsk historisk perspektiv er det altså intet sammenfall
mellom stemmerettsalder, valgbarhetsalder og myndighetsalder. De
fleste årene har det ikke vært noe sammenfall mellom de tre. I periodene 1814–1948,
samt perioden 1967–1969 og 1978–1979, til sammen nærmere 140 av
de 200 siste årene, har myndighetsalder, valgbarhetsalder og stemmerettsalder
ikke vært identiske, mens i 60 av disse årene har de vært sammenfallende
– inkludert perioden fra 1979 og fram til i dag.
Om man bare ser på valgbarhet og stemmerett, har disse sammenfalt
i Norge siden 1948. Før dette var de ulike. Fram til 1948 var valgbarhetsalderen
i Norge 30 år, mens stemmerettsalderen varierte mellom 21 og 25
år.
Forslaget har på denne bakgrunn alternativer som sikrer at man
kan stemme for at den enkelte kan velges som representant eller
regjeringsmedlem både fra 16 og 18 år. Dersom forslaget til endring
av § 50 vedtas, følger det av §§ 12 og 61 at stemmerettsalderen avgjør
valgbarhet og mulighet til å utnevnes til regjering. Forslagsstillerne
har derfor lagt inn forslag som gjør det mulig å senke stemmerettsalderen
til 16 år, men samtidig opprettholde alder for valgbarhet og regjeringsdeltakelse
på 18 år.
Siden det i inneværende periode også fremmes grunnlovsforslag
om å innføre republikk og avvikle det arvelige monarkiet, fremmes
forslaget om å endre § 12 i tre ulike alternativer, tilpasset ulike
mulige utfall av behandlingen av forslaget om republikk.