2.1 Innledning
Komiteen viser til at vi er inne i en tid preget av sterk globalisering, rask teknologisk utvikling og stadig økende internasjonal konkurranse. Norsk næringsliv er sterkt eksportorientert, og vårt internasjonale engasjement er derfor økonomisk og næringsmessig viktig. Samtidig er det avgjørende for utviklingen i norsk næringsliv at konkurranseevnen ivaretas gjennom en økonomisk politikk som har som siktemål å dempe veksten i innenlands etterspørsel og opprettholde en stabil kronekurs i forhold til europeisk valuta.
Komiteen viser til petroleumsvirksomhetens betydning for norsk økonomi og sysselsetting og vil understreke at oljeavhengigheten fortsatt må reduseres ved at investeringer, forskning og utvikling målrettes mot økt næringsvirksomhet i Fastlands-Norge. Oljeavhengigheten medfører at norsk økonomi er sårbar selv for kortsiktige fall i prisen på olje og gass, eller i kursen på amerikanske dollar. Komiteen vil på denne bakgrunn understreke behovet for en bedre balanse i norsk næringsliv gjennom en langsiktig forvaltning av petroleumsressursene kombinert med en offensiv satsning på et variert og lønnsomt næringsliv i hele landet med særlig fokus på små og mellomstore bedrifter.
2.2 Miljøets ramme for næringslivet
Komiteen vil understreke at all menneskelig aktivitet må underordnes naturens og miljøets tålegrense. Dette innebærer at all næringsvirksomhet må være basert på at prinsippene om en bærekraftig utvikling skal ivaretas. Komiteen vil peke på betydningen av at det legges opp til et nært samspill mellom myndighetene og næringslivet i arbeidet med miljøpolitiske tiltak der målet er å oppnå best mulig resultater innenfor overordnede miljøpolitiske rammer samtidig som det blir tatt hensyn til næringslivets konkurransevilkår. Komiteen vil med dette som utgangspunkt understreke betydningen av et aktivt internasjonalt engasjement i miljøspørsmål med sikte på å medvirke til forpliktende miljømålsettinger.
Komiteen viser til de positive erfaringer man har gjort så langt i forhold til utvikling av ny miljøvennlig teknologi som i mange tilfeller har ført til reduserte kostnader for bedriftene samtidig som slik teknologi i seg selv gir grunnlag for verdiskaping og eksportinntekter. Økende fokus på miljø representerer nye muligheter for de bedrifter som inntar en offensiv holdning til disse utfordringene.
2.3 Forskning og utvikling
Komiteen understreker at en av de største utfordringene vi i dag står overfor er å legge et solid grunnlag for fremtidig velferd. Kompetanseoppbygging, forskning og innovasjon er grunnleggende forutsetninger for utvikling av næringslivet framover. Komiteen viser til St.prp. nr. 1(1997-1998), Nærings- og handelsdepartementet, der det heter at « Forskning og utvikling er nødvendige forutsetninger for å øke verdiskapingen i Norge. Teknologi- og kunnskapsutvikling er sentrale faktorer for økonomisk vekst. Den raske teknologiske endringstakten og internasjonaliseringen av økonomien stiller økte krav til norsk næringslivs innovasjonsevne ». Komiteen er enig i en slik vurdering, og registrerer samtidig at bevilgningene over programkategori 17.20, Forskning og utvikling, øker i forhold til budsjettet for 1997. Komiteen viser videre til at den avgåtte regjeringen i proposisjonen fra Nærings- og handelsdepartementet understreker at den i sitt langtidsprogram som ble behandlet i Stortinget før sommeren, varslet at den ville legge fram en plan for økt FoU-aktivitet i næringslivet. Komiteen forutsetter at den nåværende regjeringen fortsetter dette arbeidet, og at denne planen blir fremlagt for Stortinget i forbindelse med næringsmeldingen. Komiteen konstaterer videre at maritim næringsvirksomhet fra 1998 er skilt ut som egen sektor innen den brukerstyrte forskningen under Norges forskningsråd. Samtidig har Rederiforbundet økt sin innsats innen forskning og utvikling og gitt denne en sterkere miljøprofil. Dette har igjen blitt fulgt opp fra myndighetenes side gjennom en utvidet ramme og økt miljøfokusering i det brukerstyrte FoU-programmet for maritim virksomhet. I lys av det store potensial for økt verdiskaping i den maritime næringen, noe som bl.a. blir understreket i Henriksen-utvalgets rapport, mener komiteen dette er en riktig prioritering.
2.4 Informasjonsteknologi
Komiteen vil understreke den store betydningen informasjonsteknologi har hatt og ikke minst vil få for vårt samfunn og næringsliv. Informasjonsteknologien skaper nye næringsmuligheter, og har lagt grunnlaget for en helt ny næringssektor, samtidig som teknologien i fremtiden vil kunne føre til store effektiviseringer og moderniseringer i andre virksomheter. Komiteen vil vise til at informasjonsteknologi (IT) er et samlebegrep for teknikker som brukes for å skape lagre, bearbeide og overføre og presentere lys, tekst og bilde. Tradisjonelt har databehandling vært betraktet som det viktigste elementet i teknologien, men i dag er et sentralt trekk den sammensmeltingen vi ser av tele-, data-, og medieområdene. Komiteen viser til at utviklingen innenfor IT er en motor for omfattende samfunnsendringer som vi er midt oppe i. Komiteen viser i denne sammenhengen til at det sentrale politiske fokus på IT bør være en helhetlig politikk som er robust for en rask utvikling.
Komiteen vil peke på både mulighetene og farene som ligger i den nye teknologien. Samtidig som den åpner nye muligheter til f.eks. verdiskapning, næringsutvikling, kunnskapsspredning og opplæring, reiser den utfordringer i forhold til verdier og rettigheter som likeverd, like muligheter, forbrukerhensyn, personvern, informasjonssikkerhet, opphavsrett, norsk språk og kultur.
Komiteen vil understreke at utvikling og bruk av IT-teknologi må ivareta hensynet til disse verdiene.
Nødvendige tiltak for å redusere risikoen for at IT blir brukt til eller i ulovlig virksomhet må settes i verk. Komiteen mener den utviklingen vi er inne i gir et mangfold av nye muligheter for enkeltmennesker og samfunn gjennom valgfrihet og desentralisering. Gjennom den nye teknologien vil avstandsulemper reduseres, noe som gir store muligheter for næringslivet i distriktene. Komiteen understreker at IT-bedrifter har samme behov for stabile og forutsigbare rammebetingelser som alle andre bedrifter.
2.5 En politikk for småbedrifter
Komiteen vil vise til at det er forvaltningen av våre naturressurser og den verdiskaping som ansatte og eiere i næringslivet står for som i stor grad legger grunnlaget for den velferden vi i fellesskap kan nyte godt av. Hovedtyngden av bedriftene i Norge har mindre enn 20 ansatte, og komiteen vil understreke denne type bedrifters betydning for sysselsetting og bosetting. Etter komiteens mening må derfor næringspolitikken innrettes med tanke på å styrke denne type bedrifter. Komiteen vil særlig peke på nødvendigheten av å ha forutsigbare og stabile rammebetingelser. Komiteen mener videre at det offentlige må legge til rette for at våre utdannings- og forskningsinstitusjoner blir utviklet slik at næringslivet får den kompetansen det er behov for. Utbygging og utbedring av transportruter både til lands og til vanns er en offentlig oppgave som må styrkes i tiden som kommer. Komiteen vil også vise til nødvendigheten av å intensivere arbeidet for å avsløre konkursrytteri og svart arbeid fordi dette skader seriøse bedrifter.
Komiteen er fornøyd med at fokus i den siste tiden i større grad er rettet mot småbedriftenes spesielle behov og småbedriftenes betydning både for bosetting og sysselsetting i hele landet. Komiteen imøteser den bebudede stortingsmeldingen om næringspolitikken der komiteen forventer at småbedriftenes spesielle behov og deres betydning for sysselsetting og bosetting i hele landet gis en grundig vurdering.
2.6 Landbruksnæringen
Komiteen understreker at landbruket er en tradisjonsrik næring som bærer viktige verdier i forskjellige deler av landet videre fra generasjon til generasjon. Komiteen viser til at landbrukssektoren omfatter jordbruk, skogbruk, reindrift og etablering av nye landbruksrelaterte næringer. Landbruksnæringen skal bidra til å oppfylle viktige samfunnsmål som trygg matproduksjon og matforsyning, stabil bosetting i distriktene, en bærekraftig ressursforvaltning, et levende kulturlandskap og en verdiskaping som kan bidra til å opprettholde sysselsettingen på bygdene. Komiteen viser videre til at landbruket har et medansvar for å sikre det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner. Komiteen vil understreke viktigheten av å ha en nasjonal matproduksjon. I denne sammenheng vil komiteen peke på at et hovedmål for mat og ernæringspolitikken må være at maten skal være sunn, og at forbrukerne føler seg trygge på dette. Komiteen understreker i denne sammenheng god merking og informasjon generelt. Komiteen vil i denne sammenheng be departementet om å følge opp ordninger som kvalitetssikrer merking av matvarer. Komiteen mener at produksjon og foredling av matvarer i større grad enn tidligere må utnytte lokale produktvarianter og nisjer i markedet, med sikte på å oppfylle forbrukernes ønske om et bredere produktspekter. Komiteen vil i denne sammenheng vise til betydningen av økologisk produserte produkter. Komiteen viser til at landbruket har gjennomgått store omstillinger i tråd med målsetningene som er trukket opp i St.prp. nr. 8 (1992-1993). Komiteen viser for øvrig til de respektive partiers merknader i Innst.S.nr.8(1992-1993).
Komiteen viser til at skogen i Norge representerer store verdier, og at skogen er grunnlaget for en av våre viktigste næringer. Skogbruksnæringen står både direkte og indirekte for en stor andel av sysselsettingen i distriktene og er dermed viktig for bosettingen. Dessuten er skogen av særlig verdi i klimasammenheng fordi den binder store mengder CO2. Komiteen har merket seg at meldingen om skogbruksnæringen vil bli lagt frem for Stortinget.
2.7 Fiskerinæringen
Komiteen viser til at fiskeri- og havbruksnæringen er Norges største eksportnæring etter olje og gass. Komiteen mener at fiskerinæringen best kan sikres ved en langsiktig ressursforvaltning i nært samarbeid med andre nasjoner. Det må legges vekt på en balansert politikk der både kystfisket og havfisket gis tilstrekkelige rammebetingelser for å utvikle større lønnsomhet. Komiteen mener at fiskerienes konkurransefortrinn med nærhet til fiskeressursene må ivaretas gjennom en variert fiskeflåte og en fleksibel fiskeindustri. Komiteen vil videre vise til at det er et stort behov for å ruste opp såvel havner som farleder for å kunne betjene fiskeriene på en hensiktsmessig måte, og vil her understreke at dette er å betrakte som et offentlig ansvar. Komiteen viser videre til at infrastrukturen til sjøs ikke må sees isolert fra infrastrukturen på land bl.a. når det gjelder vei og jernbane. Etter komiteens syn har den gjennomsnittlige alderen på fiskeflåten nå blitt altfor høy. Kondemneringsordning, kontraheringstilskudd og utvidelse av grunnfinansieringsrammen til fiskeriformål, er tiltak for å få ned gjennomsnittsalderen.
Komiteen vil videre understreke nødvendigheten av å ha en flåtestruktur som er tilpasset ressursene. Grunnlaget for fastsetting av kvoter må fortsatt baseres på forskernes tilrådinger.
Komiteen vil vise til at havbruksnæringen har hatt en sterk vekst de siste 15 år. Veksten er et resultat av et nært samarbeid innad i næringen og mellom myndighetene og næringen. Komiteen vil understreke viktigheten av å intensivere samarbeidet mellom næringen og myndighetene for å finne fram til løsninger som sikrer de gjenværende villaksstammene mot genetisk forurensning og fortrengning av rømt oppdrettslaks. Komiteen viser videre til at fiskerinæringen generelt, og oppdrettsnæringen spesielt har store potensielle markeder i Asia, fremfor alt i Kina. Det er komiteens klare oppfatning at norske myndigheter må bistå næringen på beste måte for å få innpass i disse markedene, da dette på sikt kan gi store muligheter for å utvikle ny virksomhet og nye arbeidsplasser i hele Kyst-Norge.