3. Nærings- og handelsdepartementet (Rammeområde 9)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

       I tabellen nedenfor er det vist en oversikt over regjeringen Bondeviks bevilgningsforslag på de ulike kapitler og poster innenfor rammeområde 9 ( St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)). Tabellen inkluderer også tilsvarende forslag fra regjeringen Jagland ( St.prp. nr. 1(1997-1998)).

Tabell 1: Forslag fra hhv. regjeringene Jagland og Bondevik vedrørende rammeområde 9

Utgifter:
        St.prp. nr. 1
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 og Tillegg nr. 3
900   Nærings- og handelsdepartementet
    (jf. kap. 3900) 122.940.000 128.740.000
  1 Driftsutgifter 94.940.000 97.340.000
  21 Spesielle driftsutgifter 14.900.000 18.300.000
  70 Tilskudd til internasjonale
    organisasjoner 13.100.000 13.100.000
901   Styret for det industrielle
    rettsvern (jf. kap. 3901) 112.100.000 112.100.000
  1 Driftsutgifter 112.100.000 112.100.000
902   Justervesenet (jf. kap. 3902) 69.900.000 69.900.000
  1 Driftsutgifter 65.200.000 65.200.000
  21 Spesielle driftsutgifter 100.000 100.000
  45 Større utstyrsanskaffelser
    og vedlikehold 4.600.000 4.600.000
903   Standardisering 35.000.000 37.000.000
  70 Tilskudd 35.000.000 37.000.000
910   Statens veiledningskontor for
    oppfinnere 13.100.000 13.100.000
  1 Driftsutgifter 5.300.000 5.300.000
  70 Utviklingsarbeider og stipend 7.800.000 7.800.000
911   Bedriftsveiledning 135.800.000 135.800.000
  70 Teknologisk Institutt 71.500.000 71.500.000
  71 Veiledningsinstituttet i
    Nord-Norge 27.500.000 27.500.000
  72 Bedriftenes Rådgivningstjeneste 20.000.000 20.000.000
  74 Norsk Designråd 7.000.000 7.000.000
  75 EUs SMB-program 5.500.000 5.500.000
  76 Euro Info 4.300.000 4.300.000
923   Forsknings- og
    utviklingskontrakter 162.800.000 162.800.000
  70 Tilskudd 162.800.000 162.800.000
925   Teknologifond 75.000.000 0
  50 Grunnkapital 75.000.000 0
941   Sjøfartsdirektoratet med
    Skipskontrollen (jf. kap. 3941) 193.500.000 193.500.000
  1 Driftsutgifter 175.000.000 175.000.000
  21 Spesielle driftsutgifter 10.500.000 10.500.000
  70 Hjemsending av sjøfolk 1.500.000 1.500.000
  72 Tilskudd til NOx-tiltak 6.500.000 6.500.000
942   Skipsregistrene (jf. kap. 3942) 5.400.000 5.400.000
  1 Driftsutgifter 5.400.000 5.400.000
947   Tilskudd til sysselsetting av
    sjøfolk 0 51.000.000
  70 Tilskudd 0 51.000.000
948   Ventelønn 2.400.000 2.400.000
  1 Driftsutgifter 2.400.000 2.400.000
951   Store Norske Spitsbergen
    Kulkompani A/S 62.000.000 62.000.000
  70 Tilskudd 62.000.000 62.000.000
952   Svalbard Samfunnsdrift og
    Næringsutvikling 52.000.000 52.000.000
  70 Tilskudd 52.000.000 52.000.000
953   Kings Bay Kull Comp. A/S 25.000.000 25.000.000
  70 Tilskudd 25.000.000 25.000.000
961   Reiselivstiltak 91.900.000 96.900.000
  1 Driftsutgifter 5.500.000 5.500.000
  70 Tilskudd til internasjonal
    markedsføring 83.000.000 88.000.000
  71 Tilskudd til Norske Vandrerhjem 400.000 400.000
  72 Tilskudd til stipendiatordninger 3.000.000 3.000.000
966   Støtte til skipsbygging 618.000.000 618.000.000
  50 Overføring til fond for støtte ved
    skipskontrakter 595.000.000 595.000.000
  70 Rentestøtte ved
    langtidsfinansiering av skip og
    mobile rigger 18.000.000 18.000.000
  72 Rentestøtte ved
    langtidsfinansiering av
    innenlandske leveringer av
    fiskebåter 5.000.000 5.000.000
970   Eksportfremmende tiltak 195.000.000 195.000.000
  70 Tilskudd 195.000.000 195.000.000
990   Industri- og forsyningsberedskap 6.100.000 6.600.000
  1 Driftsutgifter 6.100.000 6.600.000
        
    Statsbankene.
        
2420   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond
    (jf. kap. 5320 og 5620) 449.260.000 427.760.000
  50 Utviklingstilskudd, fond 272.600.000 251.100.000
  51 Tapsfond for lån innvilget i
    budsjetterminen 70.000.000 70.000.000
  52 Tapsfond på garantier innvilget i
    budsjetterminen 10.000.000 10.000.000
  70 Administrasjon 92.000.000 92.000.000
  71 Tilskudd til dekning av tap på
    eldre lån og garantier 4.660.000 4.660.000
2425   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond (SND) og
    fylkeskommunene 785.236.000 785.236.000
  51 Distriktsutviklingstilskudd, fond 702.829.000 702.829.000
  53 Tilskudd til dekning av tap på
    lån 77.550.000 77.550.000
  75 Dekning av tap på låneårganger
    uten tapsavsetninger 4.857.000 4.857.000
    Sum utgifter rammeområde 9 3.212.436.000 3.180.236.000


Inntekter:
        St.prp. nr. 1
Kap. Post Formål St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
3900   Nærings- og handelsdepartementet
    (jf. kap. 900) 1.000.000 1.000.000
  2 Ymse inntekter 1.000.000 1.000.000
3901   Styret for det industrielle
    rettsvern (jf. kap. 901) 111.500.000 111.500.000
  1 Patentavgifter 72.000.000 72.000.000
  2 Varemerkeavgifter 29.000.000 29.000.000
  3 Mønsteravgifter 2.000.000 2.000.000
  4 Forskjellige avgifter 4.700.000 4.700.000
  5 Inntekt av informasjonstjenester 3.800.000 3.800.000
3902   Justervesenet (jf. kap. 902) 43.800.000 43.800.000
  1 Justergebyrer 31.900.000 31.900.000
  3 Kontroll- og godkjenningsgebyr 11.800.000 11.800.000
  4 Oppdragsinntekter 100.000 100.000
3941   Sjøfartsdirektoratet med
    Skipskontrollen (jf. kap. 941) 127.140.000 127.140.000
  1 Gebyr for skip og
    offshoreinstallasjoner i NOR 80.000.000 80.000.000
  3 Diverse inntekter 1.000.000 1.000.000
  4 Gebyrer for skip i NIS 43.140.000 43.140.000
  5 Inntekter av velferdstiltak 3.000.000 3.000.000
3942   Skipsregistrene (jf. kap. 942) 9.000.000 9.000.000
  1 Gebyrer NOR 4.200.000 4.200.000
  2 Gebyrer NIS 4.800.000 4.800.000
5320   Statens nærings- og
    distriktsutviklingsfond
    (jf. kap. 2420) 45.800.000 45.800.000
  50 Tilbakeføring av
    utviklingstilskudd 5.000.000 5.000.000
  51 Tilbakeføring fra tapsfond 5.000.000 5.000.000
  71 Garantiprovisjon,
    grunnfinansieringsordningen 400.000 400.000
  72 Låneprovisjon,
    grunnfinansieringsordningen 28.000.000 28.000.000
  73 Låneprovisjon,
    risikolåneordningen 7.400.000 7.400.000
5327   Statens nærings- og
    distriktutviklingsfond og
    fylkeskommunane m.v. 70.000.000 70.000.000
  50 Tilbakeføring av tilskudd 20.000.000 20.000.000
  51 Tilbakeføring av tapsfond 50.000.000 50.000.000
    Sum inntekter rammeområde 9 408.240.000 408.240.000
    Netto rammeområde 9 2.804.196.000 2.771.996.000


3.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 9 - Nærings- og handelsdepartementet

       I oversikten nedenfor er de aktuelle romertallsvedtak i St.prp. nr. 1(1997-1998) knyttet til rammeområde 9 vist.

II.
Tilsagnsfullmakter

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan:

1. Gi tilsagn for inntil kr  2.500.000 ut over gitt bevilgning under kap. 900 post 21.
2. Gi tilsagn for inntil kr  750.000 ut over gitt bevilgning under kap. 910 post 70.
8. Gi tilsagn for inntil kr  140.000.000 ut over gitt bevilgning under kap. 923 post  70.

III.
Garantifullmakter

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan:

1. Gi Statens nærings- og distriktsutviklingsfond fullmakt til å gi nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 152,9 mill. kroner.
2. Gi garanti for låneopptak til Svensk-norsk Industrifond for inntil motverdien av SEK  80.000.000.

IV.
Betinget tilsagn

       Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan gi tilsagn om dekning av en bedrifts tap forbundet med forundersøkelser og anbudsutarbeidelse ved eksport innenfor en totalramme på 50 mill. kroner, jf. kap. 970.

V.
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

       Stortinget samtykker i at:

1. Justervesenet i 1998 kan utgiftsføre oppdragsutgifter under kap. 902 Justervesenet post 21 Spesielle driftsutgifter, utover foreslått bevilgning mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902 Justervesenet post 04 Oppdragsinntekter, knyttet til eksterne oppdrag innenfor en ramme på 4 mill. kroner.
2. Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til tidligere Norsk Koksverk A/S innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap. 955 Norsk Koksverk post 71 Refusjon for miljøtiltak.
3. Nærings- og handelsdepartementet i 1998 kan utgiftsføre refusjonsutbetalinger for utførte miljøtiltak på tomta til tidligere Norsk Jern Eiendom A/S innenfor gitt tilsagnsramme uten bevilgning under kap. 956 Norsk Jern Eiendom A/S post 70 Refusjon for miljøtiltak.

3.3 Rammevedtak rammeområde 9

       Ved Stortingets vedtak 27. november 1997 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr  2.891.996.000.

       Dette er en økning på 120 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag ( St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)).

3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.4.1 Arbeiderpartiet

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil fremheve at den økonomiske politikk som Arbeiderpartiets regjering har ført har bidratt til lavt rentenivå, lav pris- og kostnadsvekst, redusert arbeidsledighet og økt lønnsomhet i næringslivet. Disse medlemmer viser til at det særlig har vært vekst innen de små og mellomstore bedriftene. Disse utgjør den vesentligste økningen av verdiskapingen i Fastlands-Norge.

       En sterkere globalisering av verdensøkonomien og en raskere teknologisk utvikling er utfordringer norsk næringsliv og norsk næringspolitikk må forholde seg til. Virkemidlene må være slik at næringslivet er konkurransedyktig og bidrar til å skape ny næringsvirksomhet. Virkemidler som gir verdiskaping gjennom økt kompetanse, omstilling og nyskaping i små og mellomstore bedrifter.

       I tråd med dette vil disse medlemmer fremheve satsingen på næringsrettet forskning og utvikling. Bedriftenes evne til å møte kravene til omstilling og nyskaping er sterkt knyttet til deres kompetansenivå. Det er behov for øket kunnskap blant annet innen maritime næringer, bioteknologi, miljøteknologi, informasjonsteknologi og innen næringsmiddelindustrien. Det blir lagt vekt på tiltak som kan styrke samhandlingen mellom næringslivet og kunnskapsmiljøene, slik at bedriftene kan bli bedre i stand til selv å utføre FoU og nyttiggjøre seg FoU-resultater. Videre vil disse medlemmer trekke frem behovet for etter- og videreutdanning av voksne. Den raske teknologiske utvikling gjør at kunnskapsnivået på arbeidsstyrken er en vesentlig konkurransefaktor for norsk næringsliv.

       Disse medlemmer fremhever regjeringen Jaglands forslag om å opprette et teknologifond og et miljøfond. Hensikten med teknologifondet er å bidra til å utvikle ny kompetanse og ny teknologi i små og mellomstore bedrifter. Dette skal bidra til å gjøre næringslivet bedre i stand til å gjøre teknologiske fremskritt av strategisk betydning. Miljøfondet skal stimulere bedriftene til å investere i miljøteknologi. Sammen med de øvrige virkemidlene innen forskning og utvikling vil dette sette norske bedrifter bedre i stand til å møte framtidig konkurranse og muligheter.

       Norsk næringsliv har behov for tålmodige og langsiktige eiere. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at staten øker sitt engasjement som en langsiktig og profesjonell eier. Statlig eierskap må ikke hemme nødvendige strukturendringer for å omstille seg til en ny internasjonal virkelighet. Statlige selskaper må ha mulighet til å inngå strategiske allianser med private og utenlandske foretak. For statens rolle som næringsutvikler og investor er det nødvendig å utvikle et fremtidsrettet, nytt og funksjonelt partnerskap med det private næringsliv. Disse medlemmer viser derfor til opprettelsen av et investeringsselskap, hvor staten går sammen med private interesser om offensive investeringer i næringslivet. Målet er å styrke nasjonalt eierskap ved å bygge opp et sterkt finansielt instrument.

       Disse medlemmer tar til etterretning at regjeringen Bondevik har foreslått, og Høyre og Fremskrittspartiet har sluttet seg til, å ikke avvikle statens varekrigsforsikring. Dermed faller grunnlaget for investeringsselskapet, miljø- og teknologifondet bort. Disse medlemmer har merket seg at flertallet i Stortinget ikke ønsker å nytte denne muligheten til å utvikle norsk industri fram mot og inn i tusenårsskiftet.

       Disse medlemmer ønsker å videreutvikle SND som det sentrale virkemiddel innen nærings- og distriktspolitikken. Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av SND-meldingen ( St.meld. nr. 51 (1996-1997)), hvor det ble slått fast at SND skal ha en hovedrolle i utviklingen av næringslivet i distriktene. Spesielle målgrupper er små og mellomstore bedrifter i områder av landet som er preget av fraflytting og tiltak for økt sysselsetting av kvinner. SND skal videreføre desentraliseringen av virksomheten. Som en oppfølging av stortingsmeldingen støtter disse medlemmer opprettelsen av en ny lavrisikoordning, og at egenkapitaldivisjonen blir skilt ut som egen juridisk enhet. Lavrisikoordningen vil gi små og mellomstore bedrifter tilgang på mer risikovillig kapital enn i det ordinære kapitalmarkedet.

       De maritime næringer utgjør en helhet preget av nært samspill og gjensidig avhengighet. Det er vårt mål å sikre at størst mulig del av verdiskapingen og sysselsettingen i norsk maritim virksomhet foregår i og fra Norge. Den begrensende faktor for å øke sysselsettingen av norske sjøfolk er mangel på kvalifisert personell. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å fjerne refusjonsordningen for norske sjøfolk. Samtidig må det iverksettes tiltak for å øke den framtidige tilgangen på kvalifiserte norske sjøfolk. Det offentlige og næringen må spille sammen for å øke rekrutteringen til yrket og til utdanningsveiene innen yrket.

       Disse medlemmer vil videre vise til en styrking av forskningsinnsatsen innenfor maritim sektor gjennom Norges Forskningsråd, og styrking av sjøsikkerheten gjennom øket bevilgning til Sjøfartsdirektoratet.

       Disse medlemmer viser til at reiselivsnæringen har en distriktsprofil som gir sysselsetting og grunnlag for bosetting i store deler av landet. Næringen består av mange og til dels små bedrifter som gir et servicetilbud til annen næringsvirksomhet og til befolkningen i lokalsamfunnet. Reiselivsnæringen er en viktig distriktsarbeidsplass for kvinner.

       Disse medlemmer mener at for å sikre vår velferd og sysselsetting, må vi ha en høy verdiskaping i norsk næringsliv. Dette krever en offensiv næringspolitikk som fremmer et vekstkraftig næringsliv med sterke og lønnsomme bedrifter over hele landet. Disse medlemmer vil fremheve betydningen av en velfungerende offentlig sektor som en positiv konkurransefaktor for norsk næringsliv.

       Disse medlemmer viser til det opprinnelige budsjettforslaget regjeringen Jagland fremmet. Disse medlemmer står på dette budsjettet. Etter Stortingets behandling av finansinnstillingen og flertallets vedtak om økte rammer innen næringskomiteens område, tar disse medlemmer dette til etterretning. Dette innebærer bl.a. at den foreslåtte bevilgning til teknologifondet ikke har fått tilslutning.

       Disse medlemmer foreslår å fordele den økte ramme på følgende måte, i forhold til regjeringen Jaglands framlagte budsjett:

Kap. 900.1,11 Nærings- og handelsdepartementet 5,8 mill. kroner
Kap. 911.72 Bedriftsveiledning 20 mill. kroner
Kap. 947.70 Sysselsetting av sjøfolk 51 mill. kroner
Kap. 961.70 Reiseliv, NORTRA 10 mill. kroner
Kap. 966.50 Fond for støtte til skipskontrakter 56 mill. kroner
Kap. 970.70 Eksportfremmende tiltak 10 mill. kroner
Kap. 2425.51 SND, fylkeskommunen 10 mill. kroner


       På grunn av økte rammer og utsiktene til færre kontraktinngåelser i 1998, foreslår disse medlemmer å opprettholde dagens tilskuddssatser på 9 % for nybygg over 10 mill. Ecu og 4,5 % for nybygg under 10 mill. Ecu samt for vesentlige ombygninger.

3.4.2 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at norsk økonomi er meget sterk med store årlige avsetninger til petroleumsfondet. Disse medlemmer vil understreke behovet for å føre en stram finanspolitikk for å kunne bevare den gunstige situasjonen i arbeidsmarkedet, og mener videre at tendensene til overoppheting i norsk økonomi må møtes med tiltak som ikke skaper lønns- og prisvekst. Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke behovet for at arbeidstagerorganisasjonene viderefører moderasjonslinjen, samtidig som private husholdninger øker sparingen.

       Disse medlemmer viser videre til at en sunn økonomi er en forutsetning for velferdssamfunnet. Den økonomiske politikken må bidra til at den økonomiske utviklingen er stabil, og at næringslivet gis gode og stabile rammebetingelser. Dette vil gi større styrke til fastlandsindustrien, og redusere oljeavhengigheten i norsk økonomi. Dette er etter disse medlemmers syn en viktig forutsetning for å kunne møte de utfordringene Norge står overfor ved inngangen til et nytt årtusen.

Næringspolitikk

       Disse medlemmer mener det må føres en næringspolitikk som bygger på den fordelen Norge har med rik tilgang til naturressurser. Målet om full sysselsetting, sikring av norsk eierskap og foredling av naturressursene må ligge i bunnen for strukturen på næringspolitikken. Sentrumspartiene mener at dette vil kunne bidra til å opprettholde bosettingen i distriktene og langs kysten.

       Disse medlemmer mener det må legges til rette for et lønnsomt og variert næringsliv i hele landet, med særlig oppmerksomhet rettet mot små og mellomstore bedrifter.

       Disse medlemmer vil videre vise til at næringspolitikken må legges til rette for å sikre aktive eiere og norsk eierskap i næringslivet. Dette er av stor betydning for å sikre at overskuddet i bedriftene skal bli brukt til å utvikle en konkurransedyktig produksjon i Norge, samtidig som kompetanse og ekspertise får anledning til å utvikle seg i norske miljøer. Disse medlemmer mener videre at norsk eierskap i næringslivet styrker norske underleverandørers muligheter til å opprettholde sine leveranser til næringslivet i Norge, samtidig som risikoen for strategiske oppkjøp og utflagging blir redusert. Disse medlemmer vil komme tilbake til disse problemstillingene under behandlingen av St.meld. nr. 61 (1996-1997) om eierskap i næringslivet.

       Disse medlemmer viser videre til de tre sentrumspartienes politiske grunnlag for en regjering, der en i løpet av perioden vil legge fram en handlingsplan som i særlig grad ivaretar det behovet små og mellomstore bedrifter har. Disse medlemmer vil be Regjeringen om at denne handlingsplanen forelegges Stortinget som en stortingsmelding så fort som mulig.

3.4.3 Fremskrittspartiet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hovedfundamentet i partiets markedsliberalistiske tankegang er at alle bransjer i utgangspunktet kan drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også i praksis gir de beste samfunnsmessige løsninger. Fremskrittspartiet vil legge grunnlaget for en fremtidsrettet næringspolitikk ved å prioritere gode, langsiktige forutsigbare og generelle rammebetingelser for alle bransjer og bedrifter. Hovedmålet er et konkurransedyktig næringsliv i Fastlands-Norge som kan bidra til at oljeavhengigheten reduseres.

       Fremskrittspartiet mener at skatte- og avgiftstrykket og -systemet er en bremsekloss for utviklingen av et stabilt og lønnsomt privat næringsliv. For høye skatter og avgifter, særlig særavgifter, regulerer både forbrukeratferden og tilbudssiden i økonomien slik at markedsmekanismen ikke fungerer og gir resultater som hverken er mer tilsiktet eller samlet sett bedre enn en friere markedsøkonomi. Partiet legger til grunn at reduksjon av skatter, avgifter og offentlige inngrep har en positiv dynamisk effekt for norsk økonomi og også for statens skatte-, avgifts- og merverdiavgiftsinntekter. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 1998 er en synliggjøring av en politikk for et friere samfunn, hvor enkeltmennesket gis frihet og oppmuntring til samfunnsnyttig arbeid og innsats.

       Fremskrittspartiet prioriterer følgende forslag som et ledd i en progressiv næringspolitikk:

1. Redusere arbeidsgiveravgiften i alle soner, med naturlig unntak av 0-soner.
2. Redusere dieselavgiften betydelig.
3. Senke investeringsavgiften.
4. Stramme inn sykelønnsordningen ved innføring av to karensdager og 80 % sykelønn.
5. Erstatte delingsmodellen i skattereformen med en uttaksmodell, slik at selskaper med samme selskapsform sikres lik skattemessig behandling.
6. Opprettholde dagens regler for rederibeskatning.
7. Redusere arveavgiften.
8. Redusere den særnorske engangsavgiften på bil.
9. Senke bensinavgiften.
10. Senke alkohol- og tobakksavgiftene.
11. Redusere dokumentavgiften.
12. Gi personskattelette med likt kronebeløp til alle arbeidstakere med kr  3.000 i klasse 1 og kr  6.000 i klasse 2.
13. Redusere formueskatten slik at egenkapitaloppbygging i bedriftene sikres og investeringslysten bedres.
14. Utvide ordningen med skattefradrag for sparing i aksjefond, slik at egenkapitaltilgangen til norsk næringsliv styrkes.
15. Liberalisere arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, slik at så vel arbeidskraft som produksjonsutstyr kan benyttes mer fleksibelt og rasjonelt.
16. Fjerne etableringshindre og konsesjonslover, slik at det åpnes for konkurranse på alle sektorer.
17. Bekjempe gebyr- og skjemaveldet for næringslivet.

       Disse medlemmer mener realiseringen av ovennevnte punkter vil frigjøre positive krefter, både i form av arbeidskraft og kapital, initiativ og skaperevne i næringslivet. Videre vil effektivisering av den offentlige tjenesteproduksjonen, privatisering av offentlige oppgaver, sterk reduksjon i de offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering som bidrag til å finansiere skatte- og avgiftslettelsene, være positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst.

       Disse medlemmer vil se det som en forutsetning for konkurransedyktige virksomheter og opprettholdelse av arbeidsplasser at det skjer en fullstendig omlegging av distriktspolitikken. Tradisjonell, norsk distriktspolitikk med tiltak spredt tynt og tilfeldig utover bedrifter og lokalsamfunn, motarbeider realiseringen av et konkurransedyktig næringsliv i utkantene. Pengeoverføringer til mer eller mindre ulønnsomme næringer og bedrifter må avskaffes.

       Disse medlemmer mener at en gunstig økonomisk utvikling vil være avhengig av om særinteressegrupperingers egoisme kan brytes ned slik at skjerming, subsidiering og regulering kan erstattes av konkurranse, effektivitet og et lavere kostnadsnivå som får virke i et fritt arbeidsmarked hvor bedriftene er lokalisert der det er best tilgang på råstoffer og ledig kvalifisert arbeidskraft.

       Fremskrittspartiet finner det svært uheldig med statlige støtteordninger til statlig og privat industriell virksomhet. Aksjemarkedet, private banker og finansieringsinstitusjoner skal kanalisere kapital til næringslivet, og ikke tilskudd over statsbudsjettet eller gjennom et statsbanksystem som kan bidra til å motvirke nødvendig omstilling og nyskaping. Milliardbeløpene, som i dag sirkulerer i det offentlige støtteapparat, kan med fordel benyttes som et ledd i å bedre skatte- og avgiftsbetingelsene rent generelt, for eksempel i form av lavere arbeidsgiveravgift og bedriftsbeskatning. Det vil være den beste resepten for å stoppe heksejakten på næringsdrivende som vi har sett i mange år. Med lavere skatter, avgifter og offentlige reguleringer, vil langt flere bedrifter finne det attraktivt og fornuftig med investeringer innenfor landets grenser. Dermed får næringsdrivende mulighet til å frigjøre nødvendige ressurser til å kjøpe konsulent- og rådgivningstjenester etter behov i et marked hvor firmaer tilbyr sine tjenester i innbyrdes konkurranse med hverandre. Videre kan aksjemarkedet og private finans- og kredittinstitusjoner fremskaffe risikokapital på et markedsøkonomisk grunnlag.

       Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag bygger på en realistisk vurdering av den økonomiske situasjonen og er ment som et radikalt alternativ som skal bidra til økonomisk vekst for Norge.

       Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor rammen er lagt på et nivå fjernt fra Fremskrittspartiets politikk, slik at det blir umulig å fremme bevilgningsforslag innenfor den vedtatte rammen. Fraksjonens primære forslag vil likevel fremgå i særmerknader til de enkelte budsjettkapitler og i tabell hvor partiets standpunkter oppsummeres.

       Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets standpunkt om å avvikle statlig engasjement i industriell virksomhet og vil i tråd med dette fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Norsk Hydro ASA. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i A/S Olivin. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Raufoss ASA. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om salg av statlige eierandeler i Kongsberggruppen ASA. »

3.4.4 Høyre

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til helheten i Høyres alternative budsjettforslag og merknader i B.innst.S.nr.I (1997-1998). Høyres forslag innenfor næringssektoren på rammeområde 9 innebærer en økning på 47,2 mill. kroner sammenlignet med sentrumspartienes justerte opplegg. Høyres budsjettforslag for 1998 innebærer en satsing på sysselsetting av sjøfolk, reiselivstiltak, og forsknings- og utviklingskontrakter:

       Hovedtallene i Høyres satsing er:

(alle tall i mill. kroner)

Kap. Tekst St.prp. nr. 1 Høyre Endring
902 Justervesenet 69,9 49,9 -20
911 Bedriftsveiledning 135,8 104,8 -31
923 Forsknings- og utviklingskontrakter 162,8 182,8 +20
947 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk - 414 +414
952 Svalbard samfunnsdrift og næringsutv 52 37 -15
961 Reiselivstiltak 91,9 108,9 +17
2420
post 50 SND-utviklingstilskudd, fond 272,2 222,6 -50


       Disse medlemmer viser til at Høyres budsjettopplegg bygger på målet om et samfunn der personlig ansvar, maktspredning, verdiforankring, sosial sikkerhet, muligheter til å skape verdier og ansvar for kommende generasjoner står sentralt.

       Disse medlemmer viser til at Høyres alternative budsjett innebærer en noe strammere finanspolitikk enn det regjeringen Jagland la opp til. Dette er i tråd med at det er finanspolitikken som har hovedansvaret for konjunkturstyringen med den fastkurspolitikk som har bred støtte i Stortinget. Sett i forhold til budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik, og sentrumspartienes justerte budsjettforslag som ser ut til å få flertall i Stortinget, innebærer Høyres alternativ et budsjett som er vesentlig bedre tilpasset dagens økonomiske situasjon.

       Disse medlemmer viser til at en stram finanspolitikk må føres gjennom prioriteringer på utgiftssiden. Skatteøkninger, slik regjeringene Jagland og Bondevik har foreslått, er i seg selv inflasjonsdrivende og innebærer en større offentlig sektor på bekostning av familiene og bedriftene. I Høyres alternative budsjett er det foreslått et betydelig lavere skatte- og avgiftsnivå enn foreslått av regjeringene Jagland og Bondevik. Ved siden av at et lavere skatte- og avgiftsnivå innebærer at familiene får større selvråderett over sin egen inntekt, legger Høyres skatte- og avgiftsopplegg grunnlag for en lavere prisstigning og et mer moderat lønnsoppgjør enn alternativene. For bedriftene innebærer Høyres budsjettalternativ stabile rammevilkår. Dessverre er det de små og mellomstore bedriftene som blir spesielt hardt rammet av regjeringene Jagland og Bondeviks budsjettforslag.

       Disse medlemmer mener norsk økonomi står i fare for å forandres fra en blandingsøkonomi til en sammenblandingsøkonomi. Denne utviklingen er på kollisjonskurs med Høyres hovedsyn. Når staten på samme tid blir lovgiver, eier og konsesjonsmyndighet undergraver staten selv sin integritet. Høyre ønsker maktspredning, valgfrihet for familier og privat norsk, langsiktig eierskap.

       Disse medlemmer mener den langsiktige verdiskapningen i Norge bygger på mangfoldet og idéskapingen i de private bedrifter. Nettopp bredden av tusenvis av små og mellomstore bedrifter er grunnlaget for Fastlands-Norges verdiskaping.

       Disse medlemmer ønsker å øke handlefriheten for bedriftene ved å redusere byrden av skatter og avgifter, og ved forenkling og opprydding i lover og regler. Høyre mener de som sitter nærmest konsekvensen av beslutningene er best i stand til å gjøre det beste for den enkelte bedrift. Høyre mener de « A4-løsningene » staten i svært mange tilfeller legger opp til ikke er egnet til å fremme nyskaping i næringslivet.

       Disse medlemmer viser til det solide arbeidet som Småbedriftsutvalget, Henriksenutvalget, Småtinget og Høyres Bedriftskanal har gjort for å kartlegge næringslivets behov og rammevilkår. Høyres Bedriftskanal med 5.000 medlemmer gir Høyre en direkte og løpende kontakt med småbedriftene og deres hverdag. På denne bakgrunn har Høyre fremmet en rekke forslag innenfor de ulike budsjettområdene.

       Høyre vil:

- Bidra til en budsjettbehandling som kan dempe faren for pris- og lønnsvekst, og øke mulighetene for et fortsatt lavt rentenivå
- Avvise forslaget om å velte kostnadene ved den tredje sykelønnsuken over på bedriftene. Høyre foreslår endringer i sykelønnsordningen: innføring av en karensdag, deretter 90 % lønnsutbetaling.
- Redusere formuesskatten
- Gå imot en økning i formuesskatten på aksjer
- Heve innslagspunktet for toppskatt
- Utvide sparestimulerende ordninger som AMS-ordningen
- Gå imot de foreslåtte forverringene av delingsmodellen. Personinntektstaket og identifikasjonsreglene beholdes. Kapitalavkastningsraten foreslås uendret på 6 %
- Styrke såkorn-kapitalfondet - et gründerfond, gjennom å bevilge 700 mill. kroner. Dette vil utløse 700 mill. kroner fra det private næringsliv
- Oppheve forbudet mot midlertidige ansettelser og frivillig overtid. Privat arbeidsformidling tillates
- Styrke næringsrettet forskning ved å opprettholde industrielle forsknings- og utviklingskontrakter, dvs. kontrakter mellom to private parter på samme nivå som for vedtatt budsjett for 1997. Ordningen er særlig viktig for å stimulere FoU-innsatsen i små og mellomstore bedrifter
- Øke bevilgningen til næringsrettet forskning gjennom Norges Forskningsråd i forhold til 1997. Bedriftene må gis større innflytelse på Norges Forskningsråds prioriteringer
- I økende grad basere offentlig bedriftsveiledning på egeninntjening for å unngå konkurransevridning i forhold til private rådgivningsselskaper
- Øke satsingen på veiutbygging ved å bevilge nærmere 1,4 mrd. kroner mer til dette formålet enn det regjeringen Bondevik går inn for, jf. Høyres forslag i B.innst.S.nr.14(1997-1998)
- Tillate en raskere liberalisering i telesektoren for å redusere bedriftenes avstandsulemper gjennom lavere kostnader
- Redusere skjemaveldet gjennom fjerning av de lønnskodene som ikke har skattemessig betydning ved innrapportering til ligningsmyndighetene
- Redusere bedriftenes innkrevingsoppgaver for det offentlige
- Styrke bemanningen av norske sjøfolk på norskregistrerte skip ved å beholde refusjonstilskuddet til sysselsetting av sjøfolk
- Fortsette satsingen på norsk reiselivsnæring ved å opprettholde tilskuddet til NORTRA på samme nivå som for 1997.

       Disse medlemmer vil påpeke at samfunnet i stigende grad vil etterspørre mangfold, ikke sentralplanlegging, for å fremme nyskaping og arbeidsplasser. Derfor mener disse medlemmer at det bør satses på en politikk for spredt, privat eierskap, og viser til at Høyre fremmer forslag om dette blant annet gjennom en endret skattepolitikk og forslag om salg av statlige aksjer.

       Disse medlemmer viser til de nye, store muligheter samfunnet står foran gjennom bruk av informasjonsteknologi og fremveksten av IT-industrien. Disse medlemmer viser til at et av de viktigste virkemidlene for å oppnå vekst i IT-næringen er liberalisering av telesektoren, og viser til forslag fra Høyre om dette. Disse medlemmer viser videre til Høyres forslag om å delprivatisere Telenor ved at fremtidige egenkapitalutvidelser foretas i det private aksjemarkedet. Disse medlemmer viser til at IT-bedrifter har samme behov for stabile rammebetingelser som alle andre bedrifter, og at det derfor er uheldig når det blant annet har vist seg at det er uklarheter i regelverket for beregning av merverdiavgift knyttet til internettbransjen.

       Disse medlemmer viser til utviklingen av telekommunikasjoner i Norge, der teleforskning er en viktig forutsetning for å sikre næringslivets konkurranseevne og sikre kompetanse innen data og tele.

       Disse medlemmer er skeptiske til hvorvidt det foreslåtte statlige teknologifondet er et egnet virkemiddel til å fremme teknologisk kompetanse, utvikling og produksjon. Spørsmålet berører prinsipielle forhold omkring privat og statlig eiermakt i næringslivet, og bør derfor behandles i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 61 (1996-1997) Om eierskap i næringslivet.

       Disse medlemmer viser til den vedtatte ramme som er et resultat av behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998). Etter at Høyres primære rammeforslag falt har Høyre stemt subsidiært for denne rammen. Disse medlemmer har, som et ledd i arbeidet med å sikre et forsvarlig budsjett, ikke tatt opp alle Høyres primære forslag i denne budsjettinnstillingen, men forholdt seg til de vedtatte budsjettrammer, og søkt å skape flertall for forslag til forbedringer innenfor disse. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under de enkelte budsjettkapitlene.

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

       For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Jaglands forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998), med de endringene som er foreslått av regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

3.5.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handelsdepartementet

       Det foreslås bevilget kr  128.740.000 på kap. 900 og kr  1.000.000 på kap. 3900.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at Regjeringen ønsker å samle det politiske ansvaret for IT-politikk i Nærings- og handelsdepartementet. Som en konsekvens av dette er kap. 900 post 01 foreslått økt med kr  2.400.000, tilsvarende 5 stillinger hvorav 2 overføres fra Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. Videre er kap. 900 post 21 økt med kr  3.400.000.

       Flertallet legger til grunn at Regjeringen selv avgjør hvordan den organiserer sitt arbeid. Flertallet vil på denne bakgrunn slutte seg til en økning i bevilgningene på kap. 900 på 5,8 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for en redusert utgiftsvekst. Videre er det gjennomført arbeid med å effektivisere driften av departementet som gir rom for besparelser.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 900 post 01 med kr  13.500.000 til kr  83.840.000.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med kr  6.000.000 til kr  12.300.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringen foreslår å samle det politiske ansvar for IT-politikk i Nærings- og handelsdepartementet.

       Disse medlemmer er positive til dette, men går imot forslaget fra Regjeringen om en netto bemanningsøkning som følge av omorganiseringen.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 900 post 01 med kr  1.440.000 til kr  95.900.000.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 900 post 21 med kr  2.040.000 til kr 16.260.000.

3.5.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

       Det foreslås bevilget kr  112.100.000 på kap. 901 og kr  111.500.000 på kap. 3901.

       Komiteen viser til Patentstyrets arbeid med å synliggjøre etatens tjenester og er enig i betydningen av informasjon om industrielt rettsvern blant annet fordi antallet norske patentsøknader er lavt. Komiteen har registrert at det foreligger en klar sammenheng mellom patentaktivitet og industriell utvikling.

       Komiteen har merket seg et økende antall restanser og et lavere antall ferdigbehandlede patentsøknader og vil understreke betydningen av å øke effektiviteten i søknadsbehandlingen slik at behandlingstiden kan reduseres.

       Komiteen konstaterer at målet om selvfinansiering av Patentstyret nå er realisert ved at avgiftssatsene for varemerker og mønster er nedjustert.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortingets tidligere vedtak om en selvfinansiering nå er fulgt opp ved at utgiftene balanseres av inntektene fordi avgiftssatsene for varemerker og mønster er nedjustert. Disse medlemmer vil likevel ikke støtte forslaget om økte utgifter. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 901 post 01 med 7 mill. kroner til kr  105.100.000.

3.5.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet

       Det foreslås bevilget kr  69.900.000 på kap. 902 og kr  43.800.000 på kap. 3902.

       Komiteen viser til at Justervesenet skal bidra til at norsk næringsliv utvikler kvalitet og styrker sin internasjonale konkurranseevne blant annet gjennom å sørge for tilstrekkelig tilbud på måleteknikkens område. Komiteen vil understreke betydningen av at produkter og tjenester som er kvalifisert gjennom norske godkjenningsordninger, sikres internasjonal anerkjennelse og tillit slik at virksomheter unngår tekniske handelshindringer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst.S.nr.230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være selvfinansierende etter at omkostningene ble dekket i innkjøringsperioden. Disse medlemmer mener at målet om selvfinansiering fortsatt står ved lag og vil motsette seg forslaget om økte utgifter før en fase med overgang til selvfinansiering innledes. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 902 post 01 med 12 mill. kroner til kr  53.200.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at utgiftene til Justervesenet er budsjettert med 69,9 mill. kroner og inntektene med 43,8 mill. kroner. Denne utviklingen er ikke i tråd med målsettingen om å gjøre Justervesenet selvfinansierende.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 902 post 01 med kr  20.000.000 til kr  45.200.000.

3.5.4 Kap. 903 Standardisering

       Det foreslås bevilget kr  37.000.000 på kap. 903.

       Komiteen vil understreka hovudmålet for verksemda til standardiseringsorganisasjonane der det heiter at « Standardisering skal skapa meirverdi for næringslivet, myndigheiter, forbrukarane og andre interessepartar ved å fremma evne til konkurranse og bidra til å utvikla formålstenlege, tryggleiks- og helsemessig forsvarlege produksjonsprosessar, produkt og tenester. »

       Komiteen meiner arbeidet med standardisering er ein føremon for små og mellomstore verksemder og at det må leggjast auka vekt på formidling av resultata som kjem ut av dette arbeidet. Komiteen vil peika på at det må satsast på å auka bruken av standardisert datautveksling. Komiteen meiner det er viktig at norske aktørar har god kontakt og innsyn i dei standardiseringsprosessane som går føre seg på den internasjonale marknaden.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeiderpartiet gjer framlegg om at løyvinga vert på 35 mill. kroner som i framlegget frå regjeringa Jagland, og reduserer difor kap. 903 post 70 med 2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener arbeidet innen standardiseringsorganisasjonene bør vektlegge fortsatt effektivisering av virksomheten, både innen de enkelte organisasjonene og mellom organisasjonene. Disse medlemmer vil minne om at den integrasjonsprosess i standardiseringsvirksomheten slik det ble lagt opp til i St.prp. nr. 106 (1989-1990) ikke er videreført. Disse medlemmer vil hevde at en omorganisering er nødvendig for å oppnå en mer effektiv og rimelig løsning, og viser til positive erfaringer i andre land som har etablert en fullt integrert standardiseringsorganisasjon. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 903 post 70 med 2 mill. kroner til 35 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en fullt integrert standardiseringsorganisasjon, hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet. »

       Disse medlemmer mener det i første omgang bør settes et tak for offentlige bidrag fordi det er næringslivet som betjenes og som derfor i utgangspunktet bør betale for utførte tjenester.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen på kap. 903, post 70 med 2 mill. kroner til 35 mill. kroner.

3.5.5 Kap. 910 Statens Veiledningskontor for oppfinnere

       Det foreslås bevilget kr  13.100.000 på kap. 910.

       Komiteen har forståelse for at oppfinnere bør ha utviklingsmuligheter for egne kvalifiserte ideer og oppfinnelser. Det er av stor betydning at gode ideer hos enkeltindivider og bedrifter kan utvikles teknisk, markedsmessig og finansielt for således å kunne bidra til nyskapning og nye arbeidsplasser.

       Komiteen er enig i prioriteringen av bevilgningene til oppfinnerstipend og utviklingsarbeid.

3.5.6 Kap. 911 Bedriftsveiledning

       Det foreslås bevilget kr  135.800.000 på kap. 911.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til at offentleg bedriftsrettleiing i all hovudsak dreiar seg om assistanse i oppstartingsfasa for små og mellomstore verksemder. Desse medlemene meiner den private konsulentmarknaden ikkje åleine kan stetta dei behova desse etablerarane har. Desse medlemene meiner det trengs ei slik teneste frå det offentlege for at fleire etablerarar og nyskaparar i det heile skal ha høve til å få realisert ideane sine. Desse medlemene meiner denne tenesta vil spela ei viktig rolle også i åra som kjem og gjer difor framlegg om å auka løyvinga på kap. 911 med 20 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til utredning omkring offentlig bedriftsveiledning som er en del av Henriksen-utvalgets rapport. I denne rapporten understrekes det at veiledningsinstitusjonene gjennom de senere år har fått reduserte offentlige bevilgninger, og er pålagt stadig høyere inntjeningskrav. For å oppnå egeninntjeningskravet har institusjonene ekspandert i markedet for fullfinansierte konsulentoppdrag. Myndighetene har ingen styring med hvilken strategi de enkelte enhetene velger for å nå målet om egeninntjening. Henriksen-utvalgets rapport peker på at økte krav til egeninntjening har ført til at veiledningsinstitusjonene har fått en profil som kan være svært lik private selskaper. Tilbudet fra private konsulentfirma og det offentlige veiledningssystemet er som en følge av dette på en del områder blitt sammenfallende. Disse medlemmer understreker at det offentliges rolle ikke skal være å konkurrere i det private konsulentmarkedet. Etter disse medlemmers oppfatning viser den utviklingen som er skissert over at den offentlige innsatsen har fått et for stort omfang, og derfor bør begrenses.

       Disse medlemmer mener på dette grunnlag at bevilgningene til bedriftsveiledning kan reduseres, og at det er behov for en klargjøring av de ulike institusjonenes roller. Disse medlemmer viser til Høyres brede satsing på småbedrifter innenfor statsbudsjettet for 1998, og mener den totalt sett gir en vesentlig bedre situasjon for småbedriftene. Disse medlemmer viser videre til at de forslag som Høyre tar opp i sitt alternative budsjett er i samsvar med småbedriftenes prioriteringer.

Post 70 Teknologisk institutt

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at stiftelsen blant annet har til oppgave å bedre produktiviteten og lønnsomheten i små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer mener egeninntjeningsprosenten kan økes og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 70 med 10 mill. kroner til kr  61.500.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen på kap. 911 post 70 med 8 mill. kroner til kr  63.500.000.

Post 71 Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (VINN)

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tjenestene VINN tilbyr innen veiledning og rådgivning bidrar til å ødelegge markedet. En konkurransesituasjon mellom private rådgivningsvirksomheter uten subsidierte tjenester vil gi bedriftene valgfrihet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett med forslag om lavere skatter og avgifter slik at bedriftene gis økonomisk handlefrihet til å kjøpe veiledning hos virksomheter som ikke mottar tilskudd fra det offentlige. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 71 med 14 mill. kroner til kr  13.500.000.

Post 72 Bedriftenes rådgivningstjeneste

       Komiteen viser til at tal frå departementet syner at det alt vesentlege av den hjelpa Bedriftenes Rådgivningsteneste yter, går til etablerarar og dei aller minste bedriftene.

       Komiteen ser behovet for ei effektiv og rasjonell offentleg rådgivningsteneste. Komiteen ber om at ordninga vert evaluert i samband med næringsmeldinga som er varsla i St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Komiteen syner elles til brev frå Nærings- og handelsdepartementet datert 20. november 1997.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeiderpartiet meiner det er viktig at små og mellomstore verksemder kan få nyttig hjelp frå Bedriftenes Rådgjevningsteneste, og at desse tenestene vil spela ei viktig rolle også i åra som kjem. Desse medlemene gjer difor framlegg om å auka løyvinga på kap. 911 post 72 med 20 mill. kroner frå 20.000.000 til 40.000.000 kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at statlige tilskuddsmidler gjennom rådgivningstjenesten ikke er veien å gå for å sikre en fornuftig bruk av ressurser og vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 72 med 10 mill. kroner til 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at fylkeskommunen er tillagt ansvaret for næringsutviklingen i eget fylke. Det enkelte fylke må selv innenfor sine rammer prioritere mellom midler til næringsutvikling og midler til andre viktige oppgaver. Disse medlemmer fastholder sitt prinsipielle syn om en avvikling av denne ordningen, og viser i denne sammenheng også til sin innledende merknad under kap. 911. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt primære budsjettopplegg foreslo å avvikle denne ordningen.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 72 med kr  20.000.000 til   kr  0.

Post 74 Norsk Designråd

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at bruken av god design i produktutvikling og markedskommunikasjon kan bidra til å bedre norsk næringslivs konkurranseevne og lønnsomhet. Disse medlemmer mener likevel ikke at det skal være en offentlig oppgave å subsidiere Designrådets virksomhet. Nødvendige tjenester bør kjøpes i markedet hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 74 med 7 mill. kroner til kr  0.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen på kap. 911 post 74 med 2 mill. kroner til 5 mill. kroner.

Post 76 Euro Info

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at målsettingen om selvfinansiering på ingen måte er oppnådd. Disse medlemmer vil hevde at tjenester innen EU-informasjonen med fordel kan utføres av private firmaer og organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 911 post 76 med kr  4.300.000 til kr  0.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen på kap. 911 post 76 med 1 mill. kroner til kr  3.300.000.

3.5.7 Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter

       Det foreslås bevilget kr  162.800.000 på kap. 923.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at OFU-kontrakter er et godt virkemiddel for både å styrke næringslivets innovasjons- og konkurranseevne og å gjøre offentlige tjenester bedre og mer kostnadseffektive.

       Flertallet viser til den økte interesse for OFU- og IFU-kontrakter, samtidig som slike kontrakter blir fremhevet som et særdeles godt egnet virkemiddel for næringslivet. Viktigheten av et nært samarbeide mellom næringsliv, forskningsmiljø og myndigheter understrekes, hvor teknologiutvikling, kunnskap og kompetanse må gis høy prioritet. Flertallet mener en av de største utfordringene innenfor næringsrettet FoU er å utløse og styrke næringslivets egen FoU-virksomhet, slik at vi får økt utvikling og nyskaping. Flertallet viser til de gode erfaringer med forsknings- og utviklingskontrakter, og mener ordningene bør utvikles videre og at bevilgningene bør opprettholdes på et høyt nivå. Flertallet er videre av den oppfatning at det er en målsetting med større geografisk fordeling av midlene.

       Flertallet viser til behovet for økt forskning og utvikling i næringslivet og ønsker at mer av utviklingen og forskningen skal skje ute i bedriftene selv, da det er de som har markedskontakten som lettest kan se hvordan FoU kan omgjøres til konkrete lønnsomme forretningsområder. Flertallet viser til at FoU-innsatsen i norsk næringsliv ligger på et lavere nivå enn land det er naturlig å sammenligne med, og at det derfor er behov for økt satsing på dette området såvel fra myndighetenes som fra næringslivets side. Flertallet er videre opptatt av at små og mellomstore bedrifter i større grad kommer med i slike programmer. For å få dette til er det nødvendig å legge inn virkemidler fra det offentlige. Det er også nødvendig med en bedre markedsføring av ordningen med forsknings- og utviklingskontrakter overfor små og mellomstore bedrifter.

       Flertallet peker på at når f.eks. statlige monopolselskap som Telenor nå kommer i en konkurransesituasjon, kan de ikke lenger opptre på vegne av en offentlig etat i en OFU-avtale med en annen virksomhet. Her kan IFU-kontrakter være et mer egnet virkemiddel framover. Flertallet støtter derfor en oppmyking av SMB-kravet for IFU og at det blir åpnet for større fleksibilitet mellom OFU og IFU.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter Regjeringens forslag om å løyve 162,8 mill. kroner for 1998 til OFU- og IFU-kontrakter.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behovet for økt forskning og utvikling i næringslivet. Disse medlemmer har merket seg det store omfang ordningen har fått og mener det offentlige engasjement kan reduseres. Disse medlemmer etterlyser en større innsats fra bedriftene til forskning og utvikling og vil som en konsekvens av dette redusere bevilgningen på kap. 923 post 70 med 15 mill. kroner til kr  147.800.000 på denne posten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil på bakgrunn av merknadene i dette kapittel øke bevilgningen på kap. 923, post 70 med 20 mill. kroner til kr 182.800.000.

3.5.8 Kap. 925 Teknologifond

       Det foreslås bevilget kr  0 på kap. 925.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Regjeringens planer om en tilleggsmelding angående eierskap i næringslivet og en egne stortingsmelding om næringspolitikken. Flertallet forutsetter at et statlig teknologifond blir vurdert i denne sammenheng.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet ser på regjeringa Jagland sitt framlegg om å oppretta eit teknologifond, slik det er gjort framlegg om i St.meld. nr. 61 (1996-1997) Om eierskap i næringslivet, som positivt og framtidsretta. Desse medlemene meiner at eit slikt fond bør:

- ha ei næringsnøytral innretting og medverka til større teknologiske løft i små og store verksemder over heile landet,
- gje støtte i form av risikolån og grunnkapital.

       Desse medlemene meiner at eit slikt teknologifond ville medverke til eit endå tettare samspel mellom næringsliv, FOU-institutt, universitet og høgskular.

       Desse medlemene ser det som svært uheldig at etablering av eit teknologifond vert utsett som fylgje av at Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Venstre har stemt ned framlegg om nedlegging av Statens varekrigsforsikring.

       Komiteens medlemmer fra Høyre går mot opprettelsen av et nytt statlig fond. Disse medlemmer viser til de eksisterende ordninger som bl.a. finnes i SND-systemet, samt de prioriteringer Høyre foreslår på forsknings- og utviklingskapitlene.

3.5.9 Kap. 941 og 3941 Sjøfartsdirektoratet med Skipskontrollen

       Det foreslås bevilget kr  193.500.000 på kap. 941 og kr  127.140.000 på kap. 3941.

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1(1997-1998) der Regjeringen foreslår økte bevilgninger til Sjøfartsdirektoratet og Skipskontrollen slik at direktoratet gjøres i stand til å prioritere arbeidsoppgaver blant annet på sjøsikkerhetsområdet. Sjøfartsdirektoratet har en rekke viktige oppgaver som kan ivaretas på en bedre måte som følge av en viss økning i bevilgningen og komiteen sier seg derfor godt fornøyd med Regjeringens forslag.

3.5.10 Kap. 947 (nytt) Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

       Det foreslås bevilget kr  51.000.000 på kap. 947.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet støttar regjeringa Jagland sitt framlegg om å avvikla ordninga med tilskot til sysselsetting av sjøfolk.

       Desse medlemene har merka seg at næringa er inne i ei positiv utvikling og ser det difor som rimeleg at tilskotsordninga vert avvikla. Ein ytterlegare sysselsettingsvekst vert etter desse medlemene si vurdering først og fremst hindra av knapp tilgang på kvalifisert personell. Desse medlemene vil peika på at det er naudsynt med ein gjennomgang av så vel utdanningstilbodet som korleis ein skal rekruttera ny kvalifisert arbeidskraft innan sektoren.

       Desse medlemene har merka seg at grunngjevinga for ei løyving på 51 mill. kroner gjeld utbetaling for siste termin i 1997.

       Desse medlemene støttar difor framlegget frå regjeringa Bondevik om ei løyving på 51 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til den positive utvikling norsk skipsfartsnæring har gjennomgått de siste årene, og vil peke på at dette i betydelig grad har sammenheng med de tiltak som er iverksatt fra myndighetenes side gjennom rederibeskatningen og innføring av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. Disse medlemmer mener det er viktig å beholde disse ordninger med tanke på å videreføre den positive utvikling innenfor det maritime næringsliv og foreslår på denne bakgrunn å øke post 70 med 200 mill. kroner til totalt 251 mill. kroner. Disse medlemmer vil samtidig be departementet foreta en evaluering av ordningen med sikte på å målrette bruken av midler i størst mulig grad slik at man oppnår en størst mulig sysselsettingsmessig effekt.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) der bevilgningene under post 70 og 71 foreslås slått sammen og lagt inn under post 70 i 1998.

       Disse medlemmer vil i tråd med de respektive partiers særmerknader under dette kapittel øke bevilgningen på kap. 947 post 70 med 363 mill. kroner til 414 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i B.innst.S.nr.8(1996-1997) hvor partiet understreket ønsket om å videreføre den positive trend for skipsfartsnæringen. Det kan nå konstateres at denne positive trenden er forsterket gjennom en klar økning av den norske flåten og antallet sysselsatte. Disse medlemmer minner om at Stortinget fattet flere vedtak i 1996 for å gjøre det maritime næringsliv konkurransedyktig og vil videreføre forbedrede rammebetingelser.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den meget positive utviklingen i antall norske sjøfolk siden refusjonsordningen ble innført. Ordningen har bidratt til en sterk rekruttering og satsing på skipsfartsnæringen. Disse medlemmer mener at flere norske sjøfolk er en forutsetning for en trygg og god utvikling av det norske maritime næringsmiljøet. På denne bakgrunn går disse medlemmer primært inn for å videreføre dagens refusjonsordning og viser til sitt alternative forslag til statsbudsjett, der det er bevilget 414 mill. kroner til dette formålet.

3.5.11 Kap. 951 Store Norske Spitsbergen Kullkompani A/S

       Det foreslås bevilget kr  62.000.000 på kap. 951.

       Komiteen viser til at kullvirksomheten må sees i sammenheng med norsk suverenitetspolitikk på Svalbard. Gruvedriften kan ikke vurderes bare ut fra en bedriftsøkonomisk tenkning, men som ett av flere virkemidler i en helhetlig Svalbard-politikk. Komiteen mener det er viktig å legge opp til en sterkere samordning mellom flere statlige instanser som har forvaltningsoppgaver på Svalbard, dette i en situasjon hvor Svalbard preges av omstilling og hvor den tradisjonelle kulldrift i større grad overtas av andre oppgaver som forskning, utdanning og reiseliv. Samtidig viser utviklingen at befolkningen på Svalbard i større og større grad blir fastboende. Derfor er det også etter komiteens oppfatning nødvendig at arbeidet med demokratiseringsprosessen av Svalbardsamfunnet forseres. Komiteen viser til at regulær drift av Sveagruva ble satt i gang i 1997. Denne driften skal kombineres med redusert drift i Gruve  7, slik at den samlede produksjon ikke overstiger 300.000  tonn pr. år. Fram mot år 2000 vil bemanningen i SNSK kunne reduseres til ca 210 personer. Selskapet har nå ca 230 ansatte. Komiteen mener at de siste års omorganiseringer av kulldriften, med et redusert produksjonsvolum og nytt driftsopplegg, skal bidra til en vesentlig bedring i selskapets driftsøkonomi de kommende år. Komiteen forutsetter at selskapet av den samlede bevilgning på 62  mill. kroner prioriterer nødvendige investeringer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiet ikke aksepterer statlig eierskap i industriell virksomhet, men finner det nødvendig i dette tilfellet som et ledd i arbeidet med å sikre norsk suverenitet på Svalbard. Disse medlemmer mener utviklingen på øygruppen må følges nøye. Dersom Russland reduserer sin virksomhet i Barentsburg og Pyramiden og trekker et betydelig antall av sine borgere ut, kan det etter disse medlemmers mening bli aktuelt å vurdere om en norsk nedtrapping kan gjennomføres uten at norske interesser blir skadelidende.

       Disse medlemmer støtter det fremlagte bevilgningsforslag, men mener at slik støtte kunne vært gitt i form av økt aksjekapital med det samme beløp departementet har foreslått som tilskudd, slik at den kumulerte bevilgning fremstår som aksjekapital.

3.5.12 Kap. 952 Svalbard Samfunnsdrift og Næringsutvikling

       Det foreslås bevilget kr  52.000.000 på kap. 95.

       Dagens Svalbardsamfunn er bygd opp gjennom sterk statlig styring, og det er i dag behov for klarere avgrensning mellom forvaltningsmessige oppgaver og forretningsmessige aktiviteter. Komiteen er enig i at demokratiseringsprosessen av Svalbardsamfunnet må fortsette.

       Komiteen vil også understreke viktigheten av å etablere ny og lønnsom virksomhet på Svalbard med mål om stabile og helårlige arbeidsplasser.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i kap. 951.

       Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at Svalbard Samfunnsdrift gis anledning til å selge ut eiendeler for 15 mill. kroner. I et samfunn i stor omstilling, med en større andel fastboende enn tidligere, mener Høyre at private selskaper og fastboende selv bør overta deler av de oppgaver som Svalbard Samfunnsdrift ivaretar i dag.

       Disse medlemmer foreslår videre at datterselskapet Svalbard Servicedrift privatiseres. Disse medlemmer ber også Regjeringen forsere demokratiseringsprosessen i Svalbardsamfunnet og samtidig se på en omorganisering av selskapet Svalbard Næringsutvikling, som på sikt må underlegges et demokratisert Svalbardråd.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 952, post 70 med 15 mill. kroner til 37 mill. kroner.

3.5.13 Kap. 953 Kings Bay Kull Comp. A/S

       Det foreslås bevilget kr  25.000.000 på kap. 953.

       Komiteen viser til at Kings Bay Kull Comp. A/S (KBKC) har som hovedoppgave å fremme forskning og yte tjenester slik at Ny-Ålesund utvikles til en internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon.

       Komiteen har merket seg en positiv utvikling i antall etableringer, prosjekter og overnattingsdøgn generelt av forskningen.

       Komiteen er enig med departementet i at KBKC skal arbeide for å forbedre driftsresultatet gjennom effektivisering av virksomheten og økte salgs- og leieinntekter.

       Komiteen viser for øvrig til brev fra Nærings- og handelsdepartementet datert 20. november 1997, vedlegg 2.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i kap. 951.

3.5.14 Kap. 961 Reiselivstiltak

       Det foreslås bevilget kr  96.900.000 på kap. 961.

       Komiteen vil bemerke at reiselivsnæringen er en av våre største vekstnæringer. I følge St.prp. nr. 1(1997-1998) viser tall fra Statistisk sentralbyrå at sysselsettingen i næringen i 1995 utgjorde 125.500 normalårsverk, tilsvarende en produksjon på 91.531  mill. kroner. I perioden 1990-96 økte antall gjestedøgn ved hotellene med 27 %. Antallet utenlandske gjestedøgn økte med 43 % i samme periode, mens andelen norske overnattinger er redusert fra 71 til 67 %. Ferie- og fritidsmarkedet hadde 55 % og yrkesmarkedet 45 % av alle hotell-, hytte- og campingovernattinger i 1996.

       Tilsvarende er reiselivsnæringen regnet for å være en av de fremste vekstnæringer i verdenssammenheng. Med den forventede vekst i verdensøkonomien i årene fremover, vil næringen stå over for et voksende marked og nye muligheter. En naturlig konsekvens av dette er økt satsing på markedsføring fra land som ønsker å ta del i denne veksten. Komiteen er kjent med at det satses betydelige ressurser på aktiv markedsføring av reiselivet fra flere konkurrerende land i Europa, herunder våre naboland Sverige, Finland og Danmark. Komiteen vil derfor understreke behovet for en fortsatt offensiv internasjonal markedsføring av Norge som reisemål. Da næringene består av mange små og mellomstore aktører uten muligheter til selvstendig, effektiv markedsføring i utlandet, er det hensiktsmessig å fortsatt organisere en felles internasjonal markedsføring av Norge som reiselivsmål. Komiteen vil i denne sammenheng understreke NORTRAs betydning for næringen, og at en ytterligere satsing på internasjonal markedsføring av Norge gjennom denne organisasjonen vil være avgjørende for fortsatt vekst i næringen. Komiteen vil henstille om at det arbeides aktivt med fremtidige modeller som kan styrke NORTRAs finansielle base.

       Komiteen vil også peke på de betydelige grunnlagsinvesteringer som er foretatt i næringen de siste årene. En effektiv utnyttelse av disse investeringene forutsetter at det siste leddet i verdiskapingskjeden, markedsføringen, opprettholdes på et høyt nivå. Komiteen vektlegger også at reiselivsnæringen har betydelige ringvirkninger i lokalmiljøene, mellom annet i form av økt omsetning i dagligvare- og detaljhandelen. Dertil står næringen for en betydelig tilførsel av skatte- og avgiftsinntekter til staten, samt inntjening av valuta gjennom utlendingers kjøp av reiselivstjenester i Norge.

       Komiteen mener norsk reiselivsnæring fortsatt har et stort vekstpotensial. Trender i reiselivsmarkedet går i retning av økt etterspørsel etter individuelt tilrettelagte aktivitets- og opplevelsesreiser fremfor gruppereiser. En unik og variert norsk natur gir et godt grunnlag for utvikling av reiselivsprodukt innen dette markedet. Komiteen vil understreke at en forsvarlig forvaltning av natur og kulturminner er en forutsetning for å sikre ressursgrunnlaget for næringen på lang sikt. Komiteen har derfor merket seg at det høsten 1996 ble lagt frem en rapport hvor det ble foreslått strategier og oppfølgingstiltak vedrørende miljøtiltak i bedriftene, naturbruk, bruk av kulturminner, transport og reisemålsutvikling. Komiteen forutsetter at næringen, i nært samarbeid med forvaltningen, følger opp dette arbeidet for å sikre en fremtidig forsvarlig bruk av naturen.

       Selv om næringen har hatt en betydelig vekst på 90-tallet er inntjeningen i store deler av næringen lav. Budsjettproposisjonen viser til at lønnsomheten bedret seg i overnattings- og serveringsnæringen i perioden 1990 til 94, mens det ble markant tilbakegang i 1995. Komiteen vil derfor understreke behovet for en helhetlig og fortløpende vurdering av de totale rammevilkår for næringen, herunder skatte- og avgiftsnivå, infrastruktur og transportkostnader.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet vil med bakgrunn i utviklinga innan reiselivsnæringa og den betydning denne næringa har i distrikts-Noreg, be Regjeringa leggja fram ei eiga stortingsmelding om norsk reiseliv. Desse medlemene vil gjere følgjande framlegg:

       « Stortinget ber Regjeringa leggja fram ei eiga stortingsmelding om norsk reiseliv. »

Post 70 Tilskudd til internasjonal markedsføring

       Komiteen vil understreke at økt markedsføring er en forutsetning for å utnytte vekstpotensialet i reiselivsbransjen. Komiteen vil hevde at en generell markedsføring kommer mange bransjer, bedrifter og distrikter til gode, og derfor ikke kan anses som en selektiv støtteordning. Komiteen kan derfor akseptere statlige bevilgninger i markedsføringen av Norge som turistland. Komiteen vil peke på at staten vil få økte inntekter som følge av en økning i antallet turister basert på avgifter på innkjøp disse foretar i landet som følge av økt markedsføring. Også i bedriftsøkonomisk forstand vil økt markedsføring være en økonomisk fornuftig disposisjon fra statens side.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet gjer framlegg om å auka løyvinga på kap. 961 post 70 med 5 mill. kroner til 93 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å stimulere til økt markedsføring og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 961 post 70 med 25 mill. kroner til 113 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre kan ikke støtte Regjeringens forslag om å redusere innsatsen til internasjonal markedsføring. Reiselivsnæringen er en meget betydningsfull nasjonal næring som i stor grad er distriktsorientert. Næringen har et betydelig potensiale, som det er viktig at myndighetene legger forholdene til rette for.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 961 post 70 med 12 mill. kroner til 100 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til stipendiatordninger

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener studenter i reiselivsbransjen må lønnes av den enkelte bedrift på lik linje med vikarer for øvrig. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 961 post 72 med 3 mill. kroner til kr  0.

3.5.15 Kap. 966 Støtte til skipsbygging

       Det foreslås bevilget kr  618.000.000 på kap. 966.

       Komiteen er kjent med at Norge har en konkurransedyktig skipsbyggingsindustri. Næringen er likevel avhengig av å kunne konkurrere på så like vilkår som mulig med skipsbyggingsindustrien i andre land. Komiteen viser i den forbindelse til at Stortinget den 31. oktober 1995 ratifiserte OECD-avtalen om avvikling av skipsstøtte, jf. Innst.S.nr.22(1995-1996). Avtalen innebærer at all direkte og indirekte støtte til skipsbyggingsindustrien skulle ha vært avviklet innen 1. januar 1996. Komiteen mener at avtalen er en mulighet til å få slutt på et internasjonalt subsidieregime som ingen er tjent med.

       Komiteen har merket seg at avtalen ennå ikke har trådt i kraft. Dette skyldes at USA som den eneste av avtalepartnerne ennå ikke har ratifisert avtalen. Komiteen registrerer samtidig at Regjeringen derfor går inn for å videreføre skipsbyggingsstøtten fram til 1. januar 1999 eller inntil OECD-avtalen trer i kraft. Komiteen har dessuten merket seg at Regjeringen foreslår å redusere tilskuddssatsene til skipsbyggingsindustrien til 7,5 % for nybygg på over 10 mill. ecu og til 3,75 % for nybygg under 10 mill. ecu og ombygginger. Komiteen viser også til brev fra Nærings- og handelsdepartementet datert 27. november 1997 (vedlegg 3) og 1. desember 1997 (vedlegg 5).

       Av hensyn til skipsbyggingsindustriens konkurransevilkår vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, likevel advare mot en ensidig norsk avvikling av støtten til skipsbyggingsindustrien. Et ellers livskraftig og konkurransedyktig norsk fagmiljø vil da kunne gå tapt.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til de samtalene som fant sted i Stortinget mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet/Høyre i forbindelse med B.innst.S.nr.I (1997-1998), der regjeringspartiene oppnådde en forståelse fra Fremskrittspartiet og Høyre om subsidiær støtte til et revidert opplegg fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Dette reviderte opplegget innebærer at kap. 966 post 50 bli redusert med 80 mill. kroner. Denne reduksjonen stemmer Fremskrittspartiet og Høyre subsidiært for.

       Dette flertallet viser til brev av 27. november 1997 fra statsråd Sponheim til næringskomiteen hvor han anslår at en reduksjon på 80 mill. kroner vil ha som konsekvens at støttesatsene reduseres til hhv. 7,0 % og 3,5 %. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Støttesatsene for skipsbyggingsindustrien blir for 1998 satt til 7,0 % for nybygg over 10 mill. ecu og til 3,5 % for nybygg under 10 mill. ecu. Detter gjelder også for vesentlige ombygginger. »

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet syner til brev av 1. desember 1997 frå nærings- og handelsdepartementet (sjå vedlegg 5). Av brevet går det fram at departementet og TBL-skip vurderer kontraktsvolumet i 1998 ulikt. Departementet går ut frå at støttesatsar på 9 % og 4,5 % vil krevje ei løyving på 750 mill. kroner. TBL-skip på si side går ut frå at kontraktvolumet vert lågare og at støttesatsar på 9 % og 4,5 % vil krevje ei løyving på 640 mill. kroner. I brev av 1. desember 1997 går det fram fylgjande:

       « TBL-skip og departementet er begge enige om at det alltid vil være stor usikkerhet knyttet til slike anslag.
       Departementet vil påpeke at kontraktsinngangen i 1997 trolig vil ligge godt over 8 mrd kroner. Det er imidlertid faktorer som peker i retning av noe lavere kontraktsinngang i 1998. Mange verft har nå fylt opp ordrebøkene slik at det er begrenset hvor mange nye kontrakter som kan komme inn i 1998. TBL-skip viser til at de fleste skipsbyggingskontraktene nå er kontrakter om bygging av forsyningsfartøy og andre fartøy knyttet til petroleumsvirksomhet, og at det er begrenset hvor mange flere slike fartøy det er behov for. Samtidig peker TBL-skip på at verft i andre land nå er i ferd med å yte sterkere konkurranse innenfor dette markedssegmentet. »

       Desse medlemene reknar med at ei løyving på 651 mill. kroner vil dekkje kontraktsvolumet i 1998. Desse medlemene vil difor auke løyvinga på kap. 966 post 50 med 56 mill. kroner til 651 mill. kroner.

       Desse medlemene vil på denne bakgrunn gjera fylgjande framlegg:

       « Støttesatsane for skipsbyggingsindustrien vert for 1998 sett til 9 % for nybygg over 10 mill. ecu og til 4,5 % for nybygg under 10 mill. ecu og vesentlege ombyggingar. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Norge ikke er tjent med å delta i et subsidiekappløp. Støtten ved bygging av skip og fiskebåter, som annen næringsstøtte, binder ressurser i form av arbeidskraft og kapital og hindrer den nødvendige omstilling. Disse medlemmer vil som en konsekvens av dette redusere bevilgningen på kap. 966 post 50 med 200 mill. kroner til 395 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor vi støtter forslaget fra regjeringene Jagland og Bondevik som innebærer en bevilgning på 595  mill. kroner til verftsstøtte, og støttesatser på hhv. 7,5 % og 3,75 % for 1998.

3.5.16 Kap. 967 Privat og statlig investeringsselskap

       Det ble av regjeringen Jagland foreslått bevilget kr  1.500.000.000 på kap. 967 post 90.

       Regjeringen Bondevik trekker dette bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). Der seier Regjeringa at den tek sikte på å leggja fram ei tilleggsmelding til St.meld. nr. 61 (1996-1997).

       På dette grunnlaget meiner fleirtalet, alle unnateke Arbeidarpartiet, at det er riktig å utsette avgjerd i denne saka til den nye Stortingsmeldinga ligg føre.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser på regjeringen Jaglands forslag om å opprette et investeringsselskap med privat og statlig kapital, som det er foreslått i St.meld. nr. 61 (1996-1997) Om eierskap i næringslivet, som positivt og framtidsrettet. Disse medlemmer understreker at dette investeringsselskapet har som målsetting å investere i små og store virksomheter med norsk tilknytning, hjemme og ute, både børsnoterte og ikke børsnoterte. Selskapet skal etableres i samarbeid mellom private investorer og staten.

       Disse medlemmer ser det som svært uheldig at etableringen av et privat og statlig investeringsselskap blir utsatt som følge av at Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre har stemt ned forslaget om nedlegging av Statens varekrigsforsikring.

       Komiteens medlemmer fra Høyre går imot et nytt statlig investeringsselskap. Disse medlemmer mener at statens store eierandel i norsk næringsliv er uheldig. Disse medlemmer ser snarere et behov for å bygge ned statlig eierskap i næringslivet.

       Disse medlemmer peker på at staten gjennom oppkjøp i næringslivet fortrenger private eiere. Dette bidrar til å konsentrere makten i samfunnet på statens og politikernes hender. Det betyr at færre beslutninger fattes i markedet og i den private sfære. Byråkratiet og skiftende politiske flertall får dermed mer makt over enkeltmenneskets liv. Politiske flertallsvedtak risikerer å gå på bekostning av mangfoldet i samfunnet. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at en for stor offentlig eierkonsentrasjon begrenser individets frihet, og er uforenlig med et fungerende demokrati. Spørsmålet om eierskapet til produksjonsmidlene er derfor et spørsmål om menneskets frihet.

       Disse medlemmer vil samtidig peke på at statlig eierskap fører til rollekonflikter som er prinsipielt betenkelige. Når staten opptrer både som eier og tilsynsmyndighet kan det føre til uløselige habilitetskonflikter, noe som svekker rettssikkerheten.

       Disse medlemmer peker på at statlig eierskap ofte fører til en dårlig bruk av ressurser. Offentlig virksomhet opplever ikke de samme krav til lønnsomhet som private foretak. Disse medlemmer viser til at konkurransen og lønnsomhetskravene i privat sektor fremmer en effektiv ressursbruk til beste for samfunnet. Offentlig eid virksomhet, også delvis statseide aksjeselskaper, møter ikke de samme harde krav. Resultatet er en dårligere og mindre effektiv ressursbruk. Disse medlemmer viser til at dette gir dårligere løsninger for samfunnet som helhet.

3.5.17 Kap. 970 Eksportfremmende tiltak

       Det foreslås bevilget kr  195.000.000 på kap. 970.

       Komiteen viser til den viktige rolle eksporten spiller for velferd og sysselsetting, og den utsatte posisjon Norge har når det gjelder handel med utlandet. Komiteen påpeker behovet for et sterkt og aktivt engasjement fra Eksportrådet for å fremme norske næringslivsinteresser, spesielt for små og mellomstore bedrifter. Eksportrådet har i samråd med myndighetene igangsatt en betydelig omstilling med sikte på å styrke Eksportrådet som et eksportfremmende serviceorgan for norsk næringsliv, med bl.a. økt tilstedeværelse på utenlandske markeder. I Norge har eksportrådet satt i gang et omfattende arbeid for å utløse eksportpotensialet hos små og mellomstore bedrifter.

       Komiteen ser at en budsjettreduksjon som foreslått kan få negative konsekvenser for Eksportrådets muligheter til å være representert i alle markeder.

       Komiteen er av den mening at egeninntjeningen bør kunne økes også for arbeid i de aktuelle markeder.

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet gjer framlegg om å auka løyvinga på kap. 970 post 70 med 10 mill. kroner til 205 mill. kroner.

3.5.18 Kap. 990 Industri og forsyningsberedskap

       Det foreslås bevilget kr  6.600.000 på kap. 990.

       Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet gjer framlegg om å redusere bevilgningen på kap. 990 post 01 med kr  500.000 til kr  6.100.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil redusere bevilgningen på kap. 990 post 01 med kr  500.000 til kr  6.100.000.

3.5.19 Kap. 2420 og 5320 Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond

       Det foreslås bevilget kr  427.760.000 på kap. 2420 og kr  45.800.000 på kap. 5320.

Generelle merknader

       Komiteen viser til Stortingets handsaming av St.meld. nr. 51 (1996-1997) og Innst.S.nr.283(1996-1997) der Stortingets fleirtal støtta at SND skal utviklast vidare som styresmaktene sitt sentrale verkemiddel innan nærings- og distriktspolitikken.

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, understrekar at SND må vere både eit reiskap for å styrke verksemder over heile landet og eit distriktspolitisk reiskap. Dette kjem òg fram i formålet til SND om å fremja ei bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling både i distrikta og i landet elles ved å:

a) medverke til utbygging, modernisering og omstelling av, samt produktutvikling og nyetablering i norsk næringsliv i heile landet, og
b) fremja tiltak som vil gje varig og lønsam sysselsetting i distrikt med særlege sysselsettingsvanskar eller svakt utbygd næringsgrunnlag.

       Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, vil peike på at det i regjeringa Jagland sitt budsjettfremlegg, med bakgrunn i Eigenskapsmeldinga ( St.meld. nr. 61 (1996-1997)), er lagt opp til at SND skal forvalte to nye låneordningar: Eit Teknologifond (sjå komiteen sine merknader til kap. 925) og eit Miljøfond. Dette fleirtalet viser òg til merknader til kap. 923 FOU, som må sjåast i samanheng med dette kapitlet (2420).

       Dette fleirtalet er samd i at SND gjennom tilførsel av ulike former for kapital, skal avlaste risiko, stimulere nyskaping og fremja lønsam næringsutvikling. Vidare at SND må kunne ta på seg ein større risiko enn det som er vanleg i kapitalmarknaden.

       Dette fleirtalet viser til Innst.S.nr.283(1996-1997) der komitéfleirtalet gjekk inn for at det vart oppretta ei lågrisikoordning som skal erstatte grunnfinansieringsordninga. Dette er følgt opp i budsjettframlegget. Dette fleirtalet vil peike på at denne ordninga skal ha ei klår prioritering av distrikta og av små og mellomstore verksemder.

       Elles vil endringane i utrekninga av staten sitt utbytte på aksjeinvesteringsfondet gi eigenkapitalordninga ein sterkare profil av distrikt og småverksemder. Dette fleirtalet peikar på at den delen av grunnfinansieringa som høyrde inn under Fiskarbanken blir vidareført.

       Dette fleirtalet syner til at store delar av distrikts-Norge opplever stor fråflytting. Sentraliseringa har auka dei siste åra av fleire grunnar. Mellom anna har den sterke auken i norsk økonomi påverka dette. Dette fleirtalet vil på denne bakgrunn be Regjeringa vurdere kor vidt SND sitt verkemiddelapparat i større grad kan konsentrerast om dei områda som opplever sterkast tilbakegang i folketalet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at med SND videreføres et betydelig statlig og planøkonomisk engasjement i nærings- og distriktspolitikken. Disse medlemmer ønsker en utvikling i motsatt retning hvor det private kapitalmarkedet og ikke statsinstitusjoner foretar kredittformidling. Fremskrittspartiet mener det først og fremst er aksjemarkedet og private finans- og kredittinstitusjoner som skal fremskaffe risikokapital. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at det i dag er problemer for næringslivet å sikre seg tilstrekkelig risikokapital, men mener det blant annet skyldes de generelle rammebetingelsene for næringslivet og det høye skatte- og avgiftstrykket, og at det er dette som må endres.

       Disse medlemmer ønsker en avvikling av det statlige virkemiddelapparatet og vil som en konsekvens av dette redusere en del poster under dette kapittel.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å øke den private verdiskapningen i alle deler av landet. Disse medlemmer er derfor opptatt av at SND-støtte går til gode prosjekter uavhengig av lokalisering.

       Disse medlemmer understreker at det er det ordinære bankvesenet som er den viktigste finansieringskilden for norsk næringsliv. Disse medlemmer peker derfor på at SND ikke skal gi varige subsidier til bedrifter i form av tilskudd og rimelige lån. Disse medlemmer viser til at det særlig er i nyskapnings- og kommersialiseringsfasen av en bedrifts liv at offentlige bidrag kan yte et viktig bidrag til å realisere gode prosjekter. Disse medlemmer mener derfor at virkemidler som er innrettet mot disse fasene av bedriftenes liv bør styrkes. Direkte tilskudd er i denne sammenheng det sterkeste virkemiddelet, dernest kan « gjødsling » skje med ansvarlige lån, f.eks. gjennom såkornkapitalmodellen hvor 1 statlig krone utløser 1 privat krone. Det vises til Høyres forslag om styrking av såkornkapitalfondet i B.innst.S.nr.1(1997-1998).

       Disse medlemmer mener det er mindre behov for kapital fra SND til bedrifter som er i konsolideringsfasen. Disse medlemmer viser til at grunnfinansieringsordningen er et virkemiddel som i første rekke knytter seg til denne fasen. Dette er et tilbud som bør ivaretas av det ordinære bankmarkedet. Disse medlemmer mener derfor at denne ordningen derfor bør avvikles. Disse medlemmer viser til at Høyres i sitt primære budsjettopplegg foreslår betydelige reduksjoner i bevilgningene til denne ordningen.

       Disse medlemmer viser samtidig til St.meld. nr. 51 (1996-1997) som bygde på SNF-rapport  8/97 « Fire gode år med SND? », og peker på at rapporten anbefalte at SND i fremtiden går over fra å avhjelpe en ikke eksisterende markedssvikt i kredittmarkedet, til å rette økt oppmerksomhet om markedssvikt i kompetansemarkedet. Disse medlemmer er derfor forundret over at verken regjeringen Jagland eller regjeringen Bondevik følger opp dette i budsjettproposisjonen, men tvert om foreslår en kraftig økning i bevilgningene til grunnfinansieringsordningen.

Eigenkapitalordninga

       Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, viser til at eigenkapitalordninga vart utvida i 1994 slik at SND også kan nytte delar av midla til ansvarleg lån. Dette førte til at SND kan gå inn med ansvarleg lån i små aksjeselskap utan å forrykke eigarstrukturen og med eigenkapitalliknande middel i verksemder som ikkje er organisert som aksjeselskap. Vidare at summen av SND sine innskot av aksjekapital og ansvarleg lånekapital i eit selskap berre i særlege høve skal overstige 35 % og ikkje i noko høve overstige 49 % av eigenkapitalen. Fleirtalet viser videre til at eigenkapitalordninga no blir utskilt som eiga juridisk eining.

       Fleirtalet vil understreka at målet med denne ordninga ikkje må vere høgst mogeleg avkasting på investert kapital, men at SND gjennom eigenkapitalordninga kan bidra til nyskaping og kapitaltilførsel i prosjekt som ikkje vil oppnå tilførsel av kapital i den private investormarknaden. Dette inneber at ordninga må innrettast slik at SND i større grad opptrer som ein industriell langsiktig eigar med ei noko høgre risikoeksponering og lågare avkastingskrav i ei tidleg fase av etableringa.

Post 50 Utviklingstilskot fond

       Komiteen sine medlemer frå Arbeidarpartiet viser til resultatrapporten for 1996. Dei ulike programma for bruk av utviklingstilskotet har gjeve gode resultat, særleg for mange små og mellomstore verksemder. Desse medlemene vil på denne bakgrunn auka løyvingane med 21,5 mill. kroner og foreslår derfor at det løyvast 272,6 mill. kroner. Dette er i samsvar med budsjettframlegget frå regjeringa Jagland. Elles støtter desse medlemene at 10 mill. kroner av løyvingane øyremerkast for å finansiere nettverkskreditteiningar, da dette har synt seg å vere spesielt godt eigna for å fange opp kvinner som vil starte små verksemder.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil på bakgrunn av sine generelle merknader redusere bevilgningen på kap. 2420, post 50 med 251 mill. kroner til kr  0.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil i tråd med sine særmerknader redusere bevilgningen på kap. 2420 post 50 med kr  28.500.000 til kr  222.600.000.

Post 51 og 52 Tapsfond for lån og garantiar innvilga i budsjetterminen

       Komiteen viser til at løyvingane til tapsfond er nødvendige for å gjere SND i stand til å ta tapsrisiko og dermed medverka til å realisere prosjekt som elles ikkje ville vorte gjennomført.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i tråd med de generelle merknadene redusere bevilgningen på kap. 2420, post 51 med 70 mill. kroner til kr  0.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 2420, post 52 med 10 mill. kroner til kr  0.

Post 70 Administrasjon

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i tråd med de generelle merknader under dette kapittel redusere bevilgningen på kap. 2420, post 70 med 50  mill. kroner og foreslår derfor at det bevilges 42  mill. kroner på denne posten.

Post 90 Lån til grunnfinansieringsordningen

       Komiteen viser til at løyvingane som skal dekkje SND sitt innlånsbehov, foreslås auka monaleg for 1998 i høve til B.innst.S.nr.III (1996-1997) fordi ein vesentleg større del av innlåna til SND blir tekne opp som kortsiktige to månaders lån, dvs. at både innlån til og tilbakebetaling frå SND skjer fleire gonger i løpet av året enn tidlegare.

3.5.20 Kap. 2425 og kap. 5327 Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene

       Det foreslås bevilget kr  785.236.000 på kap. 2425 og kr  70.000.000 på kap. 5327.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene har som mål å fremme utviklingen av konkurransedyktige og lønnsomme bedrifter i områder med sysselsettingsproblemer og svakt næringsgrunnlag. Virkemidlene rettes mot realisering av prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og som ikke ville ha blitt iverksatt uten medvirkning fra det offentlige.

       Store deler av distrikts-Norge opplever for tiden stor fraflytting. Arbeidet med å utvikle ny næringsvirksomhet i distriktene er det viktigste motgrep mot denne fraflyttingstrenden. Ikke minst er situasjonen den at mange distrikt er preget av et ensidig sammensatt næringsliv, hvor en ofte kan oppleve at det er vanskelig for begge ektefellene å få jobb i henhold til sin utdanning. Dette fører til at begge flytter.

       Samtidig ser en i andre deler av landet at det er mangel på arbeidskraft. Dette forsterker flyttingen fra distriktene.

       Distriktenes viktigste ressurs er innbyggerne selv. I arbeidet med ny næringsutvikling er en konstant fokus på utvikling av gode prosjekter det viktigste. Ikke minst vil det være viktig å få eksisterende bedrifter mer opptatt av innovasjon og jobbskaping. Dette fordi utvidelse av eksisterende bedrifter ofte er lettere enn nyetableringer. Offentlige tilskudds- og låneordninger vil bare være hjelpemidler i dette arbeidet.

       Flertallet har merket seg at de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene i dag kan benyttes i 15 av landets fylker. I en tid der en opplever at enkelte områder i landet er preget av fraflytting og stagnasjon, mens andre opplever tilflytting og vekst, er det viktig å vurdere hvordan bruken av offentlige bedriftsrettede virkemidler prioriteres. Flertallet forutsetter at departementet i sin tildeling av rammer til de enkelte fylker må prioritere de fylker som har størst utfordringer hva angår bosetting. Dette vil i så fall være i tråd med Stortingets behandling av Innst.S.nr.242(1996-1997), innstilling fra kommunalkomiteen om distrikts- og regionalpolitikken, hvor nettopp en sterkere målretting av virkemidlene mot områder med stor fraflytting var et hovedpoeng.

       Flertallet viser også til at særlig kvinnene flytter fra distriktene. Dette fører til at mange områder har særlige problemer med skjev kjønnsfordeling. Flertallet vil understreke at SND i bruken av sine virkemidler må prioritere kvinnerettede tiltak.

       Flertallet har dessuten merket seg at departementet vurderer en ordning der bruken av betinget lån i framtiden kan skje fra rammen til distriktsrettede risikolån. Flertallet synes dette virker interessant, og ber departementet arbeide videre med disse planene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at de distriktspolitiske virkemidlene i SND er av stor betydning for næringsutvikling i distrikts-Norge. Disse medlemmer viser til Stortingets rammevedtak hva angår ramme 9 og vil foreslå at bevilgningene på kap. 2425 Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond, økes med til sammen 10 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningen på kap. 2425 post 51 med 10 mill. kroner og foreslår derfor at det bevilges kr  712.829.000 på denne posten.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at det er uheldig å prioritere næringsutvikling i enkelte deler av landet. Disse medlemmer vil hevde at stimulanser i form av subsidierte lån og støtteordninger ikke er veien å gå for å nå målene om lønnsom næringsutvikling og varig sysselsetting og vil derfor ikke støtte SND som et virkemiddel for distriktsutbygging. Disse medlemmer finner ingen objektiv sannhet i at en bedrift i distriktene er mer verdt enn en bedrift i sentrale strøk av landet. Disse medlemmer mener kapitalen skal finne veien dit den har størst verdi i markedet enten som aksjekapital eller ved hjelp av private finans- og kredittinstitusjoner.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 2425 post 51 med kr  702.829.000 til kr  0.

       Disse medlemmer vil videre redusere bevilgningen på kap. 2425 post 53 med kr  77.550.000 til kr  0.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 2420 og 5320 og at Høyres primære budsjettforslag innebærer en reduksjon på 200 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen på kap. 2425 post 51 med 200 mill. kroner til kr  502.829.000.

3.5.21 Oppsummering av fraksjonenes standpunkter

- I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til fordeling innenfor rammeområde 9 - på kapittel- og postnivå.

Tabell 2. De ulike fraksjonenes forslag til fordeling innenfor rammeområde 9. Tall i hele tusen kroner. (Tall i parentes viser avvik fra regjeringen Bondevik sine forslag)

Utgifter:
St.prp.     nr.1
Kap. P. Formål Tillegg nr. 3 Ap KrF, Sp, V FrP H
900   Nærings- og
    handelsdepar-
    tementet (jf.
    kap. 3900) 128.740 128.740 128.740 109.240 125.260
        (0) (0) (-19.500) (-3.480)
  1 Drifts-
    utgifter 97.340 97.340 97.340 83.840 95.900
        (0) (0) (-13.500) (-1.440)
  21 Spesielle
    drifts-
    utgifter 18.300 18.300 18.300 12.300 16.260
        (0) (0) (-6.000) (-2.040)
  70 Tilskudd
    til inter-
    nasjonale
    organisa-
    sjoner 13.100 13.100 13.100 13.100 13.100
        (0) (0) (0) (0)
901   Styret
    for det
    industrielle
    rettsvern
    (jf. kap.
    3901) 112.100 112.100 112.100 105.100 112.100
        (0) (0) (-7.000) (0)
  1 Driftsutgifter 112.100 112.100 112.100 105.100 112.100
        (0) (0) (-7.000) (0)
902   Juster-
    vesenet (jf.
    kap. 3902) 69.900 69.900 69.900 57.900 49.900
        (0) (0) (-12.000) (-20.000)
  1 Drifts-
    utgifter 65.200 65.200 65.200 53.200 45.200
        (0) (0) (-12.000) (-20.000)
  21 Spesielle
    drifts-
    utgifter 100 100 100 100 100
        (0) (0) (0) (0)
  45 Større
    utstyrs-
    anskaffelser
    og
    vedlikehold 4.600 4.600 4.600 4.600 4.600
        (0) (0) (0) (0)
903   Standardi-
    sering 37.000 35.000 37.000 35.000 35.000
        (-2.000) (0) (-2.000) (-2.000)
  70 Tilskudd 37.000 35.000 37.000 35.000 35.000
        (-2.000) (0) (-2.000) (-2.000)
910   Statens
    veilednings-
    kontor for
    oppfinnere 13.100 13.100 13.100 13.100 13.100
        (0) (0) (0) (0)
  1 Driftsutgifter 5.300 5.300 5.300 5.300 5.300
        (0) (0) (0) (0)
  70 Utviklings-
    arbeider og
    stipend 7.800 7.800 7.800 7.800 7.800
        (0) (0) (0) (0)
911   Bedrifts-
    veiledning 135.800 155.800 135.800 90.500 104.800
        (+20.000) (0) (-45.300) (-31.000)
  70 Teknologisk
    Institutt 71.500 71.500 71.500 61.500 63.500
        (0) (0) (-10.000) (-8.000)
  71 Veilednings-
    instituttet
    i
    Nord-Norge 27.500 27.500 27.500 13.500 27.500
        (0) (0) (-14.000) (0)
  72 Bedriftenes
    Rådgivnings
    tjeneste 20.000 40.000 20.000 10.000 0
        (+20.000) (0) (-10.000) (-20.000)
  74 Norsk
    Designråd 7.000 7.000 7.000 0 5.000
        (0) (0) (-7.000) (-2.000)
  75 EUs SMB-
    program 5.500 5.500 5.500 5.500 5.500
        (0) (0) (0) (0)
  76 Euro Info 4.300 4.300 4.300 0 3.300
        (0) (0) (-4.300) (-1.000)
923   Forsknings-
    og
    utviklings-
    kontrakter 162.800 162.800 162.800 147.800 182.800
        (0) (0) (-15.000) (+20.000)
  70 Tilskudd 162.800 162.800 162.800 147.800 182.800
        (0) (0) (-15.000) (+20.000)
925   Teknologi-
    fond   0 0 0 0
        (0) (0) (0) (0)
  50 Grunn-
    kapital 0 0 0 0 0
        (0) (0) (0) (0)
941   Sjøfarts-
    direktoratet
    med Skips-
    kontrollen
    (jf. kap.
    3941) 193.500 193.500 193.500 193.500 193.500
        (0) (0) (0) (0)
  1 Drifts-
    utgifter 175.000 175.000 175.000 175.000 175.000
        (0) (0) (0) (0)
  21 Spesielle
    drifts-
    utgifter 10.500 10.500 10.500 10.500 10.500
        (0) (0) (0) (0)
  70 Hjemsending
    av sjøfolk 1.500 1.500 1.500 1.500 1.500
        (0) (0) (0) (0)
  72 Tilskudd til
    NOx-tiltak 6.500 6.500 6.500 6.500 6.500
        (0) (0) (0) (0)
942   Skips-
    registrene
    (jf. kap.
    3942) 5.400 5.400 5.400 5.400 5.400
        (0) (0) (0) (0)
  1 Drifts-
    utgifter 5.400 5.400 5.400 5.400 5.400
        (0) (0) (0) (0)
947   Tilskudd til
    sysselsetting
    av sjøfolk 51.000 51.000 251.000 414.000 414.000
        (0) (+200.000) (+363.000) (+363.000)
  70 Tilskudd 51.000 51.000 251.000 414.000 414.000
        (0) (+200.000) (+363.000) (+363.000)
948   Ventelønn 2.400 2.400 2.400 2.400 2.400
        (0) (0) (0) (0)
  1 Drifts-
    utgifter 2.400 2.400 2.400 2.400 2.400
        (0) (0) (0) (0)
951   Store Norske
    Spitsbergen
    Kulkompani
    A/S 62.000 62.000 62.000 62.000 62.000
        (0) (0) (0) (0)
  70 Tilskudd 62.000 62.000 62.000 62.000 62.000
        (0) (0) (0) (0)
952   Svalbard
    Samfunnsdrift
    og Nærings-
    utvikling 52.000 52.000 52.000 52.000 37.000
        (0) (0) (0) (-15.000)
  70 Tilskudd 52.000 52.000 52.000 52.000 37.000
        (0) (0) (0) (-15.000)
953   Kings Bay Kull Comp.
    A/S 25.000 25.000 25.000 25.000 25.000
        (0) (0) (0) (0)
  70 Tilskudd 25.000 25.000 25.000 25.000 25.000
        (0) (0) (0) (0)
961   Reiselivs-
    tiltak 96.900 101.900 96.900 118.900 108.900
        (+5.000) (0) (+22.000) (+12.000)
  1 Drifts-
    utgifter 5.500 5.500 5.500 5.500 5.500
        (0) (0) (0) (0)
  70 Tilskudd
    til inter-
    nasjonal
    markeds-
    føring 88.000 93.000 88.000 113.000 100.000
        (+5.000) (0) (+25.000) (+12.000)
  71 Tilskudd til
    Norske
    Vandrerhjem 400 400 400 400 400
        (0) (0) (0) (0)
  72 Tilskudd til
    stipendiat-
    ordninger 3.000 3.000 3.000 0 3.000
        (0) (0) (-3.000) (0)
966   Støtte
    til skips-
    bygging 618.000 674.000 538.000 418.000 618.000
        (+56.000) (-80.000) (-200.000) (0)
  50 Overføring
    til fond for
    støtte ved
    skips-
    kontrakter 595.000 651.000 515.000 395.000 595.000
        (+56.000) (-80.000) (-200.000) (0)
  70 Rentestøtte
    ved
    langtids-
    finansiering
    av skip og
    mobile
    rigger 18.000 18.000 18.000 18.000 18.000
        (0) (0) (0) (0)
  72 Rentestøtte
    ved
    langtids-
    finansiering
    av
    innenlandske
    leveringer
    av
    fiskebåter 5.000 5.000 5.000 5.000 5.000
        (0) (0) (0) (0)
970   Eksport-
    fremmende
    tiltak 195.000 205.000 195.000 195.000 195.000
        (+10.000) (0) (0) (0)
  70 Tilskudd 195.000 205.000 195.000 195.000 195.000
        (+10.000) (0) (0) (0)
990   Industri- og
    forsynings-
    beredskap 6.600 6.100 6.600 6.600 6.100
        (-500) (0) (0) (-500)
  1 Drifts-
    utgifter 6.600 6.100 6.600 6.600 6.100
        (-500) (0) (0) (-500)
2420   Statens
    nærings- og
    distrikts-
    utviklings-
    fond (jf.
    kap. 5320
    og 5620) 427.760 449.260 427.760 46.660 399.260
        (+21.500) (0) (-381.100) (-28.500)
  50 Utviklings-
    tilskudd,
    fond 251.100 272.600 251.100 0 222.600
        (+21.500) (0) (-251.100) (-28.500)
  51 Tapsfond
    for lån
    innvilget i
    budsjett-
    terminen 70.000 70.000 70.000 0 70.000
        (0) (0) (-70.000) (0)
  52 Tapsfond på
    garantier
    innvilget i
    budsjett-
    terminen 10.000 10.000 10.000 0 10.000
        (0) (0) (-10.000) (0)
  70 Administra-
  sjon   92.000 92.000 92.000 42.000 92.000
        (0) (0) (-50.000) (0)
  71 Tilskudd til
    dekning av
    tap på eldre
    lån og
    garantier 4.660 4.660 4.660 4.660 4.660
        (0) (0) (0) (0)
2425   Statens
    nærings- og
    distrikts-
    utviklings-
    fond (SND)
    og fylkes-
    kommunene 785.236 795.236 785.236 4.857 585.236
        (+10.000) (0) (-780.379) (-200.000)
  51 Distrikts-
    utviklings-
    tilskudd,
    fond 702.829 712.829 702.829 0 502.829
        (+10.000) (0) (-702.829) (-200.000)
  53 Tilskudd til
    dekning av
    tap på lån 77.550 77.550 77.550 0 77.550
        (0) (0) (-77.550) (0)
  75 Dekning av
    tap på
    låneårganger
    uten taps-
    avsetninger 4.857 4.857 4.857 4.857 4.857
        (0) (0) (0) (0)
    Sum
    utgifter 3.180.236 3.300.236 3.300.236 2.102.957 3.274.756
        (+120.000) (+120.000) (-1.077.279) (+94.520)


Inntekter:

Kap. P. Formål St.prp. nr.1 Tillegg nr. 3 Ap KrF, Sp, V FrP H
3900   Nærings- og handelsdepar- tementet (jf. kap. 900) 1.000 1.000 1.000 1.000 1.000
        (0) (0) (0) (0)
  2 Ymse inntekter 1.000 1.000 1.000 1.000 1.000
        (0) (0) (0) (0)
3901   Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) 111.500 111.500 111.500 111.500 111.500
        (0) (0) (0) (0)
  1 Patent- avgifter 72.000 72.000 72.000 72.000 72.000
        (0) (0) (0) (0)
  2 Varemerke- avgifter 29.000 29.000 29.000 29.000 29.000
        (0) (0) (0) (0)
  3 Mønster- avgifter 2.000 2.000 2.000 2.000 2.000
        (0) (0) (0) (0)
  4 Forskjellige avgifter 4.700 4.700 4.700 4.700 4.700
        (0) (0) (0) (0)
  5 Inntekt av informasjons- tjenester 3.800 3.800 3.800 3.800 3.800
        (0) (0) (0) (0)
3902   Juster- vesenet (jf. kap. 902) 43.800 43.800 43.800 43.800 43.800
        (0) (0) (0) (0)
  1 Juster- gebyrer 31.900 31.900 31.900 31.900 31.900
        (0) (0) (0) (0)
  3 Kontroll- og godkjennings- gebyr 11.800 11.800 11.800 11.800 11.800
        (0) (0) (0) (0)
  4 Oppdrags- inntekter 100 100 100 100 100
        (0) (0) (0) (0)
3941   Sjøfarts- direktoratet med Skips- kontrollen (jf. kap. 941) 127.140 127.140 127.140 127.140 127.140
        (0) (0) (0) (0)
  1 Gebyr for skip og offshore- installa- sjoner i NOR 80.000 80.000 80.000 80.000 80.000
        (0) (0) (0) (0)
  3 Diverse inntekter 1.000 1.000 1.000 1.000 1.000
        (0) (0) (0) (0)
  4 Gebyrer for skip i NIS 43.140 43.140 43.140 43.140 43.140
        (0) (0) (0) (0)
  5 Inntekter av velferds- tiltak 3.000 3.000 3.000 3.000 3.000
        (0) (0) (0) (0)
3942   Skips- registrene (jf. kap. 942) 9.000 9.000 9.000 9.000 9.000
        (0) (0) (0) (0)
  1 Gebyrer NOR 4.200 4.200 4.200 4.200 4.200
        (0) (0) (0) (0)
  2 Gebyrer NIS 4.800 4.800 4.800 4.800 4.800
        (0) (0) (0) (0)
5320   Statens nærings- og distrikts- utviklings- fond (jf. kap. 2420) 45.800 45.800 45.800 45.800 45.800
        (0) (0) (0) (0)
  50 Tilbake- føring av utviklings- tilskudd 5.000 5.000 5.000 5.000 5.000
        (0) (0) (0) (0)
  51 Tilbake- føring fra tapsfond 5.000 5.000 5.000 5.000 5.000
        (0) (0) (0) (0)
  71 Garanti- provisjon, grunn- finansierings- ordningen 400 400 400 400 400
        (0) (0) (0) (0)
  72 Låne- provisjon, grunn- finansierings- ordningen 28.000 28.000 28.000 28.000 28.000
        (0) (0) (0) (0)
  73 Låne- provisjon, risikolåne- ordningen 7.400 7.400 7.400 7.400 7.400
        (0) (0) (0) (0)
5327   Statens nærings- og distrikt- utviklings- fond og fylkes- kommunane mv 70.000 70.000 70.000 70.000 70.000
        (0) (0) (0) (0)
  50 Tilbake- føring av tilskudd 20.000 20.000 20.000 20.000 20.000
        (0) (0) (0) (0)
  51 Tilbake- føring av tapsfond 50.000 50.000 50.000 50.000 50.000
        (0) (0) (0) (0)
    Sum inntekter 408.240 408.240 408.240 408.240 408.240
        (0) (0) (0) (0)
    Sum netto 2.771.996 2.891.996 2.891.996 1.694.717 2.866.516
        (+120.000) (+120.000) (-1.077.279) (+94.520)
    Vedtatt ramme, jf B.innst.S.nr.I (1997-1998)   2.891.996 2.891.996 2.891.996 2.891.996


       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til de respektive partiers generelle merknader og at disse partier subsidiært vil stemme for forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre under rammeområde 9.

Forrige kapittel
Neste kapittel